KORTHUS OG OPPFØLGER BLUES?

Din Nestes Hus (2009)
- Jette A Kaarsbøl

Lydbok lest av: Duc Mai-The
Oversatt fra dansk av:
Trude Marstein
som er veldig flink i dansk.


Storbyarkitekten, suksessfulle Laus Lindborg, drar til sin fars begravelse - og forblir i bygda. Han vil ære sin døde fars arkitektdrøm. Bygge huset som faren aldri fikk til. I prosessen blir han venner med gammelpresten og hans unge fru, hjelper tenåringsjenter og frister bygdas fraskilte. Full av gode hensikter og dulgte motiver roter han i bygdelivet
,og setter spor.

Akkurat som forgjengeren Den Lukkede Bok er dette en kompleks roman. Mange lag, og dype sprik mellom ord, handlig og subtekst. Helten er skrukkete og moralen bibelsk og klokkeklar
- du skal ikke begjære din nestes gods, gull og ektemake,
kun fordi det er din nestes.
- gresset er aldri grønnere
og midtlivskriser kjenner ingen geografi.

Jeg leste denne boka i februar og da jeg ikke har notert underveis og detaljene er fuzzyvage, hevder jeg herved min selvbestemte rett til omtaler basert på et fåtalls adjektiv, referat og bilde av boka.
Kun et bilde og en fast påstand:
Jeg husker at jeg likte den.
Ikke like godt som Den Lukkede Bok, men bedre enn mange andre som elsket førsteboka og lot seg skuffe av denne.

Duc var god, kanskje en anelse for livstrett
, mye bedre enn i Rampejenta
, men ikke like strålende som i Innsirkling2.

Jeg liker at Jette er en langsom forfatter. Hun tar seg tid, bygger setninger og lar det gå år imellom hver utgivelse. Det gjør godt for sjela med en forfatter som skriver sakte nok til at du rekker å få med deg
HELE FORFATTERSKAPET. yes!

Din Nestes Hus hos tanum.no
Andre Bloggere Knirk, Marianne og Bai.
som ikke ventet 3 måneder før de såvidt greide
å krafse ned noen ord:

SEKUNDET SOM GÅR.

Innsirkling 2 (2010)
- Carl Frode Tiller

Lydbok lest av:
Anderz Eide, Duc Mai-The,
Unn Vibeke Hol
og Bernhard Ramstad.





Nominert bla. til Nordisk Råds Litteraturpris 2011
Dette er den første boka jeg leste/hørte iår.
Den er også endel av Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt og jeg tenkte derfor å vente med omtalen min til samlesinga - men skal jeg vente til April kommer alle original tankekraft og instinktive reaksjoner til å bli oppspist av gjengse meninger og tidens tann
, så jeg jukser med rekkefølgen.

Min ville begeistring for Innsirkling 1.


Story:
Venner og bekjente driver fremdeles og skrive brev til hukommelsesløse David. Denne gangen: 2 kompiser fra tenårene og ei gammel dame som kjente mora.

Strukturen er den samme, hver sin tur, hver sine brev og hvert sitt turbulente liv. Det krangles og såres og repeteres. For, ja - gjentakelsene er også de samme.
Spesielt Freistar og dette eine sekundet som går.

Forrige gang tenkte jeg at hver person hadde sin egen catchphrase - en gjentakelse spesielt for denne personen - Jon med Freistar og Silje som hører hvor sant alt er. Denne gangen er jeg mer usikker. Hadde jeg sittet med boka foran meg hadde det vært verd en sjekk, men jeg hørte lydboka og den er longgone. Det virket uansett mer tilfeldig, mer allover the place.

Jeg har lest andre klage over hvor like disse 2 guttebrevskriverne er - og kanskje er jeg enig - bortsett fra at bondeOle med den fæle kona, blekner i forhold til Tom Roger.

Tom Roger med den deliverance-ske hillbillyfamilien, sigøynermora og bestefaren. Måten han (og de) krangler på og den brutale måten Tiller vrenger psyken hans på - fra å virke som den i familien med mest kontroll, til sleggesvinging og psyko101 krangling med kjæresten - er brilliant. Det er så man skulle ønske man var 2 rundt cd-spilleren - så man kunne klaske highfive når nøkkelordene kommer
- freistar - KLASK
- det går eit sekund - KLASK
- samtidig som det skjærer å høre på - for man hører hvor sant det er. (i1 pun intended):

Jeg hørte lydboka - og i all min iver etter å skryte Tiller kranglinga opp i skyene tror jeg dette er ei lydbok-bok. Usikker på om all denne rytmiske kranglingen virker like bra på papir.

Den 3. brevskriveren er Paula, ei venninne av mora til David og selv om hennes historie er enda mer grusom enn de 2 guttenes, er ikke effekten på meg like sterk. I forhold til fortsettelsen, bind 3, er det likevel Paula som er viktigst. Hun vet noe om David, sitter på hemmeligheter som velter hele skuta og man aner en aldri så liten oppvask i fremtidige bind.


Likte også:

• Hvordan enkelte personer fra I1 plutselig framstår i et helt annet lys. Dette gjelder spesielt stefaren PresteArvid som går fra å være en decent, omsorgsfull dog litt kontrollerende mann til å bli - tilnærmet psykopat, sett med både Oles og TRs øyne
• - men også mora Berit og hennes kalkulerende affære med bondeOles far.
• Hvordan det småsparkes til realitykultur og biografier, host host Knausgård. Det er litt billig men jeg er ikke bedre enn at jeg fryder meg .
• Hvordan Tom Roger leses. Jeg er usikker på hvem det er som leser, med holder en knapp på Duc, fordi han har mye å gjøre opp for etter endel misser lately. Men uansett hvem som, er det slepende, farlig og exceptionally brilliant!
• Paulas tankesprang og mulige umyndiggjøring.
• Montro om han hørte på like mye listepop og radiohits som Beate Grimsrud, hør en hit, skriv en hit.
• - og ikke minst alle de tragiske skjebnene, historiene, hendelsene, dialogene - alt innerst i sjela som aldri burde komme ut, som ligger der godt skjult og hemmelig hos oss alle.
• Otterøya, et tverrsnitt av norsk bygderomantikk???
• NEGATIVT? Nei, hva skulle det være. Kanskje de 6 årene det tok å skrive - og den usannsynlige selvinnsikten og skrivekunsten de alle sitter med.?? - Det flyter en allvitende, allmektig forteller der oppe et sted - og det er nok for meg. Eloquence er ikke noe å bli sur over :-)

Oppsummert:
Jeg ble ikke like revet med av sjokk og overraskelse som jeg ble i førsteboka. Som nevnt er den struktur og språkmessig svært lik - og jeg skjønner ikke spranget på 6år, lukter nesten inn-trøndersk depresjon og skrivesperre.

For meg gjorde ikke hoppet så mye siden jeg leste den første så sent - men hvis jeg må vente nye 6 år på nr.3 og forskjellen ikke er større
- vet jeg ikke helt hva reaksjonen blir.
Sannsynligvis skuffelse og irritasjon.
Men akkurat nå gleder jeg meg, nysgjerrig på fortsettelsen
og spent på om den innfrir.

ANBEFALER helhjertet.

Innsirkling 2 hos tanum.no
Forfatterens hjemmeside.


Know your writer
Carl Frode Tiller er født på Namsos
og utdannet historiker
, for mitt bare liv skjønner jeg ikke hvorfor han ikke skriver disse bøkene på trøndersk, men noen jeg kjenner fra Namsos påstod at det ville blitt alt for sært og uforståelig for den allmenne bokkjøpende nordmann - kanskje har de rett?

LILJENE PÅ MARKEN

Rampejenta (2006)
- Mario Vargas Llosa

Lydbok lest av: Duc Mai-The
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel:
Travesuras de la niña mala





Mario Vargas Llosa er årets nobelprisvinner.
Endelig en nobelvinner jeg har lest. Fjorårets Mûller hadde jeg ikke hørt om engang. En Mario bok har jeg på samvittigheten,
Til Stemorens Pris (92) og ei står i hylla, Dommedagskrigen (82).
Denne lånte jeg på biblioteket.

Story.
Ricardo forelsker seg i mambodansende 'chilener' Lily da de begge er 15. Hun overser han og forsvinner. Så dukker hun opp igjen i voksenlivet. Vakker og revolusjonær. En het natt er alt han får før hun igjen forsvinner - og kommer tilbake - og forsvinner - igjen og igjen.

Ricardo er den trauste, han som elsker betingelsesløs, redder, fikser og trøster. Jakter verden rundt på sin chilener ramp. Hun tar imot, suger til seg og stikker av.

Han slites mellom overstadig glede og fortvilelse. Boka beveger seg sakte gjennom følelsene hans, fra ungdommelig overmot og stahet, til voksen selvmordsfortvilelse og aldrende aksept. Han elsker henne, og kanskje blir det en dag gjengjeldt.

Lily er en streber, som svinger seg opp fra fattigdom til penger ved skjønnhet og kløkt. Ricardo er ikke rik nok, ikke ambisiøs nok og - luft, kjærlighet og forstadsliv kommer ikke på tale, heller penger og fornedrelse. Eventuelle følelser kommer i annen rekke. Ingen innrømmelser, ingen svakhet.

Det er ei god, men veldig frustrende bok å lese.

• Jeg ble så lei av Lily, ville Ricardo skulle sparke henne til pepperland - back to the curb.
• Så lei av Ricardo og ettergivenheten.
• Så lei av sårhet og brustne hjerter.
• Lei av jeg til tross for curbkicking og vingling synes synd på dem begge, spesielt Lily.

Andre ting:
Tittelen, Rampejenta.
Lolitapreget tittelen ga Lily stemmer ikke med hvordan hun framstår. Mer beinhard vilje og manipulering enn barnlig koketteri, ihvertfall ovenfor Ricardo. Da synes jeg Bad Girl som er den engelske tittelen passet bedre. Det er jo det hun er BAD, ikke naughty, ikke noe rampete bleiebarn.

Oppleser Ducs stemme som kokette Lilly og påtattheten når han som Ricardo kurret Rampejenta mi ol, gjorde at det klødde litt på ryggen og fikk meg til å lengte etter papirutgaven. Dette til tross for at jeg har han som topp5 oppleser. Det er bare noe med stemmen i enkelte roller og situasjoner, eg svake menn og/eller kvinner. Reagerte på akkurat det samme i Elskede Sputnik (ikke omtalt ennå) - der historien også innbefatter en mann som elsker en utilgjengelig kvinne. Sammenheng?



Rampejenta hos tanum.no

& Vargas Llosa hos wiki. Der du kan lese at han har skrevet ei hel rekke bøker og nesten ble president i Peru i 1990.


Dette ble en tjuvstart på et av 2011s lesemål som garantert kommer til å inneholde flere Nobelvinnere.
For inspirasjon og perspektiv les også Solgunns omtale.

RICHARD PARKER.

Historien om Pi
- Yann Martel (2002)

Lest av Duc Mai-The (2007)
(som jeg likte godt)

Oversatt av Bodil Engen.




Denne boka har jeg egentlig aldri hatt spesielt lyst til å lese - men det er derfor vi har lydbøker, lurelesing med ørene mens man skrubber kasseroller. Det virker som meninger og omtaler er delte og selv hadde jeg en forestilling om at det var en slags symbolsk eventyrfortelling, tolkningsheavy med dyr og lignelser.

- og kanskje var det akkurat det det var - men på en helt annen måte enn jeg trodde og overraskelsen var 100% positiv.

En forfatter, reiser rundt og leter etter inspirasjon og kommer ad omveier til Pi og - historien som får deg til å tro på Gud - .

India, familien eier en dyrehage og bestemmer seg for å flytte til Canada - med båt.

MEN: - hvor mye skal jeg fortelle, hvor går grensa som ødelegger?

Tror mine vrangforestillinger og manglende forhåndskunnskap har mye av æren for at jeg lot meg rive med av denne boka. Jeg lot meg overraske av de enkleste ting, lot meg vikle inn i problemstillinger, filosofi, religion, skilpaddeblod og fiskerensking. Detaljer og kronologi.

Det er Crusoe, Castaway og indisk oppvekst - og akkurat NÅ - bestemte jeg meg for at jeg ikke vil si noe mer - faktisk har jeg allerede sagt for mye - og resten be-riddles.

• 3 vise menn (en av mine favorittpassasjer)
• Little Shop of Horror - (feed me)
• Blind Date (her datt jeg nesten av)
• Intervjuet - hmm
• Sluttsetningen - veldig god!

Hvis dette sier deg ingenting og nysgjerrigheten nå driver deg raka vanvidd - er der jo ingen sak i verden og finne handlingsreferat og tolkninger - men jeg ville ikke gjort det.

Pi hos bokilden.no



Nok en 1001-bok.
Målet for 2010 er 20 - dette var nr.3.
- 17 igjen.

Alle så langt på lybok.