2020: UKE 11 (Full Spredning, Memory Man, Du er ikkje Normal)

4 påbegynte. 4 ferdigleste. 3 krim. 3 nye forfattere. 3 papirbøker. 1 oppfølger.


Velkommen til uke 11
, som skal handle kort om bøkene jeg leste ferdig i uke 10
, uka der våren forsvant og jeg bukket under for virusangst
, avbestilte både Krimfestival, Tvangslesing og etterlengtet Osloweekend.

Station Eleven....

Corona. Corana. Corona. Corona.

På et eller annet tidspunkt må jeg slutte å lese aviser og kommentarfelt.
På den positive siden, vel, kanskje jeg leser flere bøker
På den negative, hele familieøkonomien avhenger av flybransjen
, som ikke har noe med avisene å gjøre, men mer med smør på brødskiva

=  Valg av ukas bokformel. Sted: Nærmeste bokhylle.
=  Nøkkelord: Escape, Koselig, Lettlest
= ingen dystopier....

Valget falt på:
Hva skjedde med Esme Lennox  -  Maggie O'Farrell
Ny forfatter for meg. Relativt ny i hylla (jula).

Øvrig Status
The Devotion of Suspext X  (Fengslende)
The Book of Memory  (Zimbave, uegnet til jogging)
Snowdrops  (nytt forsøk)
---------------------------------------------

I bakgrunnen:  Coronataler fra Stortinget, # shiftingtheblame
Undrer på hvordan Lykkes fastlege, Elin, forholder seg til virus? 

- De middelaldrende forstår ikke hvorfor de er så trette hele tiden. Det er fordi du begynner å bli gammel, forteller jeg dem, men de tror at dette med aldring ikke gjelder dem, slik de tror at dette med døden ikke gjelder dem. At det kommer til å gjøres et unntak i deres tilfelle -  Full Spredning (side ukjent, kopiert fra goodreads) 

Uke 10.1

Full Spredning (2019)
 - En Legeroman
 - Nina Lykke

Vinner av Brageprisen, nominert både til
Bokhandler og Bokbloggpris.

Kilde: E-book fra BookBites (bib)
Lest på tlf, med rennende øyne

Om: Utro, drikkfeldig fastlege som bekreftet alt jeg alltid har mistenkt fastlegetrollet mitt for å tenke.


Sleivete gjenkjennende satire.
Som i Lykkes forrige bok Nei og Atter Nei
Lærer vi at utroskap, er tilfeldigheter, dumskap og, aldri, sjelden, lønner seg. Gjerdet er råttent og krokete. Gresset brunsvidd på begge sider.  Likevel holder det moderne mennesket maska, både på hagefester og i sosiale medier. Hun drikker vin foran tv-en.
Han går på ski.

 Mer?  Tine, Anita, Marianne, Kleppanrova og Beathe
Jeg ga den 3 stjerner på Goodreads.
Min indre nevrohypokonder fjernet den fjerde.
-----------------------------------------

Uke 10.2

Memory Man 
Av David Baldacci
Fra USA (2015)

Lydbok fra Storytel
Lest av Ron McLarty/Orlagh Cassidy

Om: Tidligere US fotballspiller og politimann med fotografisk minne og avstumpet følelsesliv.


Helten er en - savant -
Ikke født sånn, men blitt sånn, pga et hardt sammenstøt på fotballbanen.
Wiki har dette å si:  Savant syndrome is a condition in which someone with significant mental disabilities demonstrates certain abilities far in excess of average. The skills at which savants excel are generally related to memory.

Bankes inn så hardt og grovmotorisk at jeg er ganske sikkert 
på at jeg selv nå har sterke savant-iske tendenser. 

Plott? 
 It's personal
Decker begynner å samarbeide med politiet (igjen) da en skoleskyting linkes sammen med hans egen soloetterforskning av drapet på kone og barn. Savanthoder er nyttig når det kommer til politiarbeid .... og skurkevirksomhet.

Jeg har lest og likt Baldacci før.
The Winner, for eksempel, pageturner om lottosnusk

Dette er første bok om Amos Decker
Siden 2015 har det kommet fem til.  
Muligens er det helt normalt tempo for seriekrim?  
Muligens er det derfor jeg er så uengasjert?

Ga denne også 3 på Goodreads.
Alibi, ifall jeg leser flere.
----------------------------------------
 Glemte:  Merkelig lydbokvalg.
Mann leser, men en damestemme dukker opp i hver gang en kvinne snakker. Altså ikke delt synsvinkel, eller kapitler, bare vanlig opplesing, og plutselig denne dama, samme dama, i alle dialoger, og alle kvinnelige karakterer. Umulig å venne seg til.
-----------------------------------

Uke 10.3

 Bildegjenbruk

Språkvaskeriet.
- På språkvaskeriet står bygdeungdom i dårlege klede og vaskar språk. Nokon har nettopp komme. Andre er ved slutten av ein 16 timars arbeidsdag. Dei står krumbøygde over dårlege tekstar og rettar dei enklaste feil. Ikkje berre inkonsekvens og feil verbbøyging. Dei ser også og/å feil, preposisjonsbruken er heilt ute, og ikkje sjelden ser dei grammatiske feil som må ha smitta over frå engelsk. De var ikkje slik det skulle bli. Det her er ikkje rett. - Du er ikkje normal (s103)

Ingenting er normalt!!
------------------------------------


15.mars
Sliter med å løsrive meg lenge nok 
fra pandemioppdateringer til å fokusere på kortprosa.

Selv om det er Gaute M.Sortland
med ny gul bok om  
- folk som faller utenom normalen - 
, jmf baksideteksen.

Du er Ikkje Normal  (2019)
Kilde: Lesereksemplar fra Samlaget
Sjanger: Kortprosa
, fordi jeg ba om den
, fordi jeg har elsket tidligere utgivelser
, Fotturar i Norge og Korte Meisterverk, eg


 Stream. Dagbok. Journalføring.
Denne gangen er jeg ikke like begeistret.
Synes det aller meste her er svært kjent og fullstendig normalt. Ingen fremmedgjøring som får deg til å stoppe opp, ingen grep som får deg til å tenke. Sortlandsk melankolsk og introvert, men ligner for mye på bøkene forut, minus snerten.

Favoritterstykker? Uten å bla gjennom?
Den om den pensjonerte læreren, Språkvaskeriet og Sivilarbeideren
, men, de er også de eneste jeg husker, eller det var også en om da fortelleren prøvde seg på vovet innhold, og mer lengde, og kanskje den første, om han som skal sende dickpics. Den var faktisk veldig lovende og artig, helt til den abrupte slutten.

Holder meg, forutsigelig til treere på goodreads.
Godt, selv om han har vært bedre før.
---------------------------------------------
Ukeslutt!!

NORSK 2017: GAUTE M.SORTLAND

Korte Meisterverk  (2017)
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Kortprosa
Nominering BBP? Uten tvil.
Andre bloggere? Beathe





Overflata:
Matt, rød, lekker og kun 127s. Kortprosa. Noveller. Essay. Dikt.
Husker ikke hvor lang Fotturane var med den var blank, lagde gjenskinn i briller og kamera og kanskje er det derfor jeg liker denne bedre? Kan det være så enkelt, så overfladisk? Ihvertfall tenkte jeg halvveis at - ahh, denne er enda bedre enn fotturane. Kanskje er det fordi jeg leste den grønne først. Den om forandring. Som ikke var like god. For mye samliv. Blank og grønn med rotete skrift. Den gule hadde fluer. Denne har ei kokosnøtt, med sugerør. Underlig hvor viktig coverfølelsen er i disse digitale tider. Hadde jeg lest e-boka, hadde jeg ikke ofret det en tanke.

- Kokosnøttene begynner å dukke opp i butikkane rundt juletider. Kven som kjøper dei, veit eg ikkje. Eg har faktisk aldri sett noen legge ei kokosnøtt i handlekorga si. Kanskje er dei mest til pynt? - s37


Jeg går nå uten videre utifra at den syttiår gamle mannen som ender opp med å kjøpe denne kokosnøtta (halvpriset press) og tar den med hjem for å lage kokosdrink med sprit og sugerør, seriøst lurer på kokosnøttkjøping.
At Gaute Sortland selv lengter etter svaret.

Her kommer det.
Det er morra mi som kjøper kokosnøttene. Hun danderer i et gammelt trau med nisser, nøtter og sjokolade, (twist) og hun kaster den etter jul. Som barn drakk vi kokosmelk og spiste kokoskjøtt, men det er lenge siden og muligens et engangstilfelle, selv om jeg framover kommer til å insistere (hvis noen andre enn Gaute spør) på glad juletradisjon.


Diagonalen:
Tok en pause i meisterverksskrivinga for å lese ferdig de siste 100 sidene av Tante Ulrikkes Vei. Tenker bare på Jamal og Mo men er for tvangsdisiplinert til å påbegynne et nytt innlegg om Stovner, eller switche tilbake til den samleposten dette, først, var ment å være. Øst versus Vest.  Renberg, Sortland, Nor-Hansen og Nødtvedt versus Shakar, Durnak, Kjærstad, Elstad og Tiller. Heftig inspirert av Erlend Nødtvedts Vestlandet, der Øst er fienden og lusker på feil side av elva.

Problemet er at jeg ikke har lest Berge, Tiller er trønder, Elstad just påbegynt og tanken på et slikt innlegg overvelder meg så mye at jeg tror jeg må ha en lesepause til.

50s Jeg Nekter å Tenke.
2t hundetur med Hillevåggjengen. Ville ville vestland.
Før jeg vier meg til Meisterverkene.

 - Eg ønsket å skrive ein tekst om døden, men heile tida kom det noko i vegen -  s124



To the left, to the left:
Leser meisterverkene høyt inni meg med Tore Renbergs stemme.

- Den gongen skjønte eg ikkje korleis det me hadde vore med
 på, kunne vere ei førebuing til døden
meir enn noko anna
me gjer i
livet, er ei førebing til døden. - s32



When it's right:
Jeg intervjuet Sortland da han i 2015 var stjerneskudd på Bokbloggerprisens kortliste. Et av spørsmålene var:  Er du mer enn normalt opptatt av tida som går? Etter du har lest tekstutdraget under kan du lese hva han svarte i intervjuet.

 - Sjølv tenkte han på kor kort tid det var, og ikkje var, sidan sonen ble fødd. Og om han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Det var ein journalist som hadde spurt han om det under eit intervju i samband med den første plata han ga ut, om det var slik at han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Han var kanskje det? Han visste ikkje kva som var normalt for andre. Årstidene gjekk. Blad og blomar vaks, fall av og blei til jord. Menneske dyr, fugl og fisk. Noko blei skapt. Skjørt og uskuldig. Så blei det gammalt, stivt og hardt, porøst eller skrukkete og mjukt, og forsvann. ........  Det var vakkert og forferdelig på samme tid. Det var naturen. Slik hadde det alltid vore. Det var livet. Tida som gjekk, og livet. Det hang saman. Kanskje hadde han peika på det i en del av songane sine, men ikkje uten humor og varme trudde han. Det var ein melankoli i han som han ikkje klarte å fjerne seg frå. Ein del av personlegdommen, antakeleg. Alle veit de skal døy, men ikkje alle tar det med seg inn i livet dei lever.-  s15, Svømmekurset


Myrstråpåvirket. Bokbloggpåvirket. Det gjør meg varm om hjertet at det svaret han ga et bokbloggspørsmål snek seg inn teksten hans. Sikkert ubevisst, kanskje et spørsmål han har fått av alle landets utspørrere, men jeg velger å lese det som et high five til Bokbloggerprisen, til bokblogging, til meg (jeg svømte tross alt daglig som barn)

 - Dei sa at om ein først skulle kjøpe kaffikvern, lønte det seg å velje ein dyrare variant enn min - s98


Innsida: 
Nok utenomsnakk. På tida at boka blir åpnet.

Cirka 30 korte tekststykker som handler om - livet og døden - iflg. forlaget.
Eller livet som forbredelse til døden, som det står i sitatet over.  Døden som evig tilstedeværelse i livet. Folk som dør rett og slett. En faller ned fra en stige mens han maler. En venter på bussen med hjerteattak. En katt som blir påkjørt. Begravelser. Minneord. Minner. Tid som suser av sted. Et glimt av barndom. Sommer. Historier fra ungdommen. Alderdommen. Barnetro.

Mennesker.

Humor og melankoli. (jmf Sortland og nevnte intervju) 
De bitene jeg likte aller best i Fotturar i Norge rendyrket.
Det er godt mulig den er morsom. Jeg er en upålitelig leser når det kommer til humor. Alle andre syntes Fotturane var artig. Alle andre finner svart humor i Tillers Forandringer. Jeg må holde meg fast i rekkverket. Blir svimmel når ting går for fort. Får myrstråpsyken når livet er glimt og den eneste fellesnevner er en tilsynelatende hverdagsdød som ruver og skygger og farger livets gang ubetydelig. Jeg innser at det intense med våren er at sommeren tar over, at det vakre med øyeblikk er at de ikke kan gripes. Jeg ser at boka kan leses som en feiring av liv over død, før død, men dette overlater jeg til de med sunn mental helse og halvfulle glass.


- Ein dag får ein ikkje vere med lenger. Ein dag snart er alt forandra -
, om fedre og sønner og hvordan de vokser opp og flytter og studerer og krangler og kanskje dør i krig, og ikke snakker - og jeg er så preget av at jeg straks er fraflyttet og barnløs at jeg må tvinge meg til neste setning - Eller det vil gå heilt annleis og mykje betre. Han kjem mot meg, og det ligg der. Alt dette og alt anna. Som tusenvis av moglegheiter. -

 - Vil me hugse dette nået, må me skunde oss å ta eit bilete eller skrive det ned - s86


Jeg kunne sitert meg gjennom hele samlinga. En avsnitt fra hver tekst, men det ville blitt mørkt og dystert og ikke rettferdiggjort det som er lyst, vart og gryende. Ekstra. Verdifullt.
Skinnende, gjennomsiktig og frodig.  Føler på meg at det for andre mange vil være ei glad bok. Varm. Gleder meg til å høre de forskjellige innfallsvinklene. Til å lese omtaler.
For meg: Definitivt kortlistebok.

- Det vil komme ei tid der du tolkar verdas nyheiter å ein slik måte at du seriøst vurderer å bygge ein underjordisk bunker i hagen (du skal jo uansett ha gravemaskin for å bygge garasje på andre sida av huset) -  s122

Ellers
Bokbloggerprisen:
Det blir krig i Åpen Klasse. Sortland mot Julius mot Grensen (basert på de få sidene jeg har lest), mot dikta (jeg kanskje aldri kommer til å lese), mot Ei Sånn Jente (god), kanskje Sigrid, kanskje Berlin, kanskje røffe lykkeland eller bibel (leser snart).  For ikke å snakke om kaoset blant romanene. Satser på den ultimate kortlista.

Biosirkel:
Årets siste biorunde er få uker unna. Hårete.
Kategorier  for 2018 er under vurdering. Tipsboksen er åpnet.
 The End!