fredag 8. november 2013

A BOW TIL DE GLADE VANDRERE

Du ser vel hundespannet og syklisten på andre siden. 10min tregere og vi ville løpt rett i hverandre, på den smale sti, the golden middleway. Joggeturer med djevlehunder er fulle av slike nesteneventyr.


Jeg går!
Disse endeløse lange og energiberikende løpeturene som skulle komme av seg selv nå som jeg er maratonløper uteblir, og jeg går. Selv når jeg er kledd for jogg, ender det opp med subb og gåpauser. Ingen luft i ballongen og for hjerteløst og la beistet være igjen nå som det ennå er bart i skogen. Får ta det igjen med mølleløping og asfalt når snøen kommer.

Intervallsubb kalles det. Når man såvidt løfter beina over trerøttene
og likevel må ta pause hvert femte minutt.

Jeg har til og med løpt flere turer uten klokke

Så skulle man tru at jeg, som går og går, og løper
, skulle være ganske flink til å , ihvertfall flinkere enn de som aldri løper?
Skulle man tru, og når man blir invitert med på skogstur og utforskning av nye skogsløyper, og joggesko ikke er behøvelig, for det er GÅTUR,  i regn, med hund, ville jeg være den spreke? Skulle man tru?
Et tu!

JEG SUGER SOM GANGER
I løping er jeg verdensmester i sammenlikning.

Etter en halv kilometer i ulendt oppoverterreng, ligger jeg allerede meter bak, med hivende pust, og syrevaklende bein. De andre to, langer ut, prater og ler - og må stoppe i hver sving og vente på meg - ikke fordi jeg roper, det har jeg ikke pust til - men fordi beistet husker at han har gjeterblod og begynner å bjeffe for å samle flokken. Etternølern må hankes inn - meg. Utallige ganger, helt til vi kommer til en vei og jeg kan småjogge ved siden av. Forøvrig overser han meg totalt når det er fremmede med på tur
, fordi jeg alltid havner sist og derfor ikke fortjener tid og respekt. (?)

Dette var oppover.
Hva som skjer når vi skal ned gidder jeg ikke skrive om. Ikke engang at jeg hadde gummistøvler og de fjellsko til 4000kr+. Trøstet meg med at det var hele forklaringen, og lot som jeg trodde på det - helt til - dagens tur, som var med en helt annen nabo, til en helt annen topp og med mer passende sko. Liksom-fjellsko til 599kr. (som jeg til nå har gått ut fra var en svimlende sum).

Det samme skjedde igjen. 
Jeg greier ikke å holde følge oppover og må gå sidelengs nedover - (akkurat som jeg gjør i trapper), liveredd for å falle, brekke og vrikke. Sklir og tripper med blikket stivt på bakken og følget 50m foran. Beistet skjems og grems og later som om naboen er hans rettmessige eier. Det eneste igjen å gjøre nå er å invitere til samjogg også løpe fra alle sammen slik at han ser at jeg er kulest. Men det tør jeg selvfølgelig ikke, selvtilliten er knekket og jeg er sikker på at hele  bygda løper som gaseller - uten trening og gps. Har nettopp funnet ut at det finnes karusellløp!


Bildene:
Premie til den som ser svanene!

Man trenger ikke dra til til skogs for å snuble i steiner. 
Stillestående posering ved vann holder lenge.


Tallene:
22.okt  07.00km  Hestestien t/r, i slaps, mest gange, uten klokke.
24.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund,  (6,59/km)
27.okt  11,00km  Hestestien t/r, m/hund (intervallforsøk), blæh
29.okt  12,00km  Fløyta t/r, m/hund, uten klokke
31.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund, uten klokke.
04.nov 08,08km Hjemme/Eidsvoll, m/nye sko, (5,50/km)
06.nov 12,00km Fløyta t/r, m/hund, /7,33/km opp, pause, 6,33/km ned)

Dagene imellom løpeturene er det hundetur i skogen, 5-10km/tur.
, i alle slags vær, alle mulige form for klær (feil sko)
, pluss et eller annet med knær og kjær
, eller kjerr, som jeg garantert ville fått rimt inn
, hvis jeg hadde blitt like flink som jeg var lovende
, til å

, skal jeg spise havregrøt og prøve å psyke meg opp til mørkejogg.
 - dere fjellvandrere er mine nye idoler
, og jeg har ei liktorn under stortåa, kanskje det forklarer alt.

10 kommentarer:

  1. Du er som alltid veldig flink med den mosjoneringa di, selv om du setter høyere krav til deg selv. Men det er bare tull - du er jo en maratonløpe for svarte f. Ja, og så virker det veldig fristende å kunne gå tur i grønn skog, her har det vært hvitt i mange uker allerede. God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Her har vi ikke bestilt snø før til jul - kanskje noe å tenke på i Alta også? Og du har helt rett, jeg er en maratonløper for svarte, hvorfor klare jeg ikke da å gå i bakker, som vanlige folk. Eller, hvorfor går alle fortere enn meg, overalt?

      Slett
  2. Som alltid lystig lesning, og veldig gjenkjennelig. Jeg har helt sluttet å gå som en krabbe ned fra fjellet etter jeg begynte å gå med mine nye sko. Ville bare anbefale merket Inov8, de har noen fantastiske såler som du ikke sklir på, selv om underlaget er vått og gjørmete. Husk å ønske deg en dyr hodelykt til jul, ikke spar på grunkene her. I Helvetesuka mi var jeg ute å gikk i mørket i fjellet i 3 timer, og en god lykt er alfa omega. Lykke til, og velkommen som gåer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sukk, det var akkurat det jeg ikke ville høre, at det har med skoene å gjøre. Hadde håpet det bare var å trene - virker mye mer overkommelig enn å kaste tusenlapper etter sko. (eh, løpesko teller ikke).
      Hvordan går du ned trapper forresten? Kanskje det ikke hjelper med nye sko hvis man går sidelengs - alle løpere jeg kjenner går sidelengs, vel ihvertfall de jeg er i slekt med.
      Kan det være håp?

      Hodelykt fikk jeg til jul i fjor, nå vet jeg ikke om den fungerer natterstid på fjellet, men super å løpe med, på asfalt. Jeg får vel ønske meg sko iår. Hvis hele familien slår seg sammen kommer jeg med kanskje ned fjellet i 2015.
      (hører dere family? Inov8 skal være bra)

      Slett
  3. Haha, det er så bra! Du får i hvert fall sagt det, og jammen får du jo egentlig bevegd deg også. Jeg har selv falt litt i post-halvmaraton-fella, som består i å hvile for alltid, eller i hvert fall ikke gjennomføre de skikkelig gode løpeturene. Det blir skikkelig halvhjertet.
    Du gjør det bra, altså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Halvhjertet er stikkordet her i dalen også.
      Vi må ha mistet den grensa der laubærhvila går over til latskap. Skjer visstnok rundt uke 5.
      - hva du enn gjør ikke begynn med organiserte gåturer - det er gift for selvtilliten.

      Slett
  4. :-)

    Det har slått meg også, herregud hvor tunge beina er når man GÅR oppoverbakke!

    Det kan jo hende vi hadde fått litt mer futt hvis vi utelukkende inntok V&H?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, bryter vi firetimers grensa under neste maraton, eller i ditt tilfelle 3,30, vet vi at du har gått over fra 5 til 20kg pølser - for hele familien.
      Lurer på om effekten uteblir hvis man bruker steikepanna?

      Bra de har laksepølser siden jeg ikke spiser firbeinte, som når jeg tenker meg om blir sub 5t vanskelig. Kanskje jeg bør gi meg motbakkeløpene i vold (- etter noen år med motbakketrening selvfølgelig -)

      Slett
  5. Viss det er ein trøst, så er eg også ELENDIG til å gå.
    Faktisk. Og eg som går tur med Lukas nesten dagleg!?
    --> eg er god til å gå aleine, men då RUSLAR eg.
    Saman med andre så kan det fort bli reine helvete altså. Eg heng som oftast etter. Og ja, av og til kunne eg like godt jogge ved sida.
    Og då snakkar med venner som ikkje driv med triatlon.
    Dette gjeld fleire av veldig gode venninner, dei langar ut som om deg skulle gjelde livet - og eg hiv etter pusten - for ikkje å snakke om at eg må bråstoppe når Lukas stoppar for å snuse/markere/undersøke/inhalere/ete/slikke/jafse i seg/gjera-eit-eller-anna-som-tek-veldig-lang-tid. Så må eg ta igjen.
    Ganske frustrerande, men men.
    Det er jo alltid godt når det er over.

    Men går du virkeleg sidelengs i trapper nedover?
    Sånn til dagleg?
    Eg har ei venninne som (har tatt fleire ironman - løper såvidt sub 4t maraton -osv) som har litt nedovertrappe-skrekk.
    Er det noko slik?
    Då er det jo ikkje så rart at det tar tid å gå nedover på tur.
    Dessutan er der ekstremt glatt i skogen for tida. Og pga regnet så har det blitt lumske hol i grusvegar som eg måtte erfare sist veke (ikkje morsamt å falle framover i nedoverbakke!).

    Du er nok best som løper, og ikkje som gåer kanskje?


    SvarSlett
    Svar
    1. Det trøster, andres shortcomings gjør meg alltid glad. Og måten du beskriver det på = truth, akkurat slik det var.

      Måtte teste i dag om jeg virkelig går sidelengs i alle trapper - og jeg gjør ikke det, bare de bratteste, som hjemmetrappa. Stive knær og lår jeg ikke stoler på. Idag var det is i skogen også, men som deg rusler jeg på alene-tur, og har derfor ikke skjønt hvor elendig jeg er til gange, før nå, mangel på selvinnsikt, for skal jeg være helt ærlig går folk ifra meg i bygatene også.

      En annen ting er at jeg har for små føtter, der andre tramper ivei med sko som dekker sprekk og dal, faller mine små nette i hvert hull.,
      , som du sier, kanskje best å holde seg til løping, jeg er ikke så god der heller, men det er ihvertfall ikke noe ALLE gjør.

      Slett