onsdag 7. oktober 2015

LERKEFUGLER


Vingebelastning 
 - Helga Flatland  (2015)

Kilde: Aschehoug e-lesereksemplar
BBP15? Må nok nomineres

Tidligere ut: Med større innsikt
og mindre oppheng i lerkefugler
Anita, Elida, og Tine



Jeg hadde sverget at samleomtaler var framtida, men ikke før hadde jeg sagt det før selvsabotasjen satte inn. For lange og kompliserte fellesnevnere. Det innlegget om årets bookerkortliste, feks, kommer aldri å bli ferdig før vinneren kåres (15.okt). Jeg blir jo aldi ferdig med bøkene. Mangler fremdeles 2.
Innkjøpt og tilrettelagt. Ikke lest.

Jeg hadde sverget at jeg ikke skulle bli en sånn blogger som bare skriver om norske bøker, eller enda verre, bare om årets bøker. Verst. Jeg leser som om litteratur oppstod, så dagens lys, januar 2015, og ignorerer mine egne varlser om snevert litteratursyn og farer på ferden.

Jeg hadde sverget at jeg ihvertfall ikke skulle skrive om Flatland. Alle andre gjorde det. Alt sagt. For mye skryt og hype. Helt til jeg, i en helt irrelevant kontekst, som svar på avkommets, sedvanlige klaging over at hun nok heller skulle studert medisin enn medievitenskap, befant meg midt i en lang utlegging om Flatlands hovedperson, og hvordan hans medievitenskapstudier signaliserte  mangel på selvstendig tenkning og dømmekraft.

Et fag for saueflokken, de som fløt med, og ikke fikk passende arbeid.

Det ble helt stille i andre enden av telefonen og jeg måtte febrilsk redde både medievitenskapen ry og datteras framtid og sjelefred ved å, i rasende tempo, fortelle resten av historien. Om hvordan det slettes ikke var medievitenskapens skyld, men en upålitelig forteller, som påvirket av en dårlig psykolog, i et system, som ikke tar vare på individet, ser en sannsynligvis normal barndom, og høyst ordinære tvangshandlinger, i et mørkt lys av overgrep, udugelighet og neglisjering. Tåket av medisiner og kvasisynserere. Og hun skulle ihvertfall være glad for at hun hoppet av psykologien og ikke endte opp på profesjonsstudiet.

Dessuten er media enda viktigere i dag enn, da Andreas startet, i 2007.
Dessuten kan man ta opp realfag når det måtte være...

, når man først har brukt så mye telefontid
, kan man like gjerne skrive noen ord


Historien, uten spoilerhensyn
Andreas blir, etter å ha fått legenes blikk på seg etter en bilulykke, basert på tungsinn, misnøye med jobben og en tvingende hang til ritualer, diagnostisert som klinisk deprimert, og havner i et 6mnd behandlingsopplegg hos psykolog.
Depresjonen blir en fulldagsjobb.
Foreldrene får skylda.
Samboerne forlater han.
The End.

Vi følger Andreas til psykologen i nåtidskapitlene, der vi får en, ikke helt pålitelig tolkning, av de alternerende fortidskapitlene. Liberale støttende foreldre, eller egoister som ikke bryr seg? Overgrep eller besettende teenforelskelse?
Andreas får medisiner og et nytt syn på fortida.

 Helt normalt:
I andre anmeldelser har jeg lest at dette er dagens tidsånd. Reseptrause leger.
Dessertgenerasjonens jag etter perfeksjon. Pillene de tar fordi lykken er en illusjon.

 Streaming:
Dagen etter boka var ferdiglest spurte medblogger Line hva jeg synes.
 - en bedre skrevet versjon av alle andre norske samtidsbøker -  sa jeg
, og modererte til at jeg sannsynligvis bare trodde den var bedre skrevet fordi det var mannlig synsvinkel og de fleste andre lykkejagbøker, der hovedpersonen suller rundt i leiligheten og føler seg misforstått, mislykket og lite verdsatt, handler om kvinner - eller er fra femitiallet.

I siste tilfellet er lykken, tilsynelatende, kjapt tilgjengelig bare man kvitter seg med mannen. Han som setter fuglen i bur og forhindrer enhver utfoldelse.
Lykken er en lerke - uten mann - som belaster sine vinger - og flyr høyt.

Hos Helga, i denne omvendte femtitallsberettelsen, er vingene overbelastet.
No take off. For tung. For mange vanskelige valg.

Ensomheten:
Vi burde vite, by now, at dette med tilhørighet og varige øyeblikk , er noe vitenskapsmenn og poeter, mennesket, har slitt med i århundrer. Når det skjer, når man er ett med øyeblikket, er det over i gjenkjennelsessekundet og kan aldri gjenskapes - annet enn i skrift og fantasi
, det er nesten like (klinisk) deprimerende som tiden som går.

 Visdommen:
Livet er best (og verst) mellom permene, og jeg har lest alt for mange bøker (i år). Gud forby jeg havner i en Andreas situasjon der legestanden får meg under lupen. Nevnte jeg at Andreas, før psykologien tok han, løp for å roe seg selv ned. Løp mens han tellet kilometer. Godt nok!

Konklusjonen:
IRL er livet er best på beina - uten vinger!
, og dette har ingenting med dessert eller olje å gjøre


 Bildet fra aschehoug.no

Dette er Flatlands fjerde roman.
De 3 første, var en trio om norske gutter som verver seg til krig i Afghanistan. Ikke lest, men feiret og prisbelønnet.

NB! Hun ble nominert til BBP13s for, Det Finnes Ingen Helhet, men falt av etter langlista. Denne gangen spår jeg kortliste og samlesing.


47 kommentarer:

  1. Jeg har nå gjort tabben og lest altfor mange omtaler av denne boka, og så ligger den og venter på posten når jeg kommer tilbake.. Tabbe.. Kanskje jeg rett og slett skal vente TIL den kortlistes, ikke om den gjør.. Med deg og Anita som hyllere av boka vet jeg at den blir bra. For min del ihvertfall. Erfaring skal man ikke kimse av. Når det gjelder media.. så sa min arving her for tre år siden at hun skulle gå medialinjen på VGS. Kjør på, sa EDB-mor(!) og husket tilbake på egen manglende mediakompetanse da PC og mobiltelefoner ble presset på meg. Noe skjedde med avkommet i heimen, hun hoppet av medie-tankegangen, og skal studere til ... sosionom. Så du ser, Flatland må nok leses. Av oss begge, skal du se. Og nå har jeg nok en grunn til ikke å ta opp løpingen igjen. Visdommen rår!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hah, hadde det ikke vært for disse gamledameknærne dine hadde du nok flydd veialangs som oss andre. Dopamin redder oss fra psykogjengen. Men, jeg hyllet ikke boka altså - sa bare at den var bedre enn de andre jeg har lest som handler om det samme. Alt handler om det samme. Ifjor var det drikking. Iår er det tilhørig og et lite stykke Norge. Jeg skal derimot gå og gi den ei ekstrastjerne på goodreads - selv om det medfører at jeg må fram med femmere til både Øen og Sortland, som igjen burde flytte Hustvedt opp til 6, men det går jo ikke. Alternativet er å flytte en hel bråte bøker (inkludert nyeste Høyer) ned til 2 - og det går jo heller ikke. What to do. What to do!

      Når du kommer hjem fra ferie, til hverdagens åk og ståk har du garantert glemt både disse og Anitas ord. Jeg lover. (LItt av en ferie forresten. Jeg følger med)

      Slett
  2. Hehe, så artig en omtale. Oh yes, vi ser det samme. Normalitet som blir til psykiatriske diagnoser. En ganske vanlig oppvekst, ganske vanlige foreldre osv.. som blir til noe helt annet i løpet av terapien..
    Løpingen la jeg merke til ja, og tenkte faktisk på deg da jeg leste det. Tenk om Andreas kunne holdt seg til løpingen og droppet psykologen. Eller skiftet jobb. Eller vært ærlig mot Hanna om sine manglende ambisjoner.. Og hvorfor gjøre om den lidenskaplige fjortisforelskelsen til overgrep? osv osv..
    Leste forresten en god kronikk i Aftenposten i dag om overdiagnostiseringen (ja, det er også i tidsånden) :

    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Sorg-blir-depresjon-Maur-i-rompa-blir-ADHD-Sjenanse-blir-sosial-angst-Moderne-psykiatri-er-i-krise--Gisle-Roksund-8191776.html

    Etter at jeg skrev ferdig mitt eget blogginnlegg googlet jeg boka, og fant et intervju med Flatland i Dagens næringsliv hvor hun selv skrev om det jeg ( og du ) fokuserte på i innlegget, det var nesten spooky:

    Tar oppgjør med diagnosesamfunnet:

    http://www.dn.no/magasinet/2015/08/28/2124/Profil/tar-oppgjr-med-diagnosesamfunnet

    Men lærkefuglen har du helt for deg selv.;)


    Marianne: Bare pass deg så ikke sosionomstudenten begynner å analysere oppveksten sin og dere som foreldre;) (been there.. )

    SvarSlett
    Svar
    1. (Lerkefuglene:
      Får du ikke om du erstatter Andreas med Anne en helt vanlig 50tallssaga i suburbia. Doktorer og psykologer og helt forferdelige pillerier - har sett flere filmer om slikt - uten at jeg kan fortelle det tittelen på en eneste en. Den med Sandra Bullock i sørstatene. Og den helt forskrekkelige om dop og mora - som jeg burde huske, men sikkert ikke kommer på før jeg har trykket send. Noe på Ex??)

      Takk for linkene. Skal ta de for meg når jeg flytter til sofaen. Som er straks. Det er godt vi ringe bokbloggere treffer med analysene våre. Leste nettopp omtalen i VG - og den var rimelig vag -).

      Godt poeng om sosionomer. Beware Maryanne!

      Slett
    2. Fikk ikke lest intervjuet fra DN pga betalingsmuren, men den artikkelen om diagnosesamfunnet var skummel. Mye kjent men svært skremmende når du får alt samlet på et sted - og gjør Flatlands bok svært aktuell.

      Slett
    3. Joda sant det, lest mye sånt selv.. men også fra enda lengre tilbake. Amalie Skram feks. Sunne reaksjoner på normale livskriser, eller for trange rammer for livsutfoldelse, som blir sykeliggjort, psykatrigjort. I dag også er det en hel industri som tjener penger på at alle disse "syke", både apparatet og pilleindustrien. Rammene for normalitet er snevret inn. Det er noe av det linkene handler om også..
      vage omtaler på denne boka, tipper jeg at handler om at anmelder ikke har skjønt hva den handler om, selv om det er utrolig mye man kan si om denne boka. Skal godt gjøres å være vag her, synes du ikke? Man kan jo ta for seg psykiatrien, skolevesenet, arbeidsmarkedet , presset, lykkejaget, statusjaget, karierrejaget, media, etc etc etc.. Helga Flatlands roman er ikke akkurat vag. Ikke akkurat Bebo , selv om jeg ikke synes Bebo er vag, men den er adskillig vagere og mindre tilgjengelig.

      Ja, Marianne, er advart. Men det kan jo hende at utdanningen ikke er så psykodynamisk orientert som da jeg ikke på skolen på 80-tallet..

      Slett
    4. Ja, ikke sant , ang Aftenpostenkronikk.

      Betalingsmur på DN-artikkel? den kom ikke opp hos meg, vet ikke at jeg har betalt for noe som helst der..hm.

      Slett
    5. Ja, selvfølgelig, Amalise Skram. Og alle de andre hysteriske kvinnfolk i psykoanalyse. Jeg finner det fascinerende at med det samme du gir hovedpersonen et jentenavn blir det ei typisk lerkefuglbok - men med mannenavn - er den dagsaktuell og hardslående. Jeg ønsker (fåfengt?) at det er med vilje - det ville vært en genistrek.

      Yep - betalingsmur hos DN - har prøvd på alle devicer - og den VG anmeldelsen var spesielt foruroligende siden han som skrev (Tjønn) er blant de som skal redde litteraturkritikken hos littkritt.no. Han forstod nok - men anmeldelsen er likevel kun referat, innlagt et par spørsmålstegn. Lager man først eget sponset nettsted, full av hype og løfter, løftes forventingene, ihvertfall mine.

      Slett
    6. Jepp. Angående kjønnet, så tenkte jeg faktisk etter at jeg hadde postet mitt innlegg og rost forfatteren om at hun greide å sette seg inn i en ung manns sinn, at det kanskje ikke var store kunsten likevel. Hun har brukt kjønnskifte som et virkemiddel (muligens for å skape mer avstand til seg selv? Eller som du sier, gjøre tematikken mer hardstslående siden man ville vurdert en kvinnelig Andrea annerledes). Andreas i romanen er et menenske og ikke typisk det ene eller det ander kjnnet slik jeg ser, det. Det går helt fint å skifte navn til Andrea , gjøre ham til jente. Bortsett fra da vil modellflylidenskapen muligens være i særeste laget, men det kan man jo skifte ut med noe annet .
      Fortsatt merkelig det med betalingsmur, jeg har det ikke.. Sjekket linken via google? Skal se om jeg får tapet den in her..Ang Tjønn : Ung, uerfaren maybe, ikke den mest reflekterte anmelderen, nei.. Når de har så få tegn å boltre seg på i VG, bør de utnytte den, ikke kun skrive referat (selv om han forsåvidt ikke skrev noe galt i anmeldelsen, )

      Slett
    7. Jeg velger å tro at det var med vilje. At hun har tenkt freud, dukkehjem, hysteri og skram - og mindfullt fargelagt med samtidsfargestifter - dessert og olje-farger -). Det hever boka flere hakk i mitt hodet.

      Slett
  3. Denne har jeg vurdert, men har ærlig talt mer lyst til å lese trilogien hennes. Plukket samleutgaven av den opp i en bokhandel på mandag, men fornuften ba meg legge den pent tilbake igjen fordi jeg allerede drukner i uleste bøker. Og norske bøker som ikke er fra 2015 taper kampen mot sine nyere kusiner og engelsk fantasy, som er med for balansens skyld. Så da er vi tilbake til at denne er aktuell igjen. Me får sjå, som min bestefar pleide si.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den evige runddansen.
      Men, denne lander helt i toppen blant de jeg har lest så langt. Etter Tellemarck og Fotturanananae, men godt foran det meste annet. Noe som, i seg selv, er grunn nok til prioritering. Så på Goodreads at du leser Vatne. Hva synes du?

      Slett
    2. Jeg ble overtalt av Gro og Line om at Vatne burde leses, og leseeksemplaret Line hadde lånt ble med meg hjem i stedet for å returneres til Gro.

      Er ca 100 sider inn nå og foreløpig har jeg til gode å bli like overbevist som de var, men det kan jo endre seg etter hvert. Solid skrevet, men ikke helt engasjert i historien enda. Kanskje mest fordi det ikke er så mye historie å snakke om. Har vært gjennom et Luciatog i barnehagen, et lekebesøk hos en nabo og en dag på jobben, i tillegg til noen tilbakeblikk fra studietiden, men det er mulig jeg blir mer engasjert etter hvert som trådene skal settes sammen.

      Men venter stadig på den norske 2015-boka som skal ta meg med storm.

      Slett
    3. Det blir mer action etterhvert Elisabeth..

      Slett
    4. Hmm. Liker ikke tanken på 100s uten action eller påtakende historie, men har likevel nå hørt så mange glødende rapporter at jeg må forsøke.

      Kanskje du rett og slett må gå over til å lese krim, Elisabeth? Mange av disse djevlesakseringene tror jeg har fått bra kritikker? Eller Lundekvam?-)

      Slett
    5. Lundekvam skal jeg lese. Krim er jeg mindre klar for. Og er ferdig med Vatne-boka nå. Den tok seg opp, og er en god nummer to etter Tellemarck på lista. Skal på biblioteket og hente fotturene dine i dag, så får vi se om den slår an.

      Slett
    6. Et stykke inn i Lundekvam og den er bemerkelsesverdig lettlest, suser avgårde, til tross for både typisk/enkelt/forutsigelig struktur/opplegg/innhold - og en ikke spesielt likandes fotballego, koser jeg meg -). Akkurat passe, (som vil si akkurat litt for mye) tabloid!

      Vel, jeg hadde ikke ventet at du skulle plassere Vatne bak Tellemarck. Det gjør meg glad på Tellemarck sine vegne og litt skuffet på egne - siden spenning om hvorvidt Vatne skulle bli ny nummer en - forsvant.

      Du er vel allerede ferdig med Foturanananane?

      Slett
  4. Herlig omtale, fikk meg en god latter av dine treffende kommentarer. Jeg liker måten hun skriver på, og hun treffer meg midt i gjenkjennelsen med teksten sin. Skjønner at det er skikkelig ukult å lese mange nye bøker, så da er jeg nok ikke særlig hipp. Får no så være. Har lest fotturar og har lånt Tellemarck på biblioteket, så den får bli helgelektyren min. Skal bare bli ferdig med boken om sønnen som overlevde sin far, ganske artig og godt skrevet, selv om den er av året :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er nok ikke spesielt hippe noen av oss -)
      Hovedtanken bak min hangup med alle disse nye bøkene er at ingen har kvalitetesikret og at det er uungåelig at vi ender opp med å lese store stabler med møl. Med klassikere/1001/gamledager har horder med lesere vært der før oss og alt det ubetydelig er glemt. Ved all denne samtidsfokuseringa er det vi som er test-nekene. Arghh, hvorfor kan jeg ikke bare høre på mine egen råd. Har i øyeblikket 4 åpne 2015 bøker. Alt vi kan håpe på er at vår indre radar kun leder oss mot mesterverk. Ikke det at det gjør oss hippere...

      Litt bekymret for hvordan det skal gå med deg å Tellermarck. Den nevnte radaren sier at det kanskje ikke er verdens beste match. Men jeg krysser fingre og håper jeg tar feil. Det er tross alt min beste så langt.

      Slett
  5. Herleg anmeldelse. Trilogien må leses, den er super!

    Med tanke på Booker-innlegget ditt så er du for seint ute til 15., det er 13. oktober vinneren blir annonsert ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. 13? Ja der ser du. Da går det ihvertfall ikke. Trakk Runaways ned fra hylla med engang - og Satin Island er nå å finne på Storytel - men jeg skal jo også lese bio-sirkel biografi før den 12. Så det er egentlig idiotisk å stresse. Jeg er overtroisk nok til å tro at Satin Island vinner hvis det er den eneste jeg har igjen. Ellers håper jeg på Little Life, men ville satt penger på Seven Killings.

      (Trlogien handler om krig. 3 ganger. Usikker på om jeg makter.)

      Slett
  6. Jeg er veldig fan av trilogien, og denne er en av de få romanene jeg tenker at jeg må få med meg i år. Foreløpig har jeg kun lest bøker til åpen klasse, så ikke sikkert det blir tid til så mange romaner. Jeg prøver å begrense anskaffelsen av 2015-norske for jeg vet jo at hvis de blir liggende over nyttår så raser de nedover på leselisten. Synd, men sant. Vi må få noen ekstra måneder i året til å kun lese bøker fra bokhyllen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, selv om jeg likte Tellemarck bedre, og har et ønske om at flere bøker skal presse seg mellom Øen og Flatland. Tror jeg likevel denne kommer til å gjøre det bedre rent listemessig. Den glir lettere gjennom, er mindre sær og har mye å kjenne seg igjen i - for de aller fleste. Den er også aktuell på en helt annen måte. Jmf de artiklene Anita la ved lenger oppe. Sånn sett er den et must read, og ikke et dumt valg hvis du bare skal lese en roman.
      (sa jeg at Tellemarck er favoritten?)

      Det med rasing ned leselista er grunnen til at jeg fremdeles stresser med booker. De som ikke vinner og ikke er lest pr. 13 (takk igjen Elida), nedprioriteres umiddelbart - fordi jeg ikke hører på meg selv og bare leser fra 2015.

      Slett
    2. Tror du jeg ville likt Tellemarck? Hadde i grunn vært gøy om en skikkelig sær bok kom på langlisten. Jeg håper jo jeg skal rekke flere romaner enn én, men kommer nok til å prioritere de som kommer på Ungdommens kritikerpirs-nominasjonslisten i slutten av denne måneden, og det vet jeg jo enda ikke hvilke er. Trilogien handler ikke om krig, mer om sorg og ettervirkninger. Om det gjør saken bedre vet jeg ikke:-) De anbefales forresten på lydbok.

      Ser for meg at jeg ikke kommer til å lese alle Booker-bøkene jeg heller. Skal fullføre de jeg har påbegynt, men må skynde meg å komme bedre i gang med Seven Killings, og vil lese A Little Life. Norsk 2015 presser seg mer og mer frem ja.

      Slett
    3. Jeg har nå grublet siden i går, på deg og Tellemarck, og, selv om jeg jeg er småligen usikker, sier jeg ja, selvfølgelig. Det er mye metasyn, innadvendte monologer og høytflyvende påstander, men det er også humor og action og snø. Her er linken til anmeldelsen min:
      http://moshonista.blogspot.no/2015/02/bonanza-bonanza.html

      Det er lagt ved noen tekstutdrag så du får ihvertfall en viss pekepinn. Som motvekt til min entusiasme, likte Elisabeth den litt mindre, og jeg tror Mari sliter (ihvertfall hvis man skal dømme etter goodreads -). Ja, til Øen og Sortland på bokbad!! - da kan jeg velvillig godta alle de andre - jeg ennå ikke vet hvem er.

      (Ser vi begge tror Seven Killings vinner, vil derfor råde deg til å begynne på Little Life allerede nå, med 10% investert er det forbudt å snu.)

      Slett
  7. Aschehoug har sluttet å tilby meg leseeks, og ifølge Deichman må jeg vente i 66 måneder (måneder, altså, ikke uker) før det er min tur i Flatland-køen. Den blir med andre ord verken lest eller nominert av meg med det første uansett hvor god den er. Mens jeg venter i 66 måneder, kan jeg lese trioen.

    Mine neste norske 2015-romaner er Fjæren (ingen kø på Deichman), Høyer (er den bra?) og Eikemo. Vatne er min favoritt i romanklassen så langt. Står det bra til med deg og Lundekvam? (Jeg later som om vi ikke sees senere i dag.)

    SvarSlett
    Svar
    1. I så fall må du tigge eller begynne å lese e-bøker. Jeg har kjøpt den inn på jobben og her er det dessverre dårlig med ventelister (Roy Jacobsen kan skape det hos lærerne eller Linnea Myhre hos elevene), men jeg hadde jo uansett hatt forrang.

      Slett
    2. Jeg spurte om leseks på denne (tigget?) , og fikk fort.

      Slett
    3. Jeg tigget også, uten blygsel. Og fikk -)

      Slett
    4. (Fniser til - 66 uker -. Høres ut som en vovet tittel. Djevelsk library porn - og ikke av det slaget der man uskyldig sikler over pene, fulle bokhyller.)

      Du må komme deg ut i distriktene, jente, der det svært sjelden er bib.kø, ihvertfall hvis man holder seg unna Roy Jacobsen, og det gjør vi jo - eller ty til tigging og/eller e-bøker. eBokBib har alt av nytt norsk - nesten.

      Min er forøvrig også et lesereks. av e-typen.

      Høyer likte jeg ikke, og som vi snakket om igår (takk for sist), betyr det at du sannsynligvis kommer til å elske den. Peneste boka på flere år. Den er så pen og blå og vakker den boka at det er en skandale at jeg ikke likte innholdet. Sannsynligvis kommer jeg til å lese den en gang til, i offentlighet, slik at alle passerende kan beundre. Blir det ledig plass på nomineringslista, får den plass bare pga blåfargen.

      Vatne er notert - Lundekvam nettopp påbegynt, er ekstrabok (til bruk under tv-titting) så det tar nok sin tid.

      Slett
  8. Svar
    1. Takk for det Lena! Har du rukket å lese?

      Slett
  9. Har lest trilogien, og skal absolutt lesa denne - ein gong - når oppstusset/hypen/merksemda har lagt seg.

    Er elles berre "innom" fordi eg ser du les om Shackleton - som eg også les om akkurat no!, i Ragnar Kvam si forteljing om De fire store. Og fordi eg i løpet av dagen/kvelden skal publisera ein omtale av Tellemarck.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe - det er godt du forbereder meg!
      Undrer meg nå på om dette betyr at jeg allerede nå må begynne å skrive forsvartale og finpusse Tellemarck som vinner av BB15 argumentene mine? Om ikke annet så kan jeg ihvertfall begynne å puste igjen -)

      Ragnar Kvam burde snart kåres til konge av Biografisirkelen. Jeg vurderte forresten lenge Scott, men har sett dokumentaren på tv så mange ganger at jeg kan kan den utenat (dem om de som i moderne tid prøver å gjenskape amundsen/scott racet.). Dessverre er jeg foreløpig ikke helt bergtatt av Shackletons egen journaler. Det går svært tregt!

      Slett
    2. Eigne journalar? Interessant, men eg skjønnar at det kan oppfattast som tregt. Du skulle ha valgt Kvam! :-)

      Slett
    3. Kvam is King. :) Er på Aku-Aku med Kvam, Heyerdahl og maoirene nå, jeg, håper å bli ferdig til den 15, men det er så mye som skjer og når helgene går bort til familie og flyttehjelp etc, så blir det lite lesetid... mest på senga til gjesp og tunge øyelokk, tror jeg misser litt, men får vel med meg essensen..O Makemake.

      Slett
    4. Jada, King!, men noen må vel lese biografier som ikke er av Kvam også? Ihvertfall en gang i blant!

      Slett
    5. Eg sit her med eit stort glis. Fyrst og fremst fordi eg er glad for at fleire har oppdaga kor bra forteljar Kvam er. Dernest fordi eg er ferdig med boka mi - og nesten ferdig med blogginnlegget.
      Berre for å gni det inn..

      Slett
    6. Ingalill, når det igjen blir tid for rockerne, blir det ingen Kvam;) Berit; jeg ble også ferdig med min Kvam i går kveld, men har ikke rukket å skrive noe enda, kanskje i kveld. Håper det. Med Kvam blir vi ferdige til rett tid!

      Slett
    7. I kategorien "Damer med hatt" finst det heller ingen Kvam-bio, det eg veit.

      Slett
    8. Mener dere å si at Kvam bare biograferer menn?
      En sjåvinistbiograf? Btw - det var ikke ei eneste dame i Shackletonmemorarene - kun båten Aurora
      , og en hund som het Pinky - men det kan vel gå begge veier...

      Slett
  10. Herlig omtale :) Jeg leste boka ut i går, og syntes den var god, ikke fantastisk, men god. Håper egentlig trilogien er bedre, for den har jeg så store forventninger til ... (Uff, det er så farlig med de forventningene!) Ønsker deg en glad påske, lell! Og løp og tell kilometer og kos deg! Det handler bare om å ha det bra, ikke jag etter den store lykken, og enda mindre den evige vellykketheten. Drit og dra, må vi kunne si i mye større grad! Og hva er vel lykke, mer enn ei god bok! Jeg tror det er det folk savner i den storejaktenetterføkkingslykke - ei god bok. Kanskje aller helst en biografi, så kan du se hvor mye drit og mye lykke som kan samle seg i ett og samme liv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det!
      Jeg er enig. Den er god, men ikke fantastisk. Hadde den på en 3 eller 4 plass på nomineringslista, med både Tellemarck og Liljekonvallpiken foran. Jeg er spent på å se hvordan den plasserer seg etter jeg har lest alle på kortlista. Mangler fremdeles Vatne og Lunde - min indre kompass tviler på at jeg kommer til å like dem like godt som Flatland - kun basert på at jeg ikke har spesielt lyst til å lese noen av dem -)

      Vi hadde faktisk en samtale om lykke i påske - helt urelatert til boka - og det var helt programmessig at de unge hadde mye større krav til hvor lykkelig man skulle være - og hvor underholdende hverdagen forventet å være. Ikke rart det blir krøll. Selv om jeg selv ikke nødvendigvis tror at dette er en ungdomsting. Løping fikser det meste.

      (regner med vi får nok av både drit og lykke når vi om noen uker tar for oss av rockebiografiene.)

      Slett
  11. Flott omtale! Jeg leste Vingebelastning nå i påsken og likte den veldig godt. Og kastet meg dermed over første bok i trilogien - og likte den enda bedre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg har vurdert trioen, men gått i bue pga emnevalget, til tross for at jeg kun har hørt gode ting. Foreløpig utsetter jeg til den kommer på storytel. Kan ta sin tid siden Aschehoug ikke vil dit -)

      Slett