mandag 15. oktober 2012

LYNOPPSUMMERING (66km + hund)

Høst på Gardermoen. Sludd, blåst, fossregn og 2+. 
Akkurat det været arktiske sjeler trenger for å motivere seg til langtur.


Gårsdagens: 15,63km
Løype Gardermoen/Sand,  6,27/km..
Og hvis du nå lurer på hvorfor jeg plutselig har forkastet åtterne for å løpe langtur i høsthusteret, er svaret  innlysende:   
Jeg (og 8k) har meldt meg på Oslo Maraton 2013.
Ikke 10 for Grete
Ikke halv
Men helmaraton.
When the price is right .... osv
300kr t var rett og slett uanstendig billig og med tanke på at 8k, like før hadde betalt nesten 1200kr for Birken, ville det vært kriminelt å avstå. Plutselig viser det seg at grunnen til at jeg kun deltar på 2 løp i året ikke er nerver, latskap, logistikk og prestasjonsangst
- men fordi jeg er gjerrig. (?)

Langturgrensa ligger i skrivende øyeblikk på 12km
Gårsdagens langtur, er første ledd i framtidsrettet og disiplinert maratontrening. Nøkkelordet, som alltid, er rolige langturer. Distansen skal økes med ca 2km i uka, (vil bringe oss opp i 200km+ pr.tur før sept 2013) og farten skal ikke over/under 6,30/km. Drømmemålet er en slutttid mellom 4,5 - 5t. 

Foreløpig er målet - og alt over 20km et mareritt, men vi har da et år på oss og regner krampeoptimistisk på at vinteren bringer knallform.

Takk og pris for at nesten hele joggebloggnorge 
leker seg gjennom maraton så jeg har noen å lære av.

God Søndag: 2 grader, surt og vått, og siden puls og fart var moderat ble det ganske kaldt på de siste 3, spesielt på hender og lår. Kneet er heller ikke som det skal være - har vært rart i hele år, men ble verre etter OM. Stivt og vondt å bøye - men går seg til når det blir varmt.  URO!


Effektive Inga - på joggetur med matsøppel. Slikt må man når man bor på landet og det er 400m oppoverbakke til søppelkassa. Tvunget til trim.

Jeg har faktisk vært ekstremt sprek denne uka.
Løpt fort. Løpt langt. Løpt ofte.
Og innimellom har jeg gått hundeturer.

Oppsummering: fra 2okt - 15.okt.

2.okt: Totalt 8,02km
Løype Hjemme/Eidsvoll  5,57/km.
Tilgivende løype. Siste 4 er nedover og hjelper bra på gjennomsnittsfarten. Underverker for selvtilliten. Undermåls for kneet. Sikkert alle disse asfaltbakkene jeg nedoverspurter som har gjort det verre. Akkurat det samme som skjedde under OM. Jeg klarer ikke la være.

4.okt: Totalt 10,15km
Løype Hestestien med hund og mann,  6,28/km.
Shadow løp løs, hey båndtvangen er over, og vi måtte bare hanke han inn når det kom folk biler ol. Skogen som alltid er tom, krydde av jegere i full opprustning til elgjakta. Forstyrrende og irriterende.
Første fem gikk på 35. Andre på 29. Forskjellen på oppover og nedover
- og på hvor lang tid det tar å komme igang - (alderdommen?)

 Du ser vel at det snør på det øverste bilde. 14.oktober og høstens første sluddetur.


7.okt: Totalt 9,16km
Løype SAS, 5,39/km
Kun en misforståelse som gjorde at det ikke ble 10, og det var synd for med den farten jeg hadde på slutten kunne det fort blitt en tid på 55tallet. 2 ganger under 56 i høst ville befestet at jeg virkelig er i slag og at OM ikke bare var et overevne blaff i lynløype. Flatt og fort. Igjen denne følelsen av å fly over høstløv og fortau. Ingen leggproblemer overhode -  bare dette forbaska kneet.

9.okt: Totalt 14,62km
Løype Hestestien, 6,33/km  Halvt skog. Halvt Asfalt.
Impulsiv langtur, som ble ca 2km lenger enn jeg hadde beregnet. Mye stopping, tissing og gåing, og på 8km+  ringte jeg 8k for å bli hentet. Han nektet, og jeg surejogget de siste 5 i furtetempo, som viste seg å være 27 på femmern. Så vet dere det ifall det blir krangel på tur.
Gidder ikke nevne kneet. 



12.okt: Totalt 8,02km
Løype Hjemme/Eidsvoll,  5,42km
Det er rart med det, men til tross for dette kneet som er til stede som en slitsom veps, suser jeg avsted for tiden. Uten strev. Det jeg er redd for nå er at det kommer en smell. En knesmell av dimensjoner, for en ting framstår groharlem klart nå når jeg skriver dette. For hver dokumenterte tur har kneet blitt verre - og nå på kjøkkenstolen sliter jeg med å finne en sittestilling hvor det ikke gjør vondt.

Det var løpeturene. Innimellom har jeg også gått ca 50km+ med hund.
Og det er bare de turene hvor jeg har husket å ta på gps-en.

Idag?  6km med hund i fossregn er unnagjort, dyret sover
, og jeg skriver og oppsummerer så fort jeg kan
Forresten 7km hvis jeg regner med reking rundt i mørkeskogen i 7tida.
Hvem tror under 5t er overoptimistisk?

10 kommentarer:

  1. Hurra! for maraton og yey! for at du flyr som vinden over høstløvet!

    (jeg nevner ikke det dumme kneet. Hæ?!?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Yay, fortsetter det sånn tør jeg kanskje melde meg på Jessheim også.
      (regner da uten videre med at det umentionable kneet mirakuløst blir bedre)

      Slett
  2. Gratulerer med maratonpåmelding! Dette blir lekende lett;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp! Jeg er komplett hjernevasket av mine medbloggere og har nå etter flere år (treg i oppfattelsen) endelig innsett at maraton er bare en unnskyldning før å reise til fremmede byer og utenlands.
      Først en liten kosetur i spennende bygater
      - så øl og kule bilder.

      Slett
  3. Kult! ;-) Grattis med påmeldinga til hel; du er som "alle de andre": spik spenna gæern! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal ikke forbause meg om du kommer meg i forkjøpet - er det ikke din kjære som har som livsmål og gjøre ultraløper av deg? -)

      Slett
  4. Endelig!!! Gratulerer og welkommen i de trenende til maratonrekka". Pass på kneet. Du trenger styrke ; ta slike bøy som du skulle gå baklengs nedover trapa. Det har hjulpet med min " løpekneet". Under 5 timer klarer du lett! Du må ha tro på degselv. Maraton er ikke såååå vanskelig. Lykke til i treninga. Du har masse tid, bare pass på og unngå skader. Shadow kommer å kose seg på de rolige, lange turene

    SvarSlett
    Svar
    1. Styrketrening ja, den evige dårlige samvittighet. Får vel finne meg ei trapp da og begynne å rygge. Tror forresten ikke det er løperkne - er ikke det vondest på utsidag. Her er det vondere på innsiden av kneskåla og stivt. Uansett trenger det sikkert knebøy.

      Jeg tar deg på ordet om at maraton er isipisi. Kommer til å holde dere alle ansvarlig hvis det viser seg å bli slitsomt!

      Slett
    2. kanskje ikke "isipisi" men ikke vardens tyngste heller. Det er kanskje ikke løpekne, men det er akkuratt der jeg har mest vondt også og de øvelsene hjelper!!! Ta samme trapp opp og ned hele tida (baklengs)

      Slett
    3. ahhhh, det er så vanskelig
      å motivere seg.
      Hver gang jeg går til trappa for å gå baklengs finner jeg på noe annet.
      Muligens betyr det at jeg ikke har vondt nok, men etterpå, når jeg skal gå tur med hunden, skal jeg gå baklengs opp bakkene.
      Det må da også hjelpe?

      Slett