NOT GUILTY!

Blodmånenatta (2011)
- Guro Sibeko

Mottatt fra CappelenDamm
i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Jeg er førstemann
og imorgen er det Askeladdens tur. 



Kaspara mister mamma på havet
og må ha hjelp av de underjordiske i å finne henne.  
En magisk fortelling om sorg, mot og ei jente som aldri gir opp.
Står det i blurpen.

- og det stod det også i de første kapitlene, for det sa morra mi, at de lette på havet og noen ropte Kaspara, Kaspara.
Selv har jeg ikke lest den.
Fordi jeg visste ikke at det var ei barnebok og selv om jeg ikke er imot barnebøker pr.say, har jeg så mye annet å lese at jeg aldri maktet å plukke den opp. April var en lesemåned fylt av lettsindige tilfeldigheter, frydefull og uten forpliktelser. Da er det vanskelig å lese utenfor lystprinsippet.

Men: Jeg føler ingen skyld
, ei heller skal jeg prøve å snike inn en omtale Bayardstyle, du vet der man omtaler bøker man ikke har lest - kun ved å sette i kontekst og dannet sammenlikne med lignende innen samme genre. Selv om coverjenta ligner vel mye på Ronja Røverdatter og merkelig nok får meg til å tenke på Fresia Fantastica - på vei over havet på en hval.  
Ei bok min mor forøvrig hatet.

Cappelen har vært spenstig frampå i hvordan de ser på denne bokbloggturneen. Kun et markedsføringstriks, ble det sagt i en bokbloggdebatt tidligere i år (kan grave opp linken hvis noen er interessert) - og når det kommer til markedsføring har jeg slått et mye hardere slag for denne boka enn noen av de andre jeg har omtalt i turneen. Vanligvis leser jeg, blogger, og setter i hylla/bookcrosser/gir bort.

Når det gjelder Blodmånenatta har jeg stått på.
Ikke-lesing er mye mer slitsomt og tidkrevende enn bok i sofakroken.

• Jeg prøvde først mine 2 barn. Hun på 16 fnøys og henviste til lekser. Han på 12 var for opptatt av Artemis Fowl og ville ikke distraheres - dessuten mente han å være for stor.
• Så tok jeg den med på Påskeferie, for det står aldersgruppe 7-12. 7 års niesa ville ikke lese selv så det er her morra mi kommer inn. Hun leste de kapitlene de rakk i påskeuka og:
• HOLD PUSTEN:
• Både mormor og barnebarn likte den. Selv om de ikke kom langt.
• Likte den nok til at jeg sender den tilbake til midten straks denne ikke-omtalen er ferdig.
• Etter påskeferien prøvde jeg å få nabojenta på 9 til å lese, men hun hadde ikke tid
• & så havnet den igjen i bunken ved senga.

Jeg har altså reklamert mer for denne boka enn noen annen jeg har blitt tilsendt. Løpt rundt på bygda, sunget praise og velegnethet
og snakket om de underjordiske, magien og mora som ble borte
- alt uten å ha lest den selv.
Kanskje leser jeg den til sommeren. 
Men jobben er gjort.
Jeg har markedsført
chaching!

Know your writer.
Guro Sibeko er født på Romerriket i 1975 og dette er hennes 3 bok, men første barnebok. De 2 første, Vingespenn (2009) og Ctrl+Alt+Delete (2010) har jeg heller ikke lest. Hun er lektor, forfatter og opptatt av rasisme og likestilling. Alt dette har jeg selvfølgelig lært på wiki.

Blodmånenatta hos tanum.no
Du kan også følge bokbloggturneen på facebook.
Ikke glem å lese hva Askeladden skriver i morgen.

GYMLÆRER'N

Akilles (2011)
- Kristian Klausen.

Mottatt fra CappelenDammi forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår blogget Caroline
og imorgen er det Stinemas tur.





Ifølge baksiden er dette en roman om
kroppsøving impotens og gresk mytologi.
- fordi han er en impotent gymlærer som har lest Odysseen?

Det er 1997 og ung kreativ fotograf, kunstneren, eller la oss bare kalle han den unge mannen inntar rollen som gymlærer på Røyken videregående. Formingslærerjobben han var blitt lovet er lagt ned, så det gym eller nav.  
Det het vel ikke nav i 1997? Aetat, kanskje?

Innimellom alle utfordringene som gym bringer, er det tilbakeblikk - studietur, barndom, foreldrene, museumet og Magic Johnson.
Kurvballens etiske høyverdighet.
- disse små avstikkerne er både kjedelige og langtekkelige.
Bortsett fra hvorfor Magic Johnson bruker så store shorts, den var ok .-)

Gymlærerbiten var den delen av boka jeg likte best. Planlegging av timene. Problemer med elevene. Knivingen med de 2 eksisterende lærerne. Reiseruten. Vegghullet inn til jentegarderoben. Hovedhistorien og jeg er med.


Impotensen er også spennende og åpner opp for andre tilnærminger til kvinner. Han er opptatt av anatomi, hence mytologi, statuer og kamera - og jeg innbiller meg at både forfatteren og hovedpersonen tror de betrakter kvinnekroppen ut ifra et objektivt kunsterisk ståsted = bare en finere måte å beskrive obsessive kåtskap på?
Impotensen forsvinner mystisk så lenge han kan betrakte kvinnene på avstand.
- blir det for nært og han selv involvert er moroa over - dagens pornosyke.

Så han spionerer på jentene i dusjen og vasker vinduer med dametruser - kameraonani og såperene objekter - og dette kan jo sparke både hit og dit i dagens kroppsfikserte samfunn

- helt til: Forklaringen:
Impotensen kommer av en ungdomskjæreste med voldelig far?
Hvasadusadu? Den voldelige faren stormet inn under et amorøst øyeblikk og han fikk den aldri opp igjen. Nedtur!

Dette er hovedproblemet mitt med boka.
Enkeltpartier overforklares. For mange ord. For mange digresjoner og tilbakeblikk som varer evig men ikke leder noe sted. For at alle disse små avstikkerne skulle rettferdiggjøres måtte boka vært 5 ganger så lang.
- so what - at han kastet ball på veggen, fotograferte odysseen, at moren kalte elva styx, at stefaren var basketspiller, at at at. Jeg skjønner at det er der for å forklare dagens unge mann - men helt unødvendig i ei så kort bok. Virre virre vapp.

Andre tråder og historier underforklares.
Jeg var nysgjerrig på jobben
, impotensen?
, hva som skjer med alle bildene han tar?
, hvem oppdaget han?
, hva er poenget med nabodama og trusa?
, hvorfor gjør han det?
, hva prøver forfatteren å fortelle og hvorfor??
Hvorfor - stikker han bare av!?
Slutten er så lettvint at den ødelegger hele boka
- også det jeg i utgangspunktet likte.
Som er synd siden hovedhistorien om gym og kunst er god.


Digresjon:
Igår mens jeg satt febersyk og skrev dette tikket det inn en mail fra Litteraturklubben (bokklubb) der Klausen skriver et brev til sine lesere - for å forklare boka si.
Nok en gang vil jeg poengtere at nest etter epiloger er det ingenting jeg liker så dårlig som forfattere i media og forfattere som vil forklare hva de egentlig mente med det de skrev.

Klausen skriver:
Fortelleren lider av en hemmende seksualangst. Samtidig har han dype lengsler, og i løpet av romanen følger vi hans forhold til tre sterke kvinner; hans mor Therese (en avdanket skuespillerinne), hans kollega Anette Stahl (ulykkelig gift), og hans hybelvertinne Helene Sletten (en femti år gammel trafikkskadd og kjærlighetssyk harpy). Jeg tror og håper jeg har skrevet en roman som kan leses og forstås på flere nivåer. Rent litterært har jeg gått i dialog med James Joyces Ulysses (tanken om at det lille liv er episk og storslagent bare man ser nærmere etter, at vi lengter etter den mytologiske dimensjonen som kanskje kan løfte livene våre ut av meningsløsheten, gjøre det arketypisk, på et eller annet vis), og med Homers Iliaden (det ligger i tittelen).
Jeg sier takk for det. Nå vet vi hva du prøvde på, hvor skyhøye ambisjonene var og hvor lite av intensjone kom fram til denne leseren. Jeg tenkte ikke på Ulysses en eneste gang!
- og hva er egentlig en - harpy- ?
Han spør også:
Kan man skrive en erotisk og sanselig roman med en impotent hovedperson?
Jeg sier: JA, kanskje neste gang.


 Know your writer:
:Klausen er født i 1971 og debuterte i 2008 med novellesamlingen Måltidet i Emmaus og ga ut romanen Globus i 2009.
- disse har jeg ikke lest.
- førøvrig ser han kjernesunn og gymelskende ut.

Følg også bokbloggturneen på facebook.

KUA & KALVEN.

Get Used to It (2010)
- Linde Hagerup

Mottatt fra CappelenDamm
i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår blogget Myldretid
og imorgen er det Lenas tur.



Dette er bok nr.2 om 13.årige Billie og vennene hennes. En frittstående fortsettelse sier Cappelen. Jeg regner med det betyr at bok.1 ikke er nødvendig.

Billie er 13, skal begynne på ungdomskolen, er ulykkelig forelska, sliter med bestevenninna, mattelæreren og ei ny fæl rødhåret jente med tyggegummi - som truer hennes posisjon og hvisker Get Used to It etter hver fornærmelse.

Det er 1981 og jeg er en dinosaur.

Jeg aner virkelig ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til mange av disse ungdomsbøkene. Samtidig har jeg jo lest bøker for ungdom hele livet - uten problemer. (Ungdomsboka HungerGames var en av fjorårets favoritter). Den eneste forklaringen må være en nylig inntruffet, snikende åreforkalkning som har fått denne kua til å glemme 80-tallets kalvesprang. Nå var jeg yngre i 81 enn Billie, kunne vært lillesøstera.
- men så STOR forskjell utgjør da ikke geografi og årskull, eller?

Det jeg prøver å få fram:
Jeg har store problemer med å forstå at ungdommene i denne boka bare skal være 13. 16/17 og til nød 15 kunne jeg kanskje forstått - men første året på ungdomsskolen? Fest, alkohol og pågående gutter. Foreldre som enten deler ut kondomer eller bedriver full nazikontroll.

Nå er Billie ei av disse tøffe jentene, som vil lede og bestemme - imponere gutta med erfaring og guts, og episodene i seg selv er både godt skrevet og troverdige. Klåfingra gutter, det første møtet med alkohol, vennskap, endeløse røykringer, skolen.... - det er bare det at disse 'unge' nettopp er fylt 13.

Jeg synes boka er best i beskrivelsen av vennskapet mellom Billie og Nina. Sjenanse etter sommerferie, redselen og realiteten av å vokse fra hverandre, irritasjon over hverandre og streben etter sin plass i flokken. Sjalusien. Her kunne de ihvertfall gå for 14 - og et halvt.

Jeg var vel overbeskyttet da, skjermet fra ungdomslivet med svømmebriller og sen utvikling, noe jeg må ha overført til egne barn - eller kanskje er skylappene fremdeles på? Det vil vel vise seg til neste år - minstemann blir 13.
Når jeg tenker meg om var ChristianeF bare 13 (?) , ei jente i klassen min gikk stadig på fylla på barneskolen og når avkom 1. var 15 var noen i klassen forlovet med en på 30.


Forøvrig:
Er boka lettlest, til det ekstreme. Korte kapitler med overskrifter gjør at du er ferdig før kaffekoppen er tom - og tom var vel også følelsen jeg satt igjen med etterpå. Boka er for kort og jeg skjønner ikke helt poenget - annet enn å gi et lynglimt av hvordan det var å være ung i 1981 - som når det gjelder alkohol, gutter og vennskap - ikke er så mye anderledes enn å være ung i 91 eller 2001. - bortsett fra når det gjelder meg som tydligvis lever i et parallellt univers.

Det politisk radikale 80talls bakteppe jeg har sett nevnt andre steder, merket jeg ikke så mye til, annet enn i beskrivelsen av klesdrakt, soss versus freak, men språket er ok og mye mer troverdig enn i min forrige norske ungdomsbok - Fittekvote.

Hvis det på lengre sikt er planlagt utallige utgivelser om Billie - og det er hennes ferd igjennom livet eller 80-tallet vi skal følge - får jeg håpe det komme nok bøker til at de med tiden kan utgis samlet, redigert i en antologi. Kontinuitet og en viss varighet, ellers skjønner jeg ikke poenget.

Anbefalt?

• Kanskje til hu på 16, hvis hun hadde lest noe annet enn HarryP og vampyrbøker.
• Ihverfall ikke til han på 12 som bare liker dr.Proktor. Tarzan og Brånåsen.
  
• Muligens til de som blir demotiverte av mange sider.
• - og hvis LETTLEST tidtrøytte er et krav.
  
• Til alle andre: Gode oppvekstromaner med mange sider og gode tidsbilder finnes fra alle ti-år, uten at jeg i farta kommer på noen fra 80s. Min Kamp3 kanskje og Selma Lønning Årøs Avbrutte Forsøk (men denne har jeg ikke lest ennå).

Get Used to It hos tanum.no

Mitt eksemplar er blitt bookcrossingbok.
Bokas Reise.

VICKIE GET YOUR GUN

Fittekvote (2010)
- Axel Hellstenius
/Morten Skårdal

Mottatt fra CappelenDammi forbindelse med
Bokbloggturneen.
Jeg starter ballet. Imorgen er det Englehår sin tur.



 
Fra baksiden:
- En rå, tøff og realistisk roman
om å være jente i det norske forsvaret. -

Dedikert til:
Alle som har vært, er, eller engang skal i militæret.
Lest av ei: som aldri har vært, aldri har tenkt og aldri skal.


MEN: Jeg er ikke uforberedt. Vi har da hatt både tv, vcr og dvd - datamaskiner i fleng og en ex.marine mann med cammies på loftet. Private Benjamin og GI Jane har jeg og sett - flere ganger + ForrestGump, SavingPrivateRyan, BlackHawkDown , Mash, han som er offiser og gentlemæn ++ Heia Guttan som Forsvare  
Trenger jeg si mer?



Story:
Vakre Victoria, lei av småbyliv og frisørsaks søker Befalskolen for å overraske kjæresten Christian, som også har søkt. Nå blir ikke dystreC like glad som hun hadde forventet men hun trosser forbud, kommer seg gjennom opptaket og gjenvinner hans gunst (eh og he) men bare hvis hun lover å holde forholdet hemmelig. Hun kommer inn, kommer gjennom og ut på den andre siden - stor, sterk, voksen - & på vei til fjerne krigsoner.

I de små timer:
Forfatter H - hei du S - la oss skrive ei bok om jenter i fårsen, vi kaller det noe med fitte, krydrer med 'rått¨språk, enda 'råere' sex - putter inn ei dainty frisørdame med lange negler og lar henne ad omveier gro og utvikle seg til ei 'rå' soldatbitch som ruler alt og vinner krigen mot alle odds -
- Forfatter S - jo men bare hvis det blir realistisk - de må jo drikke øl og fryse i skogen, holde det ryddig i skapet og slikt.
H - jada - ååå vi kan bruke hu Northugbaben i filmen, det blir så bra
S - men hun er så glatt og ung - hmmm, ahh vi gir henne en voldelig far og sur mor - da kan hun kjempe med indre demoner og skape spenning ved å besvime.
H - Jajajaja - det gjør vi med kjæresten også
S - de kan da ikke begge ha voldelig far
H - Ok psykisk vold da - umenneskelig press som eksploderer i en blindt rasende actionscene, der Vickie kan storme ut i bare trusa og redde norsk deltakelse i Afghanistan.
S - der sa du noe viktig - det med utlandet, krig og sånt må være med, det er jo ekte, farlig og realistisk. Folk dør.
H - jo men ikke på film - døde GI Jane kanskje og Goldie?.
S - men hvem skal spille Ashton.
H - ?? - å Christan mener du, Northug Northug.
S - hahhaha - det går Red Bull aldri med på. - forresten hvem skal skrive boka
H - Boka?
S - Ja den må jo skrives før du i all hast kan lage filmmanus.
H - ? us, baby, vi gjør det selv, sammen er vi dynamitt.

1 ting.
Jeg tror jeg må slutte å lese ungdomsbøker.


Plagiat? eller er alle krigsskoler like?
Har ikke ting utviklet seg 
siden US 70-tall?
Der Menig Benjamin ble sent til noe hun trodde var et hotellkompleks etter å ha 'drept' mannen på bryllupsnatten. Snubler Victoria inn fordi hun vil være sammen med kjæresten.




Ellers flaut likt - men uten Goldie Hawn humor
, uten følelser, hverken i handling eller språk.
- og komplett blottet for spenningskurve

Handling, dialog og klisjeer.
Scener der som viser hvordan jenter blir behandlet anderledes.
Jentebonding, og guttebonding - jente/guttebonding i soveposer.
- litt mer om kjæresteriet, klining i busken
- hun må tvile, - tvile og rule - å ta push ups. Gir du opp, Fenrik Bakke?
- og hvordan oppnår Victoria kred hos gutta?
Hun kan drikke dem under bordet, fordi hun har alkoholikerfar og mangler sluser i halsen?

Jeg leste at flere fenrikjenter - og gutter leste boka og kjente seg igjen. Akkurat sånn er det. Sikkert riktig det. Krig er ikke å spøke med, døde kamerater og muligheten for å bli sendt ned til ekte krigssoner både alvorlig, realistisk og det skjer NÅ.
- problemene jenter sliter med på mannsdominerte arenaer - NÅ
- psykisk & fysisk press i miltæret - NÅ

Men som litteratur - duger det ikke.
Platt, uoriginalt, livløst, oppramsende og fullt av pinlige dialoger
,men det er godt mulig den likevel vil friste ungjentene til å strømme i flokk til inntakskontoret.
Hva vet vel jeg!

Noe Positivt?
Fengende tittel og lettlest

Ikke glem å lese hva Englehår synes i morgen.
Bokbloggturneen kan også følges på Facebook.

HALF & HALF

Svenhammeds
Journaler (2009)
- Zulmir Bečević

Mottatt fra CappelenDamm i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Jeg er sistemann ut men igår
sa Knirk sin mening:

Oversatt fra svensk av:
Don Martin. (2010)


Annengenerasjons innvandergutt,  (oppkalt etter Sven på trygdekontoret) 
 av ukjent opprinnelse, sliter med tilhørighet og hormoner. 
 Han er ikke-svensk, uten etniske røtter, forelsket i feil jente- og skriver dagbok 
- ehh journal - bare jenter skriver dagbok.

Ingenting nytt under solen her.
Stereotyper. Kriminelle fettere og krydder i trappeoppgangen.


Her i huset leser hun på 16 bare Harry Potter,
Nå er det en ungdomsbok
Rettet mot aldersgruppen 12-16 iflg. coveret  
Lest av mor, tok boka en kveld, og jeg sovnet med en ubehagelig følelse.
- det er jo som regel et tegn på berøring, at en nerve er truffet.

Jeg er opptatt av det universielle for tiden - at alle bøker handler om det samme, same but different - med skille kun i språk og form. Det som er felles for alle mennesker, gjenkjennelsen - om ikke fra eget liv - så fra andre leseropplevelser, filmer, anekdoter ol.

Fedre og sønner, mor og barn, hormonelle ungdomsår - å være ny i fremmed land, fremmed i det kjente. Jeg har lest utallige bøker om inn/utvandrere - fra Wilhelm Moberg til Amy Tan - der barna til de innvandrede integreres og skjemmes - foreldre som enten gir avkall på alt for å smelte inn - til de som insisterer på gamle tradisjoner og skaut. Meltingpotbøker og amerikansk.litt bugner av dem.

Generasjonskløfter - ala, Turgenjevs Fedre og Sønner, - pappa henger ikke med med og sønnen gremmes. Svenhammed skammer seg over et helt miljø, over seg selv, både det han vil være, er og aldri kan bli - svensk - en svensk muhammed og mor går i ett med veggen.

- ikke er det anderledes i Sverige enn andre plasser, det mennesklige aspektet er det samme - nå er faren her i tillegg brutal og hyklersk (svensk ute - men etnisk hjemme), - Svenhammed er utilpass åkkesom, en tenåring med hjerte utenpå og følelser han ikke kan håndtere eller uttrykke - sårbar og overilet
- synth og diamantring til den hovne jentungen
- og det er her boka er god - skiller seg ut og velter sitt ubehag over meg. Svenhammed som øser ut sin følelser, skremmende i dress og finsko. Svenhammed som kjøper synth og Svenhammed som beskytter broren i tårer og raseri.

Men så har han noe som vil redde han her i verden, plaster på såret og saving grace - gode venner i en forfallen bil - og et åpent sinn som godtar deres trøst og uforbeholdne støtte.

Oppsummert:
Jeg hadde nok likt den bedre som 15 og endel av humoren traff ikke - selv om jeg registrerte at det var ment å være morsomt/sarkastisk. Den knappe journalstilen var ok og etterlater nok tomrom til at du kan føle selv, slutten var god - og vennskapet best.
- kan trygt anbefales til de rette aldersgruppene
og spesielt utvalgte mødre!

Språket og oversettelsen kan du lese om hos Knirk og derifra kan du klikke deg bakover til de andre innleggene i turneen.

Svenhammed hos tanum.no
(psstt - jeg synes han burde hatt ett øyenbryn på omslaget)
Forfatterens hjemmeside

NANNY 911

Barnepiken (2009)
- Kathryn Stockett

Mottatt fra CappelenDamm i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår sa mbfjord sin mening
og i morgen Stinema.

Originaltittel: The Help
Oversatt fra Engelsk av:
Monica Carlsen (2010)

Debutroman!
Jackson, Mississippi, early 60s. 1 hvit kvinne og 2 svarte hushjelper kommer sammen i hemmelighet for å skrive bok - en dokumentar om hvordan det virkelig, egentlig og truly var å være farget hjelp og om forholdet til deres hvite 'familier'.
Det føles litt merkelig å være nest sist i turneen, så langt har jeg vært først eller tidlig ut. Mye av det jeg opplevde i forbindelse med boka har allerede blitt behørig omtalt, spesielt forholdet mellom de 3 kvinnene, svart og hvit, og at dette ligger kun 50år tilbake i tid
- ikke for det, WW2 er ikke mye lenger unna og det finnes nok av historier som viser at mange av scenene i boka fremdeles er eksisterende og hyperaktuelle. Rasismen er ikke død.
- NB NB - Kapitlene om maids og husvask i Kjøpt og Betalt


Boka fortelles fra 3 forskjellige synsvinkler.

• Skeeter, 22, datter på en bomullsplantasje med et nært, uavklart forhold til egen barnepike og et ønske om å bli journalist. Initiativtaker.
• Aibileen, barnepike hos Skeeters venninne - kalde Elizabeth, primus motor.
• Minny, Aibileens venninne og avsagt temperamentsfull hushjelp hos en annen av Skeeters venninner, grusomme Hilly, mannen slår og barna er mange. Nøkkelen til suksess.

Pluss:En av de tingene jeg likte best - flyt og utvikling. Det er tidlig 60-tall og tumulter i Amerika, beatniks, Martin Luther King og svarte barn på hvite skoler - det kjempes mot segregering, for borgerrettigheter - men juvet mellom nord & sør er bredt - og aller bredest i Mississippi. Blant de fine hvite fruer ties og fornektes det.

Hovepersonen speiler denne utviklingen. Skeeter som går fra forknytt og usikker, underlagt både onde Hilly og den giftesyke mora - til selvsikkert på vei til ny jobb i korte skjørt. Aibeleen som løfter blikket fra strykebunken og tar over Skeeters gamle avisjobb og Minny som til slutt forlater mannen. Skriveprosessen utvikler og utdanner - der de går fra frustrasjon men aksept til en tilstand der de lukter, ønsker og ikke minst - jobber - for forandring.

Minusliste:

• Good & Evil.
• Endimensjonale karakterer. Onde hvite, gode svarte - kun spede forsøk på å gjøre de hvite bedre, skape litt dybde, eg mora og kjæresten. Celia (fordi hun er dum og eksfattig) og Skeeter er de eneste i det godes tjeneste. Alle hushjelpene har hjerter av gull og i den grad de gjør 'onde' handlinger er det kun som et resultat av dårlig behandling. Den eneste svarte uten indre godhet er Minnys fulle, brutale ektemann - som også er den eneste svarte mannen i boka. (Bortsett fra presten - hva nå det kan bety?)
• - men alle er de til en viss grad offer for omstendigheter, tillærte normer, usikkerhet og uvitenhet. De regjerende hvite som fortvilt streber mot forandring. Boka prøver til en viss grad å vise dette - uten å få det helt til, mest pga karikaturtegning og sentimentalitet.
• Plutselig kom jeg på haugevis med flisespikkende elementer - som hva som kan skje når de oppdages, hvorfor føler jeg det ikke?, hvorfor alle iløpet av et par sider gjennomskuer? (ville ikke si hva) - småplukk hist og pist - men da hovedinntrykket er OK - hopper jeg over.
  

Oversettelsen: Uten tvil ei bok som burde leses på engelsk - om ikke annet så - just because you can. Det plaget meg bare litt, (fordi jeg ofte sliter med oversatt dialekt - eller dialekt som oversettelse av en annen kjent dialekt - i dette tilfelle - 60s black south, jada jeg vet det ikke heter det.) og ødela ikke boka, ordet KØDD dukka heldigvis aldri opp. Har du muligheten - originalspråk, kan tenke meg at lydboka på engelsk er god.

Oppsummert:
Jeg likte den.
Lettlest og lekende hele veien -kos og dyp nok til at du føler du lærer noe (tilsynelatende). Snev av chic'lit, stereotyper og feelgood - og det kan man jo like!
God historie!




Forøvrig har alle deltaker i turneen skrevet svært gode og omfattende innlegg om boka - Nina Dorthea, Knirk, Ann Helen, mbfjord, Carina og i morgen Stinema.
Alle så langt har likt den!

- LANGT FRA BYGDENS STÅK OG STRID.

Hestenes Klan (2010)
- Live Bonnevie

Debutroman!
Mottatt fra CappelenDamm
i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår sa Elin sin mening
og i morgen Elikken.


Sprangrytteren Amanda får en vill islandshest prakket på seg og klar beskjed fra far om å droppe sprangridning til fordel for NM i Gangartsridning.

Denne boka landet i postkassa midt i April og både cover og vaskeseddel var så fristende at jeg måtte lese den straks. Jeg skulle nok ha ventet. 3+ uker og mange bøker senere er den umiddelbare reaksjonen falmet, tårene tørket og den dypsindige klagingen forstummet.

Forutsetninger og avsløringer på bordet
- i min pure ungdom - på tenåringsvis var jeg lidenskapelig opptatt av hest, selvfølgelig uten å eie, uten å kunne ri - men med veggene fulle av hesteplakater og et medlemskap i Pennyklubben i ryggen mente jeg likevel å ha de rette kvalifikasjonene og retten til å kalle meg HESTEJENTE. Den største innsatsen ble lagt inn på bokfronten. De mest populære - Den Svarte Hingsten (alle bind), Britta & Silver (alle bind) og klassikeren Ikke Gi Opp Pirat. Sistenevnte dukket stadig opp i tankene her - med Amanda i rollen som badgirl Anna, som forkaster sin scruffy Pirat for en fancy spranghest - sukk.


Først Positiv.
Boka er fantastisk lettlest. Jeg trakk den rundt meg med, leste den ut på et døgn (langt på natt) og den er tidvis rørende nok til at tårene dryppet både på tog og kafe - litt pinlig å sitte på kafe med bok og tårevått fjes - men - jeg er ekstremt fiksjonsmessig lettrørt (irl not so much).

17 årige Amanda, skal igjennom en dannelsesreise (ikke ulik Lucy faktisk). Hun skal lære å forkaste alt hun tror hun vet om hester, livet og naturen til fordel for en mer opprinnelig og spirituell approach. Som det står på baksiden - Det handler ikke lenger om å bli voksen, men om å bli den man er ment å være.

Det bikker over når det gjelder mystisisme, hemmelige kvinner som rir om natten, hesten som både er synsk og nesten snakker - og fantasybrillene måtte på for å godta deler av historien. Her er det urkvinner, urhester, urhemmeligheter og amazoner. Island er vilt, mytisk og i besittelse av glemt kunnskap og det viktigste i verden er og være ett med hesten sin.

Gripes?

• Forholdet Amanda har til faren og alt hun finner seg i. Jeg kan godta det som litterært grep, at hun må igjennom mørket, utføre visse handlinger for å komme ut på den andre siden - god som gull - men det skurrer uansett - spesielt når han plutselig endrer karakter på slutten - ikke troverdig. Hennes gradvise opprør virker konstruert og kommer så altfor sent og svakt.
  
• Amanda, tross utviklingspotensialet, er umulig å like.
• Faren - djevel og handlingsdriver.
  
• Ylva er for god, snill, tilgivende,vis og magisk.
• Hestetreneren og kona - de god hjelperne - litt for beleilig.
• Moren og broren - statister.
• Ægir - fantastisk, selv om jeg ble dratt ned på jorda hver gang det ble snakk om hvor liten han var - og hvor mye jævelskap måtte den stakkars hesten tåle - bunn og grunn bare et redskap i Amandas utdannelse.

OPPSUMMERT:
Jeg lot meg underholde av boka men likte ikke Amanda. Ikke i begynnelsen, ihvertfall ikke underveis og såvisst ikke på slutten. Egotripps og i bunn og grunn var ALT hennes feil.

Pluss for forsøk på indre kamp og komplekse karakterer - men jeg er en kresen leser og når jeg ikke greier å mønstre et fnugg av godvilje for heltinnen, strander rosen.

Elsket hesten. De beste partiene i boka var de som hadde med samspill hest/menneske å gjøre, ridning, Ægir på Island. Hatet alt forfatteren lot han gjennomgå og hele min klagesang er basert på dette punktet, hvordan kan jeg like Amanda såvel som forfatter Bonnevie når de - til tross for svulstige ord om annet - bruker hesten kun som et virkemiddel og redskap - for å få fram forfatterens syn på hester, hestehold & hestefolk, og ikke minst Amandas utvikling.

- men basert på sterke reaksjoner, svart og hvitt, setter jeg likevel - GOD BOK - som stempel. Provokasjon = engasjement, og jeg er sikker på at hestejenter rundt omkring vil elske den. Mitt hint til hordene av unge moderne hestejenter er Ikke gi opp Pirat -- ahh hvor jeg elsket den boka.

OPPSUMMERT 2.
Jeg er altfor emosjonelt ustabil til å lese bøker om dyr.
Verdens tristeste sang og annet eksempel på hest som redskap.
Vesleblakken Er det rart jeg gråter på kafe.

Hestenes Klan hos tanum.no
(forventes ute i midten av mai.)

Ikke glem at denne boka også er en del av min Jubileumskonkurranse.
Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar om hvilken
bok du ønsker å vinne - og den kan bli din.
Vinneren trekkes iløpet av kvelden.

LITHIUM, PLEASE!

Sex, Død og Ekteskap
- Jon Øystein Flink (2009)

Mottatt fra CappelenDammi forbindelse med
Bokbloggturneen.
Denne gangen er jeg først ute og imorgen kan du lese om Carina er enig med meg.


 

Vinner av ungdommens kulturpris 2009

- og handler som tittelen lover, om - sex, død og ekteskap (duh)

Helten - nok en skakk, moralløs forfatter uten store meritter, lever et dobbeltliv. Hardtarbeidende, skrivende og lykkelig forlovet i familieselskap - på bordet.
Rasende, tabubrytende selvmorder - under bordet.

Han lar seg drive, bedøve og provosere - full, rusa eller bare deprimert, overlater kontrollen til tilfeldigheter og har sluttet å bry seg, dvs på overflaten - dypt der nedi i sjela ønsker han et bedre grep om livet, noe å bry seg om - ( med de rette pillene hadde nok dette vært en helt vanlig litt beregnende mann.)
- og når forloveden blir gravid gjør han også sitt beste (halvhjertet) for å bryte dårlige vaner og hengi seg til familielivet, et øyeblikks sjelsro og det er akkurat da fortiden banker på, bunnen faller ut og han ser seg nødt til å fullføre det han mislykket påbegynte i åpningen av boka. (yes, I know - småspoiling)

Mange vil nok kanskje la seg sjokkere av hva han er villig til for 3000kr og hva han gjør med forlovedens 13årige niese - jeg rynket både fordømmende på nesen og humret liberalt i skjegget - ekkelt, fornøyelig og:

- kjent, blant annet fra: (følgende løse assosiasjoner)

• Bjørneboe og Bestialiteten - bare ved latter kan vi forholde oss til verdens grusomheter, skape distanse og hindre egen undergang - (fritt sitert, husker ikke ordrett)
• - bokas helt hevder det samme. - det eneste botemiddelet mot livets totale meningsløshet er og blir distraksjonen.... det eneste jeg står igjen med er humøret, latteren og romantikken...... Men det kan likevel hende jeg smiler, og hvis dette smilet faller om min munn om det så bare er en enste gang daglig, så er dagen reddet, da har jeg fått min distraksjon, og da makter jeg å holde ut enda noen timer med liv. (snappet ut av kontekst fra s69/70.)
• - og siden jeg stadig går rundt og tenker på Knausgård for tiden (courtesy Jan Kjærstad og Kongen av Europa), finner jeg her også sammenfallende kunstsyn, Karl-O som kun ser sannhet i å skrive om seg selv, og vår helt her som mener kunsten har mistet evnen til sjelelig legning - med unntak av litt GT, swingmusikk og Emily Dickinson (selvmorsdikt I'm sure) - nok en svart kunstnerroman.
• Utallige filmer om forsofne, forfyllete og forfrosne sjeler vandrende rundt i byer der de i rivende tempo og tvingende tilfeldig møter nattens hemmelig sjeler.
• Britney Spears, barbering og bipolaritet.
• - og til slutt - Hvorfor er det Moderlandet, Norge i dette tilfelle, som alltid er ulven, paranoia, staten er ute etter deg og den norske folkesjela en svart djevlenatt, det eneste som mangler er et par kapitler rundt skatt og avgifter.
• Har konsekvent omtalt boka som Sex, Lies & Videotape, uten sammenlikning forøvrig.

MEN:
Det surrer i hodet og jeg likte den. Nå synes jeg ikke den var så hysterisk morsom som det sies i Kritikerprisbegrunnelsen - humoren ligger i språklig brodd, uventete situasjoner og er mer tragikomisk enn lystig - jmf. sitatet over - latter/humor som våpen mot virkelighetens tragedie.

- ufrivillig forfatter Gunnhild fra Balestrand var mitt høydepunkt og innimellom hoderist og tabusjokk, hendte rett som det var at jeg smilte - galgentrist,
- men ingen gapskratt - kanskje er jeg mer lik hovedpersonen enn man skulle tro.

God Bok.

Sex, Død og Ekteskap hos tanum.no

HOPPESTOKK, RAGNAROKK

Jern (2010)
- Torgrim Eggen

Mottatt fra CappelenDamm i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår sa Shauri sin mening
og i morgen KristineE.



 
En viss person utbrøt engang - i en kontekst jeg har glemt -
Jeg ....fyll in adjektiv.... Torgrim Eggen og siden den gang har jeg alltid vært litt nysgjerrig på hva det var med mr.Eggen som frambrakte så sterke følelser,
- på tide å finne det ut.

Ulike personlige kriser driver de 3 hovedpersonene Gro, Ove og Ina inn i 'dommedagsbevegelsens' Pepsi - sorry Pespics - idylliske eiendom Folkvang. Det er 2009 og 3 år igjen til verdens ende, kun noen få utvalgte overlever.

Folkvang er et Catch22 av et åpent ekteskap, du er fri til å gå din vei når som helst - men nåde om du gjør det. Det foreleses, harseleres, belæres og sveipes - gudinnekulturer, religion/filosofi, energikrise, finanskrise, svinekrise og generell paranoia og konspirasjon.


Historien fortelles igjennom bloggposter, eposter, et refusert manuskript og guru Boesers forelesninger. Språket veksler imellom de ulike formater og fortellere. Det som utpeker seg mest er Gros blogg (Yasmina) - full av skrivefeil, grammatiske blundere og veldig synlige orddelingsfeil - smiley hell. Litt overrasket over hvor forstyrrende det var å lese, spesielt med tanke på hvor slepphendt jeg er på denne fronten selv - (psstt kunstnerisk frihet).


- og når vi først snakker om Gro er den hun som er Eggens heltinne, bygd på myten om at man er dum (uutdannet eller utlending) hvis man ikke behersker paranteser og orddeling. Enkel hvis man deler følelser på nettet. Neida sier Eggen Gro er smartest av alle - duh -


Pekenese parodi på ukritiske blogger med dårlig språk og kun morsom hvis man godtar forutsetningen og aller morsomst hvis du er grammatisk orientert og tilbringer dagene på nettet.

Til kontrast er både Ove og spesielt Boeser svært veltalende og overbevisende, kunnskap og retorikk forfører og skremmer
- også meg:
Slik blir språk både tema og virkemiddel.
Bruk, misbruk og våpen - på ulike arenaer.

- og når vi nå skal snakke om meg - er jeg den perfekte leser av denne boka. Jeg okker meg over dårlig språk - snobbete aksept av forutsetningen - samtidig som jeg innehar alle Grokvalitetene og er like innbilt kritisk som Ina.

ExhibitABC: (og resten av alfabetsuppa)

• Jeg slenger rundt med bindestreker, paranteser, :-))))) og deler fra sjeledypet (akkurat nå), jeg er også en notorisk språkblander (en utilgivelighet Eggen ikke har fått med seg).
• Jeg er ekstremt påvirkelig, livredd parabener, søtstoffer og rødt kjøtt og tanken om Obama som anti-krist er meg ikke helt fremmed.
• Angstfull og paranoid lot jeg meg forlede av Boeser, seriøs og hjernevasket og nå kan jeg alt om livet etter oljen og har energikrise på hjernen.
• Jeg tuter, hyler og har begynt å følge ekstra godt med på Farmen - ikke for å kose meg med baksnakk og intriger (som ellers) men for triks og tips om hest, ploging og korndyrking. Korser for at jeg bor på landet med tilgang på settepotet, bringebær og brennesle. (han e sløv pottettkniven nu ja Jo)
• Divine intervention fra verdensrommet sjokkerer meg heller ikke - man har da lest sin Dânichen om ikke annet.
• Alternativ energi - all the way og hvor får man egentlig kjøpt en plog i disse dager?

- og for å gå tilbake til boka:

Jeg koste meg, engstelig nevrotisk til over halvveis, da fislet det hele litt ut og istedet for det store sluttslaget jeg hadde ventet var det bare over - uten videre og uten å ta stilling til noe som helst. Teoriene som lanseres (som man lett kan google seg fram til) blir stående åpne - ingen oppgjør og ingen retning stakes ut.

Vi aner at ting er nedadgående, udugelig internett, hint om opptøyer og så er boka slutt.


Annet:
At så mye av våre daglige liv i disse dager spilles ut skriftlig.
Skrift i ulike former og formater.
Kjør Debatt!!

Jern hos tanum.no (billigst)
eller rett fra forlaget.

THE DEVIL WENT DOWN TO GEORGIA

VINN BØKER.

Meld deg på som bokblogger hos Cappelen Damm.




Jeg har meldt meg på og gjør som jeg har fått beskjed om - paying it forward - ingen stolthet og sjela solgt for det skrevne ord
- men kun og kun only fordi man får si akkurat hva man vil om boka, sensur og regler & we're out.

Copy & Paste fra Cappelen
Bokbloggbuzz
Vil du blogge for Cappelen Damm?
Vi ønsker kontakt med flere aktive bokbloggere.
Trykk her for å lese mer.
Alle som legger ut denne posten på bloggen sin er med i trekningen
av en bokpakke bestående av 3 utvalgte nyheter og 2 kinobilletter.

(for å være med i trekningen må du sende en link med ditt
blogginnlegg til nina)

Liste over de aktuelle bøkene.

Jeg gleder meg til Jern og noen av de norske, oversatte vampyrbøker er ikke noe for en vampelsker som meg - kommer de på engelsk derimot :-)