MER KULTURKJERRINGERI 2013

 Kulturkjerringeriet vil ingen ende ta.



Fredag 1.november var jeg
- et knippe bokbloggere
og en sal full av journalister og kritikere, møtt opp på litteraturhuset.
Emnet var: Avis, blogg eller bokessay?
Hva er vilkårene for den offentlige samtalen om litteratur i Europa?


Referat fra denne ordvekslingen har vært og er fremdeles etterlyst. This is not it. Jeg har som vanlig tatt uleselige, svært lite relevante notater og kommer derfor kun til å ramse opp min navlebeskuende streamopplevelse, naturlig nok relatert til blogging. Ballen om detaljert og uhildret referat sendes derfor videre. Her er det kun subjektive inntrykk og springende hukommelse som gjelder.
Jeg noterte men skribleriene handler kun om at alle hadde like briller - som meg - og Silje - og at den svære røde planten som var plassert ved talestolen var svært forstyrrende og orangerød. Det var heldig for talerne at de fleste var svarthåret og kalde i fargene. See?

Deltakerlisten, klippet fra litteraturhusets nettside.
Vi har invitert litteraturredaktør i The Independent Boyd Tonkin, forfatter og tidligere litteraturredaktør i The Times Erica Wagner, litteraturkritiker i Weekendavisen og programleder i Danmarks Radio Klaus Rothstein, kultursjef i NRK Hege Duckert og markedssjef for nye medier i Cappelen Damm Anette Garpestad, også kjent som bloggeren Bokdama, til å diskutere vilkårene for den litterære samtalens fremtid. Moderator er Mikkel Bugge.

Utenlandsdelen av panelet var imponerende.

Den norske delen mer tilfeldig. Anette Garpestad, markedsjef i CappelenDamm, og Knut Hoem, litteraturkritiker fra NRK. Sistenevnte steppet inn i siste liten for Hege Duckert, som dessverre ikke kunne delta. Begge blir betalt for å blogge, på henholdsvis forlagsliv.no og blogg.nrk.no/bok.


For å starte med navlebeskuelsen.
Det burde vært en ren bokblogger i panelet.

Garpestad ble presentert som Norges ledende litterære blogger og startet sin egen introdukusjon med å fortelle om hvordan hun begynte med blogg i 2009, for å bli mer synlig på nett - som en del av Cappelens markedsføring.
Ikke spesielt representativt mao.

Nå leser hun ikke blogg, bare hvis hun finner spennende lenker på twitter og presterte samtidig å si at norske blogger ikke har noen betydning litterært fordi de hovedsaklig skriver om bestselgere. Hun framstod som svært salgs og markedsorientert med liten oversikt over bloggnorge, og følelsen jeg satt igjen med var at hun hadde forkastet mediet helt til fordel for twitter, der det virkelige litterære dialogen og muligheten for boksalg var å finne. Et medium som hun også hevdet hadde gjort henne til en bedre skribent.

Det er også verd å notere hennes reaksjon til et av spørsmålene fra salen som gikk på utdannelse. Hun framstod nesten fornærmet over at journalisten (muligens fra Morgenbladet) kunne hevde at kanskje, muligens, tror du ikke at utdannelse kan ha en betydning for hvordan man leser og behandler litteratur?  Før hun hevdet at selv var hun ikke utdannet i faget.

Knut Hoem på sin side ankom i siste liten, lett andpusten og rufsete, et preg han beholdt debatten igjennom. Muligens kjedet han seg og fant hele seansen både søvndyssende og unødvendig. Jeg skal ikke så langt som å si nedlatende, men det virket som om han var overbevist om at alle glade bloggende amatører i sal og ved pc, satt med et  brennende ønske om å bli opptatt og oppdaget av etablerte media - og framholdt flere ganger hvor enkelt dette var - bare man var god nok, hadde en redaktør og gjorde noe nytt. - Kom igjen, lille venn, kjære deg, lille blogger, sett oss på prøve, challenge, gjør noe slik at vi etablerte blir bedre og kommer oss ut av denne kjedsomheten og stagnasjonen vi vaker rundt i. Radio people. RADIO.-

Det var fascinerende og kunne vært sjarmerende, hvis jeg ikke hadde gjort meg ferdig med rufsete skruffeappeal, en gang, på et mørkt bakrom, i oppgang 3B.
Det var forrige århundre - og alle var skjeggete.


Gjestene
De utenlandske hadde en mer nyansert og åpen holdning til teknologiens muligheter. Blogg har tydligvis en mer befestet posisjon  overthere og på kontinentet, som i dette tilfelle betyr DK & UK. En del av et større hele og ikke en trussel for the establishment som de liker å tro her på berget.

Det viktigste ble sagt tidlig av Tonkin, og gikk på at skillet mellom disse ulike plattformene var oppkonstruert. Uavhengig av hvor du snakker om litteratur, snakker du om litteratur. Medium ikke sjangre, og med uante muligheter. Han påpekte at han selv hadde vært onlinejournalist siden avisa hans fikk nettutgave og selvfølgelig jobbet på alle mulige plattformer.

Listmania
Det var endel snakk om lister hvordan disse, helt uavhengig av emnevalg alltid var de mest leste = fikk mest klikk i alles aviser. What the people want. 5 beste bøker til høstferien. 20 beste julegaver osv. Det ble dog understreket at dette med å fatte seg i korthet, jmf, lister, twitter ol, ikke var nymotens nyoppfunnede hjul men hadde eksistert siden kulturkritikkens opprinnelse. Oscar Wilde ble nevnt. Teaterkritikk, og en rekke gode eksempler på fordumst slagferdighet.
, blant annet fra Danmark (fritt etter hukommelsen)
- Teppet gikk opp klokken åtte. Jeg gikk kvart over.-

Danske Klaus Rothstein snakket også om at det er de gode bakgrunnshistoriene som selger bøker. Og brukte en ung dansk poet som eksempel. Yayha Hassan, som hadde gitt et kontroversielt intervju om sitt ghettofattige kriminelle innvandrer liv i Århus og fått ekstrem mediaoppmerksomhet før diktsamlingen var gitt ut. Bestselgerlyrikk.  Dette helt uavhengig av diktsamlingens kvalitet, selv om han la til at den var god.


Spørsmål fra salen: 
, bortsett fra bloggerne aner jeg ikke hvem som spurte om hva.
Fikk kun med meg at Morgenbladet og NRK var representert.

Ett om utdannelse som allerede nevnt over
, ingen fra panelet mente det var nødvendig, eller det var ihvertfall det de sa.

Ett om forskjellen på en glad amatør og en proff. (Elisabeth)
Visstnok ingenting annet enn at man måtte ha en redaktør for å bli antatt i feks Kritikerlaget. En redaktør eller ihvertfall en redigert tekst er derfor det eneste som står imellom undertegnede og proffstempelet. Sånn rent bortsett fra paycheck og arbeidsgiver. Marta Norheim fra NRK sa også at det var vanskelig å forholde seg til blogger fordi hun ikke visste hvem som betalte dem og hvor mye de hadde lest. Noe som igjen viser at kunnskapen rundt bokblogger er svært overfladisk. Det er vel ingen steder daglig sidekonsum er mer detaljert dokumentert enn på blogg, og igjen - med mindre du blogger for forlagsliv eller NRK - er det ingen som betaler den jevne blogger. Dessverre!

Ett om hvorfor ekstremfokus på lettvintheten
, eller ståa i forlagsbransjen. (Bjørg)
Høna eller egget? Er fokuset på bestselgere og overfladisk innhold ønsket av leserne eller påtvunget fra forlagene. Ikke noe entydig svar her annet enn at erfaringene fra både Danmark og England var at ALLE lesere elsket lister og at disse alltid fikk mer enn klikk enn noe annet online kulturinnhold. Og at det selvfølgelig krevde sin forfatter/skribent å skrive kort og poengtert.

Ett om hvorvidt det fremdeles var slik 
at en kritiker kunne make or break en bok?
Det kunne de (eh vi) visstnok ikke. De eneste kritikerne med makt var teaterkritikerne. Og den aller beste anbefalingen en bok kunne få var fra din beste venninne - iflg. Erica Wagner. Hun sa også at i sitt eget forfatterskap var henne høyeste ønske å få leserne til å føle sterkt, og at det samme gjaldt for kritikken - og hvis bestevenninna sa - les denne - leste hun - leste alle.
, og see, der har du bloggeren, meg - alles beste online venninne
, du leste vel Catch22, når jeg sa du burde...kanskje leste du den uten at du visste jeg sa du burde, kanskje er du ikke klar over at hvis du lest Catch mellom 2010 og 2013 er det fordi jeg lekte i underbevisstheten din.

Color me powerful, akkurat som de lot som i Trondheim
All makt til bokbloggerne, mhuaha, den debatten får du referert hos Lattermild.
, eller på facebook hvis du er medlem i bokblogggruppa.

Som elegant bringer meg til neste punkt.
, som handler om facebook og de lukkede diskusjoner.
Ikke som Ibsen og Brandes som kranglet så fillene føyk i avisene, men på facebook i lukkede grupper, der deltakelse er basert på medlemskap eller hvem du er venner med.

Iflg. Hoem pågår det nå blant annet en spennende og intens diskusjon om Marit Christensens biografi Moren, der mange kjente kulturpersonligheter og forfattere forsvarer Christensen og taler media midt imot. Men det er et ingen som vet mm man er venner med such and such. Og da er plutselig det demokratiske nettsamfunnet ikke så all inclusive likevel og pendelen svinger tilbake til elitisk og innenfor - og almuen - utenfor.

, og hvis jeg skal være dystopisk - og late som jeg er like smart som Erica Wagner
, er jo det rett og slett en katastrofe, men siden jeg holder meg til debattens hovedstemning som gjentakende hevdet å være ikke-dystopisk, noe som burde få de aller mest observantes bjeller til å ringle mistenkelig,
setter jeg skylappene på og oppsummerer enkelt og greit med at hele panelet var skjønt enig om at litteraturen har aldri stått sterkere, mer variert og på flere plattformer

, selv om media til stadighet prøver å ødelegge med pengesug og bestselgere og den moderne verden av lett underholdning, realitysug og terningkast har gjort oss late.

Og norske journalister og kritikere
har fremdeles ingen oversikt over bokbloggerne.

 Til slutt et boktips fra fabelaktige Boyd Tonkin, som jeg kunne hørt på i timesvis,
- You are not a gadget - Jaron Lanier
, en digitalpioner som forutså hvordan digitale media ville forandre
, the live, universe and everything - -

Og mens jeg er igang, for egen regning:
Bokelskerinnens innlegg om forlagenes overdreven fokus på bestselgerne
Og Frode Hemlich Pedersen om Litteraturkritikk før og nå
, et forsvar for den negative, frekke og uærbødige kritikken
, som jeg mener alle bokbloggere burde lese.

Det er alt jeg husker og fredagen for meg
, skulle det dukke opp mer havner det i kommentarfeltet.
Noe å tilføye?

KULTURKJERRINGER OG RASISME

Litteraturhuset en mild novemberlørdag. Forøvrig kveldens eneste bevis, og kulturdokument. Doc2, nærbildet av Wergelandsdøra med plakat ble på uforklarlig vis slettet. Doc3, bildet av 2 svette kulturkjerringer med blokk, ble aldri tatt.
Prosjektet er ungt og dokumentforfalskeren uerfaren.


Lørdag 26.november
Hadde Prosjekt Kulturkjerring 2012 sin første sammenkomst.
Kun 2 deltok. Lines Bibliotek og undertegnede.
Vi skulle lære, oppfylle kulturkvota og notere på blokk.
Sted: Litteraturhuset
Emne: Rasisme og høyreekstremisme i Europa
Hvorfor: Line hadde lest, ehh, er i gang med boka.

Wiki om Lisa.
Lisa Bjurwald (forfatter/journalist)
holdt foredrag med bakgrunn i sin nye bok Europas Skam.

Hun har reist rund i Europa og kartlagt, overvåket og intervjuet - rasister på frammarsj (bokas undertittel).
I 2009/2010 hadde hun problemer med å få bøker om emnet utgitt i Sverige. Man anså høyreekstremisme som et filleproblem sammenliknet med terror/islamtrusselen.
Nå er det høyaktuelt.


 
På blokka?

• At det farligste er hvordan rasismen infiltrere ulike lag i samfunnet, media, politikken og språket. Bruker vi ekstremisters og terroristers språk er det første steg mot å legitimere og ufarligjøre. Stjerneeksempelet her er ordet - snik-islamisering. Først brukt av høyresiden, nå en mediaklisje og antatt reell situasjon for mange.
• At internett har gjort det enklere både å holde styr på ulike miljøer og grupperinger - og vanskligere å ta enkeltpersoner. Et uovervinnelig rekrutteringsvåpen - med gode overvåkningsmuligheter.
• At det hverken hjelper å inkludere eller ekskludere ekstremistiske partier. Det eneste som ser ut til å ha hjulpet så langt er en sterkere polarisering av eksisterende politikk. Klare høyre/venstre skiller - for velgernes del - + landspesifikke tiltak.
• At kvinner og feminismen brukes som våpen - en sånn myk&pen dame kan da ikke ha farlige hensikter
• At de i øst infiltrere system og politikk ved å ta seg av ungdom/fattige/sosiale problemer der byråkratiet svikter. Foten inn døra. Godt hjulpet av finanskrisa.
• At velgerne trekkes mot høyre pga en mer abstrakt beskyttelse av egen pure kultur i motsetninge til 90-tallets - de tar jobbene og kvinnene våre -
• At i Øst-Europa gir de blaffen i muslimer. Der er det sigøynerne som er problemet.
• Ikke verst på en time?

Bjurwald var klar og tydlig. Engasjert - og svensk. Alt blir mer interessant med syngende sch-lyder. Alle foredragsholdere burde snakke svensk. Lisa klang som ei klokke, der spørsmålsstillerrne gryntet på østlandsk innpust. Hun sa selv at hun er bedre i skrift
, så da er det vel bare og anbefale boka.
Regner med Line skriver omtale når hun er ferdig.



I mangel av annet. Et bilde av Karl Johan fra trappa, som jeg alltid tar når jeg er i nærheten og Plazagymmen, søndag morgen - 2 heiser, 4 trapper og 2 låste dører. Plaza trening krever både standhaftighet og retninssans. Et bevis på at de modne voksne spiser sin romantiske middag med måtehold - vokter sin sengetid, unngår sin bakrus.

Etter kulturen?
Skålte vi beskjedent. Diskuterte romfolket og mesket oss i bokbloggsladder - de kjedelige, de fantastiske, de inspirerende og de antatt drikkfeldige, shh hemmelig, slikt må man på kulturtreff for å få med seg. Også snakket vi om bøker, språk og forfattermyter. Storparten av det jeg sa var rotet i løgn og amnesia. Men det har jeg tatt på kammerset i ettertid og hele treenigheten er enige om at neste gang må man være enig med seg selv før rabbelbabbelet velter ut. Form over innhold.
Kanskje er det akkurat sånn det er å være kulturmenneske?

Det siste jeg hørte før vi skiltes var Birger Baug.
Så dro Line på kino og jeg på 'romantisk julebord'.
Neste gang blir du vel med?

Nå har jeg jo også hatt et kulturprosjekt gående for 2011.
10 kulturelle/litterære arrangementer iløpet av året.
Dette var nr.3. Det er jo innlysende at jeg trenger hjelp av andre kulturkjerringer.

GÅRSDAGENS TRENING (10min)

Hvis sola skinner og du er glad, har det bra og gjerne vil fortsette i din våryre boble bør du snarest hoppe til neste blogg eller avkommets 17.mai program - her er det bare elendighet, sureminer, selvmedlidenhet, psykosomatpsykoser og deprimert pillemisbruk.


Trekker pusten -

• Jeg er syk, sviende bryst, bankende hode og hoste som flerrer halsen - ingen feber men det er også det eneste lyspunktet. Halsen er håpløs.
  
• ALDRI I HELE MITT LIV - har jeg hatt så stive legger og aldri har jeg vært like encellet idiot som da jeg bestemte meg for å debutere med bakkeintervaller tirsdag. Vet ikke om det var oppover eller nedoverturen - men det er såvidt jeg kan gå - og i motsetning til knebøystølhet har dette direkte innvirkning på jogg,
• - og under gårsdagens treningsforsøk på mølle - som varte i hele 10min før jeg hostende og svimmel måtte gi meg - var leggene så stive at jeg måtte klamre meg til møllehåndtakene - så mye melkesyre at de ikke ville bære.
• - likevel måtte jeg til Oslo å hente startnummer - til Sentrumsløpet - som jeg sikkert burde holde meg langt unna. 5km bytramp hadde ingen gunstig effekt - hverken på legger eller øvrig helse.
• Etter mye om, men, dertil, tog og Gardermoenhenting - greide jeg å bomme på foreldremøtedagen og måtte gå 4km hjem fra skolen (i vind, uten mp3 batteri)
  
• - sykere, sykest.
• SENTRUMSLØPET i morgen??, det kommer helt an på om jeg greier å kurere meg selv.
• og på toppen av alt dette fikk jeg ikke igjen buksa mi - som forrige måned var løs og ledig.
  

Ingen treningsgrafer - kun et kart over min syketramping i storbyen og et glimt av Sentrumsløpets åpningsbakke - tatt fra slottstrappa.


Noe positivt?? - smuler.

• Jeg fant fram til Litteraturhuset for første gang (jeg har lett før) - og spiste noe jeg tror må være en av de beste sjokoladekakene ever.
• Jeg fikk lest ut hele Hestenes Klan (inkl. public display av tårer, både på tog og kafe og ikke spesielt smakfullt - boka er en del av bokbloggturneen og mitt innlegg kommer 18.mai.
• Selma/salmalaks.
• - og har jeg nevnt at jeg er SYK!.

Psstt - på menyen kunne jeg lese at etter 22.00 er det kun 49,- for et glass rødvin. Hele denne uka er Russlandsuke , idag skjer dette - og - det aller meste er gratis.

Idag er det også Verdens Bokdag - noe jeg skal feire på sykevis i senga (med bok og ibux) - NÅ!