tirsdag 6. desember 2011

BFFS?


Alle mine
Triste Horer
(2004)
- Gabriel Garcia Márquez

Originaltittel: Memoria de mis putas tristes
Oversatt av: Kari&Kjell Risvik


- Det året jeg fylte 90 ville jeg unne meg en vill elskovsnatt med en purung jomfru -


Se der har du en åpning ei Lolitabok verdig.
Etter jeg leste Darling River tidligere iår ser jeg Doloresvariasjoner overalt.

Hovedpersonen har aldri vært forelsket og kun holdt seg med kvinner han har betalt for, inkludert hushjelpen. Nå i sitt antatte siste leveår er savnet sterkt og forandring påkrevd.

- jeg kom til å tenke på Rosa Cabarcas, innehaversken av et bortgjemt gledeshus, som pleide å varsle sin gode kunder når hun hadde noe ferskt å by på. Jeg hadde aldri falt for dette eller noen andre av hennes mange slibrige tilbud, men hun hadde ingen tro på renheten i mine leveregler. Også moral er et spørsmål om tid, sa hun med et ondt smil, bare vent og se. Hun var noe yngre enn meg, og det var så mange år siden sist jeg hadde hørt noe fra henne at hun godt kunne være død. Men etter det første signalet kjente jeg igjen stemmen hennes i telefonen og gikk rett på sak: - I dag, så. -

Første avsnitt og min første innskytelse var et dypt sukk.
En gang til?, om aldersforskjeller, alderdom, liv levd og Lolita.
Litterær visdom tar snart knekken på meg
, måtte avreagere med ren ungdomsbok etter denne.

, men
Jeg er glad jeg fortsatte, for selv om hovedpersonen får sin 14.årige jomfru - servert neddopet og sovende. Tornerose fra knappefabrikken. Et lerret for alle hans ideer om den perfekte kvinne. Selv om han begjærer, beføler og beundrer - og etterhvert forundrer, forfører og forelsker seg - i den sovende. Selv om man kunne skrevet avhandlinger om blikket, om objektet
- mannen som ser - penis og penn.
- likte jeg den.

Språket sprudler, en lett ironisk distanse som gjør at humoren seirer over vippende mystrå og helt i mot egen karakter gledet jeg meg over den lykksalige mannen og hans sovende jomfru. Noe å fylle livet med, et kjæledyr. Uten krav. Kvinnen og kjæledyret har byttet roller. Katten han arver er kravstor og lunefull - og kvinnelig.
Jomfruen sover og krever intet.

Han gir henne alt han har, selger eiendeler, pusler og pynter - og bordellmama Rosa hjelper til. Journalistkarrieren får et oppsving. Avisspalten der han pøser ut sin kjærlighet og begjær, bergtar byen og - Rosa hjelper til.

- & there you have it.
Det ordknappe businessforholdet til Rosa. Det er det boka handler om. Et mulig gryende vennskap mellom 2 ensomme sjeler - uten at de hverken framstår som ensomme eller vennskaplige.
Lureri, horeri - og sommerfri.
, for hadde denne boka vært skrevet av en norsk forfatter, fra bygda, der gledesmadammer ikke snakker spansk og de eldre herrene ikke sykler på brostein i sval hvit sommerdress, ville denne boka vært en hel annen. Nærmere Bjugn enn Samba.

De triste horene hos tanum.no
Min er et bookcrossingeksemplar.
Flere bloggere: Labben, & ingen flere.

Know your writer:
GGM, nobelprisvinner fra Colombia, og kjent for sine gode historier og magiske realisme. I dette tilfelle tar jeg fantasybrillene på og velger å tro på det realistiske i en magisk alderdom. Det kommer også film
- kanskje til neste år.


Boka kommer fra bookcrossinghylla på OsloS. Der kommer jeg også til å sette den fra meg
- imorgen - etter møtet.
Bokas Reise
, så langt.

10 kommentarer:

  1. Meg meg meg: http://labbens.blogspot.com/2010/11/memories-of-my-melancholy-whores.html

    Men jeg skrev den for lenge siden, og jeg tror ikke det var så mange som la merke til den. Dessuten har jeg kun skrevet et avsnitt. Uansett, god bok!

    Jeg tror jeg må lese Lolitaboken en dag, men jeg har den faktisk ikke i bokhyllen.

    SvarSlett
  2. Aha. Jeg hadde rett, det var fordi jeg var en elendig googler. Søkte kun på den norske tittelen. Får ta en runde til, kanskje det dukker opp flere -)

    - du hadde også rett, det er ei vakker bok, i gråsoneland.

    SvarSlett
  3. Kjære nissen. Jeg har vært kjempesnill i år. I alle fall litt snill. Og jeg har tenkt å være veldig snill neste år også.

    Jeg ønsker meg en anmeldelse av Hundre års ensomhet.

    (DET er en bra bok nemlig!)

    Snille nissen! Hilsen meg.

    SvarSlett
  4. Nå fikk jeg lyst til å lese "Kjærlighet i koleraens tid", selv om du skrev om en annen bok av GGM. Jeg har nemlig begynt å viljestyre inspirasjonen ut fra praktiske prinspipper. Hvis boka står i bokhyllen, fint. Hvis forfatteren står i bokhyllen med annen bok, får jeg lyst til å lese den. Hvis begge deler glimrer med sitt fravær, finnes ikke boken. Enkelt og greit.

    Men GGM må virkelig leses snart. Både Nobel-poeng og 1001-kryss, men også fordi han er min favorittforfatters største inspirasjonskilde. Og fordi du anbefaler ham. Sterk sak.

    SvarSlett
  5. Chassi: Ja men da må jeg jo lese boka først, det kan jo ta flere hundre år. Men jeg lover dyrt og hellig nisseløfte, at når jeg leser den skal jeg skrive om den.

    Line: Koleraboka mener jeg å ha lest, uten at det betyr noe som helst. Vanskelig nok å huske de bøkene man har skrevet om.
    , komplisert kjærleik, var det så?

    Veldig fin regel, det der.
    - men hyllebegrepet bør brukes en thad mer utfyllende. For de har jo hylla på biblioteket også, og på LaBaguette, og i andre hus.

    Feks, kan jo denne boka kjapt havne i hylla di, pakker jeg den inn med sløyfe og nissepapir, vil det jo være direkte uhøflig og avslå.

    Favorittforfatter?

    SvarSlett
  6. Havner den i min hylle, med eller uten nissepapir, leser jeg den. Ellers utsetter jeg det på ubestemt tid. Louis de Bernières er visstnok inspirert av GGM, spesielt i trilogien fra Latin-Amerika (lesesirkelboken i juli).

    Er det Herbert Svenkerud som har oversatt Catch 22 til godt norsk? I så fall fant jeg den i dag:-)

    SvarSlett
  7. Boken høres interessant ut men jeg kjenner jeg steiler totalt med tanken på at mannen kjøper seg en fjortenåring.. Er det noe jeg ikke takler tanken så er det den typen unormale forhold mellom barn og voksne.

    SvarSlett
  8. Line: Yep, det er den fantastiske Svenkerud som står bak både det innbilte levertillfelle og Yossarians ville forelskelse i feltpresten.
    (originalens adjektiver blekner)

    - og boka i det ikke-eksisterende nissepapiret er vel fremdeles like hemmelig?

    Mari: Det var min første innskytelse også, NEIII.
    , men det er merkelig med det, snart tar historien over og førsteinntrykk blekner.
    (Jomfrudommen beholdes inntakt, usikker på hvordan jeg ville reagert ellers.)

    SvarSlett
  9. Den er fortsatt like hemmelig! Stålkontroll is my middle name.

    SvarSlett
  10. Impressive!

    (tror forresten Correlli og Manolinen frister meg mer enn Barbarene)

    SvarSlett