What I Talk about when I Talk about Running- Haruki Murakami (2009)
Denne boka gikk i lynfart. Liten, tynn, lettlest beskriver den hvordan Haruki gikk fra jazzman til forfatter og maratonløper. Hvordan løpingen ble selve fundamentet og verktøyet for å opprettholde et levende forfatterskap og friske ideer.
Den minner meg om Dean Karnazes - Ultramarathon Man. Haruki prøvde seg jo også på et ultraløp så selv om Mr.Karnazes er et par 100 miles mer ekstrem - har de en felles filosofisk løpeplattform. Begge gjør de et forsøk på å forklare hvorfor de løper - hvorfor hver dag - hvorfor så langt og hvordan løpingen er selve grunnlaget for alt annet i livet. Begge gir de også detaljerte lidelses og gledeshistorier fra diverse styrkeprøver.
Jeg liker å lese om mennesker som løper langt. Nerdy og innsnevret - men det er noe med det universielle i fysisk utfoldelse. Det spiller ingen rolle om det er et jomfruløp eller blaserte ultraløpere. De samme fasene passeres. Den lette begynnelsen, problemene underveis, legemees svakhet, knekken, kampen og mållinja. Akkurat det samme jeg opplever på 10km og før gjennomgikk på 3km :-). Unike forskjeller kun i hvilke knep man benytter for å fortsette. - bare et skritt til - en telefonstolpe til så stopper jeg.
Det er både visdom og gode sitaterog hente hos Haruki. For eksempel dette mantraet. - There will be pain - but suffering is optional - . Spørs om jeg noen gang når et nivå der hjernen går på denne. Stadiet der det er hjernen som oppmuntrer kroppen. I min toppetasje er det bakvendtland - heller hjernen som prøver å innbille kroppen at den er døden nær.
- An unhealthy soul requires a healthy body - dessverre er jeg redd jeg også er i besittelsen av en sådann sjel. En av disse introverte, tandre og elusive som trenger sterk disiplin og hardt fysisk arbeid for å ikke begi seg til luftslott, hypokondri og tungsinn. Jogging som instinktiv innertier med disiplinerte kneløft og båndtvang - homerun minus et par frosne pizza og nirvana neste. Det er altså håp.
Nå er Haruki av den oppfatning at alle forfattere innehar usunne sjeler. Forfattere, skribenter, poteter og bloggere burde da sortere under samme paraply - så kanskje litt hode-skulder-kne-og-tå er på plass for de fleste som snubler seg inn her.
Jeg gjetter kondisspirer liker boka bedre enn sofagjengen - men for min del virker Haruki være en ok fyr med et lesbart liv og siste lesedøgn har gjort meg mer nysgjerrig på resten av forfatterskapet. Hardkokt boka er nå mer fristende (det burde jo gjøre noen glad). Anbefaler herved både Dean og Haruki og de som har tenkt å ta seg en løpepause idag bør lese sitatet under.
Muscles really are like animals, and they want to take it as easy as possible; if pressure isn't applied to them, they relax and cancel out the memory of all that work. Input this canceled memory once again, and you have to repeat the whole journey from the very beginning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar