Viser innlegg med etiketten Alice Hoffman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Alice Hoffman. Vis alle innlegg

fredag 10. juni 2011

Moving On..


The Red Garden
(2011)
- Alice Hoffman

Alice Hoffman prosjektet ruller videre.
Interessant å se hvor mange år det egentlig tar.

Fortellinger fra Blackwell Massachussets
, fra byens opprinnelse til 80s.
Løst bundet sammen av familier, historie og natur.
Kvinner i sentrum.



Dette er den aller nyeste boka.
Den kom i februar.
Jeg kan ikke noe for det, men hver gang jeg plukker opp ei bok og oppdager at det er ei samling fortellinger blir jeg skuffet. Noveller er skrivekunst & novellesamlinger er oftest annonsert på forsiden
, men fortellinger opererer mer i det skjulte.
Det føles så lettvint, som om forfatteren hadde en god ide, men ikke gadd utarbeide en hel roman, ikke orket binde sammen. En brainstormprosess ut av kontroll, der hun ikke makter å bestemme seg.

Hun har gjort det før Hoffman, i 2004, med Blackbird House.
Det eneste som skiller den boka fra The Red Garden, er at den ene handler om et hus, den andre om en by.
Ellers er det Alice i fri utfoldelse.
Jeg likte Blackbird bedre.

Den første fortellingen beskriver Blackwells, da Bearsvilles, opprinnelse. Den modige kvinnen som grunnlegger byen, jakter i skogen og sover med bjørner. Mens hun drømmer om villmark og frihet pusler hun fram 'den røde hagen'
- som går igjen i nesten alle historiene.
- bindeleddet er familiebånd, huset, død og kjærlighet.
Åpen slutt og stille lengsel.
Dagens manipulasjon: - shame, shame, shame -


De fleste ønsker seg bort fra småbyen.
Lengter og drømmer og sliter med å passe inn.
Sedvanlig Hoffman.
- også i språket.
Svulstig symbolsk ambivalens. Der ting ofte sanses mer enn beskrives. Natur er viktig. Lukt essensiellt.
Dufter man omgir seg med, blomster og mat
- og den personlige lukten fra hvert enkelt individ
- vakre dufter = vakre mennesker - & omvendt.

Følelser styrer all handling.
Sliter man innvendig, er det intet poeng i å opprettholde et normalt ytre. Fysisk umulig. Så i sjelesorg lar man skjegget gro, flytter til fjells og svømmer om natten.
Jeg skjønner det, for hver gang jeg vandrer blandt syriner blir jeg svimmel og ukoordinert.
Lukt lammer hjernen, man blir forvirret & gjør dumme ting.


Ellers: Det er frontier, borgerkrig, børskrakk, verdenskrig og hippietid. Byen forandres, men naturen består - (myrstrå vipper -)
, og jeg hadde likt det så mye bedre som sammenhengede roman.
Irrasjonelt, men sånn er det men det saken.

Anbefalt?

Kanskje,
Elsker du Hoffman vil du like boka.
Er du smålei Hoffman, vil den irritere deg.
Er du ung, følsom og søker forandring vil du identifisere deg.
, men er du en erfaren Hoffmanleser, vil du sannsynligvis tenke at:
- hun var mye bedre før!

Kilde: Biblioteket
& Knirk som ikke likte den.

Know your writer:

arhh, internett er livsfarlig.
, for når jeg googlet på jakt etter nytt alicebilde, snublet jeg over dette innlegget fra 2009, om Hoffman som får anfall på twitter pga en dårlig anmeldelse. Snarky, the shark.
(jmf Krøger/Cappelen, soo 2009.)


Jeg burde ikke ha lest det. Jeg er altfor påvirkelig og det kommer uten tvil til å påvirke all min framtidig lesing av Hoffmanbøker.

Fortrengningen har allerede begynt. Les på eget ansvar!

- neste bok i Prosjekt Alice 2010 blir sannsynligvis
Lysnatt eller Lykkens Datter, de ligger begge ved senga
, på norsk - blame frelserten.

tirsdag 18. mai 2010

CHILDHOOD LIVING


Hvite Hester (1982)
- Alice Hoffman

Oversatt fra engelsk av Kia Halling (1983)

Hvite Hester har jeg lest før, også da på norsk - planen var å låne den på engelsk denne gangen men da jeg snublet over det norske eksemplaret på loppis - ble det norsk denne gangen også

 



- bortsett fra Magi i Praksis - den eneste Hoffmanboka jeg har lest på norsk.

Helt fra hun var liten har Theresas mor fortalt godnatthistorier om Ariaer. - menn som kom ingensteder fra og red på hvite hester over mensaen uten å ha annen mål enn røde ørkener, kjølige vannhull, elveleier som skar seg inn i de svarte fjellene.
- de vendte aldri om, dro aldri hjem igjen; de var alltid på vei vestover, de reiste mot solen.


Moren Dina lærte historiene fra sin far - og både mor og datter er overbevist om at Theresas bror Silver er en Aria - en mann som reiser om natten. (skamløst og tilfeldig klippet fra s90). De forguder og elsker han, ser ingen feil eller svakheter og ingen andre menn kommer i nærheten.

Theresa vokter han, sjalu og eiesyk og det forholdet blir stadig mer på kanten. Når han pustet, var det den samme pusten hun hørte hver kveld på den andre siden av veggen, hun sovnet inn med lyden av pusten hans i ørene; armene som holdt henne nå var de samme armene som hun alltid hadde lengtet etter å bli omfavnet av; plutselig var alt lett og innlysende for Theresa, hun lyttet til myggene som sang over den kjøige vannflaten, hun lukket øynene.
-
( s81)

- som tenåring hadde jeg ingen problemer med forholdet imellom Theresa og Silver - selvfølgelig måtte det blir de 2, hvorfor velge noe annet enn en Aria - hvem er så teit lissom.
- nå - lengter jeg ikke like intens etter hvite hester og blanke riddere - utvikling puh - incesten er problematisk og Silver en uheldig egotaper.

Det mest fascinerende her er at jeg på de 20 årene som har gått siden jeg sist leste boka har gjennomgått samme utvikling og kommet fram til det samme - som både Dina (mor) og tilslutt Theresa gjør i boka. Ariamyten knuses og rosene råtner. Universalt - fra tenåringsdrøm til en mer realistisk forventning - one good man - i boka representert av privateye Bergen.
- Hun fortalte meg at hun ikke trodde på dem mer, at Silver ikke var noen Aria, at en kvinne som ga seg til å vente på en Aria ville bli sittende og vente hele resten av sitt liv -


Knirk skriver i sin omtale at det dreier seg om tapt barndom og omsorgssvikt og det er jeg enig i - ikke svik av type lut og kaldt vann - men en mor tapt i egne skuffelser - som elsker sin sønn ukritisk blindt og fyller datterens hode med egne brustne drømmer.
Overført virkelighetsflukt.
Denne typen omsorgsvikt er ganske vanlig i Hoffmans bøker - mennesker fanget i egne følelser ute av stand til å takle livet utenfor - og de som elsker dem.

Offer?

Språket er Hoffman tvers igjennom.
fra roseduften som omgir Theresa og svekker Silvers dømmekraft.
til beskrivelsen av byen (s1)
Folk i byen holdt seg i hager og på gårdsplasser om sommeren, det var lukten av vann som lokket dem ut. Enda elven rant godt over halvannen mil utenfor byen, var lukten overalt; den lå over solsikker, roser og nepeblader som en tynn hinne av brunt vann og fisk.
- og scenen er satt.



Jeg har også lagt ut boka som bookcrossing bok. Bokas Historie.
Den står inntil videre på Availablelista
- så si ifra hvis du er interessert.





Alice Hoffman hos tanum.no
Hvite Hester har de dessverre ikke hverken hos play.com
eller de norske nettbutikkene.



Neste bok ut i Prosjekt Alice
er Skylight Confessions (maybe).

søndag 11. april 2010

CRY ME A RIVER.


The River King (2000)
- Alice Hoffman

Outsider kjærlighet og
klassisk kostskolevold.


Den forfalne skolen ligger i den våte, tåkefulle småbyen Haddan og det er en uoverstigelig skille imellom byens innbyggerne og de hovne elevene.

Sentralt i historien er 2 par. Elevene Carlin (fattig svømmepike) og Gus (skakk outsider) og skolebestyrer/hobbyfotograf Betsy og politi-Abel.

Det er på mange måter klassisk Hoffman. Naturen styrer som vanlig og denne gangen igjennom vann. Det regner, tåka herjer - vått, fuktig, rått, våte klær, vått hår, svømmehall og tårer. Elva renner over historien og noen drukner.

Selvvalgt hopp eller puff i ryggen - død, levende eller gjenferd. Noen leter etter sannheten, andre dysser ned og det regner, lyner og tåka umuliggjør både sikt og tanker.

Dyster, moodsetting Boyle.


Jeg liker både regn, tåke og Alices lek med naturen så jeg koste meg her også - men må likevel innrømme at det ikke er min favoritt Hoffman. Jeg brukte ganske lang tid og befant meg ofte mer utenfor historien enn midt i Haddan uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

Nå er det jo vanlig i Hoffman bøker at helt/heltinne ikke får hverandre til slutt, forholdene er som regel skjeve, dysfunksjonelle og det er oftere doom og avslørt menneskenatur enn sommerfugler everafter - men disneyskurringen overdøyver vannsymbolikk når skakkskjørt helt 1 - forsvinner i elva - etter første krangel
- men det er meg, jeg vil ha - lykkelig alle sine dager. Hoffman tror jeg ikke har hørt om slikt - men hun er flink på åpne slutter, der jeg kan innbille meg at de levde lykkelig - (selv om jeg har mine tvil).

- forsåvidt er slutten åpen her også - en rehabilitert biltyv tar plassen til elvekongen - og framtiden ligger åpen for de 4 - or not.



Filmen kom i 2005. Jeg har ikke sett den, fant faktisk først ut at den eksisterte når jeg lette etter omslagsbilde.

Noen som har sett den?

The River King hos play.com
eller bokkilden.no.





Neste bok ut i Prosjekt Alice
er jeg litt usikker på
- kanskje White Horses (litt usikker på om jeg skal lese den på engelsk siden den norske utgaven allerede står i hylla).

tirsdag 2. mars 2010

ORPHANS


Property Of
(1977)
- Alice Hoffman

Hoffmans debut.

17 årig navnløs heltinne
er besatt forelsket i dyster gjengleder.





Tittelen Property Of (Dama Til på norsk) referer til gjengmedlemmenes kvinner/kjærester. Gjengen er Orphans og det er lær, vold, ære og McKay - den mytiske, magnetiske lederen.

Første gang jeg leste denne var midt i tenårene. En venninne var glødende oppslukt av McKay, svært possessive og McKaysverming føltes nesten som bedrag (ikke at jeg brydde meg). Nå i voksen alder derimot lar jeg meg både forføre og frastøte.

Fordi dette var datidens Edward Cullen, men dark og skitten. Overjordisk vakker. En mørkøyd æresopphengt og virkelighetsfjern badboy- ego-sta, steil, idiotisk og fordømt - og som dagens Bella underkaster heltinnen seg - sjalu på alt som tar han bort fra henne - gjeng, rus og ære. Hun følger hans minste vink, føyer, adlyder - men tilsynelatende, aldri fullstendig - reservasjon og distanse er alltid til stede.

Fortellerstil og språk inneholder samme distanse. Hullete, kort og konsist. Stillheten er et poeng - snakker du ikke om det, har det ikke skjedd. Dette skaper mye av spenningen, følelsen av at ting kommer til å gå galt. Kontrasten og spriket i fortellerens handlinger og ord.

Han er avhengig av heroin, hun er avhengig av han.

- og når det til slutt rakner og helten faller - må hun selv velge om hun skal gå ned med skute og kjærlighet eller snu ryggen til.


Salig og berusende blanding. Det er West Side Story og Christiane F - litt Twilight, ære ala Pirates og siden jeg satt og leste denne med ett øye på ol-skirenn og medaljer - har jeg også greid å mikse inn en skihelt.
(kanskje også en viss Beverly 90-talls helt - D. McKay)

Øyeblikk:
Mckay og First Property forsvinner inn i bilen med heroin - hun sitter igjen utenfor - forvridd sjalu på nålen og øyeblikket de deler.

Propert Of hos play.com (billigst)

eller bokkilden.no (raskest)

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 :
The River King - (tror jeg)

fredag 12. februar 2010

BOMBERMAN


Angel Landing (1980)
- Alice Hoffman

Politikk, kjærlighet og eksplosjon på kjernekraftverket.

Heltinnen: Natalie, en halvgod psykolog/therapist, bor hos tanta si, har et halvhjertet forhold til en politisk aktivist og forelsker seg i en klient.

Helten: Michael Finn er deprimert og innesluttet. Jobber på Verket, sliter med seneffekter av en dysfunksjonell barndom og en far som tidvis dukker opp. I utgangspunktet en klassisk, sjelelig skadet Hoffman-helt, men noe vesentlig mangler.

Kjæresten: Arbeidsnarkoman politisk aktivist som ikke har tid til hverken heltinnen eller de nødvendigste behov, men likevel ikke oppnår noe.

Oppturen: Tanta. Gammel, sterk og russisk. Skriver brev til politikere og oppnår mer framgang med sin personlige, hands-on touch enn den demonstrerende aktivisten - uten å miste kontakt med menneskene rundt.


Grei kjærlighetshistorie men uten sedvanlig Hoffman magi.

Det virker som hun har en hel rekke budskap og oppsamlet lun samfunnskritikk - men alt sneier og hinter ufarlig og når også de fleste karakterene ikke fenger blir det hele en litt likegyldig opplevelse.

Jeg er overrasket da jeg aldri har hatt en slik reaksjon på en Hoffman bok før.

Hovedgrunnen ligger nok i karakterene. Jeg skjønner ikke Natalies dragning mot Finn. Hele forholdet framstår mer som et resultat av hennes problemer og hans apatiske viljeløshet enn den fysisk altoppslukende, utenomjordiske kjærligheten jeg forventer fra godeste Alice.

Kanskje er det så enkelt som en formelbrist og uinnfridde forventninger. Dette var jo kun hennes 3.bok så mulig formelen ikke har satt seg helt - det er også mulig at formelen kun eksisterer nostalgisk i mitt hode - det er tross alt en stund siden jeg leste 90s bøkene - ??.

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 :
Property Of eller The River King - har ikke bestemt meg helt.

tirsdag 9. februar 2010

- AS IF I JUST WOKE UP.


Blackbird House (2004)
- Alice Hoffman

Cape Cod. En fisker bygger et hus til sin familie før det skjer en tragedie
, en liten tam blackbird overlever.


Dette er egentlig en samling korte historier, med et spenn på nesten 200år, alle med denne lille gården og fuglen som senter.

Huset forfaller gradvis. Det flyttes inn, flyttes ut, flyktes fra og til. Noen av historiene henger sammen, foreldre og barn med hus i arv, andre ganger står det tomt i årevis.

Jeg ble først skuffet da jeg så det var en type novellesamling jeg satt med i hendene, hadde gledet meg til å stupe tankeløst ned i en lang, løfterik roman. Etter jeg begynte å lese kom denne irritasjonen kun til syne ved enden av hver historie, jeg ville bare de skulle fortsette, ville vite mer:
amazone.com
- om Ruth med de røde støvlene
- Lion, kjæresten og bestemora
- hun med hippieforeldrene
- og ikke minst om huset ble solgt til slutt??

Det er som å lese første kapittel i en roman og akkurat når du er fortapt i historien og kan lese til morgengry er det over og du må begynne på nytt. Det hjelper at noen av historien er knyttet løst sammen, eg barna fra den ene historien er hovedperson i den neste. Bipersoner går igjen, huset og fuglen skaper helhet og rent stilmessig ser du at det er riktig å avslutte - likevel, rebelyellbrat - MER MER.

Som alltid i Hoffmans bøker er det strømmer av melankoli, evig og forgjengelig på en gang. Alt er forsterket og forstørret - og aller mest kjærligheten. Vakkert i lykkelige dager, mørkt og grusomt når ting slår feil. Tapt kjærlighet, døde ektefeller, sviktende foreldre og sjalusi - da er det padder og svart natt, hjerter blør, hager gror igjen og melka surner.

Magisk realisme kaller man ofte genren. Her er det ingen sverd eller trylleformularer, magien ligger i det hverdagslige - i naturen, sterke følelser og små handlinger. Tilfeldig hverdagsmagi for øyeblikkshekser.

- People in town used to think my mother was a witch, now that talk started up again. There was suspicion that my mother had dug up my father's grave; that she had burned what was left of him on a pyre made of oak branches so she could keep his ashes under her bed. A witch wihout love was dangerous. Everyone knew that -

Det er over 10 år siden jeg slukte min siste Alice Hoffman bok og jeg var litt bekymret for at vi hadde vokst ifra hverandre - forskjellig formel og frekvens. Så langt ingen fare. Blackbird er en 2004 bok men Hoffman skriver akkurat like fabelaktig og jeg er tilbake i groupieville.

Illustrert med en av mine favorittsanger
Akkkurat denne følelsen sitter jeg igjen med etter boka



Se denne utgaven hos play.com

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 er
Angel Landing.

søndag 7. februar 2010

PROSJEKT ALICE 2010


I min ungdom slukte jeg
Alice Hoffman
bøker, innpust, utpust og elsket inderlig hver bok - så glemte jeg henne.

Noe senere leste jeg Here on Earth (basert på Wuthering Heights) og Local Girls uten å egentlig like noen av dem


Just like that forsvant hun ut av leselista og jeg har knapt tenkt på henne, helt til nå. Jeg leste et blogginnlegg om Hvite Hester, noen jeg kjenner har fått 3stk Hoffman til jul og jeg er både lykkelig og rystet over å se så mange uleste Alice på bibliografilista ( at hun har fortsatt å skrive selv om jeg sluttet å lese :-)

Jeg har lest alle fra 90s - men er hullete før og etter.
Prosjekt Alice 2010 skal bli pustehullet, en safe haven fra fiktivdokurealisme og en sann fryd. Alle skal leses - også de jeg ikke husker detaljert.

Dette er romanlista:
Det finnes også YA romaner (young adult) men de får vente.

Historier å drukne i, magisk Twilight for 80/90-tallet.
Jeg gleder meg!

Første bok ut var Blackbird House.
Den er ferdiglest og rapport er underveis.

Hoffman bøker hos bokkilden.no
Hjemmesiden (psst se opp for spoilere)

Andre Hoffman elskere i min nærhet ?