Tenkte jeg skulle være lur idag. Spare vonde knær og legger ved å løpe på mykt underlag (dirtroad). Har knapt løpt denne løypa siden det var snø så jeg gikk utifra at det kom til å bli mye lettere - nå som jeg er så sprek (jada). Hadde i farta glemt at hele løypa er konstant opp og ned - en hel km i slengen og at berg og dal baner heller ikke er den ultimate løsning for lårstøle og knevonde.
Prøvde å messe - no-suffering - på Harukivis uten noe merkbar effekt og oppover biten ble bare tyngre og tyngre. Merkelig nok gikk det fortere og fotere men dette så jeg først etterpå. De første 3km er pyton uansett (tror jeg trenger 3-4km for å bli varm) så jeg prøvde å ignorere stive ben i begynnelsen. Etterpå ble venstre fot kurerert for alt mens høyre pådro seg ei hel lærebok i plager - legg, bakrelår, foran, rompe, hofte, tær og fotblad. Alt henger sammen og kommer fra hofta iflg naprapaten (min - ja jeg har en sånn) - så det er kanskje ikke så rart at smerter kommer i flokk - men irriterende uansett.
Ikke rart jeg ble utslitt - se på denne grafen. 1km opp - 1km ned - 8 ganger. Ble ikke mye hvile nedover heller da lårene var heller dvaske.
POSITIVT : Klarte mot alle odds å få den siste km litt raskere. No suffering, no suffering - no suffering - kanskje det hjalp.
NEGATIVT: Hadde glemt hvor tung denne løypa er. Sedvanlige benproblemer - legger, lår osv - men ikke så ille som jeg trodde igår. Kjente veldig lite til knærne og det er bra!
Nå sitter jeg og venter på rektors skrekk som skal klippe seg idag. Vi skal sykle begge veier 16km totalt, spise is og komme hjem tidsnok til sommeravslutning på skolen og taekwondoo. Vi burde egentlig ha dratt allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar