CHINESE BABIES.

The Red Queen (2004)
- Margaret Drabble.

Margaret Drabbles Jerusalem the Golden (60s) var min favorittbok på ei pensumliste i det forrige århundre engang. Jeg leste den i filler, skrev i margen og håpet på nitidig detalj-analyse til eksamen (fikk noe annet og glemt).


The Red Queen var en nedtur i sammenligning. Jeg likte den ikke noe særlig og sovnet stadig vekk under første halvpart. I tillegg tok den evigheter da jeg aldri ble engasjert i historien.

Boka er løst 2-delt. Første del foregår på hoffet i Seoul, 1700-noe og følger Kronprinsessen (Lady Hyegyong - kalt K. fra nå av) - fra barnebrud - gjennom hoffintriger og gal ektemann - til feiret kongemor (ord?). Kronprinsessen forteller selv historien fra beyond og sper på med alt hun har lært igjennom 300år som død. Moderne definisjoner og forklaringer i retrospekt.

Som alltid har jeg store problemer med overivrige, innblandende fortellere. Selv om det er sin egen historie hun forteller blir distansen for stor (300 år) og jeg sitter hele tiden og lurer på hva poenget er. Det bygges opp og gjøres klar til et eller annet - hele første del føles som en stor forbredelse til noe jeg ikke skjønner hva er - fortalt på en litt oppramsende måte.

Del 2 likte jeg bedre. Barbara Halliwell - en medisinskpionersk-oxford-akdademiker på seminar i Seoul. Hun har en bakgrunnshistorie ikke ulik Kronprinsessen (et mistet barn og en gal mann) og blir besatt av K etter å ha lest hennes anonymt mottatte memoarer. Drevet av K. og guidet av en ny (u)tilfeldig venn drar hun på sightseeing og innlater seg med en kjendisakademiker med hjerteproblemer. (uhu spoiler).

Hvorfor K. hvileløst spøker etter 300år er usikkert - hvorfor hun hjemsøker Barbara ennå mer uklart. Forklaringen som gies er at hun ikke vil bli glemt - få historien sin fortalt på korrekt måte - og dette har hun altså valgt B. til? Oppgaven bli overført til Drabble som skriver seg selv inn i boka og påtar seg jobben - noe som gjør at det hele framstår enda mer uforståelig og snålt.


Oppsummert:
En historie om 2 smarte kvinner i forskjellige århundre men med lignende historier. Hoff og akademiske sirkler. Ekteskap og galskap. Kanskje er hele poenget en adopsjon - eller tilfeldigheter versus skjebnebestemt versus spøkelsesstyrt eller kun en ny krampeaktig måte å fortelle Lady Hyegyongs historie på?

Uansett - det mest spennende med boka er at Kronprinsesse Hyegyong er en historisk person med flere faktiske memorarer og biografier til sitt navn. Det mest irriterende er fortellerstilen - spesielt i første del.



The Red Queen finnes også på 2006 1001 Lista og er min spede begynnelse på å pløye meg igjennom det 21st århundre.

Sikkert et umulig prosjekt da nye bøker garantert blir lagt til etterhvert og raskere enn jeg greier å lese. Ville kanskje vært lurere å startet bakerst - rett etter Æsop.

Krysser fingrene for at det er jeg som har misforstått denne ene boka (garantert intertekstualitet og litterærpolitiske implikasjoner som har gått meg hus forbi) - at resten er av en kvalitet som burde sømme seg en slik liste og at det ikke er jeg som er komplett ute av sync med samtidslitteraturen - stagnert på Jane Austen.