2019: UKE 13 (Else går til Psykolog)

Influencer in training. Lesson 2. Nesten like viktig som baderomsslfien: Klesbutikken.

#thehousewifeofmemrybay
Har tatt blodprøver, løpt, og kjøpt, for små, bukser på salg.

25.mars
Bøker som skal leses ferdig.
Lullaby - Begynte i dag, 50s på venterom.
Night Watch -  Over halveis.
Utmarker - 3/11t igjen. Trått.
---------------------------------------

NB! Skriver dette samtidig som jeg prøver å se 71 Grader Nord på ekstremt dårlig internettlinje. Irritasjon og utålmodighet kan forekomme.

26.mars
Omsider ferdig med Else Går til Psykolog
Av Else Kåss Furuset  (2018)
Lest på telefon  (eBokBib)

Om: Folkekjær og prisvinnende standupkomiker som går til psykolog, tar opp på bånd og skriver ned.

Om:  Kvinne som har mistet både mor og bror i selvmord og er for blid, ikke kan si nei, og blir rådet til å være snillere med seg selv.



Eller: fra psykologens egen munn: (kontekst neste bilde)

Det er altså ei samtalebok.
Mellom Else og Terapeuten. 2 år med samtaler. Vet ikke hvem psykologen er. Kan google, men synes navnet burde stått på forsida, eller i tittelen. Han snakker like mye som Else, imotsetning til de fleste terapeuter jeg har sett på tv, som stort sett holder kjeft.

Digresjon
Leste ei annen bok, om mann som går til psykolog, tidligere i år, Philip Roths Pornoy's Complaint, der psykologen kun er tilstede som mottaker av endeløse talestrømmer, om sex, skyld, skam og jødiske mødre. Hele boka er adressert, som en forsvarstale, til terapeuten. Men det er en roman, (såvidt jeg vet), Else er sakprosa, (tror jeg), kan jo hende det står roman med itsybitsy skrift i et hjørne.
Orker ikke google her eller.

Giddeslausheta er sterk.
Mer i morgen. Vier meg nå til kjendiser som klatrer i fjell. Kan egentlig se for meg Else være med her, fordi hun ble spurt, og ikke fikk til å si nei, som den teksten hun skulle bidra med i lesbisk antologi, om å være lesbisk, selv om hun har innsett at hun ikke er det..
Tragikomisk høydepunkt..
------------------------------------

Apropos det å føle gladpress og alltid være blid. Kun de 2 første bildene av Else på google, viser andre ansiktsutrykk enn brede smil og latter.

27.mars
Har tenkt mye på Else idag.
Sannsynligvis fordi jeg har nistudert blodprøver på furstpasient.no (igjen) og tolket meg fram til forhøyet kolesterol, altså langt under referanseverdiene, men høyere enn anbefalt. Som sikkert er fordi jeg heller innpå presskannekaffe, velter meg i modne oster, kokosolje, egg og smørstekt og ikke greier spise nok avacado og nøtter til å veie opp. Som i seg selv burde sjokkere alle som kjenner meg.
Ingen spiser mer avacado og nøtter.

Hva har dette med Else å gjøre?
Kanskje ingenting. Kanskje det med maten.
Hun synes hun er for tjukk. Andre synes hun er for tjukk. Sjefen. Mannen i gata. Bestemora. Så da reagerer hun som Roxane Gay, blir rebell og storspiser rett fra skapet. Bingehandler sjokolade like før stengetid. Føler skyld og skam og er lei seg fordi hun ikke har kjæreste og/eller familie, fordi hun er tjukk, ikke lesbisk og/eller muligens for klengete, eller så hadde alt med broren å gjøre. Det er trist, men i denne egotrippsammenhengen ikke så viktig, for..

Det å være tjukk, (says google), har ingenting med kolesterol å gjøre, ergo burde ikke egne verdier få meg til å tenke på Else som smugspiser. Dette er fordommer. Tjukk = feit mat = høyt kolesterol.  Arrest me. Jeg er full av feilinformasjon. Likevel og alltid fascinerende hvor anderledes folk Else & I,  reagerer på mat. Angsten for å bli, eller forbli, tjukk, kontra, closer to home, syk, psyk, dødsangsten, som jeg (muligens igjen feilaktig og i sterk egeninteresse) vil hevde ikke har noe med hypokondria å gjøre. Kun opptatt av dramaet og ulempen det vil være å falle død om mens man løper intervaller på tredemølle..

Selvsagt. Eller. Selvopptatt.

Kanskje du heller burde lese Signes omtale.
Eller ty til avisene, boka har fått mye spalteplass.
Jeg oppsummerer i morgen
-----------------------------------

28.mars
Oversold and underdelivered.
Alt det jeg sa jeg skulle gjøre idag;
Imorgen
-------------

Slutt på isbalanseringa. Nå kan man vasse i søle helt fram til porten og veien er snøfri.  
Det er vår. Officially.  (Bildet er tatt mandag).

29.mars
Last words on Else Går til Psykolog
Hvorfor lese? Verd å lese? Hvem? Når? Else who?

Først:
Jeg liker Else bedre som menneske enn komiker?
Triste klovnerier har aldri appellert til meg. Det at hun bevisst spiller på egne komplekser og shortcomings, ler av ting før andre rekker, (og angrer iflg.boka), er ikke morsomt for meg. Feks, den episoden av Brille, da de gjorde ei greie ut av at hun hadde talefeil. Not funny. Eller det eksemplet hun selv nevner (også med Harald Eia btw), da de stappet henne opp i et rør, hun var for tjukk til å komme ut av.
(Uproar blant tv-seere, som heller ikke syntes det var artig).

Second:
Det er ei trist bok om selvmord, bipolaritet og ensomhet.
Ingen litterær perle. Null drama. Nada namedropping (Harald Eia teller ikke).
Ingen avsløringer. Ingen skandaløs slutt. Litt monoton. Mange gjentakelser.

Tredjer: men
Hvis Else er den morsomste du vet. Hvis du digger henne som person og ønsker å følge henne mot bedre tider. Hvis du er nysgjerrig på moderne terapi. Ønsker å være flue på veggen der problemer løses eller rett og slett liker å lese om kjendiser og/eller sorg og/eller leser/ser/sluker alt Else finner på. Ja, da, tror jeg dette kan være boka for deg, likevel..

Jeg? leste fordi jeg trodde det handlet om kroppspositivisme.
Er i etterkant glad det ikke gjorde det. Vet ikke hvorfor men slikt,  (positivisme, ikke kropp), irriterer meg. Akkurat som vaginafeiring. (Link til Amy Schumer (bio))
Noe med insisteringa og roping å gjøre.
- the lady doth protest too much - 
-----------------------------------------------

 #thehousewifefiles, eller en helt vanlig lørdag på bygda.

30.mars
Hvem skulle trodd at kokosnøtterskall var så god brensel, eller ant at den bittelille franske sensasjonen Lullaby skulle ta uker å lese ut. Fremdeles ikke ferdig. Den taper mot Sarah Waters and The Night Watch, som jeg blir mer forelsket i for hver side.  I byen, krigen og menneskene. Skjøre tråder, brutale tilfedigheter, og alle disse bygningene. Bombede. Kondemnerte. Treverk, vinduer og bad på gangen. Hvis det så faller seg at jeg aldri skriver mer om Sarah/boka, godforbid, sier jeg det her.  
Alle burde lese Sarah Waters, hele tiden...

Som minner meg på noe jeg likte godt ved Elseboka.
Avsnittene om leiligheten hennes. - Et mausoleum av minner -.
Fylt av døde personers ting, moras og brorens.
Et sted hun, stadig prøvde, men aldri greide, å flytte fra.
Hun kalte det hoarderaktig og patetisk (fikk reprimande av terapeuten).   
Min indre hoarder syntes det var vakkert.
Selv om jeg, teoretisk, skjønner trangen til å flytte. 
----------------------------------------------------------------

31.mars
Forblåst søndag. 
Trodde jeg hadde forsovet meg, men det var bare klokkestilling og sommertid.
Planen er å løpe intervaller på mølle. Så fort jeg kan. Å prøve å provosere fram pulsfall, slik at jeg har noe å vise hjertedoktor'n i morgen. Har logget puls siden torsdag, uten at det har skjedd noe ekstraordinært. Vil ikke at det skal skje noe. Vil heller ikke møte opp til frisk som en fisk. Vil bli erklært sunnest i Akershus. Vil de skal finne ut hvis/hva som er feil. Vil ikke skjemmes over å kaste bort spesialisttid med 100t nothing-feil-med-deg-data.

Eller, honestly, ført som sist, fra levra, hot-tea, no lusking rundt busken, jeg bryr meg ikke om jeg kaster bort tida.  Vil bli erklært fit for hvilket som helst gammeldamelandslag, full av d-vit  (siste måling 77) og friskeste, vindryppende leseren i landet..
Det er jo hele poenget!!

Bøkene? = Suksess!
Ferdig med Utmarker, Se meg, Medusa og Night Watch.
Nesten ferdig med Lullaby, på s119/207.
Hverken begynt på Vasquez eller Hustvedt.

Ukeslutt!