mandag 15. juli 2019

2019: UKE 29 (Så mye hadde jeg)

1 minutt før det tordnet i det fjerne og jeg (og hunden) sprang for livet mot shelter.  Han som tok bildet ble igjen for å plukke markjordbær. 


Denne uka solosamleses Nini kapittel 6.
(Det handler om Thorvald)

15.juli
Jerngrep
Jeg skal ut av udisiplinert feriemodus.
Det skal leses, skrives og ryddes.

Specifically
The Pigeon and the Boy  (bli ferdig) (som forrige uke)
Så mye hadde jeg  (Så langt som mulig)
Nini  (spe på med lydbok) (fabel)
-----------------------

16.juli
Holder meg til planen.
Har tilbrakt formiddagen med brevduene (Meir Shalev)  :
(En av de tristeste kjærlighetshistoriene ever) &



Nesten halveis (9/19t hørt) i:
Så Mye Hadde Jeg 
Av Trude Marstein
Fra Norge  (2018)
Lydbok fra Fabel
Lest av Charlotte Frogner

Om. Livsløpet til dame som aldri er fornøyd.
Om: Hakkete seriemonogami (?)



Umiddelbar reaksjon:
Hovedperson Monica er en typisk, ulikandes marsteinkarakter.
Det tenkes tanker jeg egentlig ikke vil høre noen tenke.
Jeg er glad jeg valgte lydboka.
-------------------------

17/18.juli
Timed out
----------------

19.juli
13 av nesten 19 timer hørt
av Så mye hadde jeg.

Om: Monica, som forlater mann etter mann
Om: Alt man hadde, kunne fått, burde hatt, skuslet bort.

Jeg liker boka bedre det eldre Monica blir.
Hun har gått fra ufyselig til sutrete, men i samme åndedrag som jeg fnyser, kommer gjenkjennelsen og fiksjonsirritasjonen sklir over i univers og menneske og hvor mye skit man har sagt og angrer på og klokka som tikker og barna som vokser og hvor umettelig man er på bekreftelser og kjærlighet og så denne episoden
, om pannekakene,
, om tante Liv som serverer niesa på besøk amerikanske pannekaker hver morgen, og niesa (Monica) som morgenen hun skal reise hjem, sier
 - forresten så liker jeg ikke amerikanske pannekaker
, foretrekker vanlige  - (ballparksitat pga lydbok.)
, og tante Liv som ikke foretrekker en mine
= Hjerteskjærende..
---------------------------------

20.juli
Korreksjon
Jeg liker Monica bedre det eldre hun blir. Hun blekner.
Sannsynligvis fordi dattera (Maiken) må være en av samtidsnorges mest irriterende romankarakterer, forsterket av innleser Frogners mesterlige tenåringsstemmetolkning. Hun får meg til å hate både barn og teens.
----------------


21.juli 
Ferdig med Så Mye Hadde jeg
Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2018
Samlest i juni i regi av Anita.

Om: Livet og hvordan vi lever det.
Om: Hvordan vi, thank god og/eller dessverre, blir klokere det gamlere og mindre tid vi har igjen.  Isn't it ironic..

Boka er så langt elsket av alle slags anmeldere
, bloggere, journalister, kritikere, instagrammere og youtubere, et samle linkekorps finnes hos samlesegeneralen..

Oppsummering?
Ikke en forfatter for disneylesere.
Jeg tror den vinner BBP, og selv om jeg i farta ikke husker alle 2018 romanene jeg leste/har lest, er det trolig den beste. Slutten var trist. Hovedpersonene umulig å like. Marsteins blikk like nådeløst som jeg alltid har klaget over. 

Jeg er en disneyleser.
Hodet røsket opp av sanden.
Han (utro) mannen i Hjem til Meg.
Heidi (utro) dama i Ingenting å Angre på
Monica (utro). Roar (utro), Jan Olav (utro). Maiken (Sukk). Halvor (tårer).
=  livet, slik vi later som det ikke er?
.........................................
Ukeslutt!

18 kommentarer:

  1. Hehe, må le til Solosamlesing;)
    Stå på!

    Håper han med markjordbæra fant noen og ikke ble tatt av lynet.

    SvarSlett
    Svar
    1. PS. leste gjennom samlesingskapitlene dine (linken). Kan i det minste følge med deg der. Mye Therese og hasj så langt. Og var Nini tjukk? 70-tallstandarden var Twiggy, syltynn. Vi lå i prøveromma og fik pressa på oss dongerybuksene, de brukte tang på glidelåsen. Sikkert mange ødelagte underliv pga det der. Kanskje derfor jeg har magetarmproblemer i dag. Og vondt i ryggen pga stillethæler og platåsko. Det koster å lide for skjønnheten. Hør det unge jenter som kanskje leser en "gammeldameblogg"..
      Boka har jeg ikke. Kun på lyd.

      Slett
    2. Vi overlevde nok et tordenvær, holdt seg heldigvis godt på avstand, bank i bordet.

      Gledelig at du følger med på samlesingskapitlene. Tenkte å høre noen kaps på lyd nå som jeg har fabel, tror jeg, får se hvor lett det er å finne fram (spole). Angående Nini vet jeg ikke hvor tjukk hun var, men Lillo-S er ihvertfall nøye med å beskrive henne som - god og rund - og bemerker at hun også etterhvert ble slank (og enda mer populær). Godt mulig at det var etter twiggystandarden. Det med tang på glidelåsen har mora mi også fortalt om. Takk og pris for at jeg ikke came-of-age før 90s. Platåsko hadde vi dog da også.

      Gammeldameblogg indeed.
      Her vasser i visdom og skjønnhetstips.
      (Har aldri tatt så mange selfies som etter jeg begynte å 'spare' til grått. Insta kommer snart til å drukne i øyenskyggebilder, har forsømt dokumentasjonen)

      Slett
  2. Lykke til med disiplineringen Ingalill, håper du greier målene dine for uken, eller har det helt fint med det du ellers driver med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntringa.
      Jeg er i godt driv og har det helt fint. (sånn rent bortsett fra gammeldamejoggevodter). Håper for din del at du ikke har blitt lei av båt og vann -)

      Slett
  3. Bare kjapt innom for å si at jeg liker at du liker!Når jeg nå hører boken for 2 gang så liker jeg Monika bedre jo eldre hun blir.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka blir definitvit bedre det eldre Monica blir, min teori nå er at det er fordi Maiken er verre enn Monica noensinne var. Du som har både lest papir og hørt lyd, er hun like ille på papiret eller er det innleser Frogner som gir liv til det som må være 2018s mest irriterende fiksjontenåring?

      Slett
  4. Så flinke dere er!
    Hilsen Samlesingsgeneral for Marstein:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bukker til generalen.
      Linking og samlesingsprat vil addes.

      Slett
  5. Hon var inte død.. Jeg har mye å ta igjen. Mye. Vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Leser blogger idag. Mange. Blogger. Blir nesten overveldet. Tror jeg må stoppe, og heller lese/skrive. Samlesing? Jeg falt fullstendig av i år. Spare til grått? Jeg betaler meg foreløpig ut av gråsonen, men det blir dyrere og dyrere for hver måned som går. Kapitulere istedenfor?

    SvarSlett
    Svar
    1. Halleluja! +
      en jublende, tjikka tjikka
      , guess whos back?

      Det viktigste først.
      Å spare til grått er lureste jeg har funnet på i 2019. Null stress med farging og håret er sakte tilbake til ungdommens spenst. Kanskje til og med krøllene kommer tilbake (dette aspektet er det mann/barn er mest bekymret for, sølv med krøll (som jeg kaller det). Må kanskje til og med begynne med klipping og frisyre. Anbefales.

      Blogging.
      Kjenner overveldelsen hver gang jeg kommer tilbake etter pause/frafall, umulig å oppdatere seg, best å hoppe inn i nuet, (pst Nini-samlesinga er evig pågående

      Slett
    2. Godt å være tilbake med skrivelyst!
      Grått? Mhh.. kjenner jeg ikke er helt på kapituleringsnivå ennå, men jeg nærmer meg. Problemet er at jeg blir mørkegrå... og jeg har aldri vært mørk i mitt liv. Lever i håpet om at det kommer hvitt til slutt, DA kapitulerer jeg. Før det? Vi får nuh se. Tvilsomt.
      Når det gjelder tilbakekomsten så har jeg hoppet direkte inn i nuet. Ingen tilbakespool. Det som er lost er lost. Forbausende lett å la det gå, når jeg først satte meg ned med bloggene. Siste innlegg. No more.
      (Energien er tilbake fordi jeg har lagt melkeprodukter og karb's på hylla. Like forbannet hver gang det virker. Jeg elsker jo bakverk, poteter, pasta og ris. Baaahhh... Akkurat nå er det helsa og energien først. Bollene får komme i andre rekke. Kjenner jeg må ikke tenke boller. Tenke skjønt, frukt og grønt. Hurrreehhh...ja?)

      Slett
    3. Haha til naturens luner.
      Jeg har vært mørk hele livet og har fortsatt og farge i frykt for å bli hvithåret (som majoriteten av slekta), foreløpig er det spraglete, men ender nok opp som lys, er ikke overbevist om at naturen vet best.

      Velkommen inn i sukkerhatervarmen. Hihi. Kan ikke skryte på meg total karbnekt eller engnag lavkarbo, forsåvidt ikke engang null sukker, pga de uhorvelig mengdene med frukt (ehm og vin) som fortæres, men mele, ris og sånt holder jeg meg nøye unna. Svoren GI-believer. Blodsukker under kontroll (sånn någenlunde -)

      Hvorfor melk, forresten? Laktose?

      Ikke tenk på boller.
      Det er jordbærsesong.

      Slett
  6. Udisiplinert feriemodus hehe, det moduset har jeg vært i de to siste ukene, men i morgen er det tilbake til hverdagen :D

    Spennende å lese dine tanker om Så mye hadde jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vanskelig å tvinge seg ut av denne udisiplinen. Ikke før har man kommet i gang så kommer sola, og feriegjester, og sola og innimellom må man bruke all viljestyrke på dørstokken. Ektra vanskelig med dørstokk og jogg når sola skinner og man kan tross alt ikke (hele tiden) sitte med nesa i bok med slekta på besøk. Underlig hvordan det var fullstendig akseptert når man var tenåring -)...

      Har du lest Marstein?

      Slett
    2. Sant det! Jeg sa det var tilbake til hverdagen, men strengt tatt har det kun inkludert å gå på jobb! Har ikke lest Marstein, derfor var det ekstra spennende å lese om henne her :)

      Slett
  7. Altså, jeg prøvde meg på Marstein men når man deler navn med hovedpersonen og har ei tante Liv, så ble det for virkelighetsnært.

    (later som jeg er tilbake. alt jeg vil er en tvangslesedate).

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper det bare er navnene dere har til felles....

      Jeg vil også på tvangslesing, men mm dere kommer til grunnlovsbygda er jeg tied up til 'folket' kommer hjem fra ferie (neste uke en gang)..

      Slett