CHINA GIRL

Tapte Døtre (2010)

- Xinran

Originaltittel:
Message from
an Unknown Chinese Mother
Stories of Loss and Love.
Oversatt fra kinesisk av:
Maya Liu Bøckman
Lydbok lest av:
Ingrid Bergstrøm 2010

Journalist og forfatter Xinran har her samlet historier om kinesiske mødre som av ulike grunner har oppgitt sine jentebarn.

- i ordet oppgitt ligger alt du kan tenke deg av sorg, tap og effektive måter å kvitte seg med jentebabyer på - adopsjon, drukning, etterlate i skog, trapper, på togstasjoner og landevei, rett i søppelbøtta, framprovoserte aborter, barnehjem, kidnapping, salg etc etc.

Som kvinne i Kina er du ikke verd noe før du får en sønn - og da du kun kan få ett barn - må den førstefødte være en gutt - sønner gir jord og familien kan leve bedre. Jenter gir kun utgifter - eg mat og medgift,
+ pluss på vestlig frihet og seksualmoral i byene - uforenelig med bygdas tradisjoner, og du har nok en haug småjenter uten hjem.

Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til når jeg satte på denne lydboka - men var altså like naiv og uopplyst som alltid, for eksempel trodde jeg at ettbarns-politikken ikke var like sterk nå - langt ute i 2000s - at Kina var modernisert og landsbygda gradvis utdannet - ??

- det er nå meg i all min dumskap - men at Xinran, tross mange år i utlandet, selv er kineser, har jobbet som radiojournalist i Kina i mange år og snakket med utallige kvinner - stadig lar seg sjokkere og virker like uopplyst som undertegnede - finner jeg litt vanskelig å svelge - må være kunsterisk frihet, eller oppleser Ingrid som overdriver.

Jeg trodde altså jeg var forberedt - men langt ifra.

Over 120 000 barn har Kina adoptert bort til utlandet - (iflg.coveret), hovedsaklig jenter - dette er de som fikk leve, fikk nye familier og en framtid - men for mødrene var tapet like ugjenkallelig.

I boka fortelles kun en håndfull historier - en far som koser med datteren på toget for så å sette henne av på neste stasjon, jentebabyen i utslagsbøtta, i elva, jenta som sendes til utlandet, hun som blir kidnappet + barnet Xinran selv ønsket å adoptere men ble nektet pga sønnen hun allerede hadde.

En hel boks med Kleenex og jeg lot meg sjokkere
- alt dette og 2000s, OL i Bejing, turister på muren.

5k påstår, hun har nettopp lært om dette på skolen - at ting er bedre nå, slakkere praksis og politiske ledere med flere barn - men etter å snufset meg igjennom disse livene - tror jeg det ikke før Xinran skriver en oppfølger.

Xinran har skrevet flere bøker om kvinner i Kina og også grunnlagt organisasjonen Mother's Bridge of Love - hovedsaklig et bindeledd imellom britiske foreldre som har adoptert kinesiske barn og vil lære mer om kinesisk kultur, samt bli kjent med andre i samme situasjon.

Xinran hos tanum.no

ANBEFALES!

Edit:
Ikke før var jeg ferdig med innlegget før denne saken dukket opp i VG.
Lurer på hvor alle disse barna kommer fra?

MAMMA MADONNA MIA

Granateplene (2009)
- Sue Monk Kidd
& Ann Kidd Taylor
- en mor datter historie

Lydbok (2009) lest av:
Lest av Ingrid Bergstrøm

Oversatt av Hilde Sophie Plau


Amerikansk mor og datter - besatt av kvinneikoner og granatepler - reiser til Hellas/Frankrike. 2 identiske kvinner, 3 identiske reiser. Det handler om å finne seg selv, sin vei - som kvinne, mor, datter osv osv - og det handler om å skrive
- jeg vil skrive skjønnlitteratur -

- og det var gudsjammerlig kjedelig. Faktisk så kjedelig at jeg føler jeg har kastet bort nok tid på denne boka og såvidt makter å skrive - sneglet meg igjennom hele - og klappet nesten i hendene av glede når den var ferdig

- derfor blir det liste (skrevet i full fart).

• Mor og datter veksler på å fortelle, men de er så like at de nesten er umulig å skille fra hverandre, det hjelper heller ikke at oppleser ikke gjør noe forsøk stemmemessig på å skille dem - til tross for 20års aldersforskjell. 2 opplesere er nesten et must her, da også selve historiene er kopier av hverandre.
• De er besatt av ikoner, jomfru Maria, Jeanne d'Ark, Atene - sterke kvinner i feministisk ånd og de snakker og snakker og snakker om - hvor de fant, ringen, smykket, bildet - hva det betyr, for dem, for verden, kvinner generelt og -- old news og gjesp.
  
• Språket er kjedelig
• Reisene er kjedelige
• Mor, datter forholdet - kjedelig, det tenkes så dype tanker - ømt og sårt på maria-vis at jeg hadde falt om - hadde det brygget opp til krangel og ukvemsord - nope, bare kjærlighet - og den evindelige latteren i oppleserstemmen.
• Forsåvidt interessant med tanker og prosesser rundt Bienes Hemmelige Liv - (som mor Sue også har skrevet) - men da den heller ikke appellerte til meg - og enda mindre nå - gjorde det ingenting for å høyne opplevelsen.
  

Dette er allerede for langt og jeg har ingenting fornuftig å si.

Men:
Vil du lese om mødre og døtre anbefaler jeg heller
Sin Mors Datter ( Her Mother's Daughter)- Marilyn French
- større generasjonskløft, dype konflikter og feminisme utover Maria.
Brukte engelske utgaver finnes på amazone.com.

Vil du lese om trangen til å skrive har man jo Knausgård og Kampene, samt hele verdenslitteraturen å velge i - det virker å være en del av forfattergjerningen å til stadighet legitimere og kverne på helligheten av ordproduksjon :-)

Granateplene finner du også på bokkilden.no
(men jeg anbefaler biblioteket)