EN GOD NUMMER TO

Veronica nr.2, Jussi 5 og ei Connellybok langt ute i rekka.

- As sand through the hourglass so goes the days of our lives. -

De bøkene jeg har lest i vår kan sorteres i 2 grupper.
Bøkene fra Silkeforlag  (Multepensjonister og Kidnapping) - og oppfølgerne
Regner jeg fra april til idag er 6 av 9 bøker (herregud for et begredelig tall) oppfølgere. Det er to tredjedeler, som vil si nesten alle og gjør det skrikende nødvendige med en samleomtale.
+ 12 udokumenterte fra 2012


Ach so:
Jeg leser oppfølgere:
Lange endeløse serier i riktig rekkefølge.
Jeg ser serier på tv også. Sesonger i slengen.
Jeg liker å trekke i langdrag, se historier og karakterer utvikle seg, spiller ingen rolle om det er krim, dystopi eller kjærlighet.

Serier på opptur man ønsker skal vare for alltid
og serier på nedtur og overtid.

Kill you Twice
- Chelsea Cain  (2013)

Beautykiller nr.5.
Omtalene av de 3 første. + nr4

Chelsea Cain er blant mine desiderte krimfavoritter. Serien om den smellvakre, diabolske og mensasmarte seriemorderen Gretchen Lowell og Archie Sheridan,  politimanen som elsker henne, er i utgangspunktet så overdrevet, urealistisk og bakvendt at det lett kunne blitt en sensasjonstacky kioskert, men det er noe med dette forholdet, noe med forbudtheten, volden og måten Cain hekler det sammen på som er umotståelig.

Gretchen er tilbake (etter en begredelig firer som kun handlet om Archie og sidekicket journalistsusan). Hun er, i regi av Archie - medisinsløv, svett, pløsen og overvektig. Men han greier uansett ikke å holde fingrene unna. Tafsing på asylet, en lookalikenabo i bikini og et ørlite glimt inn i fortiden.

Det største tegnet på kjærlighet er fremdeles å unnlate å drepe.

Det er selvfølgelig også et mord som må oppklares, men det er irrelevant, og jeg husker ikke engang detaljene, annet enn at det er en galing fra fortiden. Her er det det (u)mennesklige som står i spissen. Forholdet mellom Susan og Archie utvikles - men Gretchen er fremdeles og uten tvil viktigst.
, de 4 første hørte jeg på lydbok, på norsk, femmern ble lest på engelsk
, merkelig at jeg ikke har tenkt på det før nå.

Flere omtaler: Anita og Rita

Insurgent  (2012) 
-  Veronica Roth

Dette er bok nr.2 i dystopien om Trish. Treern har ikke kommet ennå og den første, Divergent, leste jeg ifjor. I etterkant er jeg forbauset over at det tok så lang tid fra jeg begeistret klappet sammen enern til jeg åpnet toern. Da jeg først var igang fløy sidene av sted og bare det er bemerkelsesverdig. I 2013 tar det meg normalt 2mnd og lese ferdig ei bok.

Jeg konkluderer med at det er ei av disse bøkene som omfavner deg altoppslukende mens du leser men som glemmes straks du er ned sistesida.

Handling?
En verden delt etter egenskaper. Dauntless for de modige og fryktløse, Erudite for de logiske og vitebegjærlige. Amity for de produktive og fredelige. og Abnegation for de selflesse (eh Amish) og Candor for de nådeløst ærlige. Så må du gjennom kompliserte datasimuleringer for å finne ut hvor du hører hjemme (harrypotter og hatten) og passer du inn flere steder (eh harry potter) blir du i all hemmelighet kalt divergent. Et begrep som ligger i kjernen av hele triologien.

Nøkkelord:  - Når det blæs som værst på toppan -, og en verden i oppløsing.
I klartekst, noen deler av verden plotter seg sammen
for å ta over og utslette resten. 
Hovedperson: Trish fra Abnegation som havner i Dauntless
men i all hemmelighet er divergent og passer inn overalt.

Denne serien er er både Hunger Games og HarryPotter på engang og jeg regner med at det blir en vannvittig og oppklarende finale i siste bok. Jeg gleder meg - selv om jeg sikkert har glemt det med samme jeg setter punktum for denne oppsummeringa.

Flere detaljer og perspektiv: 
Marianne, Silje, Bokelskerinnen og Julie.

Lover At Last  (2013)
 - J.R.Ward

Black Dagger Brotherhood nr.11
Hva jeg synes om de første 9 +  nr 10.

Engang min absolutt favorittserie. Riktignok varte det ikke så lenge siden jeg leste de første 9 i et feberjafs. Noen månder het hjernevask hvor jeg kun tenkte på vampyrpeniser, lår på størrelser med trestammer og fantaserte om min egen warriorvampyr som skulle ornamentere seg med mitt navn, svøpe meg i kanelduft og sette lystne hoggtennene i min skrukkete melkehvite hals hver eneste kveld. Sorry - der kom mine menneskelige begrensninger inn - hver bidige time mener jeg - vi snakker tross alt om sexgudvampyrer.

Rusen varte helt til bok 6.
Lengre og lengre bøker, stadig flere parallellhistorier og mindre fokus på parfoholdene. Likevel var denne elleveboka etterlengtet. Den skulle after all, AT LAST, handle om Blay og Quinn, to av karakterene vi har fulgt gjennom hele serien, fra pretrans smågutter til kjønnsmodne fullvoksne. Endelig skulle de få hverandre. Broderskapets første homokrigere i happily everafter.

 Mild opptur
Ikke bedre enn de 5 første, men når følsomme brutuser kommer ut, etter 10 bøker i et fylleskap fylt av billige orgier, for å forenes med sin mate og eneste ene, 10 bøker med 1 skritt fram og tre tilbake, den endelige nedkjempelesen av indre demoner og endelig, endelige osv osv, må man jo feire...

Osv, osv
Det er langt tilbake til de første fem. Hovedhistorien druknet i alle parallellene og nye parkonsellasjoner for framtidens bøker. Par jeg pr.idag har ingen interesse av. Trey og en eller annen Chosen???  Jeg er sur på Ward, men ikke på langt nær så rasende som jeg jeg er på Charlaine Harris
Jeg henger på fremdeles og den VAR mye bedre enn 10, 9 og 8.

Hauk og Due  (2013) 
- Henrik H.Langeland

Lydbok lest av Anders Ribu.

Dette er også ei nr.2 bok og det visste jeg egentlig. Hadde bevisst latt være å lese Verdensmestrene tidligere, fordi jeg, helt uten belegg, har koblet den sammen med Roy Jacobsens Seierherrene og ikke orket et nytt dypdykk i den dalen. Etter å ha lest Hauk og Due innser jeg at denne tjuvkoblingen sannsynligvis er feil og dette kronologibruddet like utilgivelig som i rene krimserier. Skjønner ikke helt hva jeg holdt på med her.

Hørte lydboka og slet med engasjementet.
Oppvektsmiljøet ble for internt. Hauk for ustabil. Lars for Pornopung
, og hele teksten kjentes ut som den beveget seg mot en ekplosjon og undergang som aldri kom.

Det er ikke sikkert det er boka sin feil for jeg er dypt ned i årets vårdepressjon og som vanlig er det ingenting som interesserer meg utenom søvn og småkaker. Ingen godord å hente her før sommeren er på hell og det blir kaldere i været, eller for å si det mer poetisk, før nettene blir lange og kulda setter inn.

De som ikke jukset med kronologien:
Randi, Rose-Marie og Gro.

Marco-Effekten  (2012)
 - Jussi Adler-Olsen

Lydbok lest av Helge Winther-Larsen

Bok5 om avdeling Q.
Og skal jeg rangere alle krimserier jeg leser vil nok Jussi ligge på topp. En hårsbredd fra Connelly.

Jeg blir aldri lei av Carl, Assad og Rose, og selv om kvaliteten på selve mord/mysteriet i hver bok er vekslende og spenningen ikke alltid er på topp, er bøkene umulig å slå av/legge ned. Små sleivete samfunnsspark.

Jeg har hørt 3 av disse på lydbok og lest 2 (2 +4) selv, og jeg foretrekker helt klart de jeg har hørt.  Det gir jeg oppleseren æren for. Helge Winther-Larsen har en god og innlært vri på Assad og Rose, og er overbevisende livstrett som Carl.

Femmern handler om sigøynere,  tjuveribander og en gutt named Marco som vet alt. Det haltet litt og jeg likte ikke helt at Q-trekløverert var opptatt med en helt annen sak første halvpart av boka og begynte å konsentrere seg om Marco og kompani først mot slutten, som en tilfeldighet. Then again. Assad er, som Gretchen, viktigere enn ethvert plott - og Jussi ga oss en ny centimeter.
En fortid i Bagdad. Who knew.
15 bøker til og vi kjenner hele historein.

Omtalene av Kvinnen i Buret/Fasandreperne  +  Flaskepost fra P.
Firern - Journal 64 - som jeg leste ifjor og først nå innser jeg heller ikke har skrevet om 
handler om kvinneinstitusjoner, urettferdighet og gamle dager.


Båtsmann, Båtsmann

Igår kveld ble jeg også ferdig med Camilla Läckbergs Änglamakerskan, men siden godt over halvparten av de som tilfeldige klikker seg inn på denne bloggen er nærlesere på jakt etter skarpsindige analyser fra Fjellbäcka sparer jeg den til en senere anledning. Jeg leste den dessuten på svensk, et språk jeg kun later som jeg behersker, og trenger derfor noen dager på kontemplasjon - var den virkelig bedre enn sine forløpere eller var det bare min stagnerte Tjorvensvensk?
Ok, spoiler, den var lettvint og gjennomsiktig, men det kom vel neppe som noe sjokk?
, og søsterAnna er teitere enn noensinne, 



De 12 udokumentere fra 2012?
Det var nå mest Connelly, men han skal få egen prosjektomtale, om ikke annet fordi jeg noterte ned 400 sitater mens jeg leste The Poet.
Forrige prosjektomtale & hele Connellylista.
Også var det FiftyShades, 2 komplett elendige oppfølgere som kan oppsummeres i følgende gjenbrukssetning.  
Du må itj slå mæ så hardt Krestian. (Solgunns omtale.)
Journal64 er allerede nevnt. Pluss en serie om Succubuser jeg hoppet av etter 3 bøker og aldri gadd skrive om. Helt til slutt vidunderlige Vargtid,
Song for Eirabu 2.
 - and that makes 12.

Jeg angrer forresten bistert at jeg aldri skrev den Vargtidomtalen for boka var så god, serien er så god at den burde vært omtalt på enhver blogg. Jeg har fullstendig rystet da jeg var ferdig, uttygd og utslitt, det var scener som jeg ikke makter å tenke på. En slutt som jeg egentlig ikke likte men som ikke kunne vært anderledes. Offer man kan gråte av og en smed jeg etterhvert trykket til mitt hjerte. Mørkere enn førsteboka og egentlig fullstendig grusom i all sin fortreffelighet. Omtale finner du hos knirk.

Oppsamling slutt.
Tips om videre serielesing ønskes!
Nå skal jeg lete fram Tommy Lee og vie resten av Juni til biografilesing.
 - nb nb - kun 11 dager igjen -

KARUSELLKRIM.

Fyrvokteren (2009)
- Camilla Läckberg

Originaltittel : Fyrvaktaren
Oversatt fra svensk av:
Gry BrennaLydbok lest av:
Kirsti Grundvig (2010)





Dette er bok nr.7 i serien om Patrick og Erika i Fjällbacka men den første jeg hører på lydbok og den eneste grunnen til det er at jeg fikk låne den av en nabo.
Hva jeg synes om de 6 første?


Kvinne med barn flykter fra Stockholm og bosetter seg på Gastholmen, der det vissstnok spøker, det er drap og snusk i kommunen og i gamle dager var det utukt på fyret. Patrick & Erika overlevde forrige bok, både cliffhanger, bilulykke og hjerteattakk, mens søster Anna sliter.

- og alt er akkurat det samme som i de andre 6 bøkene. Samme formel, samme oppbygning, SAME SAME SAME og man kan lure på hvorfor man gidder - men det gjør jeg altså, forrykende fart og kommer helt sikkert til å lese neste også, men det er babykrim, barnskirenn og virkelig letttjente penger for Camilla. Hun er som Barbara Cartland, kan sikkert gjøre det i søvne mens hun lakkerer negler og løser tredjegradslikninger.

Halvhjertet og punktvis?

• Igjen - annenhvert kapittel, forskjellige synsvinkler, fortid nåtid - og den evinnelige uthalingen av info, vi er de absolutt siste som får vite - for litterære virkemidler og andre gripes se innlegget om resten av bøkene. Akkurat samme opplegget, identisk.
• Det handler om domestic violence, psychomenn som slår og misbruker og ALLE har vært utsatt for det - Annie, Melanie, dama i kommunen, hun fra fortiden - nå skal jeg skrive en bok der alle blir banket og ingen vil da skjønne hvilket offer som er morderen - hah.
• Søster Anna er en pine å lese om.
• Argh - til alle disse glimtene Patrick tror han ser.
• Dobbel arght til 'gale og nysgjerrige Erika.
• Transparent og fryktelig lett å gjette hva som foregår på fyret i gamle dager.
• & ikke minst - hovedplottet er nesten identisk med Theorins Nattefokk. Begge steder har byfolk på øy med fyrtårn og spøkelser som blander seg inn - begge er skrevet i 2009, men man kan jo lure på hvem som var først?? - ihvertfall er det ikke tvil om at Theroins er best - for me.
• & når vi snakker om krim som ligner på annet krim - dro ikke en av de mistenkte rundt på et 'barn' også i Fasandreperne? - retorisk spørsmål - fordi, jovisst gjorde hun det.
• - resten (og det er mye) holder jeg for meg selv for ikke å knuse all bloggsfærisk leselyst.

For de som jeg ikke har klart å skremme kan boka kan bla. kjøpes hos tanum.no, sats på svensk eller lån den på biblioteket - med mindre du er blodfan, stanfan eller vandrer rundt med I heart Camilla på t-skjorta - det er også lov :-)
Jada, jeg vet jeg er sur, men jeg har nettopp fortært en hel økopack After Eight og sagt ja til enda mer kake - offisielt kakebesøk - da kan man irritere seg over dårlig krim. Chelsea Cain derimot (utlånt fra samme nabo), har så langt vært en FRYD.

OBSESSED DELER.

3 nye bøker er registrert og 2 sendt ut i verden. Obsessed - du skal se det blir tomt i bokhylla til slutt. De fleste bøker kommer visst aldri til rette og mange tar flere år så dette er de tålmodiges lekeplass og jeg er en deltakende observatør. En weddingcrasher i de avbalansertes bryllup. En trassing 2åring på skolelysenes klassefest - eller rett og slett meg selv på kollokviegruppe - tragedie hver gang - samarbeid er en kunst man ikke blandet i NAN.

Altså passer jeg ikke helt inn og er sikkert altfor utålmodig for dette men for now er det besettende moro og ikke minst nyttig - gode gjerninger og ledig plass. En liten protest og offline versjonen av PirateBay. Samme greia og jeg deler her som der.















De vandrende bøkene er.
En Shopoholikers Hemmelige Drømmeverden
- Sophie Kinsella
Steinhuggeren - Camilla Lâckberg.

Begge ble sendt nordover med Homla og endte tilslutt hos Lilledora i Trondheim. Så da DoraDora er det bare å lese og la gå. Planen er å slippe dem løs på Gjest Baardsens Cafe (Bib.kafeen) der de har en offisielle BC sone. En såkalt OBCZ.

De skal ha en hylle inne på kafeen der du kan sette igjen eller plukke med deg vandrende bøker. I Oslo finner du en slik sone på La Baguette på Oslo S. Tenker jeg tar meg en tur dit om ikke lenge.

Hva jeg synes om Camilla Lâckberg og Steinhuggeren kan oppfriskes i denne posten Camilla Lâckberg x 6.

Shopoholiker bøkene leste jeg midt inni en chic-lit frenzy og det er grei nok underholdning du glemmer straks boka er lukket. Akkurat så overfladisk at det er ingen vits å irritere seg og den gjør heller ikke krav på å være noe annet. Filmen på den andre side var ulidelig og kjedelig.


Den 3.boka er
Halvbroren - Lars Saabye Christensen.

Jeg har lest halve og kommer ikke til å lese den ferdig i overskuelig framtid. For mørk og melankolsk. Den gir meg en følelse av at ting bare kommer til å bli værre og at en opptur eller happy ending er komplett umulig. Orket rett og slett ikke å presse meg igjennom.



Denne er foreløpig kun registrert og hvis noen vil ha den er det bare å rope ut. Hvis ikke tar jeg den med på Oslotur og legger den igjen der.

Som sagt - Obsessed.

CAMILLA LÂCKBERG X 6

Camilla Lâckberg - Patrick & Erika.

Isprinsessen, Predikanten, Steinhuggeren, Ulykkesfuglen, Tyskerungen og Havfruen.



Jeg hadde i utgangspunktet ganske mye å si - utallige hangups og ting å dele men helt ærlig har tidens korte tann smeltet bøkene sammen. De er veldig like og har du lest en kan du alt. Likevel er de underholdende og jeg disiplinert nok til at jeg MÅTTE lese alle.

Som Harlequinromaner, er dette formelskriving for meg. Man sier kanskje det om all krim men sjelden har jeg jeg lest krimbøker hvor dette er så transparent og in-your-face. Litt av poenget må jo være å kamuflere reglene, feie de litterære grepene under teppet og på en subtil og elegant måte få hver bok til å framstå som unik og spesiell. Selv formel-krim-dronning Agatha Christie klarer å få meg til å glemme det tekniske og heller drive febrilsk morderjakt i hodet, Camilla er ikke helt der. Ennå.


RAMMEN.

Patrick & Erika møtes - giftes og føder barn. Han er politi. Hun er forfatter.

De bor i en liten svensk kyst/skjærgårdsby der det myrdes over lave sko. P. og politivennene løser gåter. Hun blander seg inn og hjelper til.

Pippi Salander faktoren er null.

De er lubne, kakespisende normale og sliter med bukseknapper, selvtillit, utbrenthet, fødselsdepresjoner, kjønnsroller -- og alt det kjedelige vanlige folk driver med - sjonglert med innskutte morderjakter.

Dette er den røde tråden som går fra de møtes i Isprinsessen til å vente tvillinger i Havfruen. Diverse familiemedlemmer og venner deltar også først her for i senere bøker å bli en del av plottet - som følger samme linje hver gang.


FORMELEN.

1. Mordet
2. Problemene med å finne morderen. Stress og fortvilelse. Det er alltid en eller annen som er utbrent. Mulige mistenkte blir avhørt - 2-3 utpeker seg og alle skjuler noe.
3. En av de mistenkte myrdes
4. Nettet snører seg sammen
5. Kanskje et nytt mord slik at det kun er en mistenkt igjen - eller ny info fra Erika som setter det hele i et nytt lys.
6. Morderens historie kommer nærmere og nærmere nåtiden og avsløres til slutt helt - innskutte kapitler hele veien.
7. Arresten
8. Cliffhanger slutten gjør klart for neste bok.

LITTERÆRE LUREGREP & ANDRE HANGUPS.

1. I hver bok får morderen lov å uttale seg med uthevet skrift - noen ganger annen hvert kapittel. Det fortelles fra barndom og hvordan det uskyldige barnet ble morder. Overgrep, uheldig omstendigheter, urettferdighet, alkoholisme - you name it - her finnes alt som noensinne har blitt beskyldt for å forkvakle et barnesinn.
2. Cliffhanger, forsinket gratification. Dette er det som irriterer meg mest av alt. Hvert kapittel ender på cliffhangervis. Akkurat da Patrick har funnet ut hva som stod i brevet - hva det nye vitnet har sett, eller funnet nye viktige spor. Skifter plutselig fokuset til Erika og hennes problemer. Hun sliter med barneoppdragelse og svigermødre men får plutselig et spor/tips og må blande seg inn i saken -- akkurat når vi er i ferd med å finne ut hva som er så viktig - skifter fokus igjen - til en 3.person - til en 4.person - også endelig er vi tilbake til Patrick og selvmordsbrevet. Slik fortsetter det igjennom alle 6 bøkene. Det er besettende irriterende og tværer ut ting i det uendelige. Noen ganger er det flere som finner ut samme info - og vi blir ikke fortalt før alle 3 har styrtet tilbake til stasjonen for å ta det i plenum.
3. Det er veldig få nye mistenkte og nye personer i hver bok. Morderen er selvfølgelig blant de 3-4 nye som introduseres og drapene skjer også etterhvert innen denne gruppen (slike at det blir enda færre mulige). Vil du være Agatha må du ha flere mistenkte - flere med motiv - og gi oss noe å gjette/gruble på.
4. Avslutningen er åpen. Den ulykklige og plagede morderen er tatt og noe alvorlig skjer i rammefortellingen (eg bilulykke) også må man lese neste bok.
5. Under avhørene er det stadig vekk redde/onde/kalde/hysteriske glimt i øyne og usynlig drag over ansikter. Ting man burde ha visst men som slipper unna - lurende i bevisstheten helt til siste kapittel da man PLUTSELIG husker. Jeg ble så lei av politi som forkastet ting de trodde de så (som de faktisk så) at hadde det vært mine bøker ville det vært fram med markøren. (man kan ikke klusse i bib.bøker).
6. Dette er alt jeg husker i farta - men holder lista åpen in case muren faller.

Når alt dette er sagt er de jo underholdende nok og verd å lese - på strand og feriekoloni eller mot søvnløshet. Av de 6 likte jeg Steinhuggeren best og Havfruen minst. Litt usikker på hvorfor - mer en magefølelse og reaksjon på uthevet-kapitlene. Synes Havfruen historien var litt kjedelig og lettvint mens Steinhuggeren virket lovende helt til slutten og ballongen sprakk.


Nok negativitet. Krim skal visst være svært vanskelig å skrive og som en pirkete leser med store forventninger er jeg nesten aldri fornøyd uansett - - samtidig som jeg er lett å glede og leser ALT. (Null kontradiksjon)

Lâckbergs hjemmeside

PREST ELLER PRINSESSE??

Frustrert & Irritert.
Helst vil jeg bare skylde på biblioteknepa - men litt ansvar for dårlig research må jeg ta selv - jeg burde jo ha tilbrakt nok tid på mitt lokale bibliotek til å vite at her må man stole på seg selv. (hmpfff).

Jeg har altså gått rundt å ventet på Predikanten i flere uker slik at jeg skulle begynne denne Lâckberg serien fra starten. Nå viser det seg at jeg er feilinformert og det faktisk er Isprinsessen som starter rabalderet. Denne har jeg hatt liggende klar i snart en hel låneperiode (uten å ha lest den)

Jeg er allerede halveis igjennom Predikanten - så kanskje burde jeg hoppe av å bytte bok. Dilemma!! Jeg som er på vei til sengs og alt!!! Hvilken bok skal jeg lese????