2016: BOKBLOGGERTREFF, BOKBLOGGERPRIS, BOKHØST

Bokbloggtreff i strålende sol. Denne gangen på Litteraturhuset.  Takk for alltid like morsomt samvær til kjente, og ekstra juhuuu, til de nye fjes. Rekruttering ruler!


Lørdag 03.sept
Bokbloggertreffet 2016
Bokbloggerprisen 2015
, langweekend i hovedstaden, med boklesere, bokbloggere, bokselgere og bokskrivere
, nydelig vær, stimulerende selskap og spennende prisutdeling
, klisjeen tro burde det her også stå - god mat -
, kommer tilbake til maten

Husker dere treffene i 2012 - og 2013 og 2014?
Da eteren var full av overstrømmende bokbloggere som hadde vært på treff?
Jeg har lett med lykt og googlet med lupe, men alt jeg har klart å finne fra årets treff er 2 innlegg. Tulleruska - og Mari.

Er vi blitt så blaserte og vant til hverandre?

Begge 2 hadde det hyggelig og gleder seg til neste år.
Begge forteller om hvem som vant Bokbloggerprisen 2016
Havboka - Morten A.Strøksnes  (Åpen Klasse)
Slik skal vi velge våre ofre  -  Bjørn Vatne  (Årets Roman)
Jeg er fornøyd og ga poeng til begge.
Jeg gleder meg også til neste år.

Off my chest:
Men først er det et par punkter vi må diskutere.
Hvor er de andre blogginnleggene? Sitter alle og leser/anmelder?
Hvilken norske 2016bøker bør man lese?
Maten og Kjønn(et) og Kjolene?

Den første er det ikke så mye og si om.
Blogg mer.  Sladder og treffdetaljer...

Nei, til restauranter som får knekkebrødpakken i veska til å virker mer fristende enn menyen.



Matblogging
Vi må seriøst snakke om maten.
Glem bøkene. Matvalget er alfa omega.
Ikke opptatt av mat?  Scroll 50 avsnitt.

Det er ingen hemmelighet at jeg allerede boikotter Politiker'n, (en lang historie om kaffepåfyll spesielt interesserte kan lete opp på instagram). Men man er da voksen og begrenser sine klager til festlig lag og sosiale media. Jeg tok ansvar, spiste på Elias, der eple/pastinakksuppa var nydelig og ingen brydde seg om mine bestillingsnykker.

Nå må jeg dessverre også legge Lorry til boikottlista.
For makan til sær, vimsete og streng kelnergjerning har jeg ikke vært borti. Til nød kan jeg forstå at man må begrense rettutvalget (4) hvis det er store reserveringsgrupper (20+), men å være så rigid at de 4 siste (ink.meg) som dukket opp, fordi det var kø på do (meg), måtte ta til takke med den retten som ble igjen, fikk meg nesten til å snu i døra.

Lammeskank eller pulledpork. No way Jose.
Alt jeg ville ha var en chevresalat, var det så vanskelig?

De glemte også bort vinglasset mitt.

 Too Little Too Late
Selv om det ordnet seg og vi på endene av bordet kunne bestille ørret, uten potetstappe og smørbad men med salat (meg), var det så lite mat at vi ble sittende og spise av kriselageret resten av kvelden  (nøtter og knekkebrød).  Fisken var god, men jeg la meg sulten og  kommer aldri tilbake.

Dyrt var det også. Et glass chilinøtter kostet 42kr.
, nb, 2 sorter nøtter pr. 225 sorter øl.

Matpluss:  Alltid like gode.
Hotwings på Royal Gastropub (Østbanen) på søndagens Tvangslesekafe.

Ekstraordinær tvangslesing på Østbanen, før hotwingsspising, kun 40s lest, men boka var ikke allverden, Birgit Alms Endelig Skal Vi Le, om nav, norsk fattigdom med enslig mor som hovedperson.

Å gå seg vill i sterotypier
Jeg skrev ordet vagina 700 ganger i forrige innlegg
, føler meg dermed programforpliktet til kjønnsprat.

Som nevnt både fra komiteens innledning, fra begge vinnerne, og også i flere blogginnlegg og selvironiske sammenhenger, påstås det at bokbloggere er kvinner som kun leser bøker av kvinner og stemmer fram korte nynorske bøker av kvinner til bokbloggerprisen.

Tenke seg til da at det var 2 menn som vant.
2 menn som også hadde gjort seg noen tanker om dette, og fant det påfallende nok til at de synes de måtte nevne det. De hadde tross alt et rom dominert av lesekvinner foran seg.

Vatne nevnte det meget ladete ordet, løkkeskriftromaner. Han mente det vel, men, sukk, og det plager meg å måtte gjenta, han sa, noe ala, ikke ordrett - at før nominasjon hadde han aldri lest bokblogger, men ble overrasket over hvor store forskjeller det var, ikke alle damer leste løkkeskriftromaner, eller kanskje han mente skrev løkkeskriftblogg. Uansett, fordommene var på plass, før han undersøkte, og fordommene satt etter han var ferdig. Hvorfor i alle dager skulle alle bokblogger skrive dårlig likt, eller om løkkeskriftromaner, og hvorfor er løkkeskriftromaner ikke et kjennetegn på dårlige forfattere, men et stikk til et rykte om kvinners lesesmak.

Strøksnes gjorde et poeng av at bokbloggprisseieren viste at kvinner også leste boka hans, som betydde at stempelet av Havboka som macho/mannebok var feil. Akk Morten, du er min helt, men so so wrong.

Alt du trenger er et sveip ned div. kommentarfelt, og du vil se den grimme sannhet.
Bokbloggere (hvis man skal generalisere ut fra mitt kommentarfelt) leser Havboka nettopp fordi den er macho, fordi Morten er, framstår som, macho. Vi (jeg) vil se han i våtdrakt og den største frykten er at hans nye status som far skal lenke han til dillekrimskriving i garasjen og hindre nye machoreiser og bøker.

Vi (jeg) leste Havboka fordi Morten hadde skrevet den, fordi han var så barsk i Mexico, og så ble vi opptatt av vann underveis og så anbefalte vi den til andre og sa den var vakker om havet. Og kanskje gjør det oss like fordomsfulle som Vatne og løkkeskrifta, som Morten, som hevdet at Havboka var damebok fordi havet var kvinnelig, ala, (fremdeles ikke ordrett).

Such complicated weaves.

Elisabeth stiller Morten de vanskeligste spørsmålene om Havboka.


De sa selvfølgelig mye annet også.
Eminent bokbadet av Silje og Elisabeth
, men det kan du forhåpentligvis lese et annet sted
, for nå som jeg har sparket forventer jeg referataction
, med innfelte bokhøsttips.
, inntil videre, den offisielle bokbloggbloggen 


Jeg sliter med bokhøsten og trenger all den hjelp jeg kan få.
Foreløpig har jeg kun lest ei eneste norsk 2016bok jeg under tvil kan anbefale til andre.
Olav Starheimsæters Lystslott, ei novellesamling med rød tråd i et sexforum.

Har nettopp begynt på Eneste (Fagerlund) og det alt jeg vet så langt er at jeg skal høre Renberg, samt lese Hjorth og Fosnes Hansen, ellers er jeg i eBokBibs vold, noe som i god bokbloggprisånd favoriseres de korte bøkene. Det er limits til hvor langt og lenge jeg kan lese på telefon/brett.

Forresten jeg vi, vant quizzen
, jeg valgte meg ei Espedalbok, den som skal lære meg å leve et vilt og poetisk liv
, skammer, skjems og grems, men jeg har glemt finkjolene
, you?? 

Hjertelig hilsen, mitt nye, cashklingende alterego
- Bæssmora til Michelle

INTERVJU MED GAUTE M.SORTLAND/OM FOTTURAR I NORGE.

 Bedre skodd til Fotturar i Norge, er det ifølge selgeren på villmarksbutikken, ikke mulig å bli. 
Verre skodd til 5t venting på flyplass, er det heller ikke mulig å bli.

Vi leser Fotturar i Norge
Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2015

Det er snart mars
og årets første samlesingmåned går mot slutten.
Jeg rakk ikke over hele forfatterskapet.
Jeg postet ikke daglige bilder av Fotturar på instagram
, men jeg har et ess i ermet
, en rosin i pølsa, juvel i krona
, en overraskelse...



Et intervju med Gaute M.Sortand.
Kortprosakonge, bluegrasssanger og kortelistenominert.
Bloggens første, og kanskje eneste intervju.

Komité og samlesingshjelp har jeg også hatt.
Det er den eneste grunnen til
at ikke alle spørsmålene handler om løping og biografier.

Intervjuet er i sin helhet, for å ikke spolere mulighetene for Pulitzerpris
, klippet ubeskjedent, og uten redigering, fra epost
--------------------------------------------------
, rett fra levra, akkurat sånn var det mellom Gaute og meg.


Først litt navlebeskuende om blogging:

Har du forut for nominasjon hatt et forhold til bokblogging?

Er du overrasket over at boka di har blitt en så stor snakkis blant bokbloggere?

Eg har berre i liten grad følgt med på bokblogging, men dette har nok meir med min låge aktivitet på nettet å gjere enn noko anna. Men det skal seiast, at eg i stunder der sjølvkjensla har vore låg har googla mitt eige namn og i blant funne nokre varmande ord hos bokbloggarar. Det har vore kjekt. Og ja, eg er alltid overraska når eg skjønner at nokon faktisk les det eg har skrive. Sjølv meiner eg vel at eg skriv ganske tilgjengeleg og underhaldande litteratur, men… det er overraskande, på ein god måte. Veldig gøy. Forhåpentleg er det første steg på vegen mot å bli millionær på nynorske korttekstar.  

Har du fulgt med på samlesingen i februar?

Etter at eg fekk dette spørsmålet har eg det. Det er interessant å sjå kva folk får ut av tekstane, og også interessant å sjå kven som ikkje får noko ut av tekstane. Eg skal lese litt rundt og følgje med i dagane som kjem. Ver sikker!

Forfatterliv: 
Knausgård har vist oss at kaotisk småbarnsliv ikke er noen hindring for kvantitet. Er det hos deg noen sammenheng mellom tidsklemme og tekstlengde?

Kan vi vente oss lange romaner på sikt?

Ja, det er det nok ei samanheng. Det korte formatet passar veldig godt saman med livet eg lev, men hadde eg i større grad hatt muligheit til å leve av litteraturen ville nok tekstane blitt noko lengre også. Men det er ikkje først og fremst ungar som står i vegen slik eg ser det, det må dagarbeidet mitt ta skulda for. Likevel. Eg skriv akkurat dei tekstane eg har lyst til å skrive så eg er ikkje sikker om det vil endre seg. 


Hva appellerer til deg med korte formatet?

Tenker du på leseren mens du skriver?

Det korte formatet appelerer i sterk grad til meg på mange måtar. Det er for mange ord og bokstavar rundt oss. Eg er nok meir opptatt av språk og konsentrasjon enn lange plotdrive historier. Det korte formatat gjer dessutan at eg som forhaldsvis iderik og eksperimenterande forfattar kan prøve ut ei mengd ulike vegar. Idear som ville blitt håplause romanar og sikkert tåpelege dikt. I korttekstane blir dei heller noko midt i mellom det håplause og tåpelege som eg likar svært godt å vere i. Får eg denne mellomtingen til å fungere og leve kjenner eg at eg har lykkast.

Når det gjeld lesaren så er det som sagt det å ha lesarar eit privilegium eg ikkje tenker så ofte på, men tilhøyraren derimot tenker eg ein del på. Då eg gav ut mi første bok, romanen ”Johan” fekk eg gleda av å reise litt rundt å lese opp frå den. Det er ei ganske trist bok og gjer naturleg nok folk litt triste eller iallfall tenksame. Det eg kjende behov for etter desse turane var å ha nokre tekstar på lur som var tilgjengelege på ein heilt anna måte, og der eg kunne tilpasse ei opplesinga etter situasjonen og stemninga i lokalet. I mi andre bok som også er ei samling korttekstar gjer eg nettopp dette. Det var tenkt som ei ”live”-bok. Ei bok som kunne lesast høgt. Så ja, særleg i korttekstformatet er eg veldig opptatt av mottakaren. Det har sikkert noko med at eg har spelt mykje konsertar med bandet mitt også. Ein blir vâr for korleis publikum har det. Kva dei toler, kva dei vil ha meir av.

Fotturane:

Bokblogganmeldelsene av Fotturar i Norge har stort sett snakket om humor/melankoli, tid og folkesjel. Kunne presten, oppdrettslaksen og mannen vært noe annet enn Fotturar i Norge?

Hva var tanken bak dette grepet?

Tja. Dei kunne kanskje ikkje vore noko anna enn Fotturar i Norge. Men dette grepet er noko av det mest frigjerande eg har opplevd. Eigentleg var utgangspunktet at eg ønska å bruke meir direkte biografiske element i boka og då ideen om det framandgjerande ”Fotturar i Norge” dukka opp kjende eg at eg kunne skrive kva som helst. Eg kjende meg ikkje hemma av å utlevere verken meg sjølv eller andre lenger. Så lenge eg kalla det ”Fotturar i Noreg” kunne eg kalle ein spade for ein spade.

Eg må forresten nemne at eg også til ein viss grad har lånt ideen frå ein amerikansk helt ved namn Richard Brautigan. Hans mest kjende bok ”Trout fishing in America” har innslag av noko av det same. Eg er litt opptatt av slikt. Eg meiner, å stele eller låne på ein forhåpentleg subtil måte for å gjere ære på mine litterære heltar, men også fordi eg har ein barneleg draum om at noko av deira magi då vil smitte over på mine tekstar.

Er du mer enn normalt opptatt av tida som går?

Når du spør slik blir eg usikker på kva som er normalt, men ja, eg er opptatt av tida som går. Særleg årstidene. At ting skal begynne å vekse og gro igjen, at fuglane skal komme tilbake og at biene mine skal begynne å fly igjen er noko eg sikkert tenker unormalt mykje på. Det minner meg om at det er framdrift og at ting ikkje stoppar opp. Det er godt å tenke på synst eg. 

(ingaedit: unormalt blir det først når den eneste buskeveksten du ser i skogen er vippende myrstrå, og det eneste du tenker på når du ser ei bilkø, er rust
, og -  myrstrå som vipper)

Hvis du måtte velge – humor eller melankoli?

Då må eg svare, kva er humor utan melankoli? Berre fjolleri? Og kva er melankoli utan ein viss humor. Litt patetisk? Nei, desse to høyrer saman, og eg opplever at eg er del av ein kultur der det er slik. Det er veldig vestlandsk. Det høyrest sikkert rart ut, men etter at eg flytta heim igjen til vestlandet etter mange, fine år i Oslo merka eg at det var slik. Desse to høyrer saman og er ein del av daglegtalen.

Lesing:

Hva leser du selv? Inspirasjon? Helter?

Eg les nok veldig smalt. Før las eg veldig mykje klassisk, men nå les eg stort sett litteratur som eg på eit vis trur eg kan ha bruk for før eg skriv mine eigne ting. Eg driv med ein roman for ungdom for tida og for å gi næring til ein del av den historia las eg om igjen Huckleberry Finn av Mark Twain. Fantastisk. Fantasirik, handlingsdrive og ofte totalt upassande for dagens unge lesarar. 

Har du noen favorittbøker fra 2015?

Nei. Eg har ikkje lese nokre av bøkene som kom ut i 2015. Best å la dei ligge og godgjere seg litt. Så får eg sjå.

Og til slutt:

Min medblogger, Anita, lurer på om det er selvbiografiske elementer i debutboka di, Johan? 

Det er det heilt klart. Det er ein heil masse frå min eigen barndom her, særleg sanseinntrykk og pollenallergi, men eg har ikkje sjølv opplevd å miste ei søster. Den situasjonen var noko eg lånte og levde meg inn i. Eg har faktisk aldri hatt noko søster. Berre ein haug med brør. 

------------------------------
The End! 

Bildet fra samlaget.no

Forgjengelighet, allergi, fiksjon/life, litteraturen, inspirasjon-versus-plagiat, tragedy/comedy, klovner på sirkus, leserresepsjon, vestlandet, familieliv
og internettets sjel - bokblogging.

Takk til Gaute M.Sortland for gode svar!

Pulitzer it is!
 -------------





Praktisk:
Alle som har skrevet/blogget om Fotturar i Norge
kan legge igjen link til anmeldelse/omtale på den offisielle Bokbloggprissida.
Dette kan du gjøre helt fram til august 2016.
Min anmeldelse ligger fremdeles her:

Hvis du har ting å tilføye til intervjuet, eg, spørsmål jeg eller burde stilt
, spørsmål du ville stilt, meninger, meninger, meninger
, er kommentarfeltet under åpent - helt -
, til den dagen jeg har lest alle de 1001 man burde før
, myrstråene tar over.

SAMLESING AV FOTTURAR I NORGE/SORTLAND

Bilder fra Samlaget.no


 
BOKBLOGGERPRISEN 2015
Startskuddet for årets første samlesing går - NÅ!

Første bok ut:
Kortprosasamlinga 
 Fotturar i Norge av Gaute M.Sortland
,  eller Fotturanane, som jeg liker å kalle den
, hadde jeg bare en femøre for hver gang jeg har skrevet fotturanenene i kommentarer...

Fotturar er nominert i Åpen Klasse
Der den kjemper for kopp, nett og evig bokbloggerkjærlighet mot:
Ungdomsboka Slipp Hold  (Heidi Sævareid), og
Verdensfavoritten Havboka  (Morten Strøksnes)
og Jokern - Astrid Lindgren  (Bjorvand/Aisato)

Gaute M.Sortland (f.1980)
Har ingen wikiside, og all min, begrensede informasjon er derfor hentet løst på nettet og fra Samlagets oppsummering. De forteller at han kommer fra Haugesund, har en mastergrad i nordisk litteraturvitenskap, og spiller amerikansk folkemusikk på nynorsk i bluegrass/countrybandet Bergen Mandolinband.


Han har gitt ut 3 bøker, før Fotturar
, 1 for voksne/ungdom - Johan  (2009)
, ei til kortprosasamling - Du er Her igjen og Alt er Forandra  (2011)
, og ungdomsboka - The Rise and Fall of Gøran Trovåg  (2013)

Sortland ble også tildelt Haugesund kommunes kulturstipend for 2015.


Resten er plukket tilfeldig, mellom linjene, fra internettet.
 - at tidsklemma gjør at han foretrekker korte tekster  (radio2)
 - at han planlegger både ungdomsoppfølger, novellesamling og roman (radio2)
 - at han er redd for å kjede leserne og derfor legger inn humor i tekstene (radio2)
 - at han foretrekker fysiske bøker over e-bøker  (deichman littblogg)
 - at en fjord ikke alltid er en fjord... (visstnok en vestlandsting)
 
- & at han er voldsomt opptatt av tid
, det siste er min egent påstand
, siden jeg sjelden ser skogen for trær
, eller humor, bak myrstråene.


Forlaget skriver om boka:
 - Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.-


De ytre rammene for samlesinga er, som alltid.
I februar leser, skriver og diskuterer vi Fotturane. På blogg.

Mange har allerede lest og blogget om boka.  (Min omtale, i samleheat)
 =  en finfin anledning til å lese en av de tidligere bøkene.
Jeg starter med kortprosasamlinga  
Du er her igjen og alt er Forandra
, spent på om det er like god som Fotturar
, må bare gjøre meg ferdig med Possessions og Connelly først

 I wonder:
Har du lest Fotturar i Norge?  Har du blogget om den? Hva synes du?
Nominerte du? Avbrøt du? Hvem gidder lese og inspirere meg til å prøve ungdomsbøkene? Skjønte du humoren? Fant du fram i myrstråmyra?
Har du skikkelig fjellsko? etc etc
, alle disse ledende spørsmålene kan besvares i kommentarfeltet under....
, mens linker til tidligere skrevne
, samt framtidige omtaler legges under den offisielle sida

Da gjenstår bare å si:  
Let the samlesing begin &:

Gratulerer til Gaute M.Sortland med kortlisteplass

BOKBLOGGERPRISEN 2015 - LANGLISTA.

Exhibit A: Jeg leser oldtidslitteratur. Bok om drikking fra førtitallet.


Før 12.00
Excuses. Bortforklaringer. Unnskyldninger.
11 dager inn i det nye året burde jeg allerede være begravd i oldislitteratur, klassikere og ambisjonskryss. Jeg burde i det minste sitte sammenkrøllet under et rørospledd, lesende - omringet av fornøyde kjæledyr og rykende tekopper.

Om ikke annet burde jeg vært ute på en 3t snøspøletur for å leve opp til bildet av meg selv som lydbokslukende hundeturentusiast. Forsvunnet i skogen med mål om minst 4t City on Fire (15/37t)

Istedet sitter jeg altså her, med vondt i hofta (snømåkk) og venter på Bokbloggerprisens Langliste

Det er ca 30min+ til offentliggjøring.
Ingenting vilje og mental kraft kan gjøre med utfallet, men jeg har brukt så mye tid på å lese norsk, diskutere norsk, krangle om bøkene, formidle bøkene, slakte/prise bøkene, at oldislitteraturen bare må finne seg i å  vente.
50% av bøkene jeg har lest sålangt i 2016 er fra før 2000. Det er i rute.
Jeg har råd til enda et innlegg om Bokbloggerprisen 2015.

I god Bookerånd kan vi bruke de siste minuttene til å gjette på utfallet.
(sorry komiteemembers, dette får dere ikke være med på).


Dette er mi drømmeliste.
Romaner/Krim:  Tellemarck, Liljekonvallpiken (på kortlista)
+ enten Eikemo, Rorgemoen, Ullmann, Flatland, Aust eller (uleste) Vatne.

Forbehold om Ullmann, som jeg likte svært godt, men mistenker at det var for, all the wrong reasons. Hovedsakling min nyoppdagede fascinasjon for Liv Ullmann. Jeg likte alt som hadde med moren å gjøre bedre enn resten, og satt bare og ventet på at hun skulle dukke opp. Jeg legger skylda på min kjærlighet til Moberg og hans Kristina fra Duvamåla. 'tis a grasp, men den eneste forklaring jeg har.
 - dessuten tviler jeg sterkt på at Ullmann kommer til å dukke opp på prisutdeling
 - og hvem vil ha en kortliste nominee/mulig vinner som ikke møter opp??

Åpen Klasse:  Fotturar i Norge, Havboka (på kortlista)
+ hva som helst annet, Islandsboka (ulest), Stien (er greit), Fuck Verden (null problem), dessuten er det her så mye jeg ikke har lest, men burde, skulle, ville....

Travelhetsmistanken går her til Strøksnes. Det ville vært MYE verre enn hvis Ullmann ikke dukker opp. Folkehelten. Miljøforkjemperen. Forskuddsskudd for bauen. Jeg regner han for selvskreven på kort'n, men kommer aldri til å tilgi stedfortreder. Aldri.

Realistiske antakelser:
Roman/krim:  Vatne, Eikemo, Ullmann, Lund, Flatland, Kvalvaag
Åpen Klasse: Strøksnes, Gundersen, Lundekvam(?)
+ 2/3 ungdomsbøker jeg ikke husker navnet på, (Slipp Hold)
, som du ser vet jeg svært lite om hva som egentlig har foregått her.
--------------------------------------------------------------------

Oppdatert:  (etter 12.00) 
Langlista er nå offentliggjort!
(Uthevet = lest, Blått = Foreløpig kortlistefavoritt.) 
(Linkene går til mine anmeldelser) 


Årets Roman:  
De Urolige - Linn Ullmann
Tellemarck - Morten Øen
Personar Du Kanskje Kjenner  - Synnøve Macody Lund
Slik Skal Vi Velge Våre Ofre  -  Bjørn Vatne
Bienes Historie - Maja Lunde
Vingebelastning - Helga Flatland

Åpen Klasse: 
Fotturar i Norge - Gaute M.Sortland
Havboka - Morten Strøksnes
Du er Menneske Nå - Eirin Gundersen
Slipp Hold - Heide Sævareid
Evna - Siri Pettersen
Astrid Lindgren - Aisato/Bjorvand

 Bok som ikke kom med, men som du, sammen med Liljekonvallpiken bør lese likevel.



Ekstatisk Fornøyd!
, og ikke minst svært godt gjettet!

At både Tellemarck og Fotturar i Norge kom med på langlista er verd at Liljekonvallpikene ikke overlevde. Det hadde jeg heller ikke trudd. Synd likevel. Den var en te-drikkende synsvinkelfest.

Jeg skulle også gjerne sett Islandsboka til Mmir i Åpen Klasse
, men føler jeg ikke kan klage for høyt da jeg ikke har lest den.

Det blir enda bedre:
Skulle favorittboka ikke henge med til kortlista er likevel ikke i slaget tapt.
Det finnes en twist - i beste Paradise Hotel stil.

I år er det 7 bøker på kortlista.
, som vil si at vi, mellom kortlisteoffentliggjøringa 25.januar og 31.januar, har muligheten til å lese oss opp og gi ei ekstra bok en ny sjanse. Jeg  beordrer masselesing av Tellemarck, NÅ, for sikkerhets skyld.

Jeg har lest 3 fra romanlista, og 2 av de åpne.
, så det første jeg skal gjøre nå er på nytt å låne Vatne og Slipp Hold.
, Biene og dikta får i første omgang klare seg uten meg.
, er det fremdeles tid, blir det Astrid og Lund.

Ei utmerket langliste, says I.
Hva sier du? Gjettet du riktig? Har du lest bøkene?
Og hvor sur, skuffet og/eller glad er du egentlig?

Mer informasjon om bøker, frister, og tvist.
Samt disusjoner og synspunkter.
Komitemedlem Line + Den Offentlige Bokbloggprissida.

DE BESTE NORSKE 2015 BØKENE?? - DEL 2.

Den øverste halvparten av kjøkkenbordbunken. Den begynner å bli farlig høy.



Jeg leter fremdeles etter Norges beste.
Full kapitulasjon til jakten og jeg skal umiddelbart slutte og gnåle om problemene med bare å lese samtidslitteratur på morsmålet. Farene jeg alltid har advart om har tatt meg igjen, og jeg vier herved resten av ferden til pliktoppfyllende lesing av årets norske. Ved å slutte å kjempe imot håper jeg å frigjøre nok energi til ei ekstra bok i uka. Resten av kryssene får bli lydbøker på joggetur.

Dette er del 2 av:   (Del 1 - finner du her.)
Jeg leser norske 2015 bøker.
Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015
, også kalt prosjekt brainstorm.


Starter med sist leste, som jeg husker best. Planen er kortere og kortere.
Haugen med utenlandskbøker jeg har lest iår,
og deretter ignorert, får aller nådigst fungere som kvalitetssikring.

-----------------------------------------------

 Håpet og Festen  (2015)
 - Kjersti Rorgemoen

Kilde: Anmeldereksemplar Kolon
Nominering BBP15? Yes.

Varmt anbefalt av Elisabeth
, som sa at den lignet på det meste annet
, men var morsommere.



Jeg kan si med engang at jeg likte, men overhode ikke fant den morsom. Faktisk skal jeg slutte å forvente morsomheter i alle framtidige bøker. Alt jeg ser er mørket, tiden, meningsløsheten og stikket man får i hjertet når små lysglimt likevel skinner gjennom. Dette gjelder uansett hva jeg leser, kanskje det er på tide jeg slutter å klage på at norske forfattere kopierer hverandre - og legger skylda på meg selv.

Girl Interrupted
Hovedpersonen er mellomleder hos Fretexs makuleringstjeneste.  Dette innebærer stort sett å kjøre rundt og samle inne papirer til makulering, samt holde et øye med de andre ansatte som uten unntak er eks-narkomane/alkoholikere/kriminelle.

Minnet meg om da Vigdis var i fengsel i Sandefjord og alle andre satt inne for dop - eller navsvindel. Vår kvinne kunne hatt karriere. Kunne hatt familie, rekkehus og jobb i kommunen. Istedet jobber hun altså på fretex og bor etter 16år fremdeles på hybelhus. Fordi det bare ble sånn.

Eller?
Sjølv hamna eg ikkje på Fretex fordi eg treng attføring, vern eller tilrettelagt oppfølging av noko slag, det einaste samfunnsmessige hovudbryet NAV hadde med meg, var den ubrukelege utdanninga fra humaniora..... Eg ser ikkje på det som eit nederlag. For sjølv om eg studerte både lenge og vel, må eg innrømma at eg aldri såg for meg noko konkret yrke iløpet av mine læreår....
 - nei, den handler ikke om meg, bare høres sånn ut -

Men hun har valgt det selv. Er fornøyd.
Problemer oppstår kun i møtet med andre. De andre som alltid lurer på hva du driver med og tjener penger på. Jeg kjenner at dette irriterer meg mye mer enn det gjør hovedpersonen. Så mye faktisk, at jeg, med mindre alle andre samtale er oppbrukt, aldri spør, folk jeg møter. Aldri svarer, annet enn vagt og flytende. Forskjellig hver gang. Selv i tidligere tider da jeg hadde mer prangende ting å fortelle.
Nei, again, den handler ikke om meg.

Baksida, sier at det er en roman om -  den latterlige avstanden mellom det vesle livet en sitter fast i (festen?), og de store bånda som knyter verden sammen (håpet?). Etter å nettopp ha lest om det store havet og det lille mennesket, protesterer jeg. Det handler mer om det vesle livet, i den vesle byen. Snevre sirkler.
Men en fin parallell til Flatlands Vingebelastning.

En alternativ måte å takle perfeksjonssamfunnet på.
Vi bare stiller oss litt utenfor, står litt stille, stopper opp litt.
Hva var overskrifta igjen. Girl, litt, Interrupted. (yo winona).

Meeen, rene lyxfellan, sammenliknet med den hjerteskjærens boka jeg hørte på mens jeg bakte knekkebrød. Yarden av Kristian Lundgren, fattigdom i Sverige. En slags svensk versjon av Krystallslottet, der man har barn å fø, lån å betjene, men ikke får jobb hverken som makulerer eller oppvaskhjelp.

NB!  Boka er kun 90s+
, for de som bryr seg om slikt
, jeg, som bare skulle lese laaange romaner iår, bryr meg ikke.

------------------------------------------------------------------------------------------
Intensjon kort og konsist, er allerede  blåst. Brainstormstrømming.
Alt jeg kan håpe på nå er at jeg skriver kortere og kortere
, etterhvert som jeg beveger meg bakover og husker mindre av bøkene.
----------------------------------------------------


Samleren  (2015)
 - Audun Mortensen

Kilde: eBokBib/Goodiebag kombo.
Nominering? Absolutt ikke!


Moderne kunst. Moderne kriser. Tidens kunstkupp?
Samleren er en pageturner som blottstiller kunstverdenes indre logikk med kløkt, nerve og språklig overskudd. - lover baksida.
 - se nå bort ifra at jeg begynner å bli en slik - forlaget sier - blogger.

Baksida inneholder også ord som  
sjokkerende, absurd, fra konseptene og plent umulig.
Hadde jeg lest på forhånd og kjøpt pga blurb ville jeg vært sur nå. Sur.
Som det er, eBokBib and all - er jeg bare likegyldig
- og nøyer meg med å riste overbærende på hodet.

Det handler om.
Norges beste kunstkritiker, som får muligheten til å intervjue verdens største kunstner, på oppdrag av Norges mest eksentriske kunstsamlere, hvis, og bare hvis, han stjeler et maleri. Absurd?

=
Komplett irrelevant
For poenget her er for Mortensen å ytre seg.
Om kunst, kunstnere og kritikere. Kunstverden. Anmelderi.
Ting som burde interessere meg, for han har sterke meninger. Mye å si.
Ting jeg kan stille meg bak, le av, eller være (u)enig i.
Eg,  absurditeten i å kreere et kunstverk basert på kritikken/anmeldelsen.
, kritikkens detaljfokus og overtenking, selvhøytidligheten, uleseligheten, verdensfjernhet osv, far removed fra den jevne kunstelsker
, representert ved kjæresten Elin Amundsen.

Dessverre tror jeg ikke et øyeblikk på grunnpremisset, at denne selvhøytidlige, verdensfjerne mannen er Norges største/beste/mest anerkjente kritiker. Han virker for ung, famlende og usikker. Skulle dette vært keiserens (uten) nye klær, måtte hele skredderteamet sparkes.

Jeg kunne trodd han var nyutdannet, up and coming. En sjarlatan, en zoolanderisk slapstick svindler og et plott av hengslene - eller sorry - fra konseptene, for å holde oss til smussomslaget. Egentlig helt i min gate. Jeg burde likt det. Det er bare ikke gjennomført nok. Masete. Mer slitsomt enn morsomt, og den gjennomgående følelsen var bortkastet tid.

Forbehold:
Sannsynlig at de med mer kunsthistorisk/kritisk bakgrunn enn meg, vil like den bedre, for det er lagt inn et tjukt teppe referanser, både populærkulturelle og mer kunstspesifikke, går derfor utifra at jeg bare fikk med meg en brøkdel.

Kvalitetsjekk fra utlandet?
I mangel på kunstbøker, bortsett fra How to be Both, som befinner seg i en helt annen liga, velger jeg sykkeldopbøkene. Tyler Hamilton og Lance Armstrong i jubeldagene, før alt kræsjet. Ord på ord - på ord, med ingenting bak. 
-------------------------------------------------------------------------------------

Lev vel, Alle  (2015)
 - Hilde K.Kvalvaag

Kilde: Lesereks. Samlaget
Nominering? Njaa

Lest fordi jeg i sidesynet så en jublende overskrift i ei avis. I etterkant, har flere bloggere
(Anita, Tine og Monika) lest og jublet.


Selv er jeg ambivalent.

Historien:
Vimsete mor (Gunhild) tar meg seg tenåringstverr sønn (Knut) til Canada, for å følge i oldefars fotspor. Oldefar som forlot kone og 6 barn, og aldri kom tilbake. Knut har sluttet på skolen, vært voldelig i kjærlighetens navn og en bekymret Gunhild tror en tur til villmarka vill få han på rett kjøl.

Klassisk opplegg.
When in trouble - ty til hardt kroppsarbeid eller skauen..

Her er det mor som vil til skogs. Mor er også ekstremt klengete og masete. Hun skal hele tiden klappe, tafse og fiske etter betroelser. Som mor til gutt på samme alder som Knut, virker dette rart. Dvs, jeg skjønner jo at man har lyst til å klemme, stryke og vite hva som rører seg der inne, men hadde jeg selv oppført meg som Gunnhild, hadde poden satt av sted til Canada på egenhånd, ikke på jakt etter villmark men - ny familie. Muligens er det bare jeg som har svake relasjoner og fåmælt avkom.

Det handler altså om løsrivelse.
Brudd og kontinuitet (slektsforskning)
Av det verbalt brutale slaget. Det mer mor klenger, det verre blir det. Problemet er bare at når forfatter Kvalvaag viser meg at kanskje har hun gjort Gunnhild så klistrete med vilje, nettopp for å illustrere og dramatisere bånd som brytes, er det for sent. Jeg har moderen så langt oppi halsen at boka er tapt.

Når de krangler i skogen. Når hun drikker med fremmede. Faller om...
, vel når hun faller om, der opp i skogen, ble jeg litt interessert - men så var det bare for at Knut skulle få komme reddende til, sprette tilbake når hun sluttet å presse, være sterk når hun blir svak. Innskutt visdom Frihet under ansvar?

Han trengte bare å snekre, spikre og bygge litt.

Uansett, det ordner seg. De finner oldefars fotspor.
De river seg løs. Sønn vil. Mor må.
Jeg stålsetter meg for framtida.

Utlandet?
Vel, H is for Hawk, men den har jeg allerede skrevet om.
Lev vel burde hett H is for Hund.
Derfor:  Everything I never Told You - Celeste Ng
, som viser hvor ille det virkelig kan gå når man legger for stort press på sine barn.
------------------------------------------------------------------------------------------

Hvordan Elske en Far
 - og overleve.
 - Vetle Lid Larssen

Kilde: Anmeldereks. Kaggeforlag.
Nominering BBP15? Kanskje.
Mer utfyllende: Anita, Gro.


Ode til far, forkledd som roman.

Kort. Kort.
Journalist og forfatter (Vetle Lid Larssen), skriver om hvordan det var å vokse opp med kjent skuespillerfar, (Lars Andreass Larssen), så enda kjentere tv-kjendis far.


Om en sønn som:  (på Bård Torgersen vis)
Elsker og beundrer sin far på barnevis.
Elsker og vil bort fra sin far på tenåringsvis
Elsker og hater sin far som jypling.
Kommer fullstendig i skyggen av sin far som mann.
Elsker og angrer alt han sa til sin far som voksen.
, så blir far diagnostisert med Alzheimers og alt forandres.

Kapitlene er delt mellom barndom/ungdom/voksen
og årene etter diagnosen ble kjent og Lars Andreas Larssen dør.


Far min. Far min. Far min.
Jeg går ut ifra at det er et bevisst valg at alternativer som - min far - pappa - faren min - fattern - han - Lars Andreas - faderen - etc etc - er valgt bort. Usikker på hva som vil oppnås annet enn slitasje hos leseren.

Ambisjon: - så nært at det blir fjernt -
Å si noe generelt om fedre og sønner,  Ikke den type fedre som Knausgård og Renberg har, som drikker og/eller slår. Denne faren, er den gøyale, nærværende. Han med forventninger, som elsker, lærer bort og lever tett på sønnen. Så tett at sønnen må rive seg løs, ta avstand, eller i forfatter Vetles ord, begå faderdrap. Snakket vi ikke om dette isted?, hos Kvalvaag?


Egentlig synes jeg hele Vetle/Lars Andreas symbiosen er mye nærmere et mor/datter forhold, enn det tradisjonelt litterære far/sønn. Exhibit A, russerboka, Fathers & Sons, fra 1867. Sønnen reiser bort for å ta utdannelse. Far venter i spenning. Sønn kommer hjem hoven og belærende, og forkaster alt faren står for. Gammeldags. Avlegs. Far gråter. Far Vinner. Eller, vent nå - dette hører da akkurat ut som the Larssens, bortsett fra bortreisinga. Det er i første omgang far som reiser.

Mor er forøvrig fraværende, så det er ikke rart at - far min - fyller begge rollene.

Entree Alzheimers.
, som er gruelig at jeg har unngått å nevne det til nå
, og som bærer hele boka med sitt skremmende nærvær
, bildet av Lars Andreas, vandrende med frakk og lur
, opp og ned gater, skjærer i meg ennå.

Jeg mistet pusten i hvert Alz-kapittel - og brukte de i mellom til å hente meg inn.


På en måte er jeg lettet over at hele boka ikke var sykdomsrelatert.
På den andre siden hadde jeg ikke lest den if so. Dette er den første snikende sykdom boka jeg har lest med vitende og vilje - siden - - muligens tenårene. Kanskje barneskolen. Ever. Og hvis du synes jeg trekker det ut nå - aldri blir ferdig - helt uten poeng - dom - egne meninger - har du helt rett. Jeg har kjørt meg fast - alzheimers hypokonderparalyserer meg. Hjernen hakker. 

Jeg følte den. Det får holde.

Forresten: 
Ekstra artig med konflikten Larssen/Maurstad. Den andre siden av biografien.
Ekstra pluss for blikket på farens liv - nord - og fredaktivismen.
Pluss også for at forfatter Vetle står fram i all sin konservative pompøsitet. Selvinnsikt.

Utlandet?
It so happens at jeg har vært innom flere bøker med alzheimer i det siste. I flerfoldige timer i Hanne-Vibeke Holsts Kronprinsessen3. Valgkamp, der den vordende statsministerkandidaten prøver å holde forfallet i sjakk til valget er over. Et annet perspektiv enn Vetle. Fiktivt fra innsida.
(Pluss ei dikterdame i Ambjørnsens Ut av Ilden).
------------------------------------------------------



Fortellingen om Øde  (2015)
 - Ida Hegazi Høyer

Kilde: eBokBib/anmeldereks. Tiden.
Nominering? Nei.

Jeg har til nå likt alt jeg har lest av Høyer
Hele forfatterskapet. Alle 3. Dette er nr.4.
Hun har tross alt skrevet sexscener som denne:

 - For han gikk fra å være sin egen hardslitte kamp, til å bli min. Han åpnet de lange armene, kjempet som en fange etter mat, han flerret og banket og klorte og gråt, og bet meg som kjøtt eller frukt, eller fiende. Og jeg, jeg holdt ham fast, jeg holdt meg fast til ham, og han bretta ut den melkehvite huden, revnende oppetter veggene - 
Fra debutboka Under Verden. Min favoritt så langt
,  og da gidder jeg ikke å nevne at det er om dama i skogen og preteengutten.

Forventningene til Øde var høye.
Den er bygget på en sann historie som i seg selv er så sær at den neppe trenger fiksjon for å sjokkere. Første treff på google er erikstenvik.com, og dessverre er denne beretningen langt mer interessant enn boka. Når i tillegg språket hverken evner overraske eller ta over for plottet ble lesinga en seig affære.

Språket har alltid vært det som har tiltrukket og begeistret meg ved Høyers bøker. Denne gangen var det alminnelig. Som noe jeg kunne gjort selv, eller ser andre gjør hele tiden. Synonymgjentakelser etter komma. Uten rytme eller vri.
Ekstra synlig når plottet stamper.

Hva den handler om?
Leste du ikke linken over?
Tannlege trekker ut alle tennene og drar til øde øy, som etterhvert blir mindre øde enn ønsket og forventet. Enter familie med hunder. Enter gal baronesse. Enter særheter og død., og så har det alt skjedd på ordentlig...

Mest positivt?
Den vindunderlige blåfargen på coveret!
, vil du vite mer, google, halve bloggnorge + avisene har allerede anmeldt.
--------------------------------------------------------------------

Hadde tenkt å avslutte her, men slenger på 2 bonusbøker. 
Mine mest oversette sjangre. Norske ungdomsbøker og dikt.
Sånn, for, å vise at jeg ikke bare, bare, bare leser romaner.
 -------------------------------------------------------------- ------------------

Fuck Verden  (2015)
 - Monika Steinholm

Kilde: Biblioteket
Nominering? Jo.

Endelig ei norsk ungdomsbok jeg kan stille meg bak.
Heltinnen er innflytter som kjører traktor i mormors kjoler, og nekter å gi etter for overmakt og de som synes hun er rar. Høy Gilmore Girls effekt.
Elsket Gilmore Girls.

Alt og resten:  Mari og Beathe 
, begge jublende!
-----------------------------------------------------------------------

Romaner: dikt  (2015)
 - Bård Torgersen

Kilde:  eBokBib
Nominering: Usikker.

Halvlest diktallibi. Good!
Hvert dikt er synopsis til en roman.
Flere jeg godt kunne tenkt meg å lest.
Lange.Korte. Fornøyelige. Brutale.
Om:  (tilfeldig slått opp)

en far 
med en arm
forsøker å lære
sønnen sin å klappe

eller om:

en eldre kvinne
sitte i en sirkel
med andre kvinner
de fleste av dem yngre enn henne
nå er det hennes tur til å snakke
resten av romanen
er en lang monolog
en blanding av kvinnens
eget liv
hennes ideologiske
syn
på ting
boka
inneholder også
oppskrifter
på to kaker
som egentlig ikke
er oppskrifter på
kaker
men allegorier.
---------------------------------------------


Resten!
Jeg er 80% ferdig med Lundekvam,
50 sider inn i Et Ærlig Ansikt av Marcus Midré
og har satt meg fast i Helle Stensbaks Monopol.
Det er ståa midt i november.

Stabler med norskebøker har blitt lest av dere andre de siste månedene.
Jeg trenger tips om bøker som kan konkurrere med mine favoritter.
 Hvem kan slå Tellemarck?  Fotturane? Havboka?

Vatne, Slipp Hold og Eikemo er registrert. Pluss den om Island.
Jeg skal lese Kjønn/Ukjønn, Marte Huke, minst en av stad-mursteinene
, Bjørnstad, Harstad eller Kjærstad?
, og ekteskapboka til Gulliksen
, what else?
, hæh, bilder? kontekst? bibliografi? 
, google + wiki  = dette fikser du fint selv!

Vintern er her!
The End!

DE BESTE NORSKE 2015 BØKENE?

Mørket fra den norske folkesjela må ha infisert kameraet mitt. 
Alle bilder er dunkle. Alle historier grå.



Det er august, bokhøst og snart 2016.
For mange vil dette bety at sommeren såvidt er over.
For en tvangslesende bokblogger med mål om å lese de 20 beste norske bøkene fra 2015 - før jul, mens hun samtidig sjonglerer booker/1001/nobelkryss, tikker klokka altfor fort. Jeg leser på spreng. Hodet er fullt av ord jeg skulle sortert og skrevet ned. Hver gang noen spør meg om hva de burde lese står jeg bare og gaper.

Ting må skrives ned. Jeg har lest 96 bøker iår.
Knapt skrevet en omtale. Mental forstoppelse.
Den eneste redningen her - er - som alltid.
Samleomtaler. Korte oppsummeringer. Klare linjer.
, med andre ord:


Jeg leser norske 2015 bøker.
& forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015.
(Til tross for at vi ennå ikke vet hvem som vant 2014. Vinneren kåres 12.sept)

Etter 2 år med bokbloggpris har jeg lært at de aller viktigste er utvelgelsen.
Ingen rekker å lese alt. Iår har jeg en eneste agenda. Reinspikka romaner.

Bort med sjangeroverskridelser. Bort med de kortkorte. Bort med de som like gjerne kunne stilt i åpen klasse. Jeg vil ha lange bøker. Gode historier. Kompliserte plott. Humor. Grundig og detaljert karakteroppbygging. Totalromaner. Kollektivromaner.

Jeg vil rives med av spenning og fortellerglede.
Språklige finesser og samtidstriks er kun bonus.

Foreløpig har jeg lest:
-------------------------------

Ingrid Winters 
Makeløse Mismot
 - Janne S.Drangsholt  (2015)

Kilde: Lesereksemplar Tiden
Nominering BBP15? Sannsynligvis
Sagt før/bedre:  Lena



  

Digresjon:
Henriette Steensrup er blurpet på forsida, og ikke før var jeg ferdig før avisa kunne fortelle meg at samme Henriette hadde kjøpt filmrettighetene og så seg selv i hovedrollen som Ingrid Winter.  Som hånd i hanske. For hvem tenkte jeg på mens jeg leste? -  Steensrup. En God Nummer To. Riktignok kan hun ha plassert seg der nettopp fordi navnet hennes stod på permen. Kanskje var det meningen at vi alle skulle sitte igjen med en tanke om hvor  fantastiske Henriette hadde vært i filmen.
Isåfall - well played!,

Et friskt pust.
Endelig skikkelig norsk chic'lit, som spiller på alle chic strengene, uten å være overtydelig, og ikke minst uten å selges som chic, og uten at chicelementet  frarøver den alle andre kvaliteter.

Historie
Ingrid Winter, førsteamuensis i litteraturvitenskap, eks fagkoordinator, flytteklar, mor, hustru og utilpass reiser med jobben til St.Petersburg for å fremme forskningssamarbeid over landegrensene.

Interessant nok, skiller hun seg i utgangspunkt ikke fra norsk samtidslitteraturs andre mistilpassede kvinner og mødre. Lindes Nu Jävlar, fjorårets Liabø, Pusteproblemer. Årests Meyer Kroneberg. Alle sliter med småbarnsmas, barnehager, kjedsomhet og ytre krav.  Distansen til egne barn. Ekteskap i stampe.
Drangsholt drar den bare bittelitt lenger-  inn på sidesporet.

Lettere. Morsommere. Parodien.

Shopoholikerversjon av norske plagede, arbeidende samtidsmødre.
Her får du feilene/tabbene  -  1mill over takst på huskjøp
Kollegaene - kafka idioter som manipulerer og snakker i sirkler
FAU, foreldremøter og byråkrati
Fylla - ei flaske hoftesaft
Utropskapen - et uskyldig russerkyss
Mannen - tålmodigere enn engelen Gabriel

Og. Det underliggende såre elementet, som i ekte chicånd kun skimtes.
Angsten. Nevrosene.Tomrommet. Tehom.
Når kaoset overtar. Når alt forsvinner ned i det mørke hullet.

Eksemplet:
Vinsøl fra en søppelposet, som får barnehagebarnet til å si at morra til... lukter vin, og leder til et stempel som alkoholiker. Jeg ser allerede for meg Henriette i aksjon.
 -------------------------------------------------------------------------------------

De Bortkomne  (2015)
 - Marlen Ferrer

Kilde: Lesereksemplar Gyldendal
Nominering?  Tja....
Tidligere ut: Beathe

Jeg leste et sted at boka ble sammenlignet med Breaking Bad. Jeg er sikker på at forfatter Ferrer rev seg i håret da hun så det. Don't do me any favors. Med et slikt utgangspunkt er lista allerede lagt utafor allfarvei. Det eneste til felles her er voksne folk som tar narkotika. Og med det håper jeg alle Breaking Bad fans er beroliget (moi) og vi kan gå videre.

Historie:
Pene, akademiker Liv, snart 40,  har reist fra familien for å oversette roman i Mexico. Nå leier hun rom hos to drukne gamle hippier, med rene sjeler og hjerter av gull. Nettene brukes til sex, dop og fyll. Dagene til å komme seg etter sex, dop og fyll. Oversettelse på pause. Helt til det skjer noe. Som setter i gang noe annet, som gjør at hun mister passet sitt - og må bedrive sex, dop og fyll med andre
, som kanskje ikke var førstevalget

Baksiden lover en roman om uro, kjærlighet og eksistensielle valg.
 - Et liv på kanten av det etablerte, fylt av nytelse og flekkete laken - 
Jeg hadde innbilt meg at det var krim, og ble snurt da ingenting skjedde. Ingenting sammenhengende eller bindende. Handlingen drives av tilfeldige hendelser, beslutninger tatt i fylla. lystbølger Liv ikke makter eller vil si nei til. Det er greit. Eksistering gir ofte god litteratur - og underholdning.

Alt det man tvinges til å tenke på fordi man ikke har noe å gjøre.
Alt man kan glemme bare man drikker og knuller hardt nok.

Likevel synes jeg det her er mer oppbygging (ehm utløsning) enn forløsning. Pluss en merkelig sukkermelankolsk slutt som nestne lurer deg l å tro at noe skjedde likevel. Du fikk det bare ikke med deg. Det har selvfølgelig skjedd før.
Tog går forbi hele tiden.

Jeg tar tilbake det jeg sa om Breaking Bad.
For det mer jeg tenker på det er boka som en åpningsepisode. Tv-serie pilot.
Vi skimter potensialet, kulissen, alt vi her kan finne på, gjennom utallige episoder. Barnet og mannen hun reiste fra. Det andre barnet (shh, hemmelig).
Hippieparet - drømmeroller for aldrende skuespillere.
Alt det mørke, surrealistisk skremmende du kan få ut av Mexico City.

Henriette burde kjøpe filmrettighetene her også.
Det eneste som mangler er - det viktigste av alt -
Historien. Plottet. The storyarch
 - å finne seg sjæl er ikke nok.

Men. Jo. Og. Vet. Du.
Jeg likte den. Stemningen og karakterene.
Skulle bare ønske hun hadde en solid historie i bunn
, og at alle virkelig var bortkomne på siden av det etablerte
, ikke bare halve året.
---------------------------------------------------------

Fotturar i Norge
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Biblioteket
Nominering: Uten tvil.

Kortprosa. Åpen klasse


- Fotturar i Norge har blitt en gammel mann. Det er ikkje ofte han kjem seg ut nå lenger. Særleg om føremiddagene når veret er klart, lengter han til fjells. Han ser dei gamle nutanen gjennom vindauga på sjukeheimen. Ikke sjeldan er skylaget lågere enn fjella.
Fotturar i Norge treng innimellom hjelp av ein maskin til å puste - eit sikkert  teikn på at det går mot slutten. han hugsar då han framleis budde heime og fann ut at han ikkje lenger orka å runke kvar kveld før han sovna. Då hadde han tenkt at det nærme seg slutten. Det er lenge siden nå.
Fotturar i Norge har ein son og to døtrer som kjem på besøk så ofte dei kan. Det må vere ei pine for dei å sjå han ligge slik.Men det er lite han kan gjere med det. Han døyr så raskt han berre maktar.-

For meg som tilbringer store deler av livet på å gjemme meg for tida som går, ble jeg paralysert av denne førstesida. Den hører til kategorien tekster jeg bør sky som pesten fordi jeg ellers ender opp apatisk og drukken i myrstråmyra.

Fotturar i Norge er fortelleren. Eller jeg-et. Eller objektet. Eller Oddvar Brå.
 - kor var dei då Fotturar i Norge brekte staven, og kor var dei 11.sept 2001 -

En fisk
- Fotturar i Norge er ein rømd oppdrettslaks på ville vegar.
Ein svær feit jævel -

En bygning. En prest. En tanke.

Muligens skal det være et blikk på Norge. På hverdagsøyeblikk og hverdagsmennesker. Hva vi nå enn driver med, men det virker så trivielt å verbalisere det. Tiden renner gjennom alle tekstene. Angeren.

Jeg kan rett og slett ikke tenke på det uten å falle ned i den svarte meningsløshestgryta. Blir utslitt av å holde meg fast i kanten.

Siste setning:
 - Ein vet aldri hva ein har før det forsvinn for godt.
Som eit stykke dyrka mark lagt under den nye europavegen -
------------------------------------------------------------------

Dødt Løp  (2015)
 - Kurt Aust

Kilde: Lesereks. Aschehoug
Nominering? Jada
Sagt før: Berit

Siden det ikker har vært et løpsrelatert innlegg her på månedsvis, føler jeg behov for å underrette hordene av nye lesere om at jeg startet som, og er fremdeles i høyeste grad, en joggeblogger.

Jeg får aldri nok av løpsrapporter og stalker daglig blogger som lettbent, sirivil, femoversiri, silja, løpeguri og marit
, for å nevne de som ennå er aktive.
Kildene til Norges beste løpereferat.

En annen mindre kjent hemmelighet 
 er at jeg i en svunnen tid, hvor piracy enda ikke var påstått crime, brukte en hel måned på å laste ned sykkelfilmer. Best: Break away. American Flyer. St.Ralph, sistenevnte er en løpefilm, men så god at vi later som om vi sykler.

Etter boka var ferdiglest så jeg ikke bare disse nevnte igjen, men også Marco Pantani - The Accidental Death of a Cyclist (netflix)og støvsugde storytel på jakt etter sykkeldopbøker. Så langt har jeg hørt biografier av både
Tyler Hamilton og Lance Armstrong. 
De som avslører - ikke de tidligere som tildekker.

Inspirert!
Til tross for at dette er ei krimbok med en veldig enkel historie.

Erik, ekssyklist kommer ut av fengsel, der han har sittet for drap by fyllekjøring, og får et oppdrag. Han skal være undercoverhjelperytter i Tour de France og finne ut hvem av deltakerne som drepte sykkelmekaniker Louis. Doping nevnes kun marginalt. Annenhvert kapittel er en touretappe, en løpsrapport. Mellomkapitlene er tilbakeblikk på fylleulykken, tidligere sykkelliv og hvorfor det gikk som det gikk.

Etappene!!
Jeg leste den mens Tour de France pågikk og opplevde faktisk å se intervjuer fra dagens etappe 2015, der de sa omtrent identiske ting som de gjorde i boka. Det viser både at Aust har gjort researchen sin og at sportsintervjuer er ei forutsigbar greie. Jeg valgte boka foran tv-sendingene hver gang. Fordi jeg ville være inne i hodet til de som sykler. Ikke bare høre hva kommentatorene tror og gjetter.
Crossoverbiografiødelagt er fagtermen.

 Etterpå
Jeg har nå lest så mye om sykkeldop, eller Egdar Allen Poe, som de kalte EPO, iflg Hamilton, at jeg ikke bare gleder meg til neste år, men også har sluttet å tro på enhver påstått 'ren' sportsutøver, uansett sport. Bortsett fra de norske selvfølgelig.
Northug kunne aldri funnet på noe sånt. Aldri!

Summert?
Som sagt, spenninga ligger i touretappene.
Jeg elsket det når de var på hjul. Selve historien, bakgrunnen og hvordan det hele løser seg, er midt på treet.
Relativt enkelt. Lett å gjette. Helt ok.

------------------------------------------------------------------

Et Sted Skinner Det  (2015)
 - Vibeke Riiser-Larsen

Kilde: Biblioteket
Nominering? Nei.
De uenige: RoseM, Lena, Tine

  
Rett på
Sigrid jobber i informasjonsdisken i et større varehus, (jeg gjetter på xxl villmarksavdelingen), for å takle kunder og innpåslitne kollegaer går hun med barberblad i lomma. For å takle ensomheten når hun kommer hjem parterer hun mus. Pust. De er døde. Musefelle via fryseboks.

Det er starten. Vi lærer at Sigrid er et meget ustabilt menneske. Årsakene ligger i barndommen. Og vi skjønner umiddelbart at det ikke nødvendigvis er en god ting når Sigrid etterhvert får seg både venner og kjæreste. Forhold tar slutt. Naboer dør. Da holder det hverken med mus eller barberblad.

Jeg innrømmer glatt at boka mister meg ved dyrene. 
Det hjelper ikke at Sigrid er glad i hunder. At alle dyr som kuttes opp i denne boka ikke døde for Sigrids hånd. At det siste dyret, jeg ikke engang vil nevne, heldigvis aldri havner i leiligheten. Det er måten matrialet brukes på jeg sliter med. Virkemidlene.

Vekslingen mellom humor og alvor jeg ikke synes forfatteren mestrer.

Kapitlene på 'xxl'er humoristiske.
Blikket på kunder og dialogene i informasjonsdisken kunne gått rett inn i Drangsholt bok. Her er det makeløst mismot og idiotiske kollegaer nok for alle. Måtene de takler dette på er også like. Sigrid knytter neven rundt barberbladet i lommen. Ingrid stirrer ned i Tehom, hullet. Likhet slutt. Der Drangsholts bok danser på overflaten og holder en lett gjennomført tone, må vi hos Riiser-Larsen med jevne mellomrom omstille oss til alvor, isolasjon og musepartering.

Det er mulig jeg her kommer til kort og  ikke makter å lese musekapitlene med den ironiske distansen det inviteres til. Skråblikket på isolasjon og meningsløshet, som nevnes coveret. Ikke ser at jeg er ment å lese alt i samme lei. Et avstandsblikk på en psykisk diagnose i korte kvikke kapitler?

For meg fungerer det ikke.
Det rakner for Sigrid. Det raknet for meg.
Hadde Riiser-Larsen vært Harper Lee, og jeg vidunderredaktøren ville jeg sagt.
 - du, disse xxl kapitlene har virkelig potensiale, gå hjem og bygg videre på dem -
 - og vi ville hatt et nytt mesterverk - extra extra large mockingbirds -

Btw & forbehold:
Jeg leser nå A Little Life av Yanagihara, der hovedpersonen også selvskader, pga ting i barndommen. 700+ sider lang. Vidt forskjellige divisjoner. 
Sammenlikningen er urettferdig, men uungåelig.
------------------------------------


Jeg stopper her.
Intensjonen om kort og konsist mislyktes - igjen.
Har 70s igjen av Meyer Kronbergs I Beste Mening.
Har også lest ei diktsamling om veien ut av skapet Hålands Han (eBokBib)
, som var fortellende nok til at jeg følte jeg forstod, og foreløpig ligger an til nominering.

Neste bok ut er Et Ærlig Ansikt av Marcus Midre
, deretter Heidi Lindes Norsk Sokkel
, eller Simon Stranger, eller Askildsen, eller .....

Hva sier dere?  Hvilken norskebøker burde jeg prioritere framover?
Hvordan går det der ute? Hvordan ligger dere an?
Hvilken bok vinner?  Hva bør jeg brenne på bålet?

 , i tilfelle ingen andre har tips:
Tellemarck er fortsatt best
Fulgt av Fotturar i Norge.