Bildet fra tirsdag. Perfekt påskevær, sommer like rundt hjørnet.
Nå er det mer snø her enn det har vært i hele vinter.
Påska starter i morgen.
Jeg ser for meg en tradisjonell påskeferie. En slik man trenger planlagt pakking for. Helt uten brett, dippedutter og streamingtjenester.. En hytte man må gå 54km for å finne, på ski. Uten strøm. 3,5kg i sekken. Akkurat plass til ei parafinlampe.
Og ei bok.
Kjernefamilien på tur.
Ingen hensyn til alder. De som kan lese får lese det som er for hånden. Som i gamle dager. I påska leste man Morgan Kane og Clay Allison.
På sommerferie. Den Svarte Serien, og Dukkenes Dal.
- av ukjente årsaker har denne 'jugoslavia' sommeren etset seg inn i litteraturminnet.
The Valley of the Dolls, tjukk, farlig og innholdsrik. Full av tabubelagte emner for preteens.
Den Svarte Serien. Mord, fugler, politiet, og spesielt ei bok om duer i en park, bare den sterke sola beskyttet mot livsfarlige traumer. Jeg kommer ikke på ei eneste bok jeg hadde med selv, som sannsynligvis betyr at det var Sølvpilen, og kjedelige hestegreier,
utlest og glemt før vi forlot Sverige.
I repeat:
Ingen strøm, mobiltelefon og strikketøy. Yatzyterningene er glemt hjemme, kortstokken ubrukelig. Alle samtaleemner oppbrukt. Trivselen henger på disse 4 bøkene. 3 + ei lydbok, sneket med i all hemmelighet fordi noen fylte opp sekken med 'mindfulness' og fargeblyanter. Et slikt valg kan ta knekken på de mest ressurssterke foretaksmennesker. Nyutgivelser?
Klassisk Påskekrim?
Dameroman? Siste Nesbø?
Hva som helst bare det er over 800s?
Hvorfor tenke selv, når en kan høre på andre.
Tenk så lett det ville vært hvis du måtte
velge blant bøkene (38) JEG har lest iår.
(minus de 4 allerede omtalt,
Chaplin,
Telemarck, +
2 novellesamlinger.)
Blindt følge mine råd og anbefalinger? Påskepakking på autopilot?
Hørte jeg et - yes please?
Et løfte om å hengi seg helt og holdent?
Ignorere alle andres påsketips?
Det var det jeg trodde.
-først:
Påskekrimmen.
Ingen grunn til å bryte tradisjoner. Minst et mord og/eller detektiv må med.
Dessverre har jeg lest lite krim i år.
Läckbergs siste, som er komplett unødvendig på påsketur, da den er identisk med hennes foregående bøker. Du skjønner ståa etter 40s, og er ferdig på timer. Denne gangen om tortur, seriemord og hestejenter. Formelen er den samme. Parallellhistorier. Fortid som forklaring på nåtid. Patrick skjønner ingenting. Erika skjønner alt. Resten av persongalleriet kun med for å rote det til.
Lyspunkt? Svært lite av søster Anna.
Jeg har lest ei Connellybok,
krimkongen. Naturlig nok ikke anbefalt grunnet kronlogibrudd. Litteraturens mest utbredte synd. Må du ha
Michael Connelly i sekken begynn med Harry Bosch, nr 1,
The Black Echo, og hold deg langt unna tv-serien.
Påskens eneste krim blir:
----------------------------
The Girl on the Train (2014)
- Paula Hawkins
Kilde: Audible
Lydbok lest av: Clare Corbett
, Louise Brealy, India Fischer
Kommer på norsk i september
, da er det snart jul.
Det er ikke verdens lengste og mest kompliserte bok, null behov for refleksjon og grubling i etterkant, men på plusssiden er den engasjerende, og for meg som normalt ikke er mester på mordergjetting (Lackberg teller ikke), kom det også overraskelser underveis. Nok til at den er verd turen over fjellet.
Historie:
Rachel er vitne til et kyss fra togvinduet. Så blir kyssedama meldt savnet, og Rachel trer hjelpende til. Ringer på dører hun ikke burde. Snakker med politiet. Underholdningen og overraskelsene ligger i at Rachel er en såkalt 'upålitelig' forteller. Hun er middelaldrende, skilt og arbeidsløs. Hun drikker som en svamp. Lyver. Har hukommelsestap. Har ravet rundt i fylla, slått hodet og fått med seg ting hun selv ikke er klar over - og ikke skjønner før både vi, morderen og mannen i gata har funnet det ut. Leseren ligger et skritt foran, mens Rachel strever med å holde seg edru.
Bakruståkekrim.
Muligheter for å underholde både far, mor, søster og bror.
Minus for, litt for mange skiftende synsvinkler (3), min evige klage.
-----------------------------------------------
Humboldt's Gift (1975)
- Saul Bellow
Kilde: Storytel
Lydbok lest av: Christopher Hurt
Kryss: Nobel & 1001.
Det er en sjanse for at resten av familien rastløst vil vandalisere hytta på jakt etter tripp-trapp-tre-biter, mens de venter på at du blir ferdig. Ignorer. Det er nå du skal ta fram fargeblokka og la vårstaudene blomstre. Var du smart under pakkinga tok du ikke med for mange farger. Gult, blått og rødt, og nobelboka.
Konsentrasjon. Uegnet på skitur.
Bellow fikk en
Pulitzer for Humboldt og det sies på wiki at den også var utslagsgivende for at han året etter mottok Nobelprisen. Wiki forteller meg også at det er en
Roman à Clef, som visstnok er fransk for fiction imitating life, og på norsk betyr at det her befinner seg ekte personer og relasjoner i fiktiv drakt.
Dette kan du gruble over på den daglige skituren.
Historien:
Art versus money. Tegn i tiden. For tiden. Fortiden.
Her kan du være like så aktuell som tog-krimmen. Tenk bare på debatten om
bestselgerne og bokhandlerne. Er bøker gode fordi de selger.? Dårlige fordi ingen kjøper? Kommersialisering av litteratur. Pengene man trenger for å kjøpe frihet til å skape. Sørg for at hele familien leser seg opp på
nå, slik at dere har noe å diskutere over parafinrøyken, når alle har lest - og fargelagt.
NB! Merk også at
Dicker nok hentet mye inspirasjon fra Humboldt da han skrev fjorårets festkrim
-
Hva skjedde med Harry Quebert. (uoffisielt påsketips)
The Will.
Humboldt vil forbedre verden med lyrikk og kunst, men dør i forsøket.
Charlie, Humboldts fan, lærling og arving, har tjent, og tapt, store penger på teaterstykkene sine.
Kulissene er 70s USA, og ideene (gud, kunst, politikk etc), ordene og bikarakterene kommer så tett at de 18t tok meg over 2 uker. Jeg var overmodig og tok den med på løpe/hundetur. Mindfulle påsketurister gjør neppe samme tabbe.
Har dere muligheten, kan det være en ide, og på forhånd, sende bestefar, over fjellet med papirboka, slik at det blir lettere å finne sitater og ideer til diskusjon og påskequiz. Egentlig den eneste boka du trenger på fjellet
, resten er kun med for å fylle tiden til alle er ferdige
-----------------------------------------------------------
Clever Dog (2012)
- The Secrets Your Dog
Wants You to Know.
- Sarah Whitehead
Kilde: Storytel
Lydbok lest av: Jane Arnfield
Hele familier trenger med jevne mellomrom å lese hundebøker. Hundebøker fra ulike kilder, med annet utspring enn hva man normalt får servert på tv. Gjerne bøker som ikke konsentrerer seg om ulveflokker, rang og haleføring, slik at ikke far, bror eller mor, tror de er ekspert på nabohunden, eller føler seg kapable til å blande seg inn når djevlehunder flekker tenner på andre siden av gata
, eller sender mistemann av sted for å knugekose.
Whitehead er ifølge coveret ekspert i hundepsykologi, og har mange fine titler innenfor
Animal Behaviorisme. Hun har selvfølgelig også eget firma, CleverDogCompany, der hun tilbyr kurs, gratis råd og sin egen ekspertise, blant annet ved å deltat på tv/radio.
Som ivrig støvsuger av hundestoff på bibliotek og nett, samt eier av djevlehund, lærte jeg lite nytt. Boka var forbausende lik min forrige hundebok,
The Other End of the Leash. Begge forfatterne er behaviorister , begge har strukturert boka rundt case-studies og ulik problemadferd, og begge er svært opptatt av du skal forstå hvorfor hunden gjør som han gjør og handle deretter = adferdsanalyse.
Ingen vits å behandle symptomer når man kan fjerne årsaken
, bortsett selvfølgelig fra oppførsel som er blitt så forsterket at årsaken er long gone
, da må man finne triggerne - utløserne.
Det eneste som skiller bøkene er at
Patricia McConnell, som skrev Leashboka, er morsom og mer personlig. Whitehead, grenser mot klinisk. Hvis du ikke liker at hundeforfatterne dine deler tåredryppende historier fra egne liv, om egne hunder, med humor, er Clever Dog et godt valg. Foretrekker du vitenskapen din fra hjertet, gir jeg deg lov til å velge McConnell.
Å lære om hund på påskefjellet er både intelligent og framtidsrettet
, og vil komme framtidige, nåværende, og naboens hunder til gode.
Lydboka er på 5t - men siden vi allerede har valgt Bellow på lyd
, får du lete opp papirboka, muligens på kindle, men no worries, tar du den med på jobben får du printet den ut med laserfart. Eventuelt skrive den av etter øret, by candlelight, med fjærpenn, mens du øver på mindfulness og påskebliss.
------------------------------
The First Bad Man (2015)
- Miranda July
Kilde: Amazon/kindle
Kjøpt fordi:
Elisabeth
skrev omtale jeg ikke kunne motstå.
Som
konsumlesende bokblogger, som tidvis også konsumleser bokblogger, bombarderes jeg daglig av anbefalinger og boktips. Noe noteres, mye ignoreres, og en sjelden gang rekker man bare lese et avsnitt før man styrter av sted til one-click-fabrikken.
Alt jeg fikk med meg fra anmeldelsen var at
hun ikke skjønte hvorfor hun valgte boka, at det var tre bøker i en, og at hun kun anbefalte den til de som ikke var redd for kjønnsorganer. Min omtale er overflødig.
Jeg vet akkurat hvorfor jeg ikke kunne kjøpe fort nok. Full
oversikt. Fullstendig oversiktlig. Ingen tilfeldigheter. Mind control pr. omslagsdesign. Like a moth to a flame.
Hva jeg synes om Tampa og Yahya.
Hva skjer?
Boka begynner som skulle den vært Bridget Jones 3, slik jeg innbilte meg den kom til å bli, før den faktisk ble skrevet, visstnok var noe helt annet, og jeg bestemte meg for å ikke lese. Hovedpersonen er Cheryl. 43år, enslig, eksentrisk, og med et tilsynelatende forvridd syn på virkeligheten. Leserens virkelighet. Innenfor bokpermene er hun bare en hårsbredd rarere enn de andre.
I begynnelsen har hun kontroll på livet. Lengter etter kjærligheten, som hun mener å ha funnet i en bestemt mann, og sjelen til et barn fra fortiden. Mannen aner knapt hun eksisterer. Jeg tenkte at dette er morsomt, men ikke spesielt bemerkelsesverdig, før Cheryl, konfliktsky, tvinges til å ta sjefens datter i losji - og boka abrupt sklir over i en kampsportvariant av 50 shades, som etter en plutselig og uønsket graviditet, igjen skifter, og tar oss over i feelgoodsjangeren. Det er så mange pinligheter, brystmelk, svik og imaginære tvangsknull, at jeg kan kalle det både svart sarkastisk skittenrealisme, og slapstick romanse. Begge deler er like mye, like lite, dekkende.
Ensomhet.
Mest av alt er boka en parodi.
En litterær versjon av Scary Movie.
- en lek med sjangerkonvensjoner
- egentlig litt austenaktig i måten hun presser motsetninger inn i avsnitt og setninger.
Happy ending pr. epilog.
Den er splitter ny, ikke oversatt til norsk, så du vet hva du har å gjøre.
Ingen vei utenom. Du trodde vel ikke jeg var seriøs, da jeg bannlyste kindle.
Batteriet kan uansett lades på bensinstasjonen. Den er bare noen bakker unna.
--------------------------------------------
Bonusbok
I den andre enden av fargeskalaen:
My Brilliant Friend (2011)
- Elena Ferrante.
Kilde: Amazon/kindle
Oversatt italiensk-engelsk: Ann Goldstein
Bilde er av det norske lesereksemplaret.
Første bok i en foreløpig trio.
En oppvekst/dannelsesroman fra Italia.
Napoli, machokultur, fattigdom, vennskap, coming of age, og den ufattelig, flinke, smarte, intelligente, vakre, elegante, kunsteriske, innovative, fryktløse, spirituelle, kreative, rett og slett brilljante venninna, til forteller Elena.
Bøkene har blitt et fenomen verden over. Ferrante spås nobelprisen
Som du ser rettes den, i Norge, mot en helt annen målgruppe enn de svarte favorittene. Det er programtypisk at jeg ikke ble overbegeistret. Det ble for mye. De er for flinke. For tids og mobstertypisk. Den er også delvis selvbiografisk.
Egentlig litt rart at jeg steiler.
Det at jeg hverken skjønner hype eller lovprisning betyr ikke at jeg ikke skal lese alle. Jeg kjøpte de to første lenge før Napolibølgen kom til berget. Til kindle. Fordi de kostet $3/stk og jeg trodde det var underholdende damegreier. Ikke mesterverk på nobelhylla?? Foreløpig holder jeg fast på feelgood, men skulle jeg forandre mening etter nr. 2 og 3, lover jeg å sende ut varsel.
- coveret på toern lover mørke, mishandling og matlaging.
- jeg spår da grått omslag på den norske oversettelsen
- akkurat hva jeg trenger for å kaste meg inn i dansen
- rundt gjøkalven
Interessant fra the New Yorker.
(hele artikkelen)
, som mener at Napolibøkene er like gode som Knausgårdkampene
, og antyder at hvilke 'mesterverk' vi foretrekker avslører våre indre hemmeligheter.
Konklusjonen: - These are two visions of reality. Knausgaard offers us intimations of
the beyond while Ferrante offers us the dignity and concreteness of the
world we share. Solitude or friendship; spirituality or materiality; the
unseen or what’s right in front of you; the unknowable world or the
world as it is—these are some of the commitments behind our preference
for Knausgaard or Ferrante. -
------------------------------------
Jeg innser
at dette ikke er de mest varierte tipsene, selv om det 3 er rykende ferske + en nobelvinner og ei hundebok. Hva mer kan man ønske seg? Lite krim, gørr og Nesbø? Bare engelsk?
Har du bedre påskelektyre får du komme med det. Show me the money.
Alternativt kan du sjekke disse bloggene.
Anita, Linn, Karete og Hedda.
Hva jeg skal lese i ferien?
Hvis krim: Sarah Waters Gjestene.
Husk aldri å legge ut på tur alene.
Si ifra hvor du går. Snu i tide.
God tur! God Påske!
