- på den yderste, nøgne ø -

Etter fredagens, 12km tropeløping i splitter ny jakke, med avtagbare armer. 2 størrelser mindre enn den ville vært hvis den ikke hadde kommet i innpakningspapir. Merkelig nok passet den akkurat. Kanskje har man kommet et skritt opp på løpestigen når man slutter å iføre seg altfor store løpeklær. De blir mer og mer rullepølsetrange for hvert år.


- Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk. -

Det innlegget skulle vært skrevet på fredag og bestå av kun bilder av meg, jakka og de 2 bøkene jeg one-klikket meg til - because I'm worth it, kanskje de nye planlagte joggeskoene, sitronpaien 8k bakte og vinglassene jeg drakk på pizza'n. 




Jeg skulle skryte av hvor flink jeg var som presset meg ut i skogen på en sådann dag og overse det gamle og underlige gråsprængte bildematrialet, yngre enn dette blir jeg aldri.     
(bøker kjøpt etter tips fra:, Clementine, Karin og Labben)

Her skulle det egentlig stått et bilde av Brooks Pure Flow, men den gang ei, pengene gikk til Asics, og jeg sier det igjen:  Jeg hater joggeskoindustrien! Nye oppdateringer hos hvert merke, i hver eneste modell, hvert eneste år.......


Men jeg rakk det aldri
, hverken på lørdag da vi tilbrakte 6 timer i skogen på fjortisens Taekwondoogradering
, eller søndagen da vi var på hyttevisning og sprang på mølle.
Gårsdagen husker jeg ikke
- og plutselig er det blitt den ellevte og den store dagen et vagt minne.

 - Da stured Terje en dag eller to,
så rysted han sorgen af; -  

Juni så langt er mye bedre enn mai.
Ingen sykdom, jevn løping, og svakt stigende leselyst.
Tommy Lee har åpnet øynene mine, og skulle det dukket opp sent utviklete musikalske evner hos avkommet kommer det til å røskes opp med rota. 

 - dog stundom gnistred hans øjne stygt, –
helst mot uroligt vejr, –
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frygt
kom Terje Vigen nær.- 

NO MORE DRAMA (old mama)

Nytt år, og kakepynten er best - alltid.

Juni så langt.
Jeg innser at det finnes ei grense for hvor mange treningsrapporter man kan fylle med gråtetokter på bakketopper, skjelvende legger, tights som ikke passer og detaljerte begrivelser av hosteridd inkontinens
, så det ble en pause.

Nesten halve juni
, mens jeg annenhver dag har presset meg ut i pollentåka.

Jeg fatter meg i korthet:

1.juni - 7km Mølle - mest bakkegåing.

3.juni - 9km Mølle - forsøk på intervaller, mye gåing.

5.juni - 8km Lysløypa - har aldri vært så sliten - i hele mitt liv.

7.juni - 7km Fivefingermølle. Pluss.

8.juni - 8km Lysløypa - motsatt vei og uten tårer

10.juni -  9km Hestestien - greide faktisk en km under 6.

Dramaet ligger mellom linjene, klemt imellom tissepauser, bakkekryping, melkesyre og negative tvangstanker. Det er som å starte på nytt. MAN BLIR SÅÅ SLITEN.  Etter 7km i skogen, der jeg går opp og ned bakker, og såvidt makter å løfte beina over fartsdumper, segner jeg om på fortauskanter og blir sittende med hivende pust i 5min før jeg får igjen bevisstheten.
Jeg bruker ikke bli så sliten på løp engang.
 - og alt dette i fart mellom 8-9km/t.
Bildet under - en beryktet og begrått bakketopp.

Skumlere menn med verre våpen finner man ikke på bussholderplasser,  i dagslys.

Det skulle vært nattearbeid, allergikere er sjanseløse.

Framskritt?

1min på 12km/t på mølle

Jeg løp opp en Hestestibakke

Greide 4,5km i ett  på søndag

Fivefingers er pustepausen
 , og på mølle var det nesten like enkelt som i vinter

Det er lys i tunnelen og regn i lufta.
God dag for nytt forsøk.
, men Iformløpet på lørdag utgår.

,,, når man blir seksogseksti......

Complete med svetteringer og gulrotkake til frokost.
' nuff said. -

SHOOTING STARS.

Mormor ville ha vært 98år idag.

Jeg skulle legge ut en Åge Samuelsen sang til ære for jubilanten med fant ingen som passet. - Du søkte også meg da jeg drev om på syndens brede vei - var ikke helt hva jeg var ute etter. Det får holde med et bilde :-) -


Et bilde av Åge + en likandes sang fra meg du helt sikkert ikke ville ha likt - men JEG bestemmer denne gangen. Tom med tekst så vi alle kan synge med på Odd-Grythe-vis. Ekte muppetfjes, høye stemmer og gratulerer så mye.

... & SO GOES THE DAYS OF OUR LIVES

-- og idag av alle dager. Dagen da jeg ydmyk skulle ta imot lykkeønskninger og gode ord på veien - i eget festinnlegg - har jeg altså vært bloggsløv.

Takk for alle hilsner, koselige kort (se bilde) og tilskudd til sko og diverse. Det er synd det ikke er bursdag en gang pr.mnd. Jeg tror ingenting på at man blir lei av pakker og kake. Propaganda.

Dagen har jeg tilbrakt i stille og rolig rehab med lesing og spising. Fikk eggefrokost med bokpakke og selvbestemt extra hot pastamiddag med blåskjell. Deretter dro 8K på jobb og Rebellberta i konfirmasjon og mens jeg leste - spilte nr.4 Counterstrike (voldelig zombiespill) - en perfekt søndag med andre ord.

Gaveboka var forresten Haruki Murakami - What I Talk about when I Talk about Running. Lovende tittel og omslag - så det kan hende den bumper noen fra leselista (Hardkokt og Bisettelsen bla).