Jeg leter fremdeles etter Norges beste.
Full kapitulasjon til jakten og jeg skal umiddelbart slutte og gnåle om problemene med bare å lese samtidslitteratur på morsmålet. Farene jeg alltid har advart om har tatt meg igjen, og jeg vier herved resten av ferden til pliktoppfyllende lesing av årets norske. Ved å slutte å kjempe imot håper jeg å frigjøre nok energi til ei ekstra bok i uka. Resten av kryssene får bli lydbøker på joggetur.
Dette er del 2 av: (Del 1 - finner du her.)
Jeg leser norske 2015 bøker.
Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015
, også kalt prosjekt brainstorm.
Starter med sist leste, som jeg husker best. Planen er kortere og kortere.
Haugen med utenlandskbøker jeg har lest iår,
og deretter ignorert, får aller nådigst fungere som kvalitetssikring.
-----------------------------------------------
Håpet og Festen (2015)
- Kjersti Rorgemoen
Kilde: Anmeldereksemplar Kolon
Nominering BBP15? Yes.
Varmt anbefalt av Elisabeth
, som sa at den lignet på det meste annet
, men var morsommere.
Jeg kan si med engang at jeg likte, men overhode ikke fant den morsom. Faktisk skal jeg slutte å forvente morsomheter i alle framtidige bøker. Alt jeg ser er mørket, tiden, meningsløsheten og stikket man får i hjertet når små lysglimt likevel skinner gjennom. Dette gjelder uansett hva jeg leser, kanskje det er på tide jeg slutter å klage på at norske forfattere kopierer hverandre - og legger skylda på meg selv.
Girl Interrupted
Hovedpersonen er mellomleder hos Fretexs makuleringstjeneste. Dette innebærer stort sett å kjøre rundt og samle inne papirer til makulering, samt holde et øye med de andre ansatte som uten unntak er eks-narkomane/alkoholikere/kriminelle.
Minnet meg om da Vigdis var i fengsel i Sandefjord og alle andre satt inne for dop - eller navsvindel. Vår kvinne kunne hatt karriere. Kunne hatt familie, rekkehus og jobb i kommunen. Istedet jobber hun altså på fretex og bor etter 16år fremdeles på hybelhus. Fordi det bare ble sånn.
Eller?
Sjølv hamna eg ikkje på Fretex fordi eg treng attføring, vern eller tilrettelagt oppfølging av noko slag, det einaste samfunnsmessige hovudbryet NAV hadde med meg, var den ubrukelege utdanninga fra humaniora..... Eg ser ikkje på det som eit nederlag. For sjølv om eg studerte både lenge og vel, må eg innrømma at eg aldri såg for meg noko konkret yrke iløpet av mine læreår....
- nei, den handler ikke om meg, bare høres sånn ut -
Men hun har valgt det selv. Er fornøyd.
Problemer oppstår kun i møtet med andre. De andre som alltid lurer på hva du driver med og tjener penger på. Jeg kjenner at dette irriterer meg mye mer enn det gjør hovedpersonen. Så mye faktisk, at jeg, med mindre alle andre samtale er oppbrukt, aldri spør, folk jeg møter. Aldri svarer, annet enn vagt og flytende. Forskjellig hver gang. Selv i tidligere tider da jeg hadde mer prangende ting å fortelle.
Nei, again, den handler ikke om meg.
Baksida, sier at det er en roman om - den latterlige avstanden mellom det vesle livet en sitter fast i (festen?), og de store bånda som knyter verden sammen (håpet?). Etter å nettopp ha lest om det store havet og det lille mennesket, protesterer jeg. Det handler mer om det vesle livet, i den vesle byen. Snevre sirkler.
Men en fin parallell til Flatlands Vingebelastning.
En alternativ måte å takle perfeksjonssamfunnet på.
Vi bare stiller oss litt utenfor, står litt stille, stopper opp litt.
Hva var overskrifta igjen. Girl, litt, Interrupted. (yo winona).
Meeen, rene lyxfellan, sammenliknet med den hjerteskjærens boka jeg hørte på mens jeg bakte knekkebrød. Yarden av Kristian Lundgren, fattigdom i Sverige. En slags svensk versjon av Krystallslottet, der man har barn å fø, lån å betjene, men ikke får jobb hverken som makulerer eller oppvaskhjelp.
NB! Boka er kun 90s+
, for de som bryr seg om slikt
, jeg, som bare skulle lese laaange romaner iår, bryr meg ikke.
------------------------------------------------------------------------------------------
Intensjon kort og konsist, er allerede blåst. Brainstormstrømming.
Alt jeg kan håpe på nå er at jeg skriver kortere og kortere
, etterhvert som jeg beveger meg bakover og husker mindre av bøkene.
----------------------------------------------------
Samleren (2015)- Audun Mortensen
Kilde: eBokBib/Goodiebag kombo.
Nominering? Absolutt ikke!
Moderne kunst. Moderne kriser. Tidens kunstkupp?
Samleren er en pageturner som blottstiller kunstverdenes indre logikk med kløkt, nerve og språklig overskudd. - lover baksida.
- se nå bort ifra at jeg begynner å bli en slik - forlaget sier - blogger.
Baksida inneholder også ord som
sjokkerende, absurd, fra konseptene og plent umulig.
Hadde jeg lest på forhånd og kjøpt pga blurb ville jeg vært sur nå. Sur.
Som det er, eBokBib and all - er jeg bare likegyldig
- og nøyer meg med å riste overbærende på hodet.
Det handler om.
Norges beste kunstkritiker, som får muligheten til å intervjue verdens største kunstner, på oppdrag av Norges mest eksentriske kunstsamlere, hvis, og bare hvis, han stjeler et maleri. Absurd?
=
Komplett irrelevant
For poenget her er for Mortensen å ytre seg.
Om kunst, kunstnere og kritikere. Kunstverden. Anmelderi.
Ting som burde interessere meg, for han har sterke meninger. Mye å si.
Ting jeg kan stille meg bak, le av, eller være (u)enig i.
Eg, absurditeten i å kreere et kunstverk basert på kritikken/anmeldelsen.
, kritikkens detaljfokus og overtenking, selvhøytidligheten, uleseligheten, verdensfjernhet osv, far removed fra den jevne kunstelsker
, representert ved kjæresten Elin Amundsen.
Dessverre tror jeg ikke et øyeblikk på grunnpremisset, at denne selvhøytidlige, verdensfjerne mannen er Norges største/beste/mest anerkjente kritiker. Han virker for ung, famlende og usikker. Skulle dette vært keiserens (uten) nye klær, måtte hele skredderteamet sparkes.
Jeg kunne trodd han var nyutdannet, up and coming. En sjarlatan, en zoolanderisk slapstick svindler og et plott av hengslene - eller sorry - fra konseptene, for å holde oss til smussomslaget. Egentlig helt i min gate. Jeg burde likt det. Det er bare ikke gjennomført nok. Masete. Mer slitsomt enn morsomt, og den gjennomgående følelsen var bortkastet tid.
Forbehold:
Sannsynlig at de med mer kunsthistorisk/kritisk bakgrunn enn meg, vil like den bedre, for det er lagt inn et tjukt teppe referanser, både populærkulturelle og mer kunstspesifikke, går derfor utifra at jeg bare fikk med meg en brøkdel.
Kvalitetsjekk fra utlandet?
I mangel på kunstbøker, bortsett fra How to be Both, som befinner seg i en helt annen liga, velger jeg sykkeldopbøkene. Tyler Hamilton og Lance Armstrong i jubeldagene, før alt kræsjet. Ord på ord - på ord, med ingenting bak.
-------------------------------------------------------------------------------------
Lev vel, Alle (2015)
- Hilde K.Kvalvaag
Kilde: Lesereks. Samlaget
Nominering? Njaa
Lest fordi jeg i sidesynet så en jublende overskrift i ei avis. I etterkant, har flere bloggere
(Anita, Tine og Monika) lest og jublet.
Selv er jeg ambivalent.
Historien:
Vimsete mor (Gunhild) tar meg seg tenåringstverr sønn (Knut) til Canada, for å følge i oldefars fotspor. Oldefar som forlot kone og 6 barn, og aldri kom tilbake. Knut har sluttet på skolen, vært voldelig i kjærlighetens navn og en bekymret Gunhild tror en tur til villmarka vill få han på rett kjøl.
Klassisk opplegg.
When in trouble - ty til hardt kroppsarbeid eller skauen..
Her er det mor som vil til skogs. Mor er også ekstremt klengete og masete. Hun skal hele tiden klappe, tafse og fiske etter betroelser. Som mor til gutt på samme alder som Knut, virker dette rart. Dvs, jeg skjønner jo at man har lyst til å klemme, stryke og vite hva som rører seg der inne, men hadde jeg selv oppført meg som Gunnhild, hadde poden satt av sted til Canada på egenhånd, ikke på jakt etter villmark men - ny familie. Muligens er det bare jeg som har svake relasjoner og fåmælt avkom.
Det handler altså om løsrivelse.
Brudd og kontinuitet (slektsforskning)
Av det verbalt brutale slaget. Det mer mor klenger, det verre blir det. Problemet er bare at når forfatter Kvalvaag viser meg at kanskje har hun gjort Gunnhild så klistrete med vilje, nettopp for å illustrere og dramatisere bånd som brytes, er det for sent. Jeg har moderen så langt oppi halsen at boka er tapt.
Når de krangler i skogen. Når hun drikker med fremmede. Faller om...
, vel når hun faller om, der opp i skogen, ble jeg litt interessert - men så var det bare for at Knut skulle få komme reddende til, sprette tilbake når hun sluttet å presse, være sterk når hun blir svak. Innskutt visdom Frihet under ansvar?
Han trengte bare å snekre, spikre og bygge litt.
Uansett, det ordner seg. De finner oldefars fotspor.
De river seg løs. Sønn vil. Mor må.
Jeg stålsetter meg for framtida.
Utlandet?
Vel, H is for Hawk, men den har jeg allerede skrevet om.
Lev vel burde hett H is for Hund.
Derfor: Everything I never Told You - Celeste Ng
, som viser hvor ille det virkelig kan gå når man legger for stort press på sine barn.
------------------------------------------------------------------------------------------
Hvordan Elske en Far
- og overleve.
- Vetle Lid Larssen
Kilde: Anmeldereks. Kaggeforlag.
Nominering BBP15? Kanskje.
Mer utfyllende: Anita, Gro.
Ode til far, forkledd som roman.
Kort. Kort.
Journalist og forfatter (Vetle Lid Larssen), skriver om hvordan det var å vokse opp med kjent skuespillerfar, (Lars Andreass Larssen), så enda kjentere tv-kjendis far.
Om en sønn som: (på Bård Torgersen vis)
Elsker og beundrer sin far på barnevis.
Elsker og vil bort fra sin far på tenåringsvis
Elsker og hater sin far som jypling.
Kommer fullstendig i skyggen av sin far som mann.
Elsker og angrer alt han sa til sin far som voksen.
, så blir far diagnostisert med Alzheimers og alt forandres.
Kapitlene er delt mellom barndom/ungdom/voksen
og årene etter diagnosen ble kjent og Lars Andreas Larssen dør.
Far min. Far min. Far min.
Jeg går ut ifra at det er et bevisst valg at alternativer som - min far - pappa - faren min - fattern - han - Lars Andreas - faderen - etc etc - er valgt bort. Usikker på hva som vil oppnås annet enn slitasje hos leseren.
Ambisjon: - så nært at det blir fjernt -
Å si noe generelt om fedre og sønner, Ikke den type fedre som Knausgård og Renberg har, som drikker og/eller slår. Denne faren, er den gøyale, nærværende. Han med forventninger, som elsker, lærer bort og lever tett på sønnen. Så tett at sønnen må rive seg løs, ta avstand, eller i forfatter Vetles ord, begå faderdrap. Snakket vi ikke om dette isted?, hos Kvalvaag?
Egentlig synes jeg hele Vetle/Lars Andreas symbiosen er mye nærmere et mor/datter forhold, enn det tradisjonelt litterære far/sønn. Exhibit A, russerboka, Fathers & Sons, fra 1867. Sønnen reiser bort for å ta utdannelse. Far venter i spenning. Sønn kommer hjem hoven og belærende, og forkaster alt faren står for. Gammeldags. Avlegs. Far gråter. Far Vinner. Eller, vent nå - dette hører da akkurat ut som the Larssens, bortsett fra bortreisinga. Det er i første omgang far som reiser.
Mor er forøvrig fraværende, så det er ikke rart at - far min - fyller begge rollene.
Entree Alzheimers.
, som er gruelig at jeg har unngått å nevne det til nå
, og som bærer hele boka med sitt skremmende nærvær
, bildet av Lars Andreas, vandrende med frakk og lur
, opp og ned gater, skjærer i meg ennå.
Jeg mistet pusten i hvert Alz-kapittel - og brukte de i mellom til å hente meg inn.
På en måte er jeg lettet over at hele boka ikke var sykdomsrelatert.
På den andre siden hadde jeg ikke lest den if so. Dette er den første snikende sykdom boka jeg har lest med vitende og vilje - siden - - muligens tenårene. Kanskje barneskolen. Ever. Og hvis du synes jeg trekker det ut nå - aldri blir ferdig - helt uten poeng - dom - egne meninger - har du helt rett. Jeg har kjørt meg fast - alzheimers hypokonderparalyserer meg. Hjernen hakker.
Jeg følte den. Det får holde.
Forresten:
Ekstra artig med konflikten Larssen/Maurstad. Den andre siden av biografien.
Ekstra pluss for blikket på farens liv - nord - og fredaktivismen.
Pluss også for at forfatter Vetle står fram i all sin konservative pompøsitet. Selvinnsikt.
Utlandet?
It so happens at jeg har vært innom flere bøker med alzheimer i det siste. I flerfoldige timer i Hanne-Vibeke Holsts Kronprinsessen3. Valgkamp, der den vordende statsministerkandidaten prøver å holde forfallet i sjakk til valget er over. Et annet perspektiv enn Vetle. Fiktivt fra innsida.
(Pluss ei dikterdame i Ambjørnsens Ut av Ilden).
------------------------------------------------------
Fortellingen om Øde (2015)- Ida Hegazi Høyer
Kilde: eBokBib/anmeldereks. Tiden.
Nominering? Nei.
Jeg har til nå likt alt jeg har lest av Høyer
Hele forfatterskapet. Alle 3. Dette er nr.4.
Hun har tross alt skrevet sexscener som denne:
- For han gikk fra å være sin egen hardslitte kamp, til å bli min. Han åpnet de lange armene, kjempet som en fange etter mat, han flerret og banket og klorte og gråt, og bet meg som kjøtt eller frukt, eller fiende. Og jeg, jeg holdt ham fast, jeg holdt meg fast til ham, og han bretta ut den melkehvite huden, revnende oppetter veggene -
Fra debutboka Under Verden. Min favoritt så langt
, og da gidder jeg ikke å nevne at det er om dama i skogen og preteengutten.
Forventningene til Øde var høye.
Den er bygget på en sann historie som i seg selv er så sær at den neppe trenger fiksjon for å sjokkere. Første treff på google er erikstenvik.com, og dessverre er denne beretningen langt mer interessant enn boka. Når i tillegg språket hverken evner overraske eller ta over for plottet ble lesinga en seig affære.
Språket har alltid vært det som har tiltrukket og begeistret meg ved Høyers bøker. Denne gangen var det alminnelig. Som noe jeg kunne gjort selv, eller ser andre gjør hele tiden. Synonymgjentakelser etter komma. Uten rytme eller vri.
Ekstra synlig når plottet stamper.
Hva den handler om?
Leste du ikke linken over?
Tannlege trekker ut alle tennene og drar til øde øy, som etterhvert blir mindre øde enn ønsket og forventet. Enter familie med hunder. Enter gal baronesse. Enter særheter og død., og så har det alt skjedd på ordentlig...
Mest positivt?
Den vindunderlige blåfargen på coveret!
, vil du vite mer, google, halve bloggnorge + avisene har allerede anmeldt.
--------------------------------------------------------------------
Hadde tenkt å avslutte her, men slenger på 2 bonusbøker.
Mine mest oversette sjangre. Norske ungdomsbøker og dikt.
Sånn, for, å vise at jeg ikke bare, bare, bare leser romaner.
-------------------------------------------------------------- ------------------
Fuck Verden (2015)
- Monika Steinholm
Kilde: Biblioteket
Nominering? Jo.
Endelig ei norsk ungdomsbok jeg kan stille meg bak.
Heltinnen er innflytter som kjører traktor i mormors kjoler, og nekter å gi etter for overmakt og de som synes hun er rar. Høy Gilmore Girls effekt.
Elsket Gilmore Girls.
Alt og resten: Mari og Beathe
, begge jublende!
-----------------------------------------------------------------------
- Bård Torgersen
Kilde: eBokBib
Nominering: Usikker.
Halvlest diktallibi. Good!
Hvert dikt er synopsis til en roman.
Flere jeg godt kunne tenkt meg å lest.
Lange.Korte. Fornøyelige. Brutale.
Om: (tilfeldig slått opp)
en far
med en arm
forsøker å lære
sønnen sin å klappe
eller om:
en eldre kvinne
sitte i en sirkel
med andre kvinner
de fleste av dem yngre enn henne
nå er det hennes tur til å snakke
resten av romanen
er en lang monolog
en blanding av kvinnens
eget liv
hennes ideologiske
syn
på ting
boka
inneholder også
oppskrifter
på to kaker
som egentlig ikke
er oppskrifter på
kaker
men allegorier.
---------------------------------------------
Resten!
Jeg er 80% ferdig med Lundekvam,
50 sider inn i Et Ærlig Ansikt av Marcus Midré
og har satt meg fast i Helle Stensbaks Monopol.
Det er ståa midt i november.
Stabler med norskebøker har blitt lest av dere andre de siste månedene.
Jeg trenger tips om bøker som kan konkurrere med mine favoritter.
Hvem kan slå Tellemarck? Fotturane? Havboka?
Vatne, Slipp Hold og Eikemo er registrert. Pluss den om Island.
Jeg skal lese Kjønn/Ukjønn, Marte Huke, minst en av stad-mursteinene
, Bjørnstad, Harstad eller Kjærstad?
, og ekteskapboka til Gulliksen
, what else?
, hæh, bilder? kontekst? bibliografi?
, google + wiki = dette fikser du fint selv!
Vintern er her!
The End!
