tirsdag 2. november 2010

EVIL KAN EVIL.


Myren (2000)
Gravstille (2001)
- Arnaldur Indriðason

Originaltitler: Mýrin & Grafarþögn
Lydbøker lest av: Ivar Nørve
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken



Jeg har begynt på nok en ny krimserie. Islandsk denne gangen.
Litt ekstra piff med alle - dur navnene, Erlendur, Sigurdur osv, men hver gang jeg speiset litt ut, var det vanskelig å holde alle disse -durene fra hverandre.

Begge bøkene har vunnet Glassnøkkelen for beste krim.
Krimpris for skandinaver.

Rammen:
Dette er altså bok 1 & 2 om politiet i Reykjavik, med Erlendur som sentral etterforsker og Sigurdur Ouli som sidekick. Erlendur er tungsindig og singel med en narkoman datter, fjern sønn og en rasende eks han ikke har sett på 20 år. Sigurdur er heldigere og sliter foreløpig kun med en samboer som tikker etter barn og giftermål.

Bøkene er lagt opp rundt politietterforskningen
og et nytt mord introduseres i hver bok.

Myren:
En drept gammel mann og bilde av en barnegrav oppdages i en kjeller. Sykdom, arv og voldtekter - men selv om historien i og for seg var ok, var det altfor mye snikende sykdommer for meg. Det går langsomt og jeg greide aldri bli engasjert.


Bok nr.2, Gravstille,
likte jeg mye bedre.
Ei lita jente oppdages gravende på en knokkel i et barneselskap. De finner 2 gamle lik og spørsmålet er selvfølgelig, hvem var de og hvem gjorde det.

Det veksles på godt krimvis mellom nåtid og fortid og gradvis nærmer historiene seg hverandre.

Du vet hele tiden sånn ca hvem som er død, men kan ikke være helt sikker - hverken på fremgangmåte eller identitet. Tilbakeblikk kapitlene er rystende og i rammen er det problemer med narkodatteren og anger.

7 av Indriðasons bøker er foreløpig oversatt til norsk. Jeg er usikker på om de alle handler om Erlendur S - men har allrede hentet lydbokutgavene av både Røsten og Vannet på biblioteket.

Ivar Nørve - min nye helt - leser fantastisk. Spesielt er han god i Gravstille, hadde aldri trodd koselige mannen kunne høres så ond ut.

Indriðason hos tanum.no

Artigst?
Da Sigurdur Ouli i Myren har et liten tale om hvordan man finner skjulte filer på en datamaskin. Netscape og kommoder - litt snålt for ei bok skrevet i 2000 kanskje, men politiet på Island hadde nok andre ting å drive med enn å gå på - windows95 kurs. Det hadde ikke jeg og har både diplom og skryterett.


Når jeg lånte lydboka av Myren hadde jeg glemt at jeg allrede hadde papirutgaven liggende - har nå registert den på bookcrossing.com.
Bokas Reise
. - regner med jeg tar den med på morgendagens BC Treff.

8 kommentarer:

  1. Du og Nørve, Duc og meg.......jaja, sånn kan det gå. For et tempo du holder på lydbokfronten! Ser at du er ferdig med Snakk til meg også - gleder meg til å se hva du syntes. Krim fra Island blir for mye for meg nå, leser Jørgen Gunnerud sin siste krim, koser meg med den, der er lensmannen så godmodig at han for det meste ser en helt annen vei :-)

    SvarSlett
  2. Et under at du kom deg igjennom typovirrvarret som dette innlegget ble, (tror jeg har rettet opp det meste nå), men det hørtes jo egentlig mer interessant ut med et - barendrap enn barnegrav :-))

    Den lensmannen din høres koselig ut, tror nesten det har blitt en trend å la disse krimbøkene rusle seg av gårde mens gamlemenn løser gåter - uten vold.

    Lydbøkene går radig, men jeg sliter med papir, sovner innen 2 sider, uansett hvor lettlest eller hvor sexy demonene er.

    (pssttt- Nørve er bedre enn Duc, selv om jeg skal innrømme at han ikke er så verst i Rampejenta som jeg hører nå.)

    SvarSlett
  3. Lensmannen er ganske snill og litt synsk - og så skjer nesten alt i ALTA - så da er jeg jo hekta - skal visst bokbade selveste Gunnerud om en ukes tid - gleder meg til det! Nå hører jeg Duc i en av de tidligste innleseroppgavene hans - det er veldig teatralsk, og pausene varer en evighet - men kjærlighet utholder alt, så jeg skal kose meg med den!

    SvarSlett
  4. Altakrim, da er det ingen tvil, må bestille den straks. Etter å ha lest krim fra alskens skandinaviske avkroker, har jeg lenge etterlyst obskur rorbukrim,
    - perfekt!

    (Nørve er naturlig pausefri :-)

    SvarSlett
  5. Bøkene til Indridason er bra! Jeg har lest alle om Erlendur, og har nettopp begynt på den nyeste, som heter "Irrganger".

    SvarSlett
  6. Obskur rorbukrim :-) hahahah - romanen starter med at lensmannen er på hyttetur på en ØDE plass og så bjeffer hunden og så går han ut, og der ser han en trebåt og inni båten ligger det en død mann!
    Ler fremdeles av obskur rorbukrim....

    SvarSlett
  7. Anita: tror det var på bloggen din jeg ble fristet til å utforske Arnaldur :-)

    - og Solgunn, hva kan vel være mer perkekt rorbukrim enn død mann i båt?
    Er denne bok en del av en serie forresten, kjekt å lese fra starten.

    SvarSlett
  8. Det er bok 3, men det er uavhengige bøker. Likevel, begynn med den første, det er alltid kjekt å få med de første bøkene selv om forfatteren og forlaget sier at de kan leses HELT uavhengig! God helg forresten :-)

    SvarSlett