DEMONER INNE OG UTE.

Selvangivelsen er endelig levert. Som vanlig måtte jeg ringe skatteetatens-t-skje-telefon. Hyggelig fyr med engletålmodighet fikk meg til å balansere og så -- var det bare å trykke send. Ut av denne verden and moving on.

Jeg har gjort alle jobbforbredeleser, svettet over en mulig ny businessblogg og er klar for litt mer praktisk arbeid -- alt akkompagnert av Eminems Relapse.

4års pause, dop, piller, depresjon og darkness - og 19.mai et nytt album. Phoenix transformasjon fra fet deppe Elvis til buff, energisk og visstnok helt dopfri. Good og påtide.

Nå har vi her i huset ikke merket så mye til pausen. De små er vel hjernevasket og jeg hører til den garde eldre fans som har store del av de siste 10 årene knyttet opp mot Slim Shady. Jeg løper, går og kjører mye kollektivt - ergo alltid musikk. Jeg er også ofte sint, frustrert, fattig og hevngjerrig.

En overfladisk tegneserieterrorist med en forkjærlighet for populærkultur, svart humor og tilsynelatende billige poenger - all that + eloquence. Lag på lag med skjulte meninger og rytmer., Rim like uanstrengt som en Shakespeardialog og en hang til selvmedlidende navlebeskuelse jeg finner hjemlig og kjent.

Jeg er også patetisk nok til å få sarte, applauderende tårer i øyekroken når jeg hører imponerende riming - og det er endel slike øyeblikk her. Alderdom eller ikke - jeg er definitivt plantet midt i målgruppa.

Så hva synes jeg om den nye plata?

Første gang ble jeg litt irritert. Likte kun Dejavu. Hørte mye gjenganger rim og ord - straightjacket, latch-it, amity-insanity, Jason, canibals og -it og -s rim. /kritiske Beate :-) -. (Dette er baksiden med å høre for mye på en ting.) Nå har den gått endel runder og ting begynner å sette seg - i hjernen - og som vanlig blir den bedre etterhvert som du lærer deg tekstene. Dette som all annen Eminem musikk er ikke taffel. Det er liten vits å spille i bakgrunnen mens du briljerer i smalltalk eller spiser middag. Mer innesluttet der du sitter sur på bussen og er dritlei alt og alle.

Det ser ut som anmeldere enten elsker eller hater Relapse. Det er enten 6er terning eller rød strek. Enten fordi de mener han ikke har utviklet eller forandret seg - eller fordi de mener han har forandret og utviklet seg for mye og i feil retning.

JEG synes den virker mørkere - mer ut-i-verden- ondskap enn kun indre demoner (selv om de også florerer). 3AM er på grensen too creepy selv for meg - litt massemorder namedropping kunne jeg også klart meg uten. Men - den passer egentlig glimrende inn i den dystre krimleserboblen jeg befinner meg i. (Psyokokiller'ne i Fjellbâcka hadde likt seg her). Når jeg tenker meg er det egentlig mye som skurrer for tiden - så dette passer meg bra - den svarte skyen henger jo der uansett.

Adam for a pick-me-up og Shady for a what-the-fuck. Jeg tror jeg liker den sålangt - ihvertfall mye bedre enn Encore. Kjøpe den kommer jeg også til å gjøre. I disse tider bruker man selektivt sine platepenger og støtter kun de man synes fortjener det. (foreløpig har jeg en dele-kopi :-)

Insanity, can it be vanity, where is the humanity
in having a twisted fantasy with an arm and leg amputee

Vil du vite mer er det bare å bruke google.