lørdag 9. januar 2010

BARKEBILLE BOOGIE

- & the coins in my pocket go jingle jangle.

I desember engang leste jeg artikkelen Hva leser gutta? og jeg var ikke kommet langt ned i artikkelen før jeg forstod, nok engang, at dette var en artikkel om meg. Knausgård har ingenting på undertegnede når det kommer til navlebeskuelse. Alle skriver om meg, jeg identifiserer meg, forelsker meg og alt dreier, svirrer og ubeskjemmet innrømmer jeg at jeg er overalt, er alt, uoriginal, typisk og menneskelig.

Jeg er en av gutta.
- Jeg har ikke spesielt edle motiv for å lese, sier Rune Valle.
- Jeg er en bokkonsument. Andre ser på tv, jeg leser bøker, legger han til.
- Jeg er ikke litteraturinteressert, proklamerer Sjur Fløtaker (44).

- Jeg leser for tidtrøyte og for underholdning. Ikke for å bli opplyst. Å analysere meg langt ned i bøkene er ikke noe for meg, sier Sjur Fløtaker.


- yepp, nok en gang my number, akkurat som Hjulskift er boka om meg og KarlO er, like mye mitt alterego som jeg er inderlig forelsket i Eric the Northman.

Som gutta ovenfor - ingen edle motiver.
Jeg leser ikke for å lære, vokse og utvikle, jeg leser som en tv-slave, med fjernkontroll. Velter meg i populærkultur, kiosk og klassikerhylla på biblioteket, filtrerer, og ytrer meg - her :-)

Jeg er ikke interessert i litteratur (kun bøker), jeg leser blogger, nesten aldri litteraturanmeldelser, da alt de gjør er å ødelegge, spoile og forpurre - for meg, min leseropplevelse og som regel ringer de feil, nå midt i Knausgårdmayhem er det mer synlig enn noensinne.

Men fordi det er så VillaMedusa underholdende føler jeg at jeg likevel blir dratt inn. Just like that ble det igjen fornøyelig med 'litteratur'.


For plutselig har Jan Kjærstad funnet ut at alle Norges anmeldere er en saueflokk som har glemt å ringe opplysningen, sjekke referanser, kontekst og kanskje også grunnfagspensum når de har anmeldt Min Kamp - og like plutselig er det barkebille boogie og enige forfattere. Kanskje er Knausgård den nye Sandemo og det må taes avstand, kanskje er det bare irritasjon fordi de også vil late som de skriver om seg selv men mistet toget.

Vi konsumentlesere har jo skjønt dette for lenge siden.
Dette er en serie romaner som (oo så exciting) kanskje er sanne.

Det står Roman på forsiden, det er fiksjon, fiktiv selvbiografi, maybe bygd på sannhet, kanskje ikke, men whatever og wtf og seriously people ?

En bokserie med en genre og imagegrep flere og flere benytter seg av og ikke bare forfattere. Rollespill og halvsannheter men - husk - det er ikke sant selv om forfatter Knausgård, eller Kjærstad for den saks skyld, sier det og for ethvert bæ i flokk bør man fram med saltklypa.

Hva er det Kjærstad er så bister på? Jo at Min Kamp og Knausgård ikke har fått nok kritikk, ikke nok riktig kritikk, seriøs litteraturkritikk om sammenhenger, referanser og motiver. Fått for mye ros, for mye lik ros, for mye overstrømmende nesegrus ros. Om han har rett aner jeg ikke - bortsett fra anmeldelsen fra Aftenposten (link i MK inlegg), har jeg kun lest blogger og leseropplevelser og ja, det er stort sett positive opplevelser - omg, fortjent eller scam??

Som leser føler jeg meg småfornærmet av Kjærstad. Hvis menigmann leser av Min Kamp var målgruppa for denne artikkelen - denne avsløringen av Knausgårds gimmick (jmf.Dagbladet), blir jeg litt arrig. Det er smålig nedlatende, t-skje fordummende å anta at vi ikke skjønner såpass, at vi tar anmeldelser for fersk fisk, rått, no engangsgrill i sikte.

Man klarer da å gjøre seg opp en egen mening. Lese bøker, tenke og oppleve - selv.

Var målgruppa anmeldere, er det jo også litt rart - smekk på fingrene til dere - vi forfattere vet best - og det er urettferdig at dere ikke klager like mye og detaljert på Knausgård som oss andre (det er jo bittelitt urettferdig :-)). Skriver han til forfatterne - er det jo bare morsomt - brothers unite.

Kjærstad mener også Forfatter Knausgårds motiver rundt genrevalg burde diskuteres - men der hopper jeg av - forfatterens motiver og baktanker har for meg ingenting med KarlO og teksten å gjøre - men litterære motiver til side og kynisme tilbake:

Doku-fiksjon selger bra, nysgjerrige lesere = penger i kassa.

Et annet populært eksempel på dette er Shantaram - en annen roman basert på en 'sann' historie - her har jo også forfatteren flere "selvbiografiske" oppfølgere på gang.

Løpske fingre, rant over og tilbake til meg selv - som var det jeg egentlig skulle skrive om.
Jeg liker ikke litteratur.
Jeg elsker bøker.
Er tydligvis en av gutta.
& delvis enig med foreleser Kjærstad.

- og for å ha sagt det ble mine opplevelser av MK1 & MK2 skrevet før Kjærstad og hvermann ytret seg og det ble påppis og skrive negative innlegg om Knausgård.


Ellers: Har jeg fremdeles vondt i tanna som er borte og mens 8K og 3K trente lå jeg neddopet på en offentlig sofa og leste - MK3 :-) - denne har bib. frist til den 12.jan og da det er nesten et års ventetid - har jeg det litt travelt.

2 kommentarer:

  1. Kjempelanagt og egentlig et interesant innlegg fra en som ikke liker litteratur og annmeldelser. Jeg liker annmeldelser jeg, for da ser jeg hva jeg skal lese eller ikke.
    Bra og se at du fremdeles er i livet, tenker på deg, skulle gjerne ha bært din smerte----not.

    SvarSlett
  2. pssttt - det er forskjell på litteraturanmeldelser og subjektive, ultragode, allvitende, fabelaktige, 'leseropplevelser'
    som jeg serverer :-=

    SvarSlett