SNØFRI NOVEMBER

Det gjelder bare å komme seg lenger opp enn tåka. På toppen er det alltid sommer.


Ingenting nytt å melde:
Jeg går fremdeles, og småjogger. Husker ikke hvordan det var å løpe mer enn 4km i gangen og mistenker at hvis jeg ikke finner meg ei mølle snart og får opp farten er mosjonskarrieren over, kanskje like greit siden jeg nå må boikotte alle framtidige løp pga lisensskandalen.

Det eneste verd å nevne fra månedens bildekavalkade:
Jeg elsker snøfri og barfrost
- & har nye sko. Brooks Pureflow 2, som jeg forkastet til fordel for Asics i vår, fordi de var elendige i forhold til my alltime favoritt, Pureflow 1. Ahh, de skoene, det er magi, til tross for mine skjevstillinger og føtter med ulik størrelse passer de perfekt. Men skomerker skal selvfølgelig tjene penger og må forandre modell hvert år - hvor de gjør av de gamle er et mysterium. Hvor sender Løplabbet de usolgte skoene sine? Afrika? Det blir å støvsuge ebay framover.

Å ja jeg kjøpte PF2 fordi min kjære reiste til Amerika der de bare kostet $100.
Jeg er til salgs og kan fire på prinsipper for 600kr.
For de 1400 jeg må ut med her i Norge krever jeg perfeksjon.
(sidenote: fantastisk å løpe med litt demping igjen, fri fra all småstein)

Gårsdagens, og kanskje årets siste løpetur til Fløyta. Isen blinker og djevledyret er svært glad i å gå på vannet. Det eneste som reddet situasjonen var at han visste jeg for andledningen hadde kjøttboller i lomma. Smartingen.

, forresten:
Jeg har vondt under tåa og mistenker liktorn.
Noen med erfaring?

A BOW TIL DE GLADE VANDRERE

Du ser vel hundespannet og syklisten på andre siden. 10min tregere og vi ville løpt rett i hverandre, på den smale sti, the golden middleway. Joggeturer med djevlehunder er fulle av slike nesteneventyr.


Jeg går!
Disse endeløse lange og energiberikende løpeturene som skulle komme av seg selv nå som jeg er maratonløper uteblir, og jeg går. Selv når jeg er kledd for jogg, ender det opp med subb og gåpauser. Ingen luft i ballongen og for hjerteløst og la beistet være igjen nå som det ennå er bart i skogen. Får ta det igjen med mølleløping og asfalt når snøen kommer.

Intervallsubb kalles det. Når man såvidt løfter beina over trerøttene
og likevel må ta pause hvert femte minutt.

Jeg har til og med løpt flere turer uten klokke

Så skulle man tru at jeg, som går og går, og løper
, skulle være ganske flink til å gå, ihvertfall flinkere enn de som aldri løper?
Skulle man tru, og når man blir invitert med på skogstur og utforskning av nye skogsløyper, og joggesko ikke er behøvelig, for det er GÅTUR,  i regn, med hund, ville jeg være den spreke? Skulle man tru?
Et tu!

JEG SUGER SOM GANGER
I løping er jeg verdensmester i sammenlikning.

Etter en halv kilometer i ulendt oppoverterreng, ligger jeg allerede meter bak, med hivende pust, og syrevaklende bein. De andre to, langer ut, prater og ler - og må stoppe i hver sving og vente på meg - ikke fordi jeg roper, det har jeg ikke pust til - men fordi beistet husker at han har gjeterblod og begynner å bjeffe for å samle flokken. Etternølern må hankes inn - meg. Utallige ganger, helt til vi kommer til en vei og jeg kan småjogge ved siden av. Forøvrig overser han meg totalt når det er fremmede med på tur
, fordi jeg alltid havner sist og derfor ikke fortjener tid og respekt. (?)

Dette var oppover.
Hva som skjer når vi skal ned gidder jeg ikke skrive om. Ikke engang at jeg hadde gummistøvler og de fjellsko til 4000kr+. Trøstet meg med at det var hele forklaringen, og lot som jeg trodde på det - helt til - dagens tur, som var med en helt annen nabo, til en helt annen topp og med mer passende sko. Liksom-fjellsko til 599kr. (som jeg til nå har gått ut fra var en svimlende sum).

Det samme skjedde igjen. 
Jeg greier ikke å holde følge oppover og må gå sidelengs nedover - (akkurat som jeg gjør i trapper), liveredd for å falle, brekke og vrikke. Sklir og tripper med blikket stivt på bakken og følget 50m foran. Beistet skjems og grems og later som om naboen er hans rettmessige eier. Det eneste igjen å gjøre nå er å invitere til samjogg også løpe fra alle sammen slik at han ser at jeg er kulest. Men det tør jeg selvfølgelig ikke, selvtilliten er knekket og jeg er sikker på at hele  bygda løper som gaseller - uten trening og gps. Har nettopp funnet ut at det finnes karusellløp!


Bildene:
Premie til den som ser svanene!

Man trenger ikke dra til til skogs for å snuble i steiner. 
Stillestående posering ved vann holder lenge.


Tallene:
22.okt  07.00km  Hestestien t/r, i slaps, mest gange, uten klokke.
24.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund,  (6,59/km)
27.okt  11,00km  Hestestien t/r, m/hund (intervallforsøk), blæh
29.okt  12,00km  Fløyta t/r, m/hund, uten klokke
31.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund, uten klokke.
04.nov 08,08km Hjemme/Eidsvoll, m/nye sko, (5,50/km)
06.nov 12,00km Fløyta t/r, m/hund, /7,33/km opp, pause, 6,33/km ned)

Dagene imellom løpeturene er det hundetur i skogen, 5-10km/tur.
, i alle slags vær, alle mulige form for klær (feil sko)
, pluss et eller annet med knær og kjær
, eller kjerr, som jeg garantert ville fått rimt inn
, hvis jeg hadde blitt like flink som jeg var lovende
, til å GÅ

NÅ, skal jeg spise havregrøt og prøve å psyke meg opp til mørkejogg.
 - dere fjellvandrere er mine nye idoler
, og jeg har ei liktorn under stortåa, kanskje det forklarer alt.

LAUBÆRMÅNEDEN (125km)

Vi leker ikke tur. Her går vi som om det gjaldt livet, overlevelsen og verdens gang.
Hodet ned, halen opp og fremdad marsj.


4 uker tildelte jeg meg selv til maratonskryt.
I hel måned der jeg i enhver samtale kunne pensle inn på styrkeprøven og motta beundring, klapp på skuldra og forundring. Som nevnt tidligere er det ingenting hverken i utseende eller løpestil som skriker maratonløper, så det målbindende sjokket har vært stort hos enkelte. Ikke bare for fullført og medalje, men fordi jeg løp i hele 5t.

Fem timer med uavbrutt jogg. De trenger jo ikke å vite at siste halvpart var subb, kryp og krampehelvete. Jeg har selvfølgelig nevnt krampene men mer som en godmodig hoderystende forklaring om hvorfor 4t var utenfor rekkevidde. We shall overcome. De som ikke løper selv har ikke peiling. 3, 4 eller 5 timer, spiller ingen rolle. Snakker jeg med mosjonister legger jeg mindre vekt på tiden og mer på arrangørproblemer.

O Hvilken laubærmåned det har vært. 
Men nå er det over. Det er på dagen 4 uker siden oslofesten og på tide å se framover. Jeg har kun 3 mål for neste forsøk - under 5t, bedre rustet og lett som ei fjær. Lårene forlanger kalorinedskjæring.

Under: Forklaringen på hvorfor flere har blitt tilgodesett med kun ett bilde fra løpet- de var alt for opptatt med å ta bilder av meg. Ta frem blokka future maratonrunners, legger man seg i baktroppen og åpner over evne slik at man havner i ei luke mellom 2 ballonger, (helst 4,45-5,00) har de ingen andre å knipse.

Glemte den fjerde tingen. Styrketrening. Lårene forlanger det. 
(Starter forsiktig - med tøying.)


- The say that its over baby,,,, (janis)
Mangel på treningsrapporter betyr selvfølgelig ikke at jeg har ligget på sofaen. Etter innkassert medalje så jeg på tv i 4 dager, ispedd de sedvanlige hundeturene, før jeg stakk til skogs med devildog. En euforisk 8km på lette bein med null plager - hvor jeg ødela ei tå pga for store sokker. Tåa har vært med som fart og distansedemper hele måneden. Den er bedre nå, ok under jogg, men stiv om morgenene og når jeg går.

Andre post-maraton issues:
Stive, svake lår. Såre hofteleddsbøyere og korsrygg.
De øvrige plagene forsvant etter 2 dager - leggene, skuldrene osv.

Laubær i bilder:

,,, og laubær i tall:  (125km)
26.sept    8,56km Hestestien/Hjem m/hund  (7,01/km)
29.sept  14,25km Hestestien tur/retur, tåproblemer,  (6,50/km)
01.okt   11,19km  Setr.v/Lysløypa, lårene streiket nedvoer  (6,25/km)
03.okt     8,00km  Hj/Eidsvoll, lårtøying + TÅA siste 2km  (5,56/km)
05.okt    8,50km  Forsøk på mølleintvervall - greide bare 2min i slengen.
08.okt  20,39km  MemrB/Eidsvoll, gikk oppover, tøyde nedover  (6,56/km)
11.okt  10,59km  Hestestien tur/r m/hund  (7,07/km) 
14.okt   8,23km   Hestestien/hj,  m/hund  (7,05/km)
16.okt   8,22km   Hestestien/hj  m/hund  (6,54/km)
18.okt 12,00km   Fløyta  m/hund  (7,13km/t - opp. 6,34km/t - ned). Pause på toppen.
20.okt 16,08km   Hesterunde,  flere tissestopp,  (6,28/km)


Distansene er akkurat som pre-maraton. Den magiske effekten der alt under 30 er sprint har uteblitt og jeg er tilbake i åtterland - men i maratonfart. Til og med 6,30 virker uoppnåelig. Oppgangen i hundejogg har med endt båndtvang og løst djevledyr å gjøre. Mye lettere å ha med når han kan løpe løs i skogen. Med blikket på rullende steiner, et øre på lydboka, i skrivende øyeblikk Knausgård, og et på dyret klamrer jeg meg til håpet om at møtende syklister, ulv, elg og bambis holder seg unna. Vi må ha skogen for oss selv.
Den er ikke for alle!

Hilsen Maratonløperen
, som har sett/hørt på Robinson/Paradise mens hun skrev dette.

MARATONKRISA - 4 UKER IGJEN.

Etter søndagens langtur, stivbeint, klissvåt og selvutløst.


Dagens: Skulle vært 8km subbejogg med hund.
Rolig tempo gjennom skogen for å jage siste langtur ut av beina. Istedet ble det ispose og netflix - og firkløver, kørtesi of det COOPerative samvirkelaget som gir deg måndlige gratiskuponger på det produktet du handler mest, = Firkløver.

Jeg har selvfølgelig falt igjen. Tidligmorgen på hundetur. Sklei på en sleip murstein, jeg har snublet i 1000 ganger før. Ankelvrikk av den typen som gjør at du må sitte på huk og si PLEASE PLEASE PLEASE - VIRK, hundre ganger før du reiser deg. Min egen private hovmesterhump, på vei ned til vannet gikk jeg i bue rundt, på vei opp - på snørra, selvmedlidenheten er uten grenser,


Istedet:
Søndagens: 20km
Løype Råholt/Hjemme.  (6,22/km)
Planen var 20km+, en fart jeg burde kunne holde i ei uke
og latteranfall i oppoverbakkene.

Resultatet ble 20km løpt, 1 gått, maxpuls i oppoverbakker og en fart så langt over evne at jeg stivnet og traff  veggen for første gang - noe som aldri har skjedd før, hverken i løp eller på trening. Fru negativ splitt, sprekker aldri, selv om hun knekker som ei fyrstikk når psyken svikter. På søndag ble jeg en erfaring rikere. Noe som er idiotisk i seg selv, for hvem er det som sprekker på trening, på rolig langtur, der planen er lav puls og subbefart, der det til og med er lov å gå i oppoverbakker. Det er tilpass til meg at jeg nå er så støl at jeg knapt kan bøye beina - og som kirsebæret i smørøyet
 - i tillegg har vrikket ankelen.

 Perfekt maratonløype?

Maratonangsten har aldri vært større.
Jeg kommer åpenbart til å åpne for raskt, alt krutt oppbrukt halveis. Denne gangen skulle det ikke mer enn svak helling til å lure meg ut på galeien. Marsjfart forandres herved fra 6,30 til  7.



Takk til Tone for nøkternt perspektiv, oppmuntrende ord og konkrete øvelser,
(aller mest fordi du sa at man ikke trengte løpe over 30, puh.)
Takk egentlig til alle dere maratonbloggere som stadig kommer med gode råd og inspirende
spark i baken hver gang jeg har svart krisesammenbrudd i kommentarfeltet deres.)

Neste gang jeg løper langtur, som  blir til helga (bank i bordet!)
- skal det være 25km, flatt
og så sakte at trehjulsykler og rullatorer triller forbi.

Fra midten til østen. Øverst, med far og hund på vei ut på feriejogg.
Nederst: Jeg har hatt flaks og har timet nesten alle ukas turer til regnvær.



Det går framover:
 07.aug  09,87km  To runder i lysløypa  (6,47/km)
 09.aug  08,50km  Intervaller på mølle (2min-6min)
 11.aug  12,00km  Feriejogg med hund og far  (7,12/km)
13.aug  10.00km   Rotesegbort i midten jogg m/hund  (7,23/km)
16.aug  13,05km   Hestestien mot Eidsvoll  (6,18/km)
18.aug  20,00km   Råholt/Hjemme  (se over).

Merk: 
Det har regnet i varierende grad på alle turene.
Jeg rørte meg overhode ikke mellom 2 og 7.aug
, og for de som scrollet rett til bunn uten og lese alle detaljer.
Jeg har løpefri, frostskader på ankelen og er tom for sjokolade.

Halvmaraton er fremdeles rekordlengden!

SKAM, SOL OG MØRKE SKYER

Nei, man kan ikke løpe når man har hyttenbesøk - og det tordner.
Just for the record, vi er like livredde i tordenvær  beistet and me.


Trening de siste 2 ukene
Det føles litt upassende å sitte her og skrive treningsinnlegg, på tredje dagen løpefri, med firkløver og kaffe, mens jeg venter på at min gressenkestand skal gå over og huset igjen skal fylles med mannesokker og taxfreeposer. Jeg er ikke skadet, har ikke mer enn vanlig vondt noe sted, men man kan jo knapt forlate huset uten at det tordner eller er for mye sol. Andre vektige og innlysende årsaker: Dårlige kokeferdigheter som gjør at vi har levd på frossenpizza, is og vin i 2 uker.  Trenger jeg egentlig flere?

Altså kun 4 turer siden sist:
Ingen progresjon, nedgang både på fart og lengde.
Det lukter maratonkatastrofe langvei.

25.juli  08km  Hjemmeløypa m/hund  (7,11/km)
28.juli  17km  Hestestien i regn  6,31/km (15,5km løping)
31.juli  08km  Hestestien m/hund,  (7,35/km)
02.aug 13km  Hjemme/Setreveien  (6,13/km)
05.aug - idag  - skal jeg forsøke. 
Det er mandag, ny uke og nye forsøk!

- på den yderste, nøgne ø -

Etter fredagens, 12km tropeløping i splitter ny jakke, med avtagbare armer. 2 størrelser mindre enn den ville vært hvis den ikke hadde kommet i innpakningspapir. Merkelig nok passet den akkurat. Kanskje har man kommet et skritt opp på løpestigen når man slutter å iføre seg altfor store løpeklær. De blir mer og mer rullepølsetrange for hvert år.


- Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk. -

Det innlegget skulle vært skrevet på fredag og bestå av kun bilder av meg, jakka og de 2 bøkene jeg one-klikket meg til - because I'm worth it, kanskje de nye planlagte joggeskoene, sitronpaien 8k bakte og vinglassene jeg drakk på pizza'n. 




Jeg skulle skryte av hvor flink jeg var som presset meg ut i skogen på en sådann dag og overse det gamle og underlige gråsprængte bildematrialet, yngre enn dette blir jeg aldri.     
(bøker kjøpt etter tips fra:, Clementine, Karin og Labben)

Her skulle det egentlig stått et bilde av Brooks Pure Flow, men den gang ei, pengene gikk til Asics, og jeg sier det igjen:  Jeg hater joggeskoindustrien! Nye oppdateringer hos hvert merke, i hver eneste modell, hvert eneste år.......


Men jeg rakk det aldri
, hverken på lørdag da vi tilbrakte 6 timer i skogen på fjortisens Taekwondoogradering
, eller søndagen da vi var på hyttevisning og sprang på mølle.
Gårsdagen husker jeg ikke
- og plutselig er det blitt den ellevte og den store dagen et vagt minne.

 - Da stured Terje en dag eller to,
så rysted han sorgen af; -  

Juni så langt er mye bedre enn mai.
Ingen sykdom, jevn løping, og svakt stigende leselyst.
Tommy Lee har åpnet øynene mine, og skulle det dukket opp sent utviklete musikalske evner hos avkommet kommer det til å røskes opp med rota. 

 - dog stundom gnistred hans øjne stygt, –
helst mot uroligt vejr, –
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frygt
kom Terje Vigen nær.- 

NORWEGIAN WOOD

Legg merke til at vi nok engang befinner oss på Rondanestien. Følger du disse stolpene kan du gå fra Oslo til Dovre. Fra fjord til fjell som det står på nettsiden. Passerer du Eidsvoll tidlig en tåkete morgen er det også overveldende sannsynlig at du møter en lesende mosjonist med bjeffende hund uten båndetikette.


Fredag sprang jeg 16,06km (6,5km skog, resten asfalt)
Hestestien tur/retur 6,29/km.
Suksess, for jeg la opp til 6,30 tempo som jeg har gjort på alle langturene de siste ukene. Problemet var at alle andre turer over 15km har gått flatt på Gardermoen - dette var i sølete og bakkete skog. 6,30 var et slit og den eneste grunnen til at jeg greide det var høyere fart i nedoverbakker og på asfalt.

Positivt. Kjente ikke så mye til kneet som har plaget meg helt siden OM og blitt gradvis verre etter de jeg begynte med lengre turer.

Kneet er også hovedgrunnen til at jeg ikke deltok på Jessheim Vintermaraton igår.


Kneet og det faktum at jeg hvert år påstår jeg skal delta og aldri gjør det. Det har blitt tradisjon. Ville vært blasfemisk og møtt opp. I sannhetens navn hadde jeg ingen andre unnskyldninger. Jeg hadde nok ikke kommet under 2t - ei heller i nærheten, men det var nydelig regntungt løpevær og jeg har løpt nok 16/17km turer i okt/nov til at jeg skulle taklet et halvmaraton.

Kneet. Bank i bordet. Men 2-3 og 4 fridager imellom turene ser ut til å ha hjulpet.
Takket være Shadow og all gåinga har det heller ikke så mye å si for formen (tror jeg). Holder meg i bevegelse, og går - selv på løpefrie dager, 5-10km.


Nesten en måned since my last confession
, og det sier seg selv - oppsummering, av det korte slaget - i bilder.
(enda flere tøyebilder? ja hva skal man ellers gjøre 
når man fotograferer seg selv i skogen og folk kommer forbi? 
Man later plystrende som om kamera ikke eksisterer og man plutselig ble veldig stiv i låret.)

Hvem setter en turkis krakk midt på stien i tjukkeste skogen.

Det holdt på å bli mørkt, og når man utsettes for et slikt syn glemmer man selvfølgelig steiner og slimete søleløv og begynner å se seg om etter eieren. Og hva skjer når man løfter blikket fra skotuppene? Stup og klask ned i bakken. Landet på vanlig mirakuløst vis med kun BLØDENDE skrubbsår. Hender og albuer. Beina overlever alt. Verre var det at jeg på de resterende 2 skogskilometerne, der det stadig ble mørkere
, så overfallsmenn med krakk bak hver gran.

Jeg har nå det skal sies og skrytes vært ekstremt modig i høst. Skogsløping i duskmørket. Veialangs i svarte natta, der farene er blendende lys og hull i veien over forstyrrede sjeler. Jeg har satt på høy dundrende musikk og lagt ut på de mørkeste grusveier.

Siden sist: (i maratonsagaen) 
Lengste tur: 17km, SAS 6,27/km.
Raskeste tur: 10km, Lysløypa+, 5,55/km
Mest bemerkelsesverdig er at dette var turen i skogen hvor jeg falt og hadde flere km rundt 6,30 og til og med en over 7 - må ha løpt som en vind for å slippe unna krakkemannen.
Vanligste distanse: 8km - i mange forskjellige løyper.
Intervaller?  En eneste gang på mølle.
Summarum: Langturene har gått programmessig på 6,30/km +-, de kortere på 6+-. 
Trege starter og raske avslutninger. Standarden har vært 2-3 dager mellom hver tur.
Jeg har prøvd å løpe på følelsen, uten å se på klokka. Tanken var at det skulle føles komfortabelt, en slags gladgodfølelse - og på flere av de kortere turene har det virket. 
Pluss for det. 

INGEN ALTERNATIV TRENING
INGEN BAKLENGSGANGE I TRAPPA  (sorry Ania)

Idag: Skinner vårsola, og det ville være joggekriminelt og bli i sofaen
, men det er mye som tyder på at det er den veien det går.
6km med hund er ihvertfall unnagjort.
Resten får bli bonus!  (også krysser vi alt vi har på at SAS overlever)

IT'S A LONG WAY TO TIPPERARY (++km)

Eldstedattera sa forleden at vi nå går inn i den delen der høsten ikke er pen lenger. Jeg er uenig. Dette er den beste delen av høsten. Det er kaldt, friskt og snart på hell. Ingenting er vakrere enn det som snart er over, og hver dag uten snø, med bar asfalt og åpen skog burde dyrkes. At man likevel sitter hjemme og sutrer til dørstokken har ihvertfall ingenting med været å gjøre.


Idag har jeg gått 8km i skogen med hund.
Det er bare oppvarminga for i ettermiddag er det sannelig på tide med trim igjen. Minst 10km et eller annet sted på Memr'y Bay er planen.

Etter jeg uforvarende havnet på irskefylla på fredag har hviledagene blitt mange og dorske. Elendig selvinnsikt er det når irske syngedamer kommer til bygda og man tror man kan møte opp rett fra hundetur, nyte god musikk, ETT ENESTE, og rett i seng. Akkurat som det hjelper på drikkfeldigheten at man ikke har pyntet seg. Det er bare under julebordsesongen at det er de fjonge med slips og blonder som ligger i grøfta.
I 2012 tar det ei hel uke og få ristet av seg dumheter.
Det er opptur for i 2011 tok det nesten et år.
Og kun en tur har det blitt siden fredag.

Det var på mølla, søndag.
Totalt 13,5km. 
1km oppvarming, 200m gå, 12km jogg, 0,5km gå.
12km sammenhengende på mølle er lengderekord, uavhengig av fart.
Tungt men bedre enn forventet. Har ikke løpt på mølle siden sommerferien, så forventningene var lunkne. Holdt det gående med knappetriksing. Forandret fart hvert halve minutt. Først helt opp. Så boms ned.
2 ganger var jeg nede i 8km/t, men avsluttet på 11,5 og er dermed fornøyd.

Etterpå så jeg lenge på alle vekter og styrkeapparater 
før jeg tøyde leggene og gikk i dusjen.

Mer oppsummering:
Tirsdag, 16.okt: 6,10/km 
9km Hjemme/MemryBay.
Ingenting å skrive hjem om. Måtte tøye allerede etter 1km og valgte å snu halvveis istedet for å fullføre runden. Distansen ble den samme bare mindre bakker. Oppoverbakker jeg ville gått og nedvoerbakker for  bratte for knærne. Må ha vært her jeg brukte opp all fornuften jeg hadde trengt i Irland.


Torsdag, 18.okt. 6,06/km 
Totalt 12km+, (gps trøbbel i starten)
Hestestien i fossregn. Det var hull i himmelen, søla skvatt og noen hadde tettet igjen ferista. - Holder du ut til ferista får du gå - . Løper man over ferista kan man snuble, brekke ankler og knuse knær, innlysende at man må ta langsomme babyskritt. Nå hadde noen lagt ei metallplate over, ingen unnskyldninger, bare å løpe videre.

Jeg overlevde. Hadde stoppet altfor mange ganger i skogen som det var
, pga skolisser av alle ting.
Jeg, som er ram på dobbelknuter. 4 på hver sko som ALDRI går opp. ALDRI hadde gått opp, før denne turen, hvor plutselig lissene hang snublefarlige og lange fra begge skoene. Selvfølgelig ikke samtidig.

Etter siste gang, rundt 6km, midt i skogen i fin flyt nedover, ble det fryktelig vanskelig å starte opp. Kald og klissvåt og selv om det gikk i ok tempo nedover mot Eidsvoll, fikk jeg aldri varmen ordentlig tilbake.
På tide å finne fram ulltøyet.

Så ble det fredag og dans på lokalet!
Og hadde det ikke vært for denne fredagen ville jeg etter all sannsynlighet igår befunnet meg i Oslo henført lyttende til Christoffer McDougall, snakke brautende om indianer i sandaler. Hvis noen kom seg ivei krever jeg full rapport.
Er han virkelig like selvgod og pompøs som han framstår på utube
- eller var budskapet sterkere enn mannen? I have to know.
 - for de uinnvidde er McDougall forfatteren bak bibelboka Born to Run.

LYNOPPSUMMERING (66km + hund)

Høst på Gardermoen. Sludd, blåst, fossregn og 2+. 
Akkurat det været arktiske sjeler trenger for å motivere seg til langtur.


Gårsdagens: 15,63km
Løype Gardermoen/Sand,  6,27/km..
Og hvis du nå lurer på hvorfor jeg plutselig har forkastet åtterne for å løpe langtur i høsthusteret, er svaret  innlysende:   
Jeg (og 8k) har meldt meg på Oslo Maraton 2013.
Ikke 10 for Grete
Ikke halv
Men helmaraton.
When the price is right .... osv
300kr t var rett og slett uanstendig billig og med tanke på at 8k, like før hadde betalt nesten 1200kr for Birken, ville det vært kriminelt å avstå. Plutselig viser det seg at grunnen til at jeg kun deltar på 2 løp i året ikke er nerver, latskap, logistikk og prestasjonsangst
- men fordi jeg er gjerrig. (?)

Langturgrensa ligger i skrivende øyeblikk på 12km
Gårsdagens langtur, er første ledd i framtidsrettet og disiplinert maratontrening. Nøkkelordet, som alltid, er rolige langturer. Distansen skal økes med ca 2km i uka, (vil bringe oss opp i 200km+ pr.tur før sept 2013) og farten skal ikke over/under 6,30/km. Drømmemålet er en slutttid mellom 4,5 - 5t. 

Foreløpig er målet - og alt over 20km et mareritt, men vi har da et år på oss og regner krampeoptimistisk på at vinteren bringer knallform.

Takk og pris for at nesten hele joggebloggnorge 
leker seg gjennom maraton så jeg har noen å lære av.

God Søndag: 2 grader, surt og vått, og siden puls og fart var moderat ble det ganske kaldt på de siste 3, spesielt på hender og lår. Kneet er heller ikke som det skal være - har vært rart i hele år, men ble verre etter OM. Stivt og vondt å bøye - men går seg til når det blir varmt.  URO!

Effektive Inga - på joggetur med matsøppel. Slikt må man når man bor på landet og det er 400m oppoverbakke til søppelkassa. Tvunget til trim.

Jeg har faktisk vært ekstremt sprek denne uka.
Løpt fort. Løpt langt. Løpt ofte.
Og innimellom har jeg gått hundeturer.

Oppsummering: fra 2okt - 15.okt.

2.okt: Totalt 8,02km
Løype Hjemme/Eidsvoll  5,57/km.
Tilgivende løype. Siste 4 er nedover og hjelper bra på gjennomsnittsfarten. Underverker for selvtilliten. Undermåls for kneet. Sikkert alle disse asfaltbakkene jeg nedoverspurter som har gjort det verre. Akkurat det samme som skjedde under OM. Jeg klarer ikke la være.

4.okt: Totalt 10,15km
Løype Hestestien med hund og mann,  6,28/km.
Shadow løp løs, hey båndtvangen er over, og vi måtte bare hanke han inn når det kom folk biler ol. Skogen som alltid er tom, krydde av jegere i full opprustning til elgjakta. Forstyrrende og irriterende.
Første fem gikk på 35. Andre på 29. Forskjellen på oppover og nedover
- og på hvor lang tid det tar å komme igang - (alderdommen?)

 Du ser vel at det snør på det øverste bilde. 14.oktober og høstens første sluddetur.

7.okt: Totalt 9,16km
Løype SAS, 5,39/km
Kun en misforståelse som gjorde at det ikke ble 10, og det var synd for med den farten jeg hadde på slutten kunne det fort blitt en tid på 55tallet. 2 ganger under 56 i høst ville befestet at jeg virkelig er i slag og at OM ikke bare var et overevne blaff i lynløype. Flatt og fort. Igjen denne følelsen av å fly over høstløv og fortau. Ingen leggproblemer overhode -  bare dette forbaska kneet.

9.okt: Totalt 14,62km
Løype Hestestien, 6,33/km  Halvt skog. Halvt Asfalt.
Impulsiv langtur, som ble ca 2km lenger enn jeg hadde beregnet. Mye stopping, tissing og gåing, og på 8km+  ringte jeg 8k for å bli hentet. Han nektet, og jeg surejogget de siste 5 i furtetempo, som viste seg å være 27 på femmern. Så vet dere det ifall det blir krangel på tur.
Gidder ikke nevne kneet. 

12.okt: Totalt 8,02km
Løype Hjemme/Eidsvoll,  5,42km
Det er rart med det, men til tross for dette kneet som er til stede som en slitsom veps, suser jeg avsted for tiden. Uten strev. Det jeg er redd for nå er at det kommer en smell. En knesmell av dimensjoner, for en ting framstår groharlem klart nå når jeg skriver dette. For hver dokumenterte tur har kneet blitt verre - og nå på kjøkkenstolen sliter jeg med å finne en sittestilling hvor det ikke gjør vondt.

Det var løpeturene. Innimellom har jeg også gått ca 50km+ med hund.
Og det er bare de turene hvor jeg har husket å ta på gps-en.

Idag?  6km med hund i fossregn er unnagjort, dyret sover
, og jeg skriver og oppsummerer så fort jeg kan
Forresten 7km hvis jeg regner med reking rundt i mørkeskogen i 7tida.
Hvem tror under 5t er overoptimistisk?