NORSK 2017: GAUTE M.SORTLAND

Korte Meisterverk  (2017)
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Kortprosa
Nominering BBP? Uten tvil.
Andre bloggere? Beathe





Overflata:
Matt, rød, lekker og kun 127s. Kortprosa. Noveller. Essay. Dikt.
Husker ikke hvor lang Fotturane var med den var blank, lagde gjenskinn i briller og kamera og kanskje er det derfor jeg liker denne bedre? Kan det være så enkelt, så overfladisk? Ihvertfall tenkte jeg halvveis at - ahh, denne er enda bedre enn fotturane. Kanskje er det fordi jeg leste den grønne først. Den om forandring. Som ikke var like god. For mye samliv. Blank og grønn med rotete skrift. Den gule hadde fluer. Denne har ei kokosnøtt, med sugerør. Underlig hvor viktig coverfølelsen er i disse digitale tider. Hadde jeg lest e-boka, hadde jeg ikke ofret det en tanke.

- Kokosnøttene begynner å dukke opp i butikkane rundt juletider. Kven som kjøper dei, veit eg ikkje. Eg har faktisk aldri sett noen legge ei kokosnøtt i handlekorga si. Kanskje er dei mest til pynt? - s37


Jeg går nå uten videre utifra at den syttiår gamle mannen som ender opp med å kjøpe denne kokosnøtta (halvpriset press) og tar den med hjem for å lage kokosdrink med sprit og sugerør, seriøst lurer på kokosnøttkjøping.
At Gaute Sortland selv lengter etter svaret.

Her kommer det.
Det er morra mi som kjøper kokosnøttene. Hun danderer i et gammelt trau med nisser, nøtter og sjokolade, (twist) og hun kaster den etter jul. Som barn drakk vi kokosmelk og spiste kokoskjøtt, men det er lenge siden og muligens et engangstilfelle, selv om jeg framover kommer til å insistere (hvis noen andre enn Gaute spør) på glad juletradisjon.


Diagonalen:
Tok en pause i meisterverksskrivinga for å lese ferdig de siste 100 sidene av Tante Ulrikkes Vei. Tenker bare på Jamal og Mo men er for tvangsdisiplinert til å påbegynne et nytt innlegg om Stovner, eller switche tilbake til den samleposten dette, først, var ment å være. Øst versus Vest.  Renberg, Sortland, Nor-Hansen og Nødtvedt versus Shakar, Durnak, Kjærstad, Elstad og Tiller. Heftig inspirert av Erlend Nødtvedts Vestlandet, der Øst er fienden og lusker på feil side av elva.

Problemet er at jeg ikke har lest Berge, Tiller er trønder, Elstad just påbegynt og tanken på et slikt innlegg overvelder meg så mye at jeg tror jeg må ha en lesepause til.

50s Jeg Nekter å Tenke.
2t hundetur med Hillevåggjengen. Ville ville vestland.
Før jeg vier meg til Meisterverkene.

 - Eg ønsket å skrive ein tekst om døden, men heile tida kom det noko i vegen -  s124



To the left, to the left:
Leser meisterverkene høyt inni meg med Tore Renbergs stemme.

- Den gongen skjønte eg ikkje korleis det me hadde vore med
 på, kunne vere ei førebuing til døden
meir enn noko anna
me gjer i
livet, er ei førebing til døden. - s32



When it's right:
Jeg intervjuet Sortland da han i 2015 var stjerneskudd på Bokbloggerprisens kortliste. Et av spørsmålene var:  Er du mer enn normalt opptatt av tida som går? Etter du har lest tekstutdraget under kan du lese hva han svarte i intervjuet.

 - Sjølv tenkte han på kor kort tid det var, og ikkje var, sidan sonen ble fødd. Og om han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Det var ein journalist som hadde spurt han om det under eit intervju i samband med den første plata han ga ut, om det var slik at han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Han var kanskje det? Han visste ikkje kva som var normalt for andre. Årstidene gjekk. Blad og blomar vaks, fall av og blei til jord. Menneske dyr, fugl og fisk. Noko blei skapt. Skjørt og uskuldig. Så blei det gammalt, stivt og hardt, porøst eller skrukkete og mjukt, og forsvann. ........  Det var vakkert og forferdelig på samme tid. Det var naturen. Slik hadde det alltid vore. Det var livet. Tida som gjekk, og livet. Det hang saman. Kanskje hadde han peika på det i en del av songane sine, men ikkje uten humor og varme trudde han. Det var ein melankoli i han som han ikkje klarte å fjerne seg frå. Ein del av personlegdommen, antakeleg. Alle veit de skal døy, men ikkje alle tar det med seg inn i livet dei lever.-  s15, Svømmekurset


Myrstråpåvirket. Bokbloggpåvirket. Det gjør meg varm om hjertet at det svaret han ga et bokbloggspørsmål snek seg inn teksten hans. Sikkert ubevisst, kanskje et spørsmål han har fått av alle landets utspørrere, men jeg velger å lese det som et high five til Bokbloggerprisen, til bokblogging, til meg (jeg svømte tross alt daglig som barn)

 - Dei sa at om ein først skulle kjøpe kaffikvern, lønte det seg å velje ein dyrare variant enn min - s98


Innsida: 
Nok utenomsnakk. På tida at boka blir åpnet.

Cirka 30 korte tekststykker som handler om - livet og døden - iflg. forlaget.
Eller livet som forbredelse til døden, som det står i sitatet over.  Døden som evig tilstedeværelse i livet. Folk som dør rett og slett. En faller ned fra en stige mens han maler. En venter på bussen med hjerteattak. En katt som blir påkjørt. Begravelser. Minneord. Minner. Tid som suser av sted. Et glimt av barndom. Sommer. Historier fra ungdommen. Alderdommen. Barnetro.

Mennesker.

Humor og melankoli. (jmf Sortland og nevnte intervju) 
De bitene jeg likte aller best i Fotturar i Norge rendyrket.
Det er godt mulig den er morsom. Jeg er en upålitelig leser når det kommer til humor. Alle andre syntes Fotturane var artig. Alle andre finner svart humor i Tillers Forandringer. Jeg må holde meg fast i rekkverket. Blir svimmel når ting går for fort. Får myrstråpsyken når livet er glimt og den eneste fellesnevner er en tilsynelatende hverdagsdød som ruver og skygger og farger livets gang ubetydelig. Jeg innser at det intense med våren er at sommeren tar over, at det vakre med øyeblikk er at de ikke kan gripes. Jeg ser at boka kan leses som en feiring av liv over død, før død, men dette overlater jeg til de med sunn mental helse og halvfulle glass.


- Ein dag får ein ikkje vere med lenger. Ein dag snart er alt forandra -
, om fedre og sønner og hvordan de vokser opp og flytter og studerer og krangler og kanskje dør i krig, og ikke snakker - og jeg er så preget av at jeg straks er fraflyttet og barnløs at jeg må tvinge meg til neste setning - Eller det vil gå heilt annleis og mykje betre. Han kjem mot meg, og det ligg der. Alt dette og alt anna. Som tusenvis av moglegheiter. -

 - Vil me hugse dette nået, må me skunde oss å ta eit bilete eller skrive det ned - s86


Jeg kunne sitert meg gjennom hele samlinga. En avsnitt fra hver tekst, men det ville blitt mørkt og dystert og ikke rettferdiggjort det som er lyst, vart og gryende. Ekstra. Verdifullt.
Skinnende, gjennomsiktig og frodig.  Føler på meg at det for andre mange vil være ei glad bok. Varm. Gleder meg til å høre de forskjellige innfallsvinklene. Til å lese omtaler.
For meg: Definitivt kortlistebok.

- Det vil komme ei tid der du tolkar verdas nyheiter å ein slik måte at du seriøst vurderer å bygge ein underjordisk bunker i hagen (du skal jo uansett ha gravemaskin for å bygge garasje på andre sida av huset) -  s122

Ellers
Bokbloggerprisen:
Det blir krig i Åpen Klasse. Sortland mot Julius mot Grensen (basert på de få sidene jeg har lest), mot dikta (jeg kanskje aldri kommer til å lese), mot Ei Sånn Jente (god), kanskje Sigrid, kanskje Berlin, kanskje røffe lykkeland eller bibel (leser snart).  For ikke å snakke om kaoset blant romanene. Satser på den ultimate kortlista.

Biosirkel:
Årets siste biorunde er få uker unna. Hårete.
Kategorier  for 2018 er under vurdering. Tipsboksen er åpnet.
 The End!