DARKEST POWERS 1 & 2.

The Summoning
The Awakening
- Kelley Armstrong

De 2 første bøkene i Armstrongs Darkest Powers triologi (foreløbig trio det blir nok sikkert flere). Bok nr.3 kommer mai 2010. Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg nok ventet med å lese de første 2 - dårlig research.

Hindsight research er jeg derimot god på - så for de som ønsker spoilere, bakgrunnsinfo og lister over what else Armstrong har skrevet - I give to you: kelleyarmstrong.com. (1 & 2 i Otherworld er bestilt - måtte slenge på noe ekstra da jeg bestilte Shantaram til 8K. Han vil eie - ikke leie - da han beregnet at 900 sider ville ta han ca 2år :-))

Heltinnen Chloe Saunders problemer starter den dagen hun får mensen og farger håret (rebel yell) - hun er 15år. Armstrong har selv beskrevet denne serien som ungpikevarianten av Otherworld (Armstongs andre serie). Same thing bare minus sex, grafisk vold og banning. Disney varianten av supernatural. Nå har jeg ennå ikke lest noe fra Otherworld så jeg vet ikke hvor mye sex og banning jeg har å glede meg til - men her er det ihvertfall ingenting - ikke så mye som et kyss. Kun en barnlig gryende romanse, glede av varulvmuskler under utvikling og rødmende flauhet over gutter i underbuksa. Twilight og fokuset på vampyr/menneske sex blir jo rene smusslitteraturen i forhold. Skuffelsen var ubeskrivelig.

Chloe er altså en ung necroromancer (aner ikke hva det heter på norsk) men det er veldig Ghost Whisperer. Hun ser og kommuniserer med spøkelser og trikser med sjeler og døde kropper. Innsperret på mentalsykehus finner hun en felles skjebne med andre ungdommer i samme situasjon - ooo så tilfeldig - hekser, varulver, poltergeister og trollmenn. Lureri, betrayal, magi - og det er alt jeg avslører.

Ungpike Fantasy - bare Fantasy eller bare ungdomsbok. Don't know - men jeg følger jeg trekkes veldig mot both for tiden. Der jeg før avreagerte med chic'lit og shoppingbøker - slapper jeg nå av med kreaturromaner og krim - vampyrer og varulver - the new pink og Becky Bloomwood.

Jeg har heller aldri vært noe særlig for serier (MOT Evighetsserier) men dette ser mitt Otherjeg fortiden helt ut til å overse - som en tilskuer til egen leseappetitt - henger jeg kun på - og leser alt jeg serverer meg selv mens jeg er litt engstelig for hvor dette ender. Isfolket? Pray fordommene vil inntre før jeg kommer så langt (hope) - men bare for å ha kommet med ihvertfall en innrømmelse - har jeg lest - Jomfruen fra Tåkeskogen - flere ganger. (shame - men Varg på hesten er totally en Heathcliff Darcy kopi og jeg var en lettpåvirkelig ungmø - så jeg tar det tilbake - no shame).


Jeg startet med The Summoning rett etter jeg var ferdig med Shantaram. Leste den på buss og tog og hadde også Margaret Drabble på senga (still). Det er sikkert en del av grunnen til at jeg synes den virket så flat og simpel i starten. Det tok lang tid å komme inn i handlingen og språket er bent fram kjedelig og adjektivtløst sammenlignet med Shantaram og uten Drabbles humor og tvister.


Urettferdige sammenligninger men det var nå konteksten jeg leste i. Dette er nå likevel en 'pageturner' roman og rundt halveis var jeg fanget - på cliffhangervis sluttet den i løselufta så da var det bare å fortsette til nr.2 - og nå sitter jeg her da - som alltid irritert over at jeg ikke for vite hvordan det går - før mai.

Irritert:

• Over serier generelt. Disse bøkene er så små og korte at du kunne pakket in 5-6 i en Twilightbok. Hvorfor kunne hun ikke bare skrevet en bok - en tykk bok med hele historien. Hvorfor vente i et helt år imellom?? Penger? Egentlig er bøkene ennå tynnere enn de ser ut fordi det går med ganske mange sider til å oppsummere handlingen fra forrige bok - akkurat som hvilken som helst US tv-serie - man kan jo ikke forvente at folk husker det som foregikk før reklamen og nye seere/lesere må jo også få vite hva som har skjedd (arghh). Irriterende og unødvendig.
• Over at mesteparten av begge bøkene er pakking, forbredelser og roting i nedlagte varebygg.
• Over at jeg sikkert kommer til å begynne å lese Charlaine Harris serien TrueBlood er basert på også (husker ikke hva den heter i farta).
• Over at jenta på coveret minner om Kirsten Dunst (Miss Superman).

The Reckoning (nr.3) kommer altså i mai. De 3 første kapitlene kan du lese på hjemmesiden (ikke klikk hvis du ikke har lest 1 & 2) - det har jeg selvfølgelig allerede gjort - uten å blir så mye klokere. Teaser. Her er det nøye kalkulert businessmodell på gang. Klare ikke helt å fri meg fra pengemaskinfølelsene med slike små episoderomaner - men likevel er jeg jo en lesebrikke i spillet og what you see is what you get osv osv.

Oppsummert: Ja - jeg likte dem - (sånn passe) - for det de er. Som - jeg-må-vite-hvordan-det-går-bøker er de ok - men ei så mye mer.