Viser innlegg med etiketten Chicklit. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chicklit. Vis alle innlegg

onsdag 26. februar 2020

2020: UKE 9 (Grown Ups) (Chic)

Ingen av bøkene jeg holder på med er plukket fra denne hylla (kun uleste bøker).

Ukas bokleseformel?
Igjen: None. Kun påbegynt ferdiggjøring.

26.februar
Mest lydbok (og pod) på tur.
Full Spredning  (mobil/eBokBib, øynene renner)
Memory Man  (what was I thinking?)
Du er ikke Normal  (Uspennende)
 -----------------------------------

27.februar
Langlista til International Booker er ute:
Ser ut til at jeg må lese Septologien til Jon Fosse..


Ferdig med Grown Ups  (2020)
Av Marian Keyes
Fra Irland
Lydbok fra Storytel
Lest av Marian Keyes

Om. 3 brødre med koner og barn, eller
Om: 3 kvinner gift med tre brødre.

Chic'dronninga
Oppdaget først nå at forfatteren leser selv, første Keyes lydbok jeg har hørt, og hun føyes umiddelbart til den eksklusive lista av forfattere som alltid bør lese egne bøker, den som Tore Renberg leder.

Husker ikke hvorfor jeg sluttet med Marian
Det er bare en ting som kan måle seg med endeløse, kompliserte evighetssagaer lest med skotsk aksent, og det er endeløse familiesagaer lest med irsk, ja, i tillegg til de med afrikanske aksent, ja også noen av de svenske selvfølgelig, pluss stavangersk, men skotsk vinner, hver gang, og irsk er så beslektet at selv om jeg ikke umiddelbart ble sjarmert av historien, holdt jeg ut på grunn av lesinga.

Det var alt som skulle til før jeg igjen (lenge siden sist) var i chic'lit bobla.
------------------------------------------------------------

28.februar
Passer godt med chic'lit boble i disse coronatider.
Istedet for å tenke på hvor mange i dette husholdet jobber på flyplass
, kan jeg konsentrere meg om hva denne boka egentlig handler om
, som ikker er mer innviklet enn:

Alt det som kan skje et moderne menneske i en storfamilie
Søstre, brødre, koner og døtre. Du har svigers og svogers og ex-es. Liv og død. Utroskap, svik og spiseforstyrrelser. Miljø, mensen og proffsykling. Og ei tante med tilsynelatende nok penger til å invitere alle på hotell hver bursdag, ferie og merkedag. Sånn jeg ville vært, if penger og sosiale antenner.

Det er der det skjer.
Når alle motvillig er presset sammen på få kvadratmeter og tilbringer all tid med å drikke bort motviljen.

Det er da fortida flyter, følelser flammer, og penger brukes.. opp.
 ---------------------------------------------

29.februar
Har trodd det var 1.mars i hele dag.
--------------------------------------------

1.mars
Sist jeg både leste/skrev om Keyesbøker var i 2010.
Lucy Sullivan is Getting Married og For God til å Være Sann.
----------------------------------
Ukeslutt!

mandag 25. februar 2019

2019: UKE 9 (chic + dikt)

Veien som blir til mens bøkene leses. 2km før straffa for å smile på asfalttur traff ankelen. 
Nå tør jeg knapt gå. 


25.februar
Bøker som skal leses ut.
Portnoy's Complaint - mangler 50s
Et Annet Liv - mangler 30min på runde 2.
Homegoing - vurderer å legge bort til jeg får tak i papirboka
The Wych Elm  -  Familiebilbok. 22t kommer til å ta hele 2019.

Matblogging: 
Tofu: Trenger hjelp for dummies.
Får det ikke til, uansett hvor mye jeg skviser, marinerer og krydrer. Har støvsugd internett på jakt etter gode oppskrifter, funnet tusenvis, men ingenting hjelper.
Vil ha spicy, sprø, smakfulle munnfuller. Tips? Triks?
Familiehemmeligheter?
------------------------------


26.februar
Fant ut at jeg trengte litt chic'lit.
Det er lenge siden sist. Flere år.
Valget falt på første bok jeg fant på storytel.
Vet ikke hvorfor jeg hadde den i bokhylla.
Ukjent forfatter. Fremmed tittel.  

The Accidental Beauty Queen  (2018)
av Teri Wilson fra USA
Lydbok fra storytel
Lest av Joy Osmanski

Om: Tvillingsøstre der den ene er instagrammodell og beauty queen, den andre nerd og Harry Potter elskende barnebibliotekar.  Prettysister's (Ginny) største ønske er å vinne samme konkurranse som deres kreftdøde mor, Miss American Treasure. Dessverre hovner hun opp i matforgiftning og, fordomsfulle nerdsister (Charlotte) må, motvillig, steppe inn.

Dommer nr.6 er en billionær med hjerte av gull og miniatyrhund, som uten å nøle sitere både Austen, Harry Potter og Alice in Wonderland.

Favorittboka til sisternerd er Jane Eyre.
Favorittboka til prettysister er 50shades.
Plottet er sjangertrofast og forutsigelig.
--------------------------------------------------

27.februar
Ferdig med skjønnhetsdronningene.
Dessverre gikk det fra overbærenhet, via irritasjon til uutholdelig kjedsomhet. Altfor mange populærreferanser (filmer og skuespillere), enda flere leserefs
(Austen, Bronte, Harry Potter).

Pride and Prejudice
Det smøres tjukt. Heltinnen er tross alt fordomsfull bibliotekar. Helten, den vanlige blandinga av Heatcliff/Darcy, kjent og kjær mal for
romantiske helter. Forfatter Wilson tror jeg er engstelig for at vi ikke skal forstå dette, da hun, i motsetning til tidligere bøker (Marrying Mr.Darcy, Unleashing Mr.Darcy), har glemt å skrive Darcy i tittelen, og krydrer derfor hjelpsomt dialogene med utsagn som  -
- He was my mr.Darcy - I am Elizabeth -

Fordommer. Fordommer. For. Fall.
Skjønnhetskonkurransene hjelper barn med kreft. Pagangirlsa er dyrleger. Prettysister velger søster over krone.  Helten svelger stolthen (som,, mr,darcy). Nerdesøstra eller selvfølgelig like pen som Prettysis. Tenk det, identiske tvillinger og alt. Gjesp.
On and on and overtydelig. Gjesp.

Poengløst med chiclit uten humor.

Like a moth to Austenkopiene. 
Husker forresten hvorfor jeg puttet den i storytelhylla. Mr.Darcy selvfølgelig.
Jeg er altså selv like forutsigelig som den dølleste chickbok. 

Har blant annet lest  Mr.Darcy, Vampyre, The Jane Austen Bookclub 
, Sense and Sensibility (Trollope), Eligible, og selvfølgelig Bridget Jones.

Heathcliff eller Darcy? Austenkopilesere? Anbefalinger?
Hvordan står det til med chic'lit lesinga der ute?
---------------------------------------------------------- 

Ferdig med chic' og palatecleansing. Tror det var lurt. Føler meg nå veldig klar til å ta fatt på de vanlige emnene. Fyll, død, sorg, vold og sex. Dekket godt opp av de 3 bøkene jeg startet på igår. Foreløpig Stridsberg på lyd (med e/papir i bakhånd). Else på eBokBib og Edouard i papir.

NB! Bokmerket er laget av tanta mi..

28.februar 
Jeg har også lest fyllediktboka til Martin Svedman. Når jeg Drikker. Svarte natta.
Gamle damer sover sjelden. Gikk så fort at det ikke teller. Den fortjener en runde til.
Første diktsamling jeg har lest siden Flaggtale. Leser bare hypa dikt.
Synd men sant.
-------------------

1.mars
Diktet som gjorde størst inntrykk ved førstegangslesing.

- det er en tegneserie jeg liker
en importvare
når han er på reise
kjøper faren min den
jeg skriver ned numrene
jeg mangler
den sjelden første utgaven fra 1973
den kontroversielle miniserien fra 1985
faren min slår opp
tegneserieforhandlerne i telefonkataloger
reiser dit i taxi
mellom møtene sine
jeg elsker ham for det
behandler tegneseriene pent
en kamerat vil ha førsteutgaven
jeg sier ja
hvis jeg kan ta det jeg vil
fra barskapet
til faren hans -
---------------------------
2.mars
Jentefest betyr musefletter og t-skjorte, right?
As opposed to Damefest (kjole) og/eller Kjerringfest (skaut) ?
---------------------------------------------------------------------------

3.mars
Det er fastslått en gang for alle.
Jeg er unfit for alminnelig sosial omgang og mixed company.
Mistenker at det har mer med ambisjonsnivå og mat å gjøre, enn booze..
Mistenker at bygdeoriginaltreninga er komplett.


 - blir hjemme
mens de andre er på jobb
tar ikke telefonen
mot slutten av sommeren
brekker faren min
opp døren - (s27)

Ukeslutt!
 (ps. løp 14km igår
, sakte, på en fot, med løse lisser)

fredag 9. august 2013

TEATIME




Crazy Rich Asians  (2013)
 - Kevin Kwan

Splitterny julibok.
Impulskjøpt på kindle fordi Amazon pushet på og 
anbefalte uansett hvor på siden jeg så og hvilken bok
jeg browset.





Sommerens andre bok om rike asiater, men de 2 kunne ikke vært mer forskjellig. 
Den første: How to get Filthy Rich in Rising Asia. Var vakker, sørgelig og indisk med en slutt som resulterte i fem dagers myrstråblues. Et forstørrelsglass på livets gang, hardt arbeid og frukter man aldri har tid til å spise. Slutten alene kommer til å plassere den trygt på alle fremdtige krysslister. 


Dette er en helt annen verden:

Historien:
Rachel Chu og Nick Young er professorspirer og kjærester på andre året. Nick skal være forlover i sin beste venns bryllup og ser sitt snitt til å invitere Rachel med, til Singapore, for kombinert ferie, bryllupsfest og foreldreintroduksjon. Det viser seg at dette bryllupet er århundrets happening i Asia. Nick Young og familien er rikere enn resten av verden sammenlagt og regelverket rundt conduct, samkvem og påkledning er like regelbundet som kinasjakk - for de fleste - spiller man kinasjakk med seg selv kan man finne på reglene etterhvert, og det kan selvfølgelig også Nicky Young, fordi han har en suksessfylt newyorkkarriere og ikke bryr seg om at han blir forvist fra spillet og klippet ut av arverekka.

Dette skjer derimot ikke før i siste kapittel.
Dette fordi når man er så rik som singaporenick og familien, rikdommer smuglet ut fra Kina og over til Singapoore FØR kommunismen, FØR the fall of diverse dynastier, er man opplært til hverken å snakke om penger, privatfly eller palasset man vokste opp i. Palasset som er så massivt, hemmelig og overdådig at det hverken dukker opp på gps-er, bykart eller kan sees fra space - aka google earth.

Man skjønner rett og slett ikke hvor rik man er

Jeg  skjønner ikke
 at forfatteren tror at jeg går på at denne hårfine, mandige og sexy professorhunken er så naiv at han ikke fatter at han må forteller sin helt ordinære amerikanerkjæreste at han skal arve Asia. Hvor teit det virker at han bare trekker på skuldrene og føyser bort, hææ, denne gamle greia osv, hver gang hun holder på å dåne over overfloden. Forklaringen: -  han er oppdratt til at det er tacky og upassende og snakke om penger og status. (?), og derfor ikke skjønner og/eller aner hvor rik han er, til tross for at andre mer opplyste famliemedlemmer prøver å advare.

Han skjønner heller ikke at å bringe en helt ordinære amerikakineser inn som kjæreste og mulig kone er like uakseptabelt for bestemor i palasset og  inngifta mora, som det er for alle andre intrigemakende kinesiske rikmannsdøtre som ønsker seg selv i samme rolle.

Pageturner:
Å si at jeg er ambivalent når det kommer til denne boka er bare fornavnet.

På den ene siden leste jeg nonstop til boka var utlest, hele natta, til frokost og snek boka opp hvert eneste minutt alene. Slukte rått alle detaljer om coutorekjoler, privatfly og familiedynamikk. Singapore, asiatisk mystikk, spas, resorts og fancy hårfrisyer. Gamle penger. Nye penger. Mainland China. Generasjonskonflikter. Og tradisjonsbundne kinesiske bestemødre med engelsk aksent.

Jeg klarte ikke å legge den fra meg og ble overveldet av en voldsomt tomhet og boka i veggen frustrasjon da jeg plutselig befant meg på siste side.  
Kindle er vanskelig sånn, det er så mye dill og ratings og info etter - the end - at man aldri kan se av prosenten hvor langt man er kommet.

På den andre side er språk, namedropping av merkenavn og steder, kjedsommelig og oppramsende. Karakterene er karikaturpapp, plottet haltende og slutten altfor kjapp, enkel og lite troverdig. Det er ikke closure på noen områder. Ingen av spørsmålene mine ble besvart og ingen av forventningene innfridd. Jeg snakker her om den type forventinger man har både til chiclit og gammelengelsk austenlitteratur av samme type - 'fattigjenta' som må kjempe for å vinne over heltens rikmannsfamilie. Begge steder vil jeg (VI) ha oppnøstede tråder, happy ending og full oppreisning for heltinnen.

Som litterært virkemiddel
fungerer det at Rachel er uvitende slik at vi kan oppleve gjennom hennes øynes og bli medsjokkert over luksus og ekstravganza, men siden Rachel selv kun er en tom kulisse av en karakterer er det vanskelig å leve seg inn i hennes inntrykk. Da er heltens søskenbarn, Astrid Loeng bedre.

Styrtrik, vakker og gift av kjærlighet med en mann som er stolt og steil nok til å kreve og forsørge henne på egen digre, men i dette tilfelle, alt for lille inntekt, mindre enn en av de 30 kjolene hun spesialbestiller fra Paris hver vår, og sniker inn i den svære, men alt for lille leiligheten, fordi det er alt han har råd til, til tross for at hun eier utallige slott i utallige land. Her var det mulighet for både komplikasjoner og nerve, og da hun snoker seg fram til både mistenkelige tekstmeldinger og middagskvitteringer er det game on og full forvikling - trodde jeg. Det gikk nesten, og da databillionær og eks entret bilde med grande gester og hjelpende privatjet, trakk jeg skjelvende pusten og håpet på en slutt Marion Keyes verdig.
Nedtur.

Jeg ville det skulle være, og trodde lenge det skulle bli - Vanity Fair. Jane Eyre meets Sex in the City - i Singapore, blant Mingvaser, arvefølge og sultaner, men istedet ble det lakrisbåter. Originalutgaven der du spiser og spiser, svelger hele posen på jakt etter Becky Sharp og tyrkiskpepper - og så smaker det til slutt ingenting, og du ender lei, oppblåst og må spy bak en busk.
Før du kommer så langt dog - er det en fantastisk reise!

Konklusjon?
Til tross for at  forfatteren hverken mestrer chic eller engelske gentryregler kan jeg ikke annet enn å anbefale.Det er faktisk ganske morsomt og kunne, med bedre kontroll på plott og garnnøster blitt en solid sjangerklassiker.
Han kjenner sitt Singapore KK.

 - you are not done. I still see a few chicken nuggets left, their mother said.
Neena looked over and scolded, Aiyoooooh, finish everything on your plate, girls! Don't you know there are chldren starving in America? -

 Hele den glitrende utsida, og tomt på innsida.
, men det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av ei bok.
Et stort pluss for oppklarende fotnoter, som tar for seg oversettelse av div. kinesiske dialekter og språk, samt kommenter, ofte sarkastisk, rundt politikk og samtid.

Kilde: Amazon/kindle
Ingen flere norske blogger
, men alle de andre i verden har lest den.


Know your filthy rich writer:
Forfatter Kevin bodde under lignende forhold i Singapore til han var 12 og hevder at han har underdrevet både på rikdom, familiebånd og bryllupssiden for, å gjøre boka mer troverdig.

Jeg går fem på og tilgir han derfor det ufullendte og ufullstendige. Fiksjon er en sirkel - livet er åpent, og da dette er en sann historie 
,  slipper jeg å si at menn ikke kan skrive chicklit
og bryr seg mer om privatfly og fashionblogger 
enn at alt går bra og riktig for seg, til slutt.



fredag 9. november 2012

CHICKS AND DI .. FLICKS



Agnes i Senga  (2012)
 - Heidi Linde

Første stream i den nystartede serien:
Lesereksemplarer man gråt, mailet og truet seg til og aldri hadde fått hvis ikke en kjent bokblogger i hovedstaden hadde sjarmert seg inn på gyldendals helligste med spett og overbevisende eventyr om en forsmådd og hevngjerrig mosjonist. Måtte det bli med dette ene serieinnlegget.


Det var på sin plass at det var Line som ordnet bok. Hadde det ikke vært for hennes fabelaktige Agnesinnlegg, som overflødiggjør alle andre Agnesinnlegg, er det tvilsomt om denne boka noensinne hadde vekket min interesse.

Selvutnevnt chicklitekspert and all - er jeg fordomsfull sånn.
Det er så lett å falle i norskefella der man skal skrive akkurat samme chickybøkene som de skriver i utlandet. Skrive Bridget på nytt - og satse på at norsk kulør og folkesjel er den eneste forskjellen man trenger. Ikke som  harselerende parodi, men på ordentlig - og kommer man først feil ut og kleiner det til - er det lite tilgivelse og hente hos en overarbeidet tvangsleser med lesevegring.

Historien:
Flyvertinne Agnes, innkvarteres for 2 uker i sin fars leiegård, etter å ha blitt dumpet av Slaskewilliam. Vi lærer i tilbakeblikk at han er uverdig og utro . Hun velter seg i selvmedlidenhet, reality-tv, kjeks og skitne sengeklær mens hun snoker gjennom leilighetens egentlige beboer, Åsas, eiendeler. Bruker klærne hennes, leser dagbøkene og innlater seg med Åsas bedratte kjæreste. 
Sakte går det mot lykkeligere tider.

Jeg har sagt tidligere at det spiller ingen rolle hva chiclit handler om.
Det viktige er språket, humoren og noen ganger en viss igjenkjennelsesfaktor, om ikke annet, en sjangergjenkjennelse
, urban fastlaneglamour har jeg gitt opp for lenge siden.

Linde holder seg til reglene.
Her er det oppskriftsmessig kjærlighetssorg. Vrang far. Vimsete valg. Og ikke minst 2 menn. The good and the bad og heltinnen må, som alltid lære the hard way at godgutten ALDRI finnes blant badguysen. Godgutt er best. Dessverre hjelper det sjeldent på læringskurven å bli dumpet av the bad. Før man kan blafre med vippene og godta bamseklemmene fra den pålitelige må man først vokse, lære og dumme seg ut igjennom ei hel jentebok.

Men selv om det er av liten betydning hva boka handler om må den handle om NOE. Det er ikke nok å tenke at nå skal jeg skrive klassisk chicklit og håpe det aldri har blitt gjort på norsk før. (hoster hele veien tilbake til Evi Bøgenæs)

Jeg snakker meg bort. 
Poenget jeg prøve å banke inn er at det er ikke nok å bare skrive på norsk. Skrive ei hvilken som helst chickybok, fra et soverom, og tro at det ingen mukker bare fordi den er på norsk. Det er provoserende lettvint og jeg er sjangerfornærmet. Elller kanskje jeg bare er norskesnurt.

Kunne hun ikke i det minste ha lagt den til skimiljøet. Der den unge smøretausa med drikkfeldig far måtte velge mellom brautende skikonger og snille svensker?  Eller til ostefabrikken, der urbane Synnøve, blir sendt til bygda for å skikke seg og dras imellom sær fabrikkeierfar og salamiarvingen?
Eller til et fjell fullt av fjols?

Det vidstrakte land bugner av muligheter. Hvorfor bare skrive ei bok så nært opp til malen som mulig? Ei bok som hvis oversatt ville druknet i sjangerhav og billigkurv. Nei, det hjelper ikke at heltinnen jobber i SAS.

Er det i det minste morsomt?
Ikke direkte, men lett underholdende.
Gro Moe, naboen i underetasjen var klam og tatt på kornet. Jeg kjente både vaffellukt og trangen til flukt. Litt urettferdig er jeg nok, for det er ikke Lindes skyld at jeg ble utsatt for DannyKaye filmer som barn.

Det hendte i de dager da man bare hadde en tv-kanal og inget initiativ til egenaktivitet. Spastiske Danny som helt uten praktisk sans vimser rundt og ikke får til noen ting fordi han bare dagdrømmer, men jobb får han om og om igjen - helt til den minst ting setter han tilbake i fantasiland og han drømmer heltemodig om alt han kunne vært. 
Sjørøver, brannman, politi osv osv.
Det var meningen at det skulle være hylende morsomt
Men det var KJEDELIG.
, og det kommer selvfølgelig av at jeg var barn og dette var 30/40/50talls film.
På førtitallet var det garantert nyvinnende.

Som sagt urettferdig
, når folk - fiktive som virkelige, begynner å fable om oppmøte og blomsteroppsatser i egne begravelser og velte seg i dystre framtidsfantasier kobler jeg ut. For vanlig, for kjedelig. Når man fylleringer eller bare sørgeringer til eksen - for vanlig, for kjedelig. Hverdagspinlig,
men sjangertypisk, selv Bridget dagdrømte
og det er ikke nok bare å være løgnaktig, hverdagslig og påtatt sorgtung.
Jeg trenger mer.

Alt kan være morsomt.
Det kommer helt an på forfatteren
, og Linde er tidvis fornøyelig, men får meg ikke til å le.

Humoristiske høydepunkt:
Agnes som onanerer til tippekampen
William som ble sur fordi det fløy for lavt for milehighsex
Aupairjobben hos nudistene

Det som redder Agnes for meg, er at Linde, på tross av utslitte klisjeer, skriver godt de gangene hun avviker fra det typiske. Eller avvik fru blom, det er nok like bevisst som resten, for det finnes vel ikke en Marian Keyes heltinne som ikke er deprimert eller har sår på sjela. De lider ofte disse urbane hverdagsgudinnene.

Hun er best når hun er alvorlig.
Agnes barndom som bare blir hintet til. (eg tisselakner)
Mora som døde i barsel.
Den scenen på middag med Slaskewilliam.
William tar en god sup av konjakken
 - Er faen meg det verste jeg har hørt, sier han.
 - Det kan du si, svarer Jakob - Litt av en slutt på livet, liksom. 
For ikke å si litt av en start. For henne.
Han gjør et kast med hodet idet han sier det siste ordet.
 - Henne? sier Agnes.
William setter den ene albuen i glassbordet mens han lener seg framover mot broren hennes.
 - Tenk, da! Sier han. - Må være rimelig spesielt for henne å vite at hvis hun ikke hadde eksistert, så ville moren deres ha sittet her sammen med oss idag. (s111)

Agnes dramatiske start på livet. Sårheten som ligger under. Den strenge faren og alt det vi ikke får vite om barndommen, løfter boka opp og tross mine motforestillinger gir den ekstra dimensjonen som  gjør den verd å lese. Det legger et trist slør over mange av de påtatte morsomhetene og åpner for dypere lag og irrganger.

En mild, kanskje ikke eksisterende krusning på blanksminket overflate.
Det er ikke mye men det redder opplevelsen.

Kilde: Lesereksemplar fra Gyldendal  (takk igjen til  Line)
Flere norske bloggere:  Line, Solgunn, Marianne, og Kasiiopeia.
Les for mer vitenskaplig tilnærming, perspektiv, fortellerinstanser og bakgrunnstoff.
Etterpå kan du vurdere om jeg rett og slett mangler humoristisk sans.

På onsdag 14.nov er det igjen bookcrossingmøte og boka blir med i sekken.
Den lange og forhåpentligvis lattervekkende reisen.


Know your wirter:
Heidi er født i Asker i 1973 og har siden 1998 utgitt en jevn strøm av bøker. Barnebøker og romaner. Dette er min første, men jeg kommer nok til å lese  fjorårets, Nu jävlar. Jeg har hørt den skal handler om arrige husmødre, et emnevalg som tiltrekker meg sterkt, spesielt nå som jeg er leser Franzens Freedom og er småforelsket i Patty. Correction: 
Det er oppleseren som Patty jeg er forelsket i.

Jeg angrer litt at jeg ikke møtte opp da hun ifjor leste på Eidsvoll.





lørdag 23. juni 2012

THE GOOD LIFE


Årets Første 
Oppsummeringsomtale
, også kalt I FEEL GOOD
(who knew that I could?)


Etter omtalen av The Ballroom on Magnolia Street, som jeg bastant kalte chicklit (legg merke til hvordan jeg staver dette ordet forskjellig hver eneste gang = optimal searchengine utnyttelse.) og den påfølgende spøkefulle sjangerdefinisjonen i kommentarfeltet tok jeg en kjapp,  nysgjerrig googlerunde for å få orden i begrepene. Regnet med jeg kom til å bli sendt rett til wikipedia, utlært og belærende iløpet av minutter.

Nichts. Feelgood er et sånt sekkebegrep som  brukes om alt og det eneste håndfaste å oppdrive er leksikale definisjoner som enkelt forteller deg at feelgood, rett og slett betyr to feel good
og et feel-good produkt er  
- intended to make one feel good and/or satisfied.

Bedre var definisjonen jeg fant hos freedictionary.com
Characterized by or designed to encourage a feeling 
of often superficial happiness or satisfaction:  

Chicklit derimot er lettere å kategorisere. Her har både litterater og media blandet seg inn og wiki hevder med skråsikkerhet at chicklit =  is genre fiction which addresses issues of modern womanhood, often humorously and lightheartedly, og handler like mye om heltinnens familie som kjærligheten og kan derfor ikke sees som en underkategori til kjærlighetsromanen. Ekstra morsomt at wikisiden jeg tok dette fra regner McMillans Waiting to Exhale som et typisk chicklit eksempel Av alle, i verden - velger de Terry??

Chicklit ble også diskutert ekstensivt både på blogger og i media ifjor - hovedsaklig for å skape blest om enkelte utgivelser i god chaching ånd, men brakte likevel og heldigvis med seg gode diskusjoner og drama. Mest underholdende var kanskje småkranglingen mellom forlagsguru Heger og dagbladets Krøger, her vel oppsummert og belinket på Tom Egelands blogg - om mediabruk og anmelderi - alt sparket igang av en omtale av ei chicklit bok.

Andre begreper som dukker opp i denne sammenhengen:
Dameromaner, lettvektere, lett underholdning og mykporno.
Og her aner jeg ikke lenger hvilken sjanger det er snakk om og om det overhode er snakk om et skille.

Selv vil jeg også her blande inn såkalte historier fra virkeligheten med feel-good snitt - også (av meg) kalt: Skrekkelige opplevelser i fremmede land
, og/eller på sykehus, der det går bra til slutt.

Truth:
Jeg greier ikke å skille mellom kranglefantene, mellom begrepene eller definisjonene - og svart på hvitt ser sjangerskillet kunstig og konstruert ut. Men det forhindrer ikke at min indre radar setter i bås, for innerst inne vet man jo egentlig hva som er hva - man vet hva man liker og som regel også hvorfor.


I mitt indre regelverk:
Har chicklit sko, champagne, sære foreldre og kjekke menn i kø.
Feelgood har hemmeligheter, bestemødre, krig, sykdom og død.
Førstenevnte har alltid happy ending - feelgood bare tilsynelatende
eg. man finner fred med gud etter hele familien er meiet ned i krig
eg. mann finner kjærligheten på nytt etter første kona døde av snikende sykdom

Chicklit har en urban heltinne - men hun kan godt ende opp på landet med kjekkasbonden - bare for å omvende hele bygda til kaffelatte og platåsko. Ahh, slo meg nå at vidunderlige A Town Like Alice er typisk chicklit -) . Feelgooden foregåer ofte i fjerne land, strøk eller hus - og handler ofte om utfordringene med å befinne seg i fjerne land, strøk eller hus - og godfølelsene kommer da når de kommer seg unna - eller tilbake.

Chicklit handler om unge kvinner.
Feelgood later som det er kvinner i alle aldre, men det er pga bestemødrene,. I de aller fleste tilfeller er også bestemødrene unge i sine kapitler - og alle de sårbare kjærlighetshemmelighetene er selvfølgelig fra da bestemor var ung.  - eg den gamle kvinnen tenker tilbake.

Chicklit - durer rett fram.
Feelgood har parallellhistorier - fra fortiden - egen - eller andres.
(og det er det mest slitsomme med hele genren)

Chicklit er skrevet av kvinner
Feelgood er skrevet for kvinner.

Chicklit er humørfylt og morsomt
Feelgood er svulstige følelsebomber.

Og i de aller fleste tilfeller foretrekker jeg chicklit
, fordi jeg vil heller le enn gråte, synes ofte språket er bedre i chicken
Jeg føler meg også ofte manipulert av feelgood, og ustabile tåreperser som
meg burde egentlig hadd forbud mot sjangeren. Det er ikke bra for hverken psyke eller selvtillit og sitte på bussen og strigråte over ei bok man rent teoretisk synes er dårlig.

Smalltalk over:
Dette skulle egentlig være ei kort innledning til ei enda kortere oppsummering over feelgoodbøkene jeg har lest og ikke skrevet om
, men tastetouretten overtok nok engang.
ExhibitA er dårlig planlegging.
ExhibitB er at jeg slett ikke har lest de hordene av feelgoodbøker som jeg antok, en antakelse som kun er basert på at jeg har blitt tilsendt bunker med godtfølte lesereksemplarer og nettopp hørte ferdig Diffenbauchs bok om hemmelige blomsterbeskjeder
, føler meg overmettet og allergisvimmel av alt blomsterpratet
'tis a stretch
, men jeg går helt tilbake til bloggens famlende begynnelse for å spore opp:


Foreløpig udokumentert feelgood
, forhåpentligvis finner jeg nok til at jeg slipper å slette dette innlegget.


Sammen er Ein mindre Alene
 - Anna Gavalda  (2005)

Stjerneeksepempelet på klassisk godt skrevet feelgood, dvs man vet egentlig aldri om de er godt skrevet eller ei for man blir så opphengt i egne følelser. Heltinnen er kunstnerisk, ung og vever, helten en uhøflig mesterkokk som elsker sin aldrende bestemor. Det finnes ikke ukule bestemødre i feelgoodbøker. Kjærligheten blomstrer, relasjonsbånd knyttes på tvers av generasjoner og det er til og med en lite forfallent hus i skogen med ville urter plantet av kjærlige bestemorfingre. Akkurat som mitt bortsett fra at jeg har svarte fingre som dreper enhver buskevekst og jeg er sikker på at de gamle damene som bodde her før meg gråter fortvilte tårer og hytter meg finger'n (når englene snur ryggen til).

Jeg leste den måneden før jeg begynte å blogge
- våren 2009, og kommer aldri til å lese den igjen.
, men kommer sikkert til å lese flere Gavalda.



Mine Drømmers Land 
 - Merice Briffa  (2009)

Oversatt av: Agnete Øye

Liten gruveby i England 1800.
Mennene i Meggans famlie jobber i gruvene. Kvinnene ligger med gruveeierne. Søsteren blir gravid, en grusom hemmelighet kommer for en dag og famlien må emigrere til Australia. Meggan er 12. Når hun er 23 reiser hun tilbake til England for kjærligheten, som jeg tror er mannen som forelsket seg i henne da hun var 12 og satt på en sten og sang  (euw), hun synger som en engel.

Dette er første bind i en trio.
Den er beskrevet som en slektsroman, men la deg ikke lure, det er hemmeligheter, familiebånd og hardships i gruvene. Slektsromaner er bare feel-litt-mindre-good, med historisk tilsnitt.
Jeg felte ingent tårer, syntes språket var klønete
- og leser den aldri igjen - ei heller bind 2 og 3.



The Forgotten Garden 
 - Kate Morton (2009)

Lydbok lest av: Caroline Lee

Det blir ikke mer typisk enn dette
- i min fordomsfulle erfaring
Nell finner som 20-åring ut at hun ble funnet alene, sittende på en koffert,  i ei australsk havn. Da sier det seg selv at hun må finne ut hvor hun egentlig kom fra og hun sporer historien tilbake til England før hun dør og barnebarnet tar over. Det er brev, dagbøker og personer fra fortiden som nekter å avsløre at de vet det meste. Et plott som kunne vært oppklart i løpet av 50 sider, hvis det ikke hadde vært for forsvunne brev, misforstått pride og de som tier.

Også er det en hemmelig hage. Og kjærlighet. Og så mange parallelle historier at man aldri komme til saken. Nells historie. Cassandras histoire. Nells brev. Nells dagbøker. Nells foreldres historie. Nells mors brev. Nells mors kusines dagbøker etc etc.

Jeg hørte lydboka, nydelig lest og takk for det, for jeg hadde aldri overlevd papirutgaven uten å skumme meg fram til slutten. På lyd var den helt ok. Og du skal ikke se bort ifra at jeg leser Kate Morton igjen.
En dag jeg føler meg ekstra tålmodig.




Miraklene i Santo Fico
 - D.L.Smith  (2003)

Lydbok lest av: Trond Peter Stamsø Munch
Oversatt fra engelsk av: Kristin Gjerpe

Merkelige skruer i en liten fattig italiensk fjellby, som alle unge drømmer om å forlate, men kommer tilbake til for å finne kjærligheten. Helten er en frafallen. Heltinnen vakker vertshuseier med nydelige døtre og voldsomt temperament. Hovedplottet handler om å lokke turister til bygd og kirke ved hjelp av falske mirakler.

Egentlig ganske fornøyelig, på overflaten og skrevet overtydelig med formål om å få meg til å føle meg good og tilfredstilt. Sur ble jeg ikke, men jeg leser den aldri igjen, til tross for at jeg ikke felte en tåre
, selv ikke over presten
, eller den døve skjønne ungmøen



One Day  (2009) 
- David Nicholls

Og jeg gråt og gråt og gråt
og må skrive om den i rivende fart for å ikke starte ei ny tokt.

Emma og Dexter møtes på siste skoledag, har et romantisk døgn men forblir venner. Så møter vi dem igjen, 15.juli hvert eneste år. Noen ganger gjennom hennes synsvinkel - andre ganger hans. Årene går og de glir stadig lenger ifra hverandre til vendepunktet, og jeg gråt og gråt, og fordi jeg allerede har sagt det, både her og utallige kommentarer er det spoilerinnlysende at triste greier skjer - og at det blir enda tristere fordi alt var perfekt først. Som skip - passing by in the night - som endelig møtes - og synker.

Aller verst var slutten som satte nytt lys på den aller første natta og hvordan det kunne gått - og hva de egentlig følte - og det er absolutt uholdbart og jeg er manipulert fra øverst til nederst men jeg leste hele natta - og var utafor i flere dager. Så nei, jeg leser den aldri igjen - og det kommer ikke på tale å se filmen. Hvis du er smart leser du den ikke heller. Det er måte på hva man med vitende og vilje skal utsettes for. JEG var blank og uforberedt - DU - er herved advart.



Blomstenes 
Hemmelige Språk
 - Vanessa Diffenbauch  (2011)

 Lydbok lånt på biblioteket fordi Solgunn anbefalte og Elikken elsket.

Lest av: Kiki Stormo
, på en barsnlig påtatt rebelsk og lett andpusten måte som ikke gjorde noe for å skape goodwill for hovedpersonen.

Victoria ble gitt bort som baby og tilbringer barndommen ut og inn av fosterhjem. Til hun møter Elizabeth som 10-åring, lærer alt som er verd å vite om blomster, før det igjen skjærer seg etter et år. Tema for parallellkapitlene. Når boka starter er Victoria 18 og sendes ut i verden av barnevernet. Hun får 6mnd på seg til å finne en jobb og - og er alene i verden.

Herifra og inn er det halleluja it's raining men - eh tilfeldigheter.
Hun blir hjemløs, finner seg en helgejobb hos Renata i blomsterbutikken, som har søster med spare room og mor som er jordmor. På blomstermarkedet møter hun Elizabeths nevø Grant. Og alt er fryd og gammen bortsett fra at hun er vingestekket og uegnet for nære forhold.
Så går alt galt. Hun blir gravid, rømmer og gir bort barnet
 - men så går det bra igjen  - for hun angrer, slår seg opp stort som blomsterleverandør/oppsetter
 og barnet ble jo uansett bare gitt bort til Elizabeth
= happy families = happy ending.

Et typisk eksempel på feelgood bok der lykkefølelsen kommer av at alt det fæle heltinnen må gjennom før det går bra. En helitnne som utvikler seg og overkommer vanskelige barndom og forkvaklet følelsesliv - og alle de som elsker henne. 

Jeg hadde proklamert høyt og tydlig i diverse kommentarfelt - at denne leser jeg aldri. Så gjorde jeg det likevel - og gjør det selvfølgelig aldri igjen.

Gir likevel et merksnodig pluss for det laaange kapittelet om amming, ammeproblemer, brystbetennelser, økedager og sprukne brystvorter. Med tanke på hvor mye annet det var å ta  tak i - er jeg mildt sjokkert over hvor mye tid som ble brukt her. 8k som ble tvunget til å høre på dette mens han laget spaghetti, hevdet uamerikansk og var overbevist om at dette hadde den norske oversetteren egenhendig sneket inn i boka. Jeg tror forfatter Vanessa er hun utenlandske dama i 3. jeg stadig klaget min nød til da 5k var nyfødt, kollikkridd og utsultet - for akkurat sånn var (er) det jo å amme skrikerunger. Den eneste forskjellen på Victoria og meg i dette kapittelet var at jeg ikke gikk å la meg under en busk i parken - nirøyking i trappeoppgangen fikk holde, og det kunne hun jo ikke skrive - det eneste mer uamerikanske enn amming
- er som alle vet - røyking.

Alle elsker denne boka, halve Norge har lest - og blogget om den.
Den ha truffet en nerve og spredd gode følelser.
-----


DONE!
Det var enden på min udokumenterte feelgoodreise.
Etter å ha godt igjennom leselistene fra de 2 siste årene er jeg både overrasket og meget imponert over hvor mye feelgood jeg faktisk har lest - og skrevet om. Mye mer enn jeg trodde i innledningen. Det at jeg bare leser bøker om død, vampyrer og middelaldrende menn er altså en myte.
Jeg leste Barnepiken, Stille Sanger, Granateplene, Glass Castle og Havets Katedral
, bare for å nevne en håndfull, og hvis du nå påstår at HK og Glass Castle ikke er feelgood tar du selvfølgelig feil. Jeg har også lest Drageløperen, Bumerang, Å Telle Duer og Potensgiverne. + mange flere, jeg ikker orker å lete opp.

Ikke verst til å være en sjanger jeg ofte styrer utenom.
Enda bedre skal det bli - nå har jeg tross alt skrevet det av meg
, all frykt for døende besteforeldre, parallellhistoirer og fortidshemmeligheter er avskrevet
- og jeg er klar for nye opplevelser.
La anbefalingene strømme inn,
(selv om jeg aller helst vil lese om overnaturlig sex og gamle politmenn)



lørdag 9. juni 2012

TWISTED SISTERS


The Ballroom 
on Magnolia Street
 - Sharon Owens  (2006)

Chic a little?
Først ute i den nye serien kalt:  
Få avsnitt om bøker man ellers aldri vil huske å ha lest.






Story:
Det handler om 2 søstre i 80s Belfast. Den unge quirky Shirley som kler seg kreativt og bruker rød leppestift, og som despite sin fomlete sjenanse, får akkurat den mannen hun vil ha - full pakke med ring på finger'n og barn i magen. Og den eldre bortskjemte og nevrotiske Kate som blir så sjalu at hun forlover seg med første og beste beundrer bare for ikke å havne i skyggen av søsteren.


Egentlig spiller det lite rolle hva slike bøker handler om, bare de er velskrevne, morsomme og romantiske. Skal det på jentevis handle om kjærlighet og bryllup, krever jeg troverdige forhold og medrivende lidenskap. Og ikke minst, kjappe humoristiske dialoger. Det er ikke kravstort - det er standarden. Sjangeren bugner av velskrevne morsomme bøker med  karakter og lidenskap.


Men til tross for at alle ingredienser man forventer i (irsk) chic'lit   
(også kalt Marianbøker) er på plass.  
Tilløp til morsomme situasjoner, snåle foreldre, psykisk ustabilitet, alkohol, hemmeligheter i fortida og det evige dilemma: Hvem er best? Den trygge, trauste mannen som vil elske deg til evig tid kontra den smellvakre uimotståelige som dumper deg til våren.  
Like vanskelig hver gang (?)

mangler temperaturen og hun får det ikke til
, likevel var det rett bok til rett tid.
Jeg var syk, vinglete og ukonsentrert og trengte noe lettvint å sove på. Jeg fant den nederst i den bakerste bunken ved senga, der den sikkert har ligget i flere år. Selvtilfreds og effektiv krysser jeg lest, setter på bookcrossingklistermerke og sender videre. Bokas Reise.
Jeg tar den med til OsloS på neste BCmøte  (13.juni)

Owens hos tanum.no
Min er kjøpt på loppis - for lenge siden.
Forfatterens hjemmeside

Know your writer:
Sharon er født i 1968 i Omagh, har mann, barn og er utdannet illustratør. Hun har foreløpig skrevet 9 bøker. MagnoliaStreet er bok nr.2 og hun hadde blomstrende suksess med debutboka The Teahouse og MulburryStreet. Bok nr3 fikk tittelen The Tavern on Maple Street, så dumpet hun gatenavnene, uforståelig, for 9 bøker on DifferentStreets kunne vært kult. 3 er bare halveis.
Skulle det hende at jeg får en besettende trang til å lese Owens skal jeg lete opp en ulest
Marian Keyes.

søndag 8. januar 2012

SUGAR AT SUPPERTIME



One-hit Wonder
(2001)
- Lisa Jewell

Det er nok mange bøker i køa mi som fortjener en omtale mer enn denne, men jeg holder meg til forsettet om å prioritere 2012 bøkene, så får etterslepet fra ifjor komme når (hvis) jeg får tid.



 

Året åpnes med chicklit.
Lisa Jewell er en av mine favorittforfattere innen genren.
- like a poppy in a cornfield - som det står på coveret. Men også denne sjangeren (bare sånn at dere vet at jeg nå kan begge ordene), er uoversiktlig uforutsigelig. Fra de shoppegale (kinsella) til de deprimerte (keyes), bortsett fra at de alle før eller senere finner og/eller mister, en mann. Det er ikke alltid hovedfokuset, men det er alltid med.

So, også, her.

Story:
Glamvakre Bee Bearhorn hadde en superhit på 80-tallet, før glemselens slør senker seg og hun blir funnet død i 2000. Halvsøsteren, akward Ana, vår heltinne, reiser til London, for å pakke og ordne eiendeler. Omgitt av glitrende kjoler, eksentriske naboer og Bees blendende venner, avslører hun gradvis søsterens dobbeltliv

- og, i god chicklit ånd, blomstrer hun opp og finner meningen med livet, seg selv - og en mann, i prosessen.

Historien forteller i tidsprang. Noen kapitler fra 80-tallet og gjennom Bee, men det meste fra Anas quest og tilbakeblikk.

Lisa Jewell kan skrive og hun kan dette med tiden som går og de sære som består. De slående vakre får ofte gjennomgå, mens de langbente, klønete, og sent blomstrende, som ikke skjønner hvor fantastiske talentfulle og skjønne de er - vinner hjerter og kongeriker. Dette ser ut til å være et gjennomgangstema
(sa hun, med kun 5/10 bøker på samvittigheten).

- også er det igjen dette med skjebne og timing.
Hvordan han og hun aldri er helt i sync, aldri elsker til samme tid - og ofte går forbi hverandre på gata uten å skjønne at der går my one and only. Kanskje ikke så fremtredende i denne boka, selv om det vagt blir ytret:

- You were going to say - do I ever think that Bee died so you and I could meet? -

Egentlig både malplassert og upassende i forhold til Bee, plott og det som skjedde i 1986, men så sterk er altså Jewells tro på skjebnen i kjærlighetsanliggender. Et helt liv, en helt karriere og ei helt bok må skrive bare slik at Ana, kan innse at hun er modellpen og fortjener bokas kjekkeste.

Likevel, jeg liker Jewell og jeg liker bøkene hennes.
, selv om moras helomvending var moronsk urealistisk
og slutten sukkersøt.
Jeg gråt til og med, under minnestunden da heltinnen sang unplugged.
, ok gråt er kanskje litt overdrevet, men det trillet definitivt tårer.


Mitt eksemplar er kjøpt brukt
Flere bloggere?: Fant ingen
Boka sendes herved ut på bookcrossingreise.
, kanskje finner du den på OsloS iløpet av jan/feb.

Know your writer:
På jakt etter bildet av Lisa kom jeg over følgende sitat, fra et intervju, forøvrig et intervju som fikk meg til å like både Lisa og bøkene hennes enda bedre. Det hjalp selvfølglig at også hun ser ut til å være småforelsket i Nick Hornby.
Flere: som har lest Lisa, eller liker forfattere uten hår?



What part of the writing process, do you find the most difficult?

Writing. I hate writing. I hate finding words to get the incredible things going on in my head down to the page. I read a fantastic quote from Iris Murdoch the other day: Everybook is the wreck of a perfect idea`. I feel useless the whole time, convinced I could be doing it better, hating myself for not being a better writer, for allowing myself to be distracted by other things, constantly. I hate writing. Everything else about being a writer is great though!

Jeg tror henne!

tirsdag 8. september 2009

ODE TO MR.DARCY.



Bridget Jones
(1999)
- The Edge of Reason

- Helen Fielding.





Nytt resolve her nå - korte konsise rapporter så fort som mulig etter at boka er ferdiglest slik at alle mine kloke tanker og vittige poenger ikke går i glemmeboka
 (vrangforestilt selvtillit).

Dette er den andre boka om Bridget Jones. Det er nå flere år siden jeg leste førsteboka (Bridget Jones' Diary) og selv om jeg har sett begge filmene flere ganger i mellomtida er det faktisk en god stund siden sist. Såpass lenge at helt hadde glemt hvor mye bedre bøkene er og latt filmene bestemme - bestemme så mye at det er umulig å tenke på Bridget uten filmene - burde ha lest denne for lenge siden.


OVERRASKET OVER:
  • Hvor mye mindre Daniel Cleavers rolle er i boka enn i filmen.
  • At Rebecca faktisk er en bitch og ikke misforstått, godhjertet lesbisk (filmen)
  • Jeg hørte Reneê Zellwegers stemme i hodet.
  • Hvor underholdende det er med Colin Firth intervju som Mr.Darcy - når samme Colin Firth også spiller Mark Darcy - premeditated - selvfølgelig - men jeg lar meg fornøye. Husker ikke hvordan de løste denne scenen i filmen men - husker ikke engang om den var med - if not - har jeg lest denne boka før og glemt alt utenom Mr.Darcy (foruroligende - men naturlig da det tross alt påstås i enkelte litterære sirkler at alle moderne helter er modellert etter nettopp Mr.Darcy (og/eller Brontes Heathcliff))
  • Hvor fantastisk mye Kinsellas Shopoholiker bøker er modellert etter BridgetJ. Nesten som et dårlig, billig plagiat til tider - både i oppbygning, scenario og karakterer.

All Chic'lits mor og anbefales hjertelig!


Ellers:
Denne boka er en BookCrossing bok jeg plukket med meg fra BChylla på La Baguette (OsloS). Anbefaler alle å ta en tur innom der hvis man mangler noe å lese på tog/buss/fly.
Bokas historie.

Regner med jeg kommer til å sette den tilbake i hylla på neste Oslotur men inntil da står den på A- lista (available) og det er bare å si ifra hvis du vil lese.