YOUR BALLROOM DAYS ARE OVER - baby

Min Kamp 5 (2010)
- Karl Ove Knausgård

Unge KarlO studerer i Bergen, først Skriveakademiet, så Litteraturvitenskap. Yngve er fremedeles helten, kjæresteri, skriveri og ingenting går som det skal.
Ei helt forferdelig tid - iflg han selv.



Det er ikke sex som driver han ut i depresjon og selvforakt denne gangen. Han har jo kjærester og kan døddrukken klyve opp i varme senger når han vil. Problemet er skrivingen - vil og vil men får ikke til. Vennene skriver og publiserer, selv knekker han etter den første refusjonen, brenner av sjalusi og tviler på egne evner.

- nå skal det sies at det er ikke mye støtte å få på Skriveskolen - kritikk og nedlatenhet. Barnslig og innlysende kaller de tekstene hans - og her var det jeg hadde mest vondt av stakkars KarlO. Det må jo ha vært grusomt for en ung seriøs mann med så mye OVERBEVISNING men så mye TVIL, så laber selvtillit og så utilpass i verden. Alle ville vi sunket i kne - og sitte der dag ut og inn og bli bedømt, slaktet for det eneste vi mener vi kan her i livet.

Kampen om å skrive, lære å skrive, finne seg selv og sin egen stemme - med penn og tastatur. Tvilens mørke hull, desperasjon, depresjon - noen ganger er det ubehagelig å lese - skam ala God nr.2 - andre ganger fordi det er så allment, kjent og sånn er vi alle - teite idioter.

Han får utgitt boka si til slutt - Ute av Verden - uten at det hjelper - hverken selvet eller ekteskapet - one hit wonder - også rømmer han til Sverige.

Fra intervju i Dagsavisen. (fint intervju hvis du vil lese hva Forf.K mener boka handler om.)
Seksbindserien ville sett ganske annerledes ut hvis alle bøkene var blitt gitt ut på en gang
Da ville jeg nok gått mye lenger. Nå vet jeg hvordan mennesker reagerer, hva som sårer dem. Det er jo ikke det jeg er ute etter. Jeg prøver å begrense skaden til et minimum.

Men jeg gjør det hele tida likevel, sier Knausgård og smiler.

Dette er ganske tydelig i femmern. Alle er jo snille, alle bortsett fra KarlO, som gjør forkastelige ting i fylla og ikke kan være seg selv. Lærere, kjærester, Yngve ,kollegaer, alle gode som gull - det til tross for at helten Yngve stikker av med drømmedama, skriveskolegjengen slakter tekster og kollegaene virker fjerne

.- jeg reagerte spesielt på referansene til farens død og farmorhuset som så detaljert blir bekrevet i nr.1 - her touches det kun lett og virker overhode ikke så farlig - onkel hjelper til og ting blir rent - så kan man lure da på hvor fiksjonen ligger - utbroderingen i MK1 eller modereringen I MK5.

Kuriositeter?

• Vi studerte litt.vit samme år - just the two of us - dog forskjellig by og med veldig forskjellig innstilling til faget. Montro KarlO noen gang har hørt om kvinnelige forfattere - ikke mye Jane Austen namedropping og ingen Brôntisk swooning. Dante all the way - men jeg vil understreke at min mellomfagsoppgave om begjær i Conrad/Austen var et mesterverk - så på den måten er jeg vel like vrangfanget i fortreffelighetens dal som KarlO.
• Tonje er jo ikke helt samme dama som beskrevet i tidligere bøker - da jeg fra før satt med ett inntrykk av at denne heksa som overhode ikke forstod seg på forfattersjela var et onde som måtte forkastes før man kom seg til Sverige og lovende Linda.
• ahhh Yngve hvor tidvis lei jeg blir - men hvor moro det kunne vært med et bind 7 skrevet av deg.
• Gone Daddy Gone
  
• 90s flashback og det er mye allmennt i sosialdemokratisk studietid.
  
• Nå vet jeg ikke egentlig hvordan purunge KarlO så ut, før Zeb Macahan looken, - skal man tro han selv ble han stadig vekk beskrevet som - en meget pen mann - og Yngve må jo ha vært en gresk gud.
  

Exhibit A - finn feilen.

Så kuriøst at det fortjener eget avsnitt.
Gjennom hele boka legges det ved avsnitt eller sider på tekster eller div.arbeider han bla. leverte inn på Broilerinstituttet, tidsskrifter og også utdrag fra Ute av Verden. Disse fant jeg uhorvelig kjedelige - til og med de fra boka, prisbelønt og feiret. Jeg skummet og gremmet og kunne ikke komme tilbake til kampteksten fort nok.
- derfor vet jeg at det er lite sannsynlig jeg kommer til å lese mer Knausgård når kampene er ferdige, vunnet? - ihvertfall ikke tråden og englene. Det er så oppstyltet - så veldig anderledes enn jeg oppfatter kampbøkene - dette til tross for hvor mye språklig skryt de har fått.

Sikkert fordi jeg er en plottdrevet leser og plott er noe han selv synes seg dårlig på - han plukker jo opp sin første krimbok ever på vei til Sverige. Jeg vil altså lese om KarlO, ihvertfall tilsynelatende - ikke noe forfatter Knausgård har funnet på - selv om mer og mer tyder på at KarlO er mer oppdiktet enn de fleste trodde i begynnelsen - bortsett fra meg selvfølgelig som aldri mister ballen - nn-ever.

Jeg anbefaler selvfølgelig
- nest etter nr.2 (og siste del av 1.) er denne så langt min favoritt

Min Kamp 5 hos tanum.no
og resten av kampene.

Nr.6 er vel like rundt hjørnet
- med litt bib.flaks får jeg lest den iløpet av året.

Å EG VEIT MEG EIT LAND

Min Kamp 4 (2010)
- Karl Ove Knausgård

Jeg holdt stand, satt ut bibliotekets venteliste og først ca 4mnd etter utgivelsesdato var den ferdiglest. Det er ikke så ille. Bortsett fra den første hysteriske hypen har jeg har stort sett holdt meg unna alle blogginnlegg og skriverier. Bakdelen med dette er at jeg ikke har fått med meg noen nyanser - upålitelig og tabloid var jeg forberedt på SEX, SEX og mye mer SEX - for det stod det jo i avisa (shh)

Det er gymnas, russetid og faren har begynt å drikke. Karl-O flytter til ei lita bygd i nord for å vikarierer som lærer. Han drikker og lar seg sjarmere av småjentene.

Positivt overrasket
- jada - Karl-O er opptatt av sex - piker, skam & booze, men skyr eget ukontrollerbare kjønnsorgan - et beast av en tilfeldig spyttende lama, og mesteparten av sextematikken går utpå å få denne ulmende vulkanen under kontroll - uten håndpåleggelse - man kan lure på hvordan han fikk vasket seg - dobbel usj. Perlerader av villige jenter skamdumpes og ikke før en festivalsommer i telt går følgende lys opp :
if at first you don't succeed, try, try again.

Mye mer enn sex handler det om alkohol.
- og litt om en spirende, usikker forfatterkarriere.

Farens begynnede alkoholmisbruk som raskt utarter seg - og ikke minst Karl-Os egen drikking - som speiler farens. Nå vet jeg ennå ikke hvorfor faren drikker - men Karl-O drikker seg ut av sjenanse og heminger, flyter rundt uovervinnelig og blacker ut. Han husker svært lite av slagene og fylleangsten dominerer. Først bare i helger, deretter også på ukedager.

Faren står igjen midt i boka. Årsak og virkning. Fremdeles er det hull og løse tråder, svarene kommer langsomt, farens personlighet, litt om ekteskapet, fyllesentimentalitet og utilstrekkelighet

Leste en plass, i et intervju av ForfatterK, at han hadde ment å skrive en bok om faren men ikke fikk det til - måtte ad omveier altså skrive om seg selv, for å få til ei bok om far. Husker ikke hvor jeg leste dette - så tar forbehold om at jeg kan ha drømt det :-)

Slutten
er - akkurat som i MK3 - teit men farout fornøyelig. Forfatter Knaus' versjon av tradisjonelle cliffhangere - og der jeg leste det prepubertale brystangrepet som et frampek på MK4 - får jeg gjøre det samme her - går utifra at 'peisinga* utarter seg på skriveskole i nr.5.


Selektivt og oppsummert.

• Som litterært grep ville jeg fundert heftig over bastant påstått mangel på onanering, hadde dette vært Alf I.Veber ville jeg tolket. lurt og psykoanalysert - men her - enkelt og greit - velger jeg å ikke tro på det, uavhengig av hva han prøver å få fram.
• Like lettlest og velskrevet som tidligere bind.
• Moret meg kostelig over at han beskriver seg selv som - pikelig - .
• Jeg får litt samme følelse som når jeg ser på Eia/Johansen - samme aldersgruppe, samme referanser, musikk, bøker - vi leste stort sett det samme, men har ulik musikksmak. ( liker begge Prince)
• Jeg henger på ennå og gleder meg til bok5 - men tror mye avhenger av hvordan trådene knyttes og serien avsluttes.
  
• Slutten og bok6 kommer til å farge hele opplevelsen (svært sensitiv på område).

- og det er egentlig alt jeg har å si om MK4,
4 down - 2 to go.
- VG anmeldelsen
- MK4 hos tanum.no

HJERNEVASKET.

22 Februar kommer Min Kamp 4
og jeg er irritert.

Utålmodig og grønn av misunnelse, manipulert og arrig. Hadde jeg ikke allerede marionettedinglet i forventning hadde det blitt boikott.




Overalt hvor jeg snur meg er det spoilere, tekstutdrag og pirrende jippos. For det handler om sex denne gangen, en purung Karl-O siklende etter ulovlige småjenter med lærerstjerner i blikket.

Pengemaskina klirrer mer enn noengang, hype og adjektiver, intimt, ekstremt, naken (vg) ejakulasjoner, rå, rå og til og med litteraturhistoriens sterkeste libido (cha-ching og spoilerklikk på eget ansvar).


Javel så har dere lest boka da, lenge før oss andre og in my face - jeg skjønner at bokklubber, forlag og aviser vil tjene penger, men fortsetter det slik vet jeg alt før uka er omme. Det er provoserende, manipulerende og jeg vil også lese - NÅ (uten detaljert forhåndskunnskap)

- men ikke fff om jeg styrter over og heller de 300 i spoilerpungene deres, nysgjerrigheten er vekket, pinnelimt - men nå er det nok, jeg lukker øyne og ører, tvangstålmodig
- og boka låner jeg på biblioteket!

Finn nærmeste bibliotek hos bokelskere.no

BARKEBILLE BOOGIE

- & the coins in my pocket go jingle jangle.

I desember engang leste jeg artikkelen Hva leser gutta? og jeg var ikke kommet langt ned i artikkelen før jeg forstod, nok engang, at dette var en artikkel om meg. Knausgård har ingenting på undertegnede når det kommer til navlebeskuelse. Alle skriver om meg, jeg identifiserer meg, forelsker meg og alt dreier, svirrer og ubeskjemmet innrømmer jeg at jeg er overalt, er alt, uoriginal, typisk og menneskelig.

Jeg er en av gutta.
- Jeg har ikke spesielt edle motiv for å lese, sier Rune Valle.
- Jeg er en bokkonsument. Andre ser på tv, jeg leser bøker, legger han til.
- Jeg er ikke litteraturinteressert, proklamerer Sjur Fløtaker (44).
- Jeg leser for tidtrøyte og for underholdning. Ikke for å bli opplyst. Å analysere meg langt ned i bøkene er ikke noe for meg, sier Sjur Fløtaker.

- yepp, nok en gang my number, akkurat som Hjulskift er boka om meg og KarlO er, like mye mitt alterego som jeg er inderlig forelsket i Eric the Northman.

Som gutta ovenfor - ingen edle motiver.
Jeg leser ikke for å lære, vokse og utvikle, jeg leser som en tv-slave, med fjernkontroll. Velter meg i populærkultur, kiosk og klassikerhylla på biblioteket, filtrerer, og ytrer meg - her :-)

Jeg er ikke interessert i litteratur (kun bøker), jeg leser blogger, nesten aldri litteraturanmeldelser, da alt de gjør er å ødelegge, spoile og forpurre - for meg, min leseropplevelse og som regel ringer de feil, nå midt i Knausgårdmayhem er det mer synlig enn noensinne.

Men fordi det er så VillaMedusa underholdende føler jeg at jeg likevel blir dratt inn. Just like that ble det igjen fornøyelig med 'litteratur'.


For plutselig har Jan Kjærstad funnet ut at alle Norges anmeldere er en saueflokk som har glemt å ringe opplysningen, sjekke referanser, kontekst og kanskje også grunnfagspensum når de har anmeldt Min Kamp - og like plutselig er det barkebille boogie og enige forfattere. Kanskje er Knausgård den nye Sandemo og det må taes avstand, kanskje er det bare irritasjon fordi de også vil late som de skriver om seg selv men mistet toget.

Vi konsumentlesere har jo skjønt dette for lenge siden.
Dette er en serie romaner som (oo så exciting) kanskje er sanne.

Det står Roman på forsiden, det er fiksjon, fiktiv selvbiografi, maybe bygd på sannhet, kanskje ikke, men whatever og wtf og seriously people ?

En bokserie med en genre og imagegrep flere og flere benytter seg av og ikke bare forfattere. Rollespill og halvsannheter men - husk - det er ikke sant selv om forfatter Knausgård, eller Kjærstad for den saks skyld, sier det og for ethvert bæ i flokk bør man fram med saltklypa.

Hva er det Kjærstad er så bister på? Jo at Min Kamp og Knausgård ikke har fått nok kritikk, ikke nok riktig kritikk, seriøs litteraturkritikk om sammenhenger, referanser og motiver. Fått for mye ros, for mye lik ros, for mye overstrømmende nesegrus ros. Om han har rett aner jeg ikke - bortsett fra anmeldelsen fra Aftenposten (link i MK inlegg), har jeg kun lest blogger og leseropplevelser og ja, det er stort sett positive opplevelser - omg, fortjent eller scam??

Som leser føler jeg meg småfornærmet av Kjærstad. Hvis menigmann leser av Min Kamp var målgruppa for denne artikkelen - denne avsløringen av Knausgårds gimmick (jmf.Dagbladet), blir jeg litt arrig. Det er smålig nedlatende, t-skje fordummende å anta at vi ikke skjønner såpass, at vi tar anmeldelser for fersk fisk, rått, no engangsgrill i sikte.

Man klarer da å gjøre seg opp en egen mening. Lese bøker, tenke og oppleve - selv.

Var målgruppa anmeldere, er det jo også litt rart - smekk på fingrene til dere - vi forfattere vet best - og det er urettferdig at dere ikke klager like mye og detaljert på Knausgård som oss andre (det er jo bittelitt urettferdig :-)). Skriver han til forfatterne - er det jo bare morsomt - brothers unite.

Kjærstad mener også Forfatter Knausgårds motiver rundt genrevalg burde diskuteres - men der hopper jeg av - forfatterens motiver og baktanker har for meg ingenting med KarlO og teksten å gjøre - men litterære motiver til side og kynisme tilbake:

Doku-fiksjon selger bra, nysgjerrige lesere = penger i kassa.

Et annet populært eksempel på dette er Shantaram - en annen roman basert på en 'sann' historie - her har jo også forfatteren flere "selvbiografiske" oppfølgere på gang.

Løpske fingre, rant over og tilbake til meg selv - som var det jeg egentlig skulle skrive om.
Jeg liker ikke litteratur.
Jeg elsker bøker.
Er tydligvis en av gutta.
& delvis enig med foreleser Kjærstad.

- og for å ha sagt det ble mine opplevelser av MK1 & MK2 skrevet før Kjærstad og hvermann ytret seg og det ble påppis og skrive negative innlegg om Knausgård.


Ellers: Har jeg fremdeles vondt i tanna som er borte og mens 8K og 3K trente lå jeg neddopet på en offentlig sofa og leste - MK3 :-) - denne har bib. frist til den 12.jan og da det er nesten et års ventetid - har jeg det litt travelt.