CHINA GIRL

Tapte Døtre (2010)

- Xinran

Originaltittel:
Message from
an Unknown Chinese Mother
Stories of Loss and Love.
Oversatt fra kinesisk av:
Maya Liu Bøckman
Lydbok lest av:
Ingrid Bergstrøm 2010

Journalist og forfatter Xinran har her samlet historier om kinesiske mødre som av ulike grunner har oppgitt sine jentebarn.

- i ordet oppgitt ligger alt du kan tenke deg av sorg, tap og effektive måter å kvitte seg med jentebabyer på - adopsjon, drukning, etterlate i skog, trapper, på togstasjoner og landevei, rett i søppelbøtta, framprovoserte aborter, barnehjem, kidnapping, salg etc etc.

Som kvinne i Kina er du ikke verd noe før du får en sønn - og da du kun kan få ett barn - må den førstefødte være en gutt - sønner gir jord og familien kan leve bedre. Jenter gir kun utgifter - eg mat og medgift,
+ pluss på vestlig frihet og seksualmoral i byene - uforenelig med bygdas tradisjoner, og du har nok en haug småjenter uten hjem.

Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til når jeg satte på denne lydboka - men var altså like naiv og uopplyst som alltid, for eksempel trodde jeg at ettbarns-politikken ikke var like sterk nå - langt ute i 2000s - at Kina var modernisert og landsbygda gradvis utdannet - ??

- det er nå meg i all min dumskap - men at Xinran, tross mange år i utlandet, selv er kineser, har jobbet som radiojournalist i Kina i mange år og snakket med utallige kvinner - stadig lar seg sjokkere og virker like uopplyst som undertegnede - finner jeg litt vanskelig å svelge - må være kunsterisk frihet, eller oppleser Ingrid som overdriver.

Jeg trodde altså jeg var forberedt - men langt ifra.

Over 120 000 barn har Kina adoptert bort til utlandet - (iflg.coveret), hovedsaklig jenter - dette er de som fikk leve, fikk nye familier og en framtid - men for mødrene var tapet like ugjenkallelig.

I boka fortelles kun en håndfull historier - en far som koser med datteren på toget for så å sette henne av på neste stasjon, jentebabyen i utslagsbøtta, i elva, jenta som sendes til utlandet, hun som blir kidnappet + barnet Xinran selv ønsket å adoptere men ble nektet pga sønnen hun allerede hadde.

En hel boks med Kleenex og jeg lot meg sjokkere
- alt dette og 2000s, OL i Bejing, turister på muren.

5k påstår, hun har nettopp lært om dette på skolen - at ting er bedre nå, slakkere praksis og politiske ledere med flere barn - men etter å snufset meg igjennom disse livene - tror jeg det ikke før Xinran skriver en oppfølger.

Xinran har skrevet flere bøker om kvinner i Kina og også grunnlagt organisasjonen Mother's Bridge of Love - hovedsaklig et bindeledd imellom britiske foreldre som har adoptert kinesiske barn og vil lære mer om kinesisk kultur, samt bli kjent med andre i samme situasjon.

Xinran hos tanum.no

ANBEFALES!

Edit:
Ikke før var jeg ferdig med innlegget før denne saken dukket opp i VG.
Lurer på hvor alle disse barna kommer fra?