På Vegne
av Venner (2009)
- Kristopher Schau
Kristopher Schau besøker kommunale begravelser og tar notater.
Han satte klare regler for seg selv. Han skulle kun møte opp hvis det ikke var pårørende eller andre sørgende tilstede og han skulle stoppe hvis han sluttet å bry seg.
Resultatet: en liten, lettlest og svært overraskende bok.
Det som overrasket mest var hvor godt jeg likte fortellerstemmen til Schau. Jeg har aldri vært fan hverken av forfallsprosjektet, punkbandet eller hva han brakte til tufte/eia hagen, og med død og ensomme begravelser på toppen - var dette i utgangspunktet aldri aktuelt lesestoff for meg,
MEN, nå har jeg som halvhjertet prosjekt iår og lese det-alle-andre-leser - og ga derfor etter for overstrømmende blogginnlegg og omtaler - nok engang var det lurt
(lesson learnd - ikke følg egen magefølelse.)
Begravelsene og følelsene rundt beskrives uten slaps og svulstigheter. Det er rett fram, snev av galgenhumor, godt språk og i tillegg til den bunnløse tristheten som kommer til syne blir vi også godt kjent med Schau, som sliter med penger og psyke, fryser, lever på 7/11 boller og dusjer bort problemer.
Prestene virker originale, muligens er det større rom for å slippe seg løs uten innblandende pårørende = kunsterisk frihet og øvelse til et større publikum?
Schau er opptatt av at - den siste halvtimen på jorden må være god - og det er vanskelig å være uenig i et slikt utsagn - måtte vi alle ha unge, kjekke menn på fjerde rad i egne begravelser, med notatblokk og vennlige tanker - slike oppmøter burde vært en plikt for alle - som juryduty,
They are never alone that are accompanied with noble thoughts.
(Sir Philip Sidney)
- Likevel var det som grep meg mest med boka de små glimtene av de dødes siste tid som levende - fortalt til presten av naboer, butikkdamer eller en tilfeldig venn - at de til ganske nylig hadde vært arbeidende, gift, aktive, deltakende - helt til de plutselig ikke var det mer, alene og døde i en kiste, med kun Kristopher Schau baki radene.
Det tristeste jeg har lest på lenge.
Boka er allerede på sitt 5.opplag og har sneket seg inn på pensumlista på Universitets i Oslo - et studium som heter Essayet i Norden.
Kilde: Biblioteket.
Anbefales!
