torsdag 29. oktober 2009

THE BLUE BUS IS CALLIN' US.


Kafka på Stranden (2002)
- Haruki Murakami

Det begynner så uskyldig. En 15årig rømling med tilsynelatende normale gjøremål. Pakke sekken - ta bussen - litt bakgrunnstoff om planlegging for et liv på rømmen (litt i overkant) men jeg tenkte - juhuu og endelig en Murakami bok jeg forstår.

Nå har jeg bare lest en fra før da - Hardkokt Eventyrland.. + Løpeboka (som egentlig ikke teller men jeg likte godt.).

Enn så lenge. Snart regner det makrell og igler fra himmelen, barn besvimer, det snakkes med katter. Kjønn, tid og rom oppheves og du flyter, drømmer og vet egentlig ikke hva du holder på med bortsett fra at det har en viss rytme som vugger deg videre. Her kan man være i parallelle tidsoner, voldta, stjele stener og drepe slanger - drøm eller virkelighet - ingen betydning.

Selvfølgelig forstår jeg ingenting. Jeg er en trad plot leser som liker min begynnelse, midte og slutt. Sleng på en happy ending og jeg er i ekstase. Her er det metafysikk, gåter og visstnok også japanske religiøse shinto symboler. Platon har en finger med i spillet og det er verdens ende. - say goodbye to hollywood - (E) - men jeg er like forvirret.

- Can you picture what will be
So limitless and free
-

  • De ytre rammen er greie. 2 fortellere. 15årig Kafka (pseudonym) og gamle Nakata. Hvert sitt kapittel og gradvis kommer historiene deres nærmere og nærmere.
  • Et privat bibliotek og et bilde malt av Miss Saeki - Kafka på stranden - i sentrum.
  • Nakata: Besvimte i skogen som barn og våknet opp et tomt skall - clean slate - og alt må læres på nytt. Beskriver seg selv om tjukk i hodet, snakker med katter og jobbet med møbler.
  • Kafka: Forlatt av mor og søster da han var 4. Hater sin skulpturerende far og rømmer pga farens spådom - at han er destined til å drepe sin far og knulle søster og mor. Høres det kjent ut?
Ren gresk tragedie og Ødipus men her ringte det en bjelle i det fjerne.

The killer awoke before dawn, he put his boots on
He took a face from the ancient gallery
And he walked on down the hall
He went into the room where his sister lived, and...then he
Paid a visit to his brother, and then he
He walked on down the hall, and
And he came to a door...and he looked inside
Father, yes son, I want to kill you
Mother...I want to...WAAAAAA
(yep - fuck you)


Grovt forenklet er jo dette intet annet en The Doors - The End i bokform. Komplett med steiner til stier bortenfor - til og med atmosfære og symboler går igjen. Nå hjelper ikke dette meg noe mer med forståelsen men the Doors er hakket mer tilgjengelig enn Murakami og sangen avgir en følelse som er litt lettere å forstå enn boka.

This is the end
Beautiful friend
This is the end
My only friend, the end
It hurts to set you free
But you'll never follow me
The end of laughter and soft lies
The end of nights we tried to die
This is the end


Miss Saeki i et nøtteskall. Oshima ytrer flere ganger at hun kun venter på å dø. Senere bak steinen bortenfor setter hun Kafka fri (som Nakata satte henne fri) - sender han tilbake til verden - mor og elskerinne på engang. Såvidt jeg husker - blir det tom gjort et poeng av - I will never look into your eyes again - .

Jeg skal hverken gjengi hele sangteksten eller spoile boka videre - selv om jeg føler en sterk trang til å flisespikke meg igjennom linjene med løpsk fantasi - eg -
All the Children are Insane
Waiting for the summer rain
(besvimte barn i skogen :-))

Sangen derimot kommer her og bringer med seg mange kjellerminner. The Doors - The End.


Jeg likte boka mye bedre enn Hardkokt Eventyrland. - men kjenner egne begrensinger og foreløpig er Murakami fremdeles ikke noe kjempehit med meg. Desperasjonen tvang meg inn i 60-talls psykedelia men kreativ grasping tilside - dette er hakket over min fattevne - som datateknologi, strømkretser og fallskjermhopping.



Kafka på Stranden finnes også på 1001 Books lista - både 2006 & 2008. Hoi hvor det går - i denne farten blir jeg ferdig med 2000s rundt pensjonstider.

Usikker på hva som blir neste listebok - noen forslag?

9 kommentarer:

  1. Jepp, dette er min type innlegg om Murakami! Btw tror jeg at innlegget ditt ville ha falt i smak hos Murakami selv, med The Doors, vestlig populærkultur, sangtekster om Ødipus, og generell forvirring overalt. Tro det eller ei, men du er nok mer en leser etter Murakamis hjerte enn de som liker boken. Det finnes bare paradokser her, og det er et av dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yay, man skal aldri undervurdere hvor givende det er å få kommentarer på eldgamle innlegg. Plutselig får de nytt liv -)

      Ja til paradokser, men til tross for at jeg nå har lest mange gode omtaler om hvorfor boka var god - må jeg likevel si fortsatt nei til Murakami, og da mest fordi, som du også nevner i din omtale: Jeg bryr meg ikke.
      Null engasjement, bortsett fra når det kommer til en eneste ting.
      Fascninasjonen ovenfor de som bestiller og setter igang med IQ-boka. Skjønner virkelig ingenting.

      Nå er jeg Murakami EKSTREMT glad i vestlig populærkultur, jmf løpeboka, der han legger ut om alle sine svakheter. Jeg er også, fremdeles, overbevist om at han, (tror jeg nevnte det i After Dark omtalen), velger seg en sang og skriver derutifra. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at han ville bli så glad over denne omtalen.
      Jeg tenker han ville følt seg AVSLØRT.
      (mhuahaha, got you Haruki -)

      Slett
  2. Morsomste Kafka-omtalen sålangt, by far! :-) Men jeg vet nå ikke jeg, om jeg forstod så mye mer enn deg, til tross for at jeg har jobbet med datateknologi i en årrekke og har hoppet i fallskjerm. (Strømkretser har jeg imidlertid ikke begrepet på, så kanskje det ligger der?) Jeg har aldri vært en The Doors fan, men ser at du har særdeles gode poeng! Selv om jeg likte Kafka blir det lenge til neste Murakami-bok. Om noen. Kanskje én god dose er mer enn godt nok?

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - du skal se det er strømkretsene det kommer an på. Kanskje skal vi ikke blir overrasket hvis de som elsker boka har en dyp forståelse og appreciation for strøm i krets. Tror jeg må ta meg en tur i diverse kommentarfelt å spørre.

      Ikke Doorsfan sier du? Går det an?
      Fallskjermhopping? Det er ihvertfall uforståelig. At du tør?????

      Løpeboka til Murakami er forresten ikke så verst, men det sier jeg som fantatisk joggespire. Aner ikke hvordan den vil framstå for ikke-joggerne. En del biografiske elementer der, som at han var røykende jazzclubbeier før løping og skriving - og at løping er en forutsetning for skriving - som jeg virkelig liker og skriver under på.

      Slett
  3. Supert innlegg! Utrolig spennende med den Doors referansen.
    Jeg sitter igjen med følelsen at det ikke var noe bak alt sammen. Det er ingen mening, og det er ingen sammenhenger. For meg ble Kafka en totalt overfladisk bok, uten noe dybde. Tilgjengjeld er det en magic-mystery-colored overflate som var blendende, og noen av kapitlene helt herlige.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Clementine, og beklager sent svar. Det er litt bortgjemt dette innlegget, ute av øyet og sinn, til tross for at det har vært Murakami opp og i mente den siste uka.

      Jeg liker at du sier at boka for deg ble overfladisk, uten dybde, for jeg selv har tenkt, også i forbindelse med andre Murakamibøker, at det sikkert var jeg som var overfladisk som ikke oppfattet dybden.

      'tis strange, men til tross for at han har truffet mange rett i lesesirkelsjela med denne boka, mener magefølelsen min fremdeles at han er litt oppskrytt. Flink, bevares, men oppskrytt.

      Slett
  4. Jeg må si det er spennede å lese så mange forskjellige oppfatninger av denne boken, og med så mange ulike referanser. The Doors! Herlig!
    For min del er jeg usikker på hva jeg skulle forstå eller ikke av Kafka på stranden, en besynderlig historie som førte til mang en tanke om...mangt.

    SvarSlett
    Svar
    1. En av de tingene som virkelig overrasker meg er at de av oss som har nærmet oss Murakami intellektuelt, med tolkningsverktøy, skoleteorier og krav om forståelse og mening på langt nær har hatt samme gode opplevelse som de som har absorbert med mage og følelser.

      Mest sjokkerende: at JEG som i de aller fleste tilfeller er en følelsesleser, der alt går på instinkt og øyeblikk - gikk helt i vranglås med denne. Jeg er litt bekymret over at mangel på opplagt kronologi og mening har så stor innvirkninig på leseropplevelsen min.
      Kan jeg virkelig være så opphengt i disneyslutter?????

      Slett
    2. Interessant! Ja, at en bok kan oppfattes så forskjellig. Jeg tror du kan ta det helt med ro, det er nok et paradoks som Line sier ;)

      Slett