fredag 9. november 2012

CHICKS AND DI .. FLICKS



Agnes i Senga  (2012)
 - Heidi Linde

Første stream i den nystartede serien:
Lesereksemplarer man gråt, mailet og truet seg til og aldri hadde fått hvis ikke en kjent bokblogger i hovedstaden hadde sjarmert seg inn på gyldendals helligste med spett og overbevisende eventyr om en forsmådd og hevngjerrig mosjonist. Måtte det bli med dette ene serieinnlegget.


Det var på sin plass at det var Line som ordnet bok. Hadde det ikke vært for hennes fabelaktige Agnesinnlegg, som overflødiggjør alle andre Agnesinnlegg, er det tvilsomt om denne boka noensinne hadde vekket min interesse.

Selvutnevnt chicklitekspert and all - er jeg fordomsfull sånn.
Det er så lett å falle i norskefella der man skal skrive akkurat samme chickybøkene som de skriver i utlandet. Skrive Bridget på nytt - og satse på at norsk kulør og folkesjel er den eneste forskjellen man trenger. Ikke som  harselerende parodi, men på ordentlig - og kommer man først feil ut og kleiner det til - er det lite tilgivelse og hente hos en overarbeidet tvangsleser med lesevegring.

Historien:
Flyvertinne Agnes, innkvarteres for 2 uker i sin fars leiegård, etter å ha blitt dumpet av Slaskewilliam. Vi lærer i tilbakeblikk at han er uverdig og utro . Hun velter seg i selvmedlidenhet, reality-tv, kjeks og skitne sengeklær mens hun snoker gjennom leilighetens egentlige beboer, Åsas, eiendeler. Bruker klærne hennes, leser dagbøkene og innlater seg med Åsas bedratte kjæreste. 
Sakte går det mot lykkeligere tider.

Jeg har sagt tidligere at det spiller ingen rolle hva chiclit handler om.
Det viktige er språket, humoren og noen ganger en viss igjenkjennelsesfaktor, om ikke annet, en sjangergjenkjennelse
, urban fastlaneglamour har jeg gitt opp for lenge siden.

Linde holder seg til reglene.
Her er det oppskriftsmessig kjærlighetssorg. Vrang far. Vimsete valg. Og ikke minst 2 menn. The good and the bad og heltinnen må, som alltid lære the hard way at godgutten ALDRI finnes blant badguysen. Godgutt er best. Dessverre hjelper det sjeldent på læringskurven å bli dumpet av the bad. Før man kan blafre med vippene og godta bamseklemmene fra den pålitelige må man først vokse, lære og dumme seg ut igjennom ei hel jentebok.

Men selv om det er av liten betydning hva boka handler om må den handle om NOE. Det er ikke nok å tenke at nå skal jeg skrive klassisk chicklit og håpe det aldri har blitt gjort på norsk før. (hoster hele veien tilbake til Evi Bøgenæs)

Jeg snakker meg bort. 
Poenget jeg prøve å banke inn er at det er ikke nok å bare skrive på norsk. Skrive ei hvilken som helst chickybok, fra et soverom, og tro at det ingen mukker bare fordi den er på norsk. Det er provoserende lettvint og jeg er sjangerfornærmet. Elller kanskje jeg bare er norskesnurt.

Kunne hun ikke i det minste ha lagt den til skimiljøet. Der den unge smøretausa med drikkfeldig far måtte velge mellom brautende skikonger og snille svensker?  Eller til ostefabrikken, der urbane Synnøve, blir sendt til bygda for å skikke seg og dras imellom sær fabrikkeierfar og salamiarvingen?
Eller til et fjell fullt av fjols?

Det vidstrakte land bugner av muligheter. Hvorfor bare skrive ei bok så nært opp til malen som mulig? Ei bok som hvis oversatt ville druknet i sjangerhav og billigkurv. Nei, det hjelper ikke at heltinnen jobber i SAS.

Er det i det minste morsomt?
Ikke direkte, men lett underholdende.
Gro Moe, naboen i underetasjen var klam og tatt på kornet. Jeg kjente både vaffellukt og trangen til flukt. Litt urettferdig er jeg nok, for det er ikke Lindes skyld at jeg ble utsatt for DannyKaye filmer som barn.

Det hendte i de dager da man bare hadde en tv-kanal og inget initiativ til egenaktivitet. Spastiske Danny som helt uten praktisk sans vimser rundt og ikke får til noen ting fordi han bare dagdrømmer, men jobb får han om og om igjen - helt til den minst ting setter han tilbake i fantasiland og han drømmer heltemodig om alt han kunne vært. 
Sjørøver, brannman, politi osv osv.
Det var meningen at det skulle være hylende morsomt
Men det var KJEDELIG.
, og det kommer selvfølgelig av at jeg var barn og dette var 30/40/50talls film.
På førtitallet var det garantert nyvinnende.

Som sagt urettferdig
, når folk - fiktive som virkelige, begynner å fable om oppmøte og blomsteroppsatser i egne begravelser og velte seg i dystre framtidsfantasier kobler jeg ut. For vanlig, for kjedelig. Når man fylleringer eller bare sørgeringer til eksen - for vanlig, for kjedelig. Hverdagspinlig,
men sjangertypisk, selv Bridget dagdrømte
og det er ikke nok bare å være løgnaktig, hverdagslig og påtatt sorgtung.
Jeg trenger mer.

Alt kan være morsomt.
Det kommer helt an på forfatteren
, og Linde er tidvis fornøyelig, men får meg ikke til å le.

Humoristiske høydepunkt:
Agnes som onanerer til tippekampen
William som ble sur fordi det fløy for lavt for milehighsex
Aupairjobben hos nudistene

Det som redder Agnes for meg, er at Linde, på tross av utslitte klisjeer, skriver godt de gangene hun avviker fra det typiske. Eller avvik fru blom, det er nok like bevisst som resten, for det finnes vel ikke en Marian Keyes heltinne som ikke er deprimert eller har sår på sjela. De lider ofte disse urbane hverdagsgudinnene.

Hun er best når hun er alvorlig.
Agnes barndom som bare blir hintet til. (eg tisselakner)
Mora som døde i barsel.
Den scenen på middag med Slaskewilliam.
William tar en god sup av konjakken
 - Er faen meg det verste jeg har hørt, sier han.
 - Det kan du si, svarer Jakob - Litt av en slutt på livet, liksom. 
For ikke å si litt av en start. For henne.
Han gjør et kast med hodet idet han sier det siste ordet.
 - Henne? sier Agnes.
William setter den ene albuen i glassbordet mens han lener seg framover mot broren hennes.
 - Tenk, da! Sier han. - Må være rimelig spesielt for henne å vite at hvis hun ikke hadde eksistert, så ville moren deres ha sittet her sammen med oss idag. (s111)

Agnes dramatiske start på livet. Sårheten som ligger under. Den strenge faren og alt det vi ikke får vite om barndommen, løfter boka opp og tross mine motforestillinger gir den ekstra dimensjonen som  gjør den verd å lese. Det legger et trist slør over mange av de påtatte morsomhetene og åpner for dypere lag og irrganger.

En mild, kanskje ikke eksisterende krusning på blanksminket overflate.
Det er ikke mye men det redder opplevelsen.

Kilde: Lesereksemplar fra Gyldendal  (takk igjen til  Line)
Flere norske bloggere:  Line, Solgunn, Marianne, og Kasiiopeia.
Les for mer vitenskaplig tilnærming, perspektiv, fortellerinstanser og bakgrunnstoff.
Etterpå kan du vurdere om jeg rett og slett mangler humoristisk sans.

På onsdag 14.nov er det igjen bookcrossingmøte og boka blir med i sekken.
Den lange og forhåpentligvis lattervekkende reisen.


Know your wirter:
Heidi er født i Asker i 1973 og har siden 1998 utgitt en jevn strøm av bøker. Barnebøker og romaner. Dette er min første, men jeg kommer nok til å lese  fjorårets, Nu jävlar. Jeg har hørt den skal handler om arrige husmødre, et emnevalg som tiltrekker meg sterkt, spesielt nå som jeg er leser Franzens Freedom og er småforelsket i Patty. Correction: 
Det er oppleseren som Patty jeg er forelsket i.

Jeg angrer litt at jeg ikke møtte opp da hun ifjor leste på Eidsvoll.





21 kommentarer:

  1. Du skriver smått, Ingalill - så jeg måtte fram med protesene (presiserer: brillene) men duverden var det verd all letinga etter dem! Agnes radbrukket av en ekte mosjonist skjer nok ikke for ofte! Rykende festlig, og god, bokomtale! Hva med å slå sammen din og Lines og gi ut som vedlegg til boka? Jeg vet hva jeg ville kjøpt! (eller stjålet fra hvelvet :) Ha en strålende fredagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, et innlegg til forord og et til ettertanke. Den ville nok forvirret og fortvilet den stakkars leseren som bare ville ha noen timer overfladisk moro.

      Smått?
      Du vet vel at det ikke er meningen at du skal lese det med småskrift?

      (Siden jeg har stor tro på orden i kommentarfelt, nekter jeg å svare på hvilken Jax-sesong jeg holder på med her, men en ting vil jeg si.
      Shameless.
      Har du ikke sett den serien ennå, har du mye (tragisk) moro i vente.)

      Slett
    2. Jeg nekter! Ingen skal komme her og si at jeg ikke kan lese det med liten skrift. NEVER! (sier jeg, som bla. jobber med kontrakter til daglig). Liten skrift er hverdagen min, microskrift gjør meg desto mer intens når jeg leser. SKAL ha med meg ALT! (Henger selvfølgelig sammen med at vi driver eget firma, og all små skrift vi ikke får med oss har en lei tendens til å gå ut over lønnsslippen... Jeg vil også ha grøt til jul!) SÅ - desto mindre skrift = nøyere lest ;-)

      Shameless - aldri hørt om serien før (ikke en bombe..) - MEN, nå har jeg sett traileren til sesong 1. YESS! Den skal jeg definitivt få med meg! Thx for tips! Som pendlende for tiden, borte fra heimen i ukedagene, så har jeg plenty av tid. Priceless humor i trailer, så enten er vi minst to med dårlig humor - eller så er det de fleste andre som feiler på området. Ikke godt å si!? Ser allerede nå at Shameless kommer til å gå ut over "Udolpho" (alt går igrunnen ut over "Udolpho" - så det er vel som det skal være...)

      Slett
    3. De gode nyhetene er at Shameless foreløpig bare har kommet med 2 sesonger, noe som med intens innsats bare betyr 2-3 dager stjålet fra Udolpho.

      Slett
  2. Ja -der ser du. Agnes i senga er ikke så morsom som enkelte vil ha det til. Kan vi være for gammel for slik selvmedlidende humor? Been there - done that - liksom?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja, med forbehold om din lunkne hadde jeg bare lest positive omtaler av Agnes før jeg begynte så forventningene var i overkant høye.
      Høyt henger de ... osv.

      Hadde jeg tenkt meg om ville jeg moderert utgangshypen, for jeg har ofte problemer med fornorskning av utenlandske konsept. Ikke det at chicklit aldri og ikke er skrevet på norsk, eller er nytt, men akkurat denne sjangervarianten er for nære kjente og kjære til at de kan utelukkes som sammenlikning.

      Du vet den scenen i Bridget der hun er på celinefylla og gauler All by myself i uglamorøst undertøy. Jeg husker da at jeg lo første gangen (90s) Herregud, kanskje du har rett - nok en gang er det alderdommen.
      Nei, jeg nekter.

      Hevder fortsatt og bestemt at det mer sansynlig er mangel på humoristisk sans hos meg (og litt hos deg). Når jeg tenker meg om tror jeg favorittkapittel var da de reiste til paris og william ble sur over flysex i for lav høyde. Det blir garantert film av dette.

      Slett
    2. Mangel på humoristisk sans! Hos deg? Nei, det kan ikke stemme. Hos meg, derimot - ja, se, det er en annen sak!

      Slett
  3. Blir så veeeeldig forvirra der ute i bloggsfæren om jeg skal lese denne boka eller ikke! Lar tilfeldighetene råde... så får vi se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg anbefaler at du leser den, smak og behag osv, også er det jo fort gjort.

      Slett
  4. Hmmm. Dette er første gang jeg forstod under 50% av innlegget ditt, for alle referansene gikk langt over hodet på meg (evt langt utenfor referansene mine). Det eneste jeg forstår er at du leste den som chick lit og syntes ikke den var morsom. Men det er jo ikke chick lit?! Og den er jo morsom!!

    Jeg er ikke lenger motløs og mutt, bare forvirret, og lurer på om du har lest Agnes i senga slik mange leser Jane Eyre. Fordi det er et mønster der man kjenner igjen, regner man med at resten av boken likner på alle andre. Jeg mener at den ikke gjør det, for hvis chick lit jevnt over hadde vært like intelligent som Agnes i senga, ville sjangeren aldri ha vært nedvurdert.

    Men hvis du likte de såre undertonene i boken, er kanskje "Nu, jävlar!" mer i din gate. Den manglet humoren, men hadde sårhet in abundance.

    SvarSlett
    Svar
    1. nei nei nei - nå har jeg brukt en halvtime på å skrive kommentar bare for å få den slettet pga - musa som hengte seg.

      arghhhhh,
      den var dødslang, og tok for seg alt jeg ikke visste jeg mente engang. må ta et femminutt før jeg bestemmer meg for om jeg orker å gjenskape.

      Slett
    2. Prøve igjen (i kortversjon):
      Om referansene: pris deg lykkelig for at du aldri har hørt om DannyKaye. Google not!

      Om Agnes:
      Som for meg er soleklar chicklit. Uoriginal og klisjefylt sådann. Jeg prøvde å tenke parodi underveis, og det er godt mulig jeg overser alt av signaler, men åkkesom når det ikke fram. Alt jeg ser er ting som er blitt gjort før, ofte og bedre.

      Jeg tror det jeg er mest uenig i, hvis jeg tolker deg korrekt, er at chicklit jevnt over er uintelligent og nedvurdert. Nedvurdert av hvem?
      Nedvurdert som krim er nedvurdert?

      Jeg finner sjangren smart, velartikulert og tidvis fornøyelig, tidvis MORSOM. De beste har også romantisk nerve og de mest vågale har ekte eller parodiert seksuellspenning. En viss kjemi og temperatur - dog ikke like påtrengende som i kjærlighetsromaner -). Akkurat her ser jeg Agnesparodien, men det er ikke nok.

      (Nå er det allerede dokumentert at min humor er på kanten av dårlig, nærmest ikkeeksisterende. Ler hverken av Linda Eide, Torsdagsklubben og ihvertfall ikke Christian Valen - veldig glad i Henriette Steensrup da - så når det kommer til bokas morsomhet - påkaller jeg smaken og baken.)
      --------------
      Tid for å gråte over alle de gode poengene jeg slettet og har glemt.

      Slett
    3. Jeg tror jeg skjønner. Du har sett på handlingen/plottet, mens jeg kun har sett på språket. For meg er det tydelig at Linde er en forfatter som ellers skriver om andre ting enn unge kvinner med kjærlighetssorg, og det var Lindes språk, ikke plottet, som gjorde boken god i mine øyne.

      Jeg har ennå til gode å lese chick lit som fungerer litterært, det er jo også hovedgrunnen til at bøkene kalles chick lit og ikke vurderes som "vanlig" skjønnlitteratur. Selv om jeg er enig i at det finnes både spenning og nerve i de beste chick lit-bøkene, er de uinteressante språklig sett. Derfor er sjangeren også nedvurdert, i likhet med krim. Oppskriften er for tydelig, underholdningskravet for sterkt til at det appellerer til forfattere som har noe genuint nytt og eget å melde. Det funker bra som underholdning, men er ikke det jeg vil regne som god litteratur.

      Men i motsetning til chick lit finner man krim som sprenger sjangergrensene og lykkes med å være både original plottmessig og språklig. Men det er klart, nå har ikke jeg lest alt av chick lit og det er lenge siden sist jeg leste noe, så for alt jeg vet har det skjedd en revolusjon de siste årene.

      Slett
    4. Ja, språk kontra plott forklarer nok at vi ser denne boka i forskjellig lys. Likevel er jeg ikke helt enig i den vurderingen du beskriver av chicklit. Jeg har i hele formiddag (på 3t hundetur) prøvd å komme opp med ei chicklitbok som vil motbevise fordommene og regnes som både språklig konkurransedyktig og av litterærinteresse
      - uten suksess.
      , så da må jeg jo gi deg rett
      (selv om jeg føler meg instinktivt uenig)

      Må få komme tilbake til det!

      Slett
    5. Aldri. Aaaaaldri. ALDRI!!! sett Linda Eide og Kristian Hvalen i samme bås. Jeg er dypt rystet, såret og vonbråten, og antakeligvis enda mer forskrekket enn Line. Boken skal jeg ikke uttale meg, annet enn at jeg elsker, forguder, omfavner alt av slakt.

      - Med unntak slakt av bøker jeg selv elsker, forguder, omfavner. Bøker og Vossapersonligheter.

      Slett
    6. OK, jeg innrømme det var urettferdig. INGEN er mindre morsom enn Valen, faktisk var Linda på 4stjerners en latterbombe i sammenlikning.

      Slett
    7. Hvis du plutselig kommer på en chick lit som er av litterær interesse, leser jeg gjerne! Men det vil jo likevel være et unntak, om enn et hederlig unntak. Jeg mener for øvrig ikke å være hoven mot sjangeren, for jeg er fan av underholdningslitteratur. Men jeg er like stor fan av å skille mellom underholdningslitteratur og kvalitetslitteratur, siden de strengt tatt opererer på forskjellige premisser.

      Slett
  5. Måtte skumme dette ingalill, fordi jeg vil lese boka - og har ikke rukket det ennå.
    Stor fan av "Under bordet" og "Nu, jävlar". :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det rart om jeg sier du da har mye å glede deg til selv om jeg er full av motforestillinger?
      Håper du kommer tilbake med din versjon av sannheten -)

      Slett
  6. Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk! Du har klart det igjen, Ingalill! Der Heidi Linde hadde problemer med å få meg til å le - der klarte du det! (Med en viss fare for at alle som er på jobb nå i formiddag, tror det har klikket fullstendig for meg her jeg sitter og skoggler på kontoret - midt i fellesferien ...)

    Og selv føler jeg en dyp, dyp skam over mitt rimelig kjønnsløse innlegg om samme bok, som man virkelig ikke skulle tro var samme bok - ikke etter å ha lest ditt innlegg, og tidligere også Lines ...

    Takker og bukker!

    SvarSlett
    Svar
    1. (Du da, sa hun rødmende!)

      Du skal ikke se bortifra Rossmari at din omtale, som legger seg ganske så midt i mellom min og Lines, sikkert er nærmere sannheten - den objektive. Ikke kjønnsløs, men middelveigylden og balansert.

      (Førøvrig er det ingenting som gleder meg mer enn folk som ler av meg istedet for å jobbe, er svært barsnlig sånn -)

      Slett