torsdag 14. november 2013

FERIETIPS FOR DE MODIGE OG DUMDRISTIGE.

 
Tequiladagbøkene
-  Morten A.Strøknes  
, gjennom Sierra Madre

Første bok i den nyoppstartede serien:
Places I dare not travel.






Hvorfor på mi leseliste?
Romanleseren med novelleangst, lyrikkantipati, sakprosanevroser
, som må holdes i lesesirkelstropp for i det hele tatt å komme seg gjennom en biografi? Hvorfor tequila sunrise og reiseskildring fra Mexico?
, sånn besides at jeg har mann med middlename Lorenzo og elsker quack og salsa?

Det skjedde i de dager, på bokbloggtreffet.
Forlagsmannen og bokbloggeren diskuterte Born to Run skribent Christopher McDougall og Caballo Blanco, og hvordan sistenevnte hadde svært lite positivt å si om McDougall. Jeg skled nesten av den flisete benken. Riktignok slukte jeg Born to Run rått og ukritisk, men det var kun fordi jeg maktet å fortrenge den pompøse forfatteren. Hva du enn gjør - do not - utube McDougall. Seriøst!

Her hadde jeg gått rundt og trodd at jeg var den eneste i verden som så Christophers skitne spill og farger, og så fantes det ei bok, der hele hans kyniske fantasi blir satt under lupen - av hovedpersonen i hans egen bestselger...

Jeg albuet meg umiddelbart inn i samtalen, med maratonprat som jekk
, og boka kom i posten.


Strøksnes gjør Mexico
, i fotsporene til Carl Lumholtz, (og Helge Ingestad.)
Jeg har kommet hit på grunn av den norske eventyreren, oppdageren, fotografen, naturalisten og etnografen Carl Lumholtz (1851-1922) fra Lillehammer. Den gåtefulle nordmannen reiste på kryss og tvers gjennom disse områdene i 1909-1910, med eksepidsjonen som endte i klassikeren New Trails in Mexico (1912).
, aldri oversatt til norsk.

Lumholtz kartla fjell, stier og landsbyer. Fotograferte. Han snublet over arkelogiske funn og fikk lokalbefolkningen i tale. Strøksnes følger på. 100år etter. Han finner overraskende ikke så mye nytt,  potteskår fra Lumholtz utgravinger og stedsnavnene han fant på er fremdeles de samme. Landsbyene ligger fremdeles i fjellene og mange av stammene har ikke endret seg stort.

Den største forandringen og det største problemet for dagens Mexico er narkotikaen, fattigdom og store korporasjoner som vil inn å ødelegge hellige stammefjell i massekonsumets navn.
 - sistenevnte provoserte meg mer enn dopet, for i motsetning til kartellene er bigbusiness tilsynelatende på riktig side av loven og burde vite bedre enn å rasere naturperler - sa idealisten, så blindet av kapitalistlyset at hun ikke fikk med seg at de allerede i gamle dager - raserte paradis og bygde parkeringsplasser.
Moodmanipulator:
-  they paved paradise and put up a parkinglot -


Nød, fattigdom og kun jordbruk og narkojobber tilgjengelig.

Narkokartellene.
De styrer byene ved hjelp av gategjenger og brualt vold og terroriserer fjellene med smugling og produksjon. Det er skremmende og uvirkelig lesing om spøkelsesbyer, korrupsjon dop og drap. Med skyhøye vakre majestiske fjell og foræderriske dype daler i bakgrunnen. Tiltrekkende og livsfarlig. Og all ære til Morten Strøknes som beveger seg inn i dette landskapet. Jeg følger ikke etter. Ikke på all-inclusive-never-open-the-gate-ferie engang. Ikke om jeg engang i framtiden blir ultraløper med CopperCanyon ambisjoner, ha, det siste var selvfølgelig bare tull, og kun med som en overgang til det som egentlig interesserer meg.

Å løpe langt - i så lite sko som mulig, uten vondter.
, som var hovedårsaken til at leste Born to Run.
Om løperfolket raramuriene og skoindustrien.
(aka tarahumara, men jeg er nå hjernevasket av Strøknses og bruker de opprinnelige navnet)


Micah True
om Born to Run og McDougall:
 -:spesialservice til løpefolket.
 - overdrevet og dramatisert
 - faktafeil om bla. Micah
 - fant ikke opp CopperCanyon ultramaraton
 - tjener seg styrtrike på barfot/minimalistsko, mindre sko for mere penger.
(preaching to the choir).
 - måtte betale billett selv den ene gangen 
han ble invitert til McDougalls vekkelsesaktige cabaret
 - det kommer film hverken han eller rarmuriene kommer til å få et øre fra
 - Lunasandals selger for opptil $125/stk 
og Manuel Luna opphaveren til navnet har fått skarve $200
(som en gest fordi Blanco krevde det)
 - boka hevder at Micah prøvde å skjule sin egentlige identitet, not true.
 - slukt av den kommersielle industrien boka i utgangspunktet angrep.

 Nuvel, ingenting gjør meg så lykkelig som bekreftede mistanker
, så takk til Morten og Micah for det
, forøvrig er boka både leselig og medrivende selv for
en romanfanast som meg. Følelsen av å være langt inne i fjellet, bak tid og sted, under et teppe i peyoterus og småsnublende nedover ankelvrikkende steinete fjellsider. = Just like fiction.

- Caballa har laget navn på tre typer steiner. De er chingocitos (små luringer som får deg til å skli), payasos (klovner, de later som om de er fast grunn, men er løse) og ayudantes (hjelpere, steiner som gir fast fotfeste). Jeg foreslår en fjerde kategori: fuertes, de som er så skarpe at de skjærer opp undersiden av skoene.-

Mest fornøyelig - og det skumleste av alt:
Sku aldri hunden på hårene.
  
Juârez  (vis a vis El Paso)
- Siden så mange kids har begynt å etterligne den ekte mafiaen, og mafiaen like gjerne kan kle seg anonymt, kan ingen lenger være sikre på hvem er hvem. Selv Miguel er av og til i tvil om hvem han har med å gjøre. Av slike årsaker er folk i Juarez mer høflig i det offentlige rom og i trafikken enn de har vært noen gang tidligere. Ingen tar sjansen på å fornærme noen siden alle i teorien kan tilhøre en gategjeng eller en av las Sectas, altså kartellene.-


Kilde: anmeldereksemplar fra Kagge
Flere norske bloggere:  Hedda, Kathleen og Kulturguffen.


Know your brave traveller: Pic fra Aschehoug.
Om Morten A.Strøknes vet jeg kun det jeg for 5 sekunder siden lærte på wiki. At han har vært journalist i Morgenbladet, har utgitt 4 bøker innenfor den litterære reportasjesjangeren og at han i 2010  ble nominert til Brageprisen for  
Et Mord i Kongo  (Moland/French).

Tequiladagbøkene ble også trykket i
Dag og Tid i 2011.
(dette lærte jeg hos Hedda)

Reis på eget ansvar!
, noen som ble fristet?

25 kommentarer:

  1. Så gøy at du også har lest og likt Strøknes! Synes han tar opp og belyser utrolig mye spennende og interessant på reisa gjennom de hardeste områdene sør i USA/Mexico. Og dette med raramuriene (og andre urbefolkninger) er veldig fascinerende.

    Du skulle lest orginialreportasjene, med flotte fotografier fra hele løypa; fjell, stein, sand, kunst, peyote osv. Jeg synes at dokkeøya var det ekleste, både med tanke på tekst og bilde. Men det er imponerende at han klarer å skrive med så mye varme og humor om områder som er så vanskelige.

    Apropos Places I dare not travel og Strøksnes, akkurat nå koser jeg meg med gjenlesing av reportasjeserien hans om haifiske. I liten gummibåt midt ute på havet. Fornøyelig og skremmende, det også.

    Takk for lenke!

    SvarSlett
    Svar
    1. (ingen årsak -)

      ÅÅ, hvordan kunne jeg glemme å nevne dokkeøya, den var beyond creepy. Ødelagte gamle dukker og karenvalmusikk er det mest marerittaktige som finnes.

      Jeg skulle gjerne likt å se bilder, montro om de fremdeles ligger ute hos Dag og Tid, må ta en tur å sjekke. Han er en sånn mannemannenes survivalmann - vanlige sydenturer er lizm ikke bra nok - hva???

      Slett
    2. Tror ikke de ligger ute der, muligens i et arkiv du må betale for å få tilgang til, eller så må du låne avisene på biblioteket. Men så interessert er du vel neppe;) Jeg har jo lest boka også, og synes tekstene tapte litt uten bildene. Så er veldig glad for at jeg fikk det med meg. Nå ser jeg fram til biografien om Lumholtz som Strøksnes skal komme med etter hvert.

      Strøksnes må være en utrolig flott fyr. Han er jo en intellektuell, begava mannemann! Kan ikke bli bedre;) Bortsett fra at han reiser hele tida, da. Kan anbefale intervjuet i Universitas hvis du vil vite mer. Sydenturer er nok bånn i bøtta...

      Slett
    3. Correct, min interesse stopper ved betaltjenester, men link til intervju tar jeg gjerne, (eller mente du at jeg skulle lete det opp selv?)

      Lumholtzbiografi kan jeg like, hvis han kjapper seg blir den forhåpentligvis ferdig til vi har fått opp eventyrkategorien i sirkelen, den måtte dessverre vike til fordel for forfattere i 2014. Men de jobber da ikke så raskt disse biografene, spesielt hvis han samtidig må fiske hai. Som mannemann gjør han seg bra - ikke har han skjegg og jeg mistenker at hans snekkerferdigheter er like utviklet som intellektet. Man han, som du sier, reiser for mye, eller som jeg sier, er for eventyrlysten. Dessuten er han sikkert gift.
      - so all you single ladies -
      , back off!

      Slett
    4. Her er lenke til alle som vil vite mer: http://universitas.no/magasin/57591/gringonzo

      Tror vel egentlig ikke at Lumholtzboka kommer med det første. Intervjuet er fra oktober i fjor, og han sier det er et langtidsprosjekt. Har ikke funnet noe informasjon hos forlagene heller. Travel mann;)

      Snekkerferdighetene til Strøksnes kan jeg ikke uttale meg om, men han er ikke gift! Så køl på;)

      Slett
    5. Takk for link. Skal absolutt holde et øye med mannens framtidige planer.
      (overlater til dere ande å køle på -))

      Slett
  2. Aha, denne må jeg jo bare lese, som nettopp har vært i Mexico.:) Selv om jeg var på et ganske trygt turiststed, del av Mexico, tross alt... og ikke har noen planer om å bevege meg i farlige delene av Mexico . Men å lære mer om landet vil jeg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du, med hang til eksotisk reisemål burde absolutt lese denne. Jeg tror den passer enda bedre for de som nettopp har vært i Mexico og kommet levende ut - enn de som drømmer om fjell og peyote -).

      Etter denne tror jeg ikke noe på at det finnes trygge turistvennlige Mexicobyer - du hadde jo også litt uflaks på slutten - (hint hint -)

      Slett
    2. Tja, svindel med kredittkort kan man oppleve også i Trondheim.;) Btw- seriøst. har fått flere mailer de siste dagene om hacking av COOP hotellkupp- kort- hvor folk har blitt loppa. Jeg har ikke sånn kort, hvis det menes at man skal betale med det, jeg har vanlig medlemskort, men jeg her handlte hotell med hotellkuppet i 2012 med annet kredittkort, mulig jeg må varsle dem.?-- uansett er svindelen jeg er blitt utsatt for uten tvil knyttet til Mexico-- dette herlige vakre landet.. som jeg skal besøke igjen med just cash.;) Dolares, maybe? Ta ut dolares på Gardermoen and fly away....

      Slett
    3. Lommene fulle av cash er sikkert også fristende for skurkene. Se bare på de som løper rundt og slår ned folk i Oslo for tiden, er jo stort sett cash og småpenger de får med seg. Går jeg utifra. Har ikke hørt noe om at de torturerer for pinkoder, regner med VG ville slått det opp -).

      Har også fått med meg disse Coopgreiene, har medlemskort men slappet av da jeg skjønte det var hotellrelatert. Du er svært kortuheldig for tiden. Godt å høre at du skal tilbake, svindel og mafioso til tross, kanskje det da er beste at du ikke leser denne boka, slik at du kan fokuserer på blue sea og white sand og ikke fokuserer så mye på reisesjekkene rundt halsen og hvor du skal gjøre av dem mens du bader.
      God tur -))

      Slett
    4. Ja, dette har jeg fått med meg, ran i Oslo og sånn. Men man bør jo ikke ha mer penger i lommene enn man vet man trenger for en liten tur på byen, day or night.. resten får man bare tigge seg til, for den som vil.;) Kjedelig hvis de torturerer for pinkoder, men uten kort på seg er jo ikke det noe problem.. Du har et poeng angående hvor fokus bør være. På Sardinia har det vært flom og ras i natt, så jeg på italienske nyheter i morges, hvor 17 døde. Glad jeg ikke dro dit, da..

      Slett
    5. Oslo er dritskummel, og Sardinia nesten like gale som Sicilia - og der er det jo bare mafia
      - picture it , Cicily 1921 -))
      (Du har vel sett Pantertanter?)

      Slett
  3. Jeg ble ikke fristet, syns Mexico er skummel. Men jeg oppdaget at jeg har ubevisst likt innledninga til blogginnlegget ditt så godt at jeg - jeg gjentar- ubevisst har brukt nøyaktig samme åpning på mitt siste innlegg. Veldig rart, og jeg går ikke inn og forandrer det nå, for jeg må sove - lørdagsvakt i skranken i morgen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke fristet? Du som tilbringer halvparten av årets dager, om ikke mer, på reisefot. Forøvrig, og denne går ut til både deg og Anita og alle dere andre langveisfarende, småligheten vant, og jeg kommer i 2 uker framover til å overse alle deres som reiser utenlands for å delta på skrivekurs. Yo, selviske egotrippere!

      (kommer det jordbær omtale idag??)

      Slett
    2. >Hahhaaahhha.... Yucatan i Mexico er like trygt som Trondheim! Man må ta forhåndsregler overalt og selv det er ingen garanti...
      (slått ned og voldtatt på Festningen? robbet i et trangt middelaldersmug en lørdagskveld? skimmet i en minibank i Trondheim? noen har tatt kortet ditt og skimma det på en italiensk restourant i Trondheim? ja alt er sant, ift til Trondheim min lille trygge hjemby. Men jeg låser døra der, det gjør de ikke på Frøya.. der lar de til og med bilnøkkelen stå i .. ) Ha en koselig natt . Sitter på en koselig kjeltringaktig bar/pub i Venezia, nei da..her er hyggelig, men smugene er mange og mørke, og jeg har laptopen med...Mafisoan er nok mest i sør-Italia, tror vi..

      Slett
    3. Trondheim unsafe?, som Mexico? Nei den går jeg ikke på. Den gangen jeg bodde i byen var den like trygg som et mormorfang. Selv om jeg travet rundt alene om natta, dvs ikke på festningen, og ikke i parken ved (gamle) Zia Teresea, og jeg holdt alltid pusten over Bakkebro, og i enda gamlere dager, før Nedre Elvehavn, gikk jeg aldri bakveita, blant de industribygg og knustne vinduer. Jernbansestasjon doene var NONO - nå er de fine. Ergo holdt du deg unna alle bruer, elva og de mørkeste parkene = som et mormor fang. Og nå sier du lille Trondheim er blitt little Mexico? Jeg må gråte i 2 uker.
      (meeen jeg gikk ikke på Festningen alene afete dark altså - litt vett har man da -)

      Og - jeg hadde aldri turt reise på disse turene dine - skumle land og mørke gater. Du bør melde deg som frivillig til Strøksnes neste ekspedisjon!

      Slett
    4. Ja, akkurat, man tar sine forholdsregler, også i Trondheim. Jeg har gått og sykla hjem mang en gang gjennom Innnherredsveien, Lamoen, Svartlamoen , men holdt meg der folk er , så går det bra-- Så også I Cancun, Mexico.:) (Gikk ikke i mørke trange gater der- det står t.o.m i turistguidene at man skal holde seg unna visse strøk- ja så gjør man det da ). HVor skal Strøknes neste gang? Først må jeg lese boka hans.. BTw. Jeg har lest om Guatemala-- å reise der er ingen spøk. DET har jeg ikke tenkt å gjøre alene, btw..
      Og så har jeg lest i avisene de siste dagene at Oslo e ren by man bør holde seg unna, dvs jeg tolker det slik pga alle ranstilfellen, folk blir jo slått ned rett utenfor sin egen stuedør og midt på gata. Nei, jeg holder meg her i Roma en stund til, og flyr utenom Oslo på vei hjem i alle fall..

      Slett
    5. Jeg vet ikke hvor han skal, må lese det intevjuet Hedda kom med først. Men han sitter vel ute på et hav og fisker hai og funderer på Lumholtzboka si. Neste gang jeg er i Oslo skal jeg bare gå opp og ned Karl Johan. Kos deg i Roma. Høres vidunderlig og lærerrikt ut!

      Slett
  4. Jeg husker at jeg ble helt deppa av å lese denne - trodde egentlig jeg hadde en modig reiser i magen, og at de eneste grunnene til manglende verdensreise var rent praktiske - og at håpet fremdeles fantes. Strøknes viste meg at ingen plasser jeg noensinne kommer til å dra, betyr en dritt. På en måte befriende også. Skal bruke resten av livet på å lese gode reiseskildringer og spise norsk taco.

    Strøknes var forøvrig drømmemannen delux, helt til jeg googlet å så bilder. Har fremdeles en ganske stor crush da. Og GLEDER meg til Lumholtzbio!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, du må ikke dømme utifra bilder aleine! Han er jo kjekk, men det som er bedre er at han har en helt fantastisk utstråling! Han er varm, fokusert, sjarmerende, ydmyk. Og i tillegg kommer blikk og humor! Det får en ikke se på bildene. Flott mann, om du spør meg;)

      Slett
    2. Mexico og Kongo er ihvertfall strøket av reiselista, sammen med myggcamping i Sverige. Jeg har ikke lest Kongoboka til Strøksnes og kanskje handler den mer om mord og mennsker enn landet, men jeg leste halvparten av ei annet kongobok for noen år siden (husker ikke hva den heter), og ga opp både Kongo, og lesinga pga for mange elver, insekter og bittesmåskrift. Bortsett fra det var den god - og muligens må jeg lete den opp igjen. Men deppa ble jeg ikke - mangel på eventyrlyst ble established i tidlige tenår, natur er best på bilder, (minus norsk høst og lukta av vår som gjør seg best i skogen -), og mennesker drevet av de samme demoner og like på innsida uavhengig av location.
      Høres jeg ut som en traurig, leser nå??
      En femtitallsbygdeoriginal uten visjoner?
      Correct! Så her kommer dementien.
      Det er så fint å reise for da kan man spise spennende mat! Kulinariske Mexico. Dvs, ikke hvis man skal reise som Strøksnes, der var det bare maismel og pulver.

      Gratulerer begge to med å pushe Mortenboy til toppen av Norges eligibleliste. Single, eventyrlystne, globetrottende bokbloggere, følger dere med? Dropp alle kjedelige bok & forlagsmøter og les dere opp på haier.!

      Slett
    3. Snakker han om haier i Mexico? Dattra mi fortalte at en dame ble tatt av hai utenfor Cancun for et par år siden. Men det er nå meget sjelden hai går der inne da.. så det var nå ingenting jeg gadd å engste meg for i alle fall i det deilige havet der..

      Kongo , ble jeg litt fristet av da jeg leste Mørkets hjerte, men fornuften tok fort over eventyrlysten når det gjaldt Kongo. Det finnes bedre land å reise til, tryggere også. Heller da Amazonas, bortsett fra alle edderkoppene der som jeg er livredd.. Fikk testa meg litt på små jungelturer i Mexicos mayarike, og det gikk ganske bra, dog ikke angstfritt. Helt uredd er jeg da ikke, selv om jeg urfordrer meg selv..

      Slett
    4. Hehe, så artig å lese denne tråden igjen.:) Nå har jeg lest Tequiladagbøkene, fantastisk bok, Ute på bloggen nå!

      Slett
    5. Tenk at 3 år har gått mellom de 2 siste kommentarene. Strøksnes har ihvertfall blitt bedre kjent blant bokbloggerne siden 2013 -)

      Slett
    6. Det er helt sikkert! Havet er jo mer kjent og tiltrekkende for de fleste her hjemme.:) Og så har du gjort en fenomenal promojobb for mannen, du skulle hatt betalt :)

      Slett