fredag 7. oktober 2011

KJÆRLIGHETENS KRAFT


Elefant-
passernes
Barn
(2010)
- Peter Høeg

Lydbok lest av: Haakon Strøm
Originaltittel: Elefantpassernes Børn
Oversatt fra dansk av: Knut Johansen




Jeg var skeptisk da jeg startet. Den forrige Høeg boka jeg prøvde meg på, Den Stille Piken, ble avbrutt og den jeg har liggende ved senga, Kvinnen og Apen, frister ikke. Jeg var også overbevist om at det var ei sirkusbok, tsk, elefantpassere er gamle dager og sirkus, og sirkusbøker fra gamle dager inneholder garantert onde direktører og dyreplaging. Jeg har lest Water for Elephants, jeg vet hvordan det foregår.

Hadde det ikke vært for min kjærlighet for Smilla og den stødige tikkingen av positive omtaler, jeg ikke leste, hadde denne aldri blitt med hjem.
Takk til både Smilla og Solgunn
, for dette var en lystig opplevelse.

Story: Elerfanter finnes ikke bare på sirkus
, men også gjemt i enkelte menneskers sjel, de lidenskaplige, småkriminelle, med høytflyvende planer og overbevisningens kraft.
I dette tilfelle presten og hans kone
, som også dessverre er foreldrene til forteller Peter.
Presteforeldrene forsvinner og Peter og søster Tilte havner på behandlingshjem, rømmer og i jakten på foreldrene avslører de forbrytelser og omvender både terrorister og eskortepiker.


Eventyr.
Øya Finø, et dansk miniatyrsamfunn.
Peter er 14 og Tilte 16. De tenker store tanker, grubler på kjærligheten og løser religiøse mysterier. Tilte, så smart, klok og pen at alle dører åpner seg og folket neier. Peter, som takler ethvert problem med logikk og fotball, på samme måte som Legally Blonde Reese, fikser alt med søsterskap og leppestift.
Tilte er Kjærstads Nefertiti og ellers finner vi både Bonnie, Clyde og Forrest. The lovable innocent.
Navnene på de øvrige karakterene ville fått Gaus, Roms og Brummund til å rødme av anerkjennelse.

Det er vittig, sprelsk og latterlig underholdende.
Mye språk, prat og digresjoner, på bekostning av plott
, men en vittig veltalende karusell som jeg anbefaler uten å nøle.
Akkurat sånn jeg er redd Hundreåringen ikke er.

Haakon Strøm er et nytt bekjentskap og leser ypperlig.
Passet boka som en tova polvott
, eller hanske, for byfolket.

Darkside? of course
Sirkus er alltid trist. Omsorgssvikt, ensomhet, brustne hjerter, tilhørighet og lojalitet, for å nevne de mest innlysende.
Ahhh, hadde jeg bare vært like klok som Tilte.


Elefantpasserne hos tanum.no
Min kom fra biblioteket
Andre bloggere: Solgunn, Hummer og Kanari og Rose-Marie

Know your writer

Wiki:
Før Høeg ble forfatter jobbet han som danser og gymlærer - og der har vi forklaringen til Peters fotballvisdom. Kanskje på tide vi får ei ny bok om gym, filosofi og mytologi.
(jmf Akilles)

Noen som kan anbefale Kvinnen og Apen?

11 kommentarer:

  1. Denne ble jeg litt nysgjerrig på. Har lest Smilla, ellers lite av Høeg. Kanskje jeg også skal prøve meg på lydboka:-) Takk for tips!

    SvarSlett
  2. Så braaaaaa at du likte den!

    SvarSlett
  3. Karin: Håper du leser og liker. Opplesere Strøm var en overaskelse, og havner i Nørve/Remlow/Gisken klubben.

    Beklager Solgunn, men Duc når ikke helt opp hos meg -)

    SvarSlett
  4. Herlig omtale! Det høres ut som en fin, klok og morsom bok, så jeg skal kikke etter den så fort jeg får en raptus. (Men denne gangen skal jeg øve meg på bare å kikke, i første omgang.)

    Inneholder den vann til elefantene-boka dyreplaging? I så fall er det godt du sier det, slik at jeg kan føre den opp på lista mi over bøker jeg ALDRI skal lese.

    SvarSlett
  5. Jeg takler ikke helt å lese om sirkus(jeg må være en av få som finner den settingen dørgende kjedelig) må jeg si, men boken høres god ut den altså.

    SvarSlett
  6. Boka handler ikke om sirkus.

    SvarSlett
  7. Det burde vel kanskje ha ringt i en bjelle da jeg lest "Elerfanter finnes ikke bare på sirkus"... :)

    SvarSlett
  8. (hehe), Mari, du må høre på anonym, selv om jeg vil påstå, at den handler litt om sirkus, i den forstand at hele Finø er en gedigen manesje.

    Jeg liker forresten heller ikke sirkus, og Water for Elephants er den eneste sirkusboka jeg har lest.
    Den likte jeg merkelig nok.

    Line: Det enste jeg ikke likte med boka over var hvordan de behandler elefantene, og hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg kanskje ikke lest den, men da hadde jeg også gått glipp av den oppløftende slutten.

    SvarSlett
  9. Den står på vent hos meg. Ble litt skuffet da den første Theorin boka ikke ble lest av Nørve, så den ligger her på vent, må manne meg opp.

    SvarSlett
  10. Digresjon - den sangen var ikke "Charlie is my name" - ailtså:P
    Så da kværner senorita-sangen videre rundt om i skaillen min:))

    SvarSlett
  11. I used to go down to Mexico and I always had a pretty good time, never understood the words, but I could tell by the blah, blah og blah of the senorita, blaahhhh, she was a beauty, trallalala,
    - and I lost a friend down in Mexico and I always counted the change
    og played cards og trallalaaa,
    og min far sa engang at det var Hoyt Axton, men det tror jeg han har drømt. Faktisk tror jeg hele sangen er et fantasifoster fra vår barndom.

    SvarSlett