TEKNISKE BEVIS.

Den Rettferdige (2009)
- Helene Uri

Boka åpner med Karstens begravelse.
Vi vet ikke hvordan han døde men vi vet han har vært i fengsel.





Karsten er utro mot Marianne. Han lyver. Har kontroversiell kalender med avkledde barn. Fotograferer egne barn halvnakne. Tar dem på fanget, klapper og koser. 90s, Bjugnsaken dominerer media. Mistenkelige funn blir gjort i døtrenes underliv og Karsten politianmeldes 
- for incest.

Det er et aktuelt tema, som skjedde, skjer fremdeles, ødelegger familier og traumatiserer - men jeg føler det ikke, boka fanger ikke og jeg er hele tiden på utsiden - utenfor språket.

Jeg ser at boka er godt skrevet, velvalgte ord, elegant oppbygning, men det at jeg kan sitte der å registrere språk og vendinger betyr jo bare at jeg på ingen måte er inne i historien. Jeg leser, noterer drama og vonde følelser
- på avstand.

Samme distanse opplevde jeg også når jeg leste De Beste iblant Oss men der gjorde humoren at det fungerte, her i alvor og overgrep - føler jeg meg nesten litt kald, likegyldig - noe som igjen gjør meg irritert - for jeg vil jo ikke sitte her å lese om incest - med en følelse av å ikke bry meg - jaja sånn var det - angår ikke meg - klapp sammen og over til neste bok.


Et annet problem er at det står for mye info på omslaget. Det ødelegger all nerve - for i begynnelsen av boka er det tydelig at Uri prøve å sette spm.tegn, få det til å framstå som om Karsten er skyldig - blant annet ved å sette et dunkelt lys på episoder som ser uskyldige ut når spotlight og solskinn lyser de opp senere i boka. - eg bilde av barn med nakne underliv (eh - de var på stranda).

Alt dette ville blitt så mye bedre hvis det hadde kommet overraskende, uten overtydelige virkemidler og for mye forhåndsinfo. Føler ingen spoilerskyld her da alt spoiles på omslaget.

Fortellevinkelen skifter imellom Karsten, advokaten (som har sine helt egne grunner for å jakte sedelighetsforbrytere) og døtrene - så alle bauger dekkes opp, forklares, brettes ut - teknisk all covered - men det er altså noe vesentlig som mangler. Den magiske x-faktoren som suger deg inn uavhengig av tematikk og dybde.


Øyeblikk som brøt igjennom.

• At - en liten provokasjon, miniløgn og ønske om krangel kan gå så galt. Jeg har vært utro - jeg også med 5stk - ditt svin jeg løy - hva annet har du gjort?
• Når jeg ser bort ifra boka og tenker på Bjugn, lignende saker og tilfeller med skyld.........
• Karsens fortvilelse når Henriette rygget - den kjente jeg.
• Leger og piloter er ikke guder - og vitenskapen en humsk religion. (ahh - å jeg som skal fly snart)

Forfatterens hjemmeside.
Bokkildens paperback.

Noen andre som har lest boka ?