fredag 9. mai 2014

TVANGSLESERENS VÅR

Fra vårens samvittighetsfulle pliktlesing. Ja, jeg har lest hver eneste,  (nesten)


11.mai har jeg blogget i fem år
,  om bøker og kilometer,, 'tis no game,,


En bokblogger lever utsatt.
Ikke nok med at vi til stadighet må forsvare vår integritet, teft og bakgrunn, at vi blir plagiert, reklamemisbrukt og sammenblandet med inspiratorer og sportsfruer. Hver gang en blanktrutet rosablogger skriver en bokomtale og tabber seg ut
, er det vi som tar støyten og stempelet.

Vårens drama i bokbloggdammen
- forlagsfolk med fancy hatter og plagiat-gate.

Det er ikke nok.

Vi skal jo lese også, ikke som en vanlig avisanmelder som leser det nye, det store og det de får beskjed om. Nix, en bokblogger må lese alt.
Klassikerne. Nyutgivelsene. Prisvinnerne. Bestselgere. Sære perler.
Man må innom alle epoker, verdensdeler og sjangre. Krysse på lister og delta på lesesirkler og andre uoverkommelige utfordringer.
Alvoret forringes ikke av element selvforskyld, selvpåmeldt.
Det er kun de aller smarteste blant oss som har forstått ordet nisje.

I TILLEGG har jeg hørt at noen av oss også har tidkrevende kjæledyr, et tvangsmessig forhold til kilometer, et hang til drikkfeldig samvær - og - brace yourself 
-  noen har til og med en utenomjobb.

Tvangslesing fører ikke automatisk til bokblogging.
Når alt er lest - skal det skrives om -  med fornuft, brillianse, intelligens, litterær teft, og så unik eloquence at ingen tør kopiere, plagiere og sitere, men strømlinjeformet nok til at folk kan identifisere seg, linke, kommentere og klikke seg ut med forhøyet leselyst. Fancy font er et pluss.
For kort er useriøst. For langt er kjedelig.
For ofte er anmasende. For sjelden = glemmeboka.
Andre emner av varierende betydning: kommentering, sosialisering, lenking
, og riktige framgangsmåter for økt bloggtrafikk.

Poenget?  At med mindre punktene over framstår som uoverdrevne og innlysende nødvendigheter for deg anbefaler jeg alle annen tidsbruk en bokblogging. Det er både mer penger og ære og hente blant lipgloss og cupcakes. Flytt nå. Det er mai og jeg har ikke tid til irriterer meg over halvhjertet innsats, hverken fra meg selv eller andre.
Litteraturen kaller.



I Mars/April leste jeg 14 bøker. (4 + 10)
Det er 10 mindre enn Jan/Feb, men i motsetning til de 3 fattige kryssene fra de første 24 bøkene, har jeg vært svært disiplinerte med vårlesinga.
14 bøker, 6 fjær i hatten.
2 bookerbøker. 1 nobelvinner. 2 1001 (+ 1 fra mai).
1 shortlistbok. 2 biografier. 1 essaysamling.
Hele 4 lesesirkelbøker. (grunnet dobbelkryss). Exoticakryss for Nigeria.  
Jeg har lest nigeriabøker før, men det var før 2009 og bloggstart.



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 2 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 3 av 6 Biografier
  10. 2 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 38 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 5 av 38 Bøker omtalt.

That's it.
På grunn av eksemplariske pliktlesing, skipper jeg både det ordinære oppsummeringsinnlegget, og sletter de øvrige planlagte samleinnleggene, både det om Vidunderbarna (Rushdie, dewitt, Krauss, Room bla.) - og de glemte påskeinnleggene - Krim til Påske (Nygårdshaug) og Krimløs Påske (eh de vidunderbarna), til fordel for en gjennomgang av:
2014s udokumenterte krysslitteratur.
Tvangsleseren bekjenner
, og krysser på lista.




 
The History of Love 
 - Nicole Krauss  (2005)

Lydbok lånt på biblioteket og lest av cast.
(all honnør til mannen 
som leste Leo Gursky)

1001-Kryss, og fjorårsbok
i Lines lesesirkel.



Historie.
Førkrigs-Polen. Leo skriver bok til Alma som han har elsket siden han var 10. Så blir Alma sendt til USA. Tyskland invaderer Polen og Leo flykter til skogs. Nesten 4år tar det før han oppsporer Alma. Da er hun allerede gift 2 barnsmor og velger bort Leo.

 Plot-maizena
Leo vet ikke at vennen han betrodde kjærlighetsmanuskriptet til, nå død, har publisert den under sitt eget navn - på spansk.

Nåtids-NewYork:
Tenårings-Alma, oppkalt etter Leos Alma, har mistet faren sin og er hekta på villmarkslitteratur. Mora er deprimert. Broren tror han er Gud. Så kommer det et brev med løfter om tusenlapper hvis Mora vil oversette The History of Love - til engelsk. Alma goes Frida - med hjertet i hånden.

Boka starter i New York nåtid.
Leo er en gammel mann, og de første kapitlene var så fantastiske at jeg løp 5km ekstra på møllelangturen min i fryd og suspense. Jeg plumpet rett ut i mystråmyra, men det var så proaktivt og gjennomtenkt kreativt at jeg falt pladask. Hverdagssannheter. Leo som hver eneste dag passer på å bli sett. Han bestiller pizza og fomler med betalingen. River ned stativer på butikken. Krangler med kafebetjeningen. OG. Melder seg som aktmodell. Sukk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Kampen for å ikke bli glemt, oversett og borte. Når alle som husker fortida di er døde. Når du såvidt kommer deg opp trappa.

Nedover. 
Det er sannsynligvis den veien det må gå når du starter med en mann i nittiårene. Mot død eller barndom - eller det mest forhatte (jeg er så lei) av alle litterære samtidstriks - parallellhistorier og/eller skiftenden synsvinkel.
Krauss går all in.

Synsvinkelen skifter mellom Leo, Alma og Litvinoff + kone (vennen som publiserte boka), og noen kapitler med Almas bror på slutten. Tiden skifter mellom førkrigs-polen og nåtids-newyork, samt små krigsglimt i midten. Alle feel-good elementene er på plass - selv om boka av en merkelig grunn ikke selges som feel-good. Tapte manuskripter, tapt og evig kjærlighet, old versus young, litteratur som bindekraft, død, tårer og åpen slutt.

Dvs, jeg skjønte ikke at slutten var åpen før jeg leste wiki, Der påstås det at slutten ikke nødvendigvis hintet mot død, med et opphøyet transcendent øyeblikk mellom gammel og ung. Blir ikke feel-mer-good enn dette. I min lesing var døden ugjenkallelig, men smertelig vakker. Leo og hans tappende fingre. Gursky-kapitlene knyttet meg til seg. Dessverre var resten så erketypisk at jeg endte på likegyldig.

Råd:
Les begynnelsen, hør den helst på engelsk, boka har de på biblioteket.

Kuriøst:
Jeg er overbevist om at dette er en av bøkene som inspirerte Joël Dicker til å skrive Harry Quebert. Krumspringene rundt forsvunnende manuskripter og forvirringen rundt opprinnelige forfattere, samt at de begge begtar og handler om kjærlighet - med universets største K.
The History of Love versus Det Ondes Opprinnelse.
Hvem har lest begge?

Innså plutselig at dette kommer til å bli verdens lengste blogginnlegg hvis jeg fortsetter på samme måte. Resten får hurtig behandling.



 
Books, Movies, Rhythm, Blues
Twenty Years of Writing 
about Film and Music
- Nick Hornby   (2013)

Kindleinnkjøpt essaysamling.

Jeg leser at den er del 2 av Fanmail, som bare handler om fotball og jeg har ingen planer om å lese. Derimot leste jeg en annen splitter ny Hornbysamling i Januar. Stuff I've Been Reading. Trodde jeg hadde snublet over gull, en splitter ny spree ingen hadde hørt om. Først etterpå innså jeg at det var ei samlebok.
Shakespear wrote for Money + More Baths Less Talking (med mulighet for hukommelsessvikt). Flaks for meg for jeg hadde ikke lest Shakespear, for den er umulig å få tak i til kindle, men irriterende likevel at de skal holde på med denne forvirrende sammenslåing.

Jeg elsker Hornby som essayist, og selv om han er aller best på bøker var det underholdende både om musikk, film og tv.
Det sier seg selv at dere må lese den.

 


 Aké  (1981)
 En Afrikansk Barndom
 - Wole Soyinka

Originaltittel: Aké. The Childhood Years.
Oversatt av: Erik Næshagen (1985)

Lest i forbindelse med runde 2 i Bjørgs Bokhyllelesing, der vi skulle inn i bokhylla og tørke støv av afrikabøker. Aké er ei kindereggbok og gir både nobelkryss, Nigeriakryss og, helt tilfeldig, biografikryss.


Skal jeg være like tvangsærlig som jeg er tvangslesende, fant jeg ikke boka i hylla, men på gulvet. Ikke hadde den ligget der lenge heller, i overkant av et år. Kjøpt på loppis i 2012. Jeg har eldre Soyinka bøker i bokhylla. The Interpreters (ulest) og Myth, Literature and the the African World (lest), begge nedstøvet og urørt siden tidlig 90s. Flisespikkeri. I dagens hoarderforvirring har jeg flere bøker på gulvet enn på veggen, ergo må gulv prioriteres og hyller ignoreres.

Wole Soyinka (f.1934) vant som første afrikaner Nobelprisen i 1986
, og skriver innen i de fleste sjangre, om politisk aktivisme, fengsling, eksil og bibliografi: =Store Norske Leksikon.

Aké er den første av fire selvbiografier
som tar for seg barndom/ungdom/studietid.
Det dreier seg altså om oppvekst, sett gjennom det uskyldige, dog meget veslevoksne barnets øyne - i utgangspunktet alt jeg er lei av.
Det er forunderlig hvor mange kvalitetsbøker som dreier seg om oppvekst.

Er det umulig å skrive framtidige klassikere med kontekst og historisk forankring uten å knytte det til åpne barnesinn?  
Spontant hjertesukk, ikke svar!

Selvbiografi sier internettet, men jeg plasserer den blant de knausgårdske crossoverne. Mannen ser med barnets øyne. Språket er godt og svøpte meg i idyllisk fiksjon mer enn dystre realiteter. Er det umulig å skrive selvbiografisk uten nostalgi? Eller er det bare jeg som leser inn egne følelser, banker det inn så sterkt - at historien for seg, drukner i historien for meg?

Det er WW2 og meget fascinerende å lese om Hitler og krig fra denne sida av verden.. Wole er fire/fem, glad, eventyrlysten og ekstremt lærevillig. Han begynner på skole forut for sin tid. Far er rektor. Mor er kristen. Og det er kulturkrasj -  kristendom/trad.yoruba, europa/afrika, gammelt/nytt.

Jeg liker hvordan alt blir anderledes når man leser om Afrika innenfra - kontra standard europeiske betrakninger. Eg. Little Bee og naiviteten. Uskyldigheten i Ake kommer fra alder. Det er en moderne kristen by med europeisk innflytelse. Det legges vekt på utdannelse og dannelse, samtidig som den tradisjonelle Yorubakulturen aldri er langt unna
- på den ikke like siviliserte landbygda
- hos den tradisjonelle bestefaren.

Jeg liker språket, humoren og blikket på et land/samfunn/kultur jeg vet svært lite om, men tror ikke jeg kommer til å lese de øvrige 3 biografiene
, til det brukte jeg alt for lang tid på denne.





Room  (2010)
 - Emma Donoghue

Lydbok fra biblioteket, lest av: cast.

Nominert til Bookerprisen i 2010
= bookerkryss.

Fortalt av femåringen Jack som er født og oppvokst i et lite rom på toppen av et hageskur. Mor ble kidnappet 7 år tidligere og Jack er født i fangenskap.
Deres eneste kontakt med omverdene er et takvindu mot månen, en gammel tv
og Old Nick som kommer om natta.
, så slipper de unna
, og må takle verden.

Etter den var ferdighørt fant jeg ut at den var inspirert av Fritzl-saken.
Ulogisk nok ble jeg provosert, det var så mye som var felles, en fiktiv stemme til det jeg hadde lest før, i avisa. Er det ingen som finner på ting selv lenger?
Er jeg aldri fornøyd?
Var det ikke akkurat dette jeg lengtet etter hos Soyinka og Krauss?
Ingen navlebeskuelse. Ingen parallellhistorier.
Ingen vidunderlige bestemødre.
 - kun et stk. selvopptatt..

Uforglemmelig
Det er en sterk historie. Håpløs og klaustrofobisk.
Det ble bare så slitsomt med det stadige barneperspektivet. Språket, som skulle være femårstypisk og overutviklet på samme tid = fremmedord i dårlig grammatikk. Det å helet tiden vite mer enn fortelleren, lese mellom linjene og se hva som egentlig foregikk tok på. Samtidig var det befriende å slippe perspektivhoppet. Det naturlige og tidstypiske her ville vært og alternere kapitlene mellom Ma og Jack. Jeg var overbevist om at skifte ville komme og mistet konsentrasjonen av å vente.

Det er ufattelig hvor vanskelig det er å forklare ting alle tar for gitt
, og fascinerende hvor kjedelig det er å høre det forklart.
Sol? Trapper? Gress? osv.

Det er listet 4 opplesere, men umulig å finne ut hvem som leste hva.
Synd for den er godt lest - sjelden jeg har hørt en barnestemme så fri for syt
, selv når den syter. Og Ma høres autentisk livstrett ut.






Disse Øyeblikk  (2013)
 - Herbjørg Wassmo

Bib.lydbok lest av: Gjertrud Jynge
, kombinert med lesereks
. fra Bokbloggtreffet 2013.

Kortlistebok til Bokbloggerprisen 2013.



Jeg, som resten av Norge, har lest Tora-bøkene. På ungdomsskolen. Som gymnasiast skrev jeg det som sannsynligvis var mitt første klagende blogginnlegg - på en standard norskprøve. Ei lang stream-of-consciousness-remse om hvorfor jeg nektet å forholde meg til bøkene og alt som var feil, med dagen, mørket og tenåringslivet persay. Tenkte ikke mer på Wassmo før alle begynte å snakke om Hundre År (2009), som jeg ikke gadd lese - og hadde ikke Disse Øyeblikk bli nominert til Bokbloggerprisen vil mitt forhold til Herbjørg stoppet der.

Det hører forresten med til historien at morra mi heller ikke likte Wassmo.
Helt til påska og hun fikk den levert som feriebok. Hun leste den ut på 3 dager, mens jeg gikk hundeturer med lydboka - og for to ikke-fans - tilbrakte vi forstyrrende mye tid med å snakke om både bok og forfatter.

Fra fortellerens seminarnotater med dikter Sara:
- La teksten legge deg ned. Helt ned. 
Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst, og forfatteren skal holde seg vekk. En god tekst er bedre enn sin forfatter. - 

Nettopp. Som jeg skulle ha sagt det selv.
Som jeg til stadighet på mitt mer klønete vis prøver å si.
Nettopp. Så takk til seminarleder dikterSara og til Herbjørg for å være en god student., og til meg selv for å være en god leser
, som kan snu på både flis og femøring.

Disse Øyeblikk er bedre enn forfatteren
, utenfor forfatteren, til tross for å handle kun om forfatteren.

Historie?
Fortellerens liv i Nord-Norge, gjennom barndom, ungdom, ekteskap og spirende forfatterkarriere. Ingen egennavn, flere pekefingre. Mannen, mora, barna og HAN. Kvinner i tida. Kunsten. Og om hvordan en sterk, urokkelig fasade. ikke forhindrer et usikkert skjelvende indre.

Jeg gjetter på at du vil like boka mer det flere av Wassmos verker du har lest på forhånd, men det er absolutt ingen forutsetning. Jeg har kun lest Tora-bøkene, uten begeistring, og hun får likevel min bokbloggerprisstemme. Best av 3
, mens jeg fremdeles gråter innvendig av at ikke Renberg er et alternativ.

Overraskelsen:
Hvor mange bøker Wassmo har utgitt mellom Dina og Hundre År.


 Sniker inn ei fullført mai-bok også:




Intet Nytt fra Vestfronten 
 - Erich Maria Remarque  (1929)

Lydbok lest av: Erik Øksnes
Originaltittel: Im Westen Nichts Neues
Oversatt av: Ragnar Kvam

1001-kryss
og maibok i Lines Lesesirkel.
,mot normalt, ute i god tid.

Historie:
Anonym soldat forteller fra livet i de tyske skyttergravene under WW1.

Mer enn det er det ikke å si. Det er brutalt og meningsløst.
Hjerteskjærende detaljer rundt hverdagsliv og større filosoferinger rundt krig og årsakssammenger.

Boka er lest inn som en filmavis fra gamledager.
Det samme lydbildet og måten å snakke på. Hver gang jeg trykket play brukte jeg noen minutter på å venne meg til det. Uvant og brakte meg seg minner om barndomstv og historietimer på barneskolen.
, selv 70s brukte filmavis i undervisningen.

Lydboka - eller ihvertfall cd-ene er spilt inn i 2004
, men det står på coveret at boka tidligere var utgitt på kassett, uten at jeg har greid å finne noe innspillingsdato. Derimot ble innleser Erik Øksnes født i 1930 og derfor velger jeg å tro - at boka høres ut som Filmavisen
- fordi det faktisk var slik ting hørtes da den ble spilt inn
- og ikke er et moderne forsøk på å fake autensistet. I made my choice.
Boka ble nyutgitt i vår og det blir spennende å se hva gyldendal gjør men lydboka, kopiering av gammel stil eller dagens standard.

På coveret
leser jeg at Remarque fikk bøkene sine brent av nazistene, måtte flykte til Sveis allerede i 1929 og endte opp som amerikansk statsborger. Han tjente som soldat ved vestfronten fra 1917-19.

Størst inntrykk?
Hvor forskjellig krigen opplevdes av de ved fronten og de der hjemme.
Maktesløsheten. Familien.




Alberte og Jakob
 - Cora Sandel  (1926)

Aprilboka i Lines 1001-sirkel.

Her skulle det stått noe ord om Cora og Alberte, men jeg er fremdeles kun på side 20, og har ikke annet å si enn at det ikke er Coras feil at jeg ikke makter holde meg våken. Hver gang jeg åpner boka blir jeg begeistret - så sovner jeg.
Skyld på bjørka!



Edit:
Oppdaget at jeg hadde glemt Midnattsbarn 
, men jeg har jo uansett sverget å aldri skrive om den.
Knees and nose and nose and knees. 
Bookerkryss. 1001-kryss og lesesirkelbok senere iår.
Et høydepunkt!


Dokumentasjon slutt:
Jeg er svært fornøyd med antall kryss, måtelig fornøyd med bøkene
, og mindre med at jeg ikke maktet fatte meg korthet.
Fra jeg begynte dette innlegget til idag, har vi gått fra en kontrovers til en ny:


Dagens:
Forfatter Sørensen  (litteraturbloggen.no)
som er utrettelig i sine angrep på alt fra bokbransje til bokbloggere.
Jeg er enig med han i mye - men når det kommer til hans syn på bokblogger, er det bare å fnyse uforstående. Det er tross alt mer slitsomt med tvangslesing enn bokskriving, og det er like lite/mye påkrevd med forhåndskunnskaper og utdannelse hos forfattere som hos bokbloggere.
Hva var det Herbjørg/Sara sa igjen:
 - Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst
, og forfatteren skal holde seg vekk -
, ihvertfall ikke være mer framtredende enn teksten.

Hvem skal til Lillehammer?

56 kommentarer:

  1. Oj oj for et innholdsrikt innlegg !!! Jeg skal dessverre ikke til Lillehammer av den tåpelige grunn at jeg skal jobbe den helga, og husket ikke datoen for Lillehammer når denne jobben ble satt opp.. og nå for sent å gjøre noe med. Shit! Imponert over din oppsummering og nå lurer jeg på hvorfor vi gidde å blogge på tross av hatsk Sørensen, plagiatorer og andre horer.. sukk, fu*k. Det e jo fordi vi elsker å lese, formidle noe om denne hemmelige tilstanden mellom tekst og leser som man ikke trenger å være litteratmagister for å kunne gjøre - Jau, nå svir det slik i øynene mine at jeg må runde av for i kveld.:) Ha en fin helg. Ble forresten nysgjerrig på Krauss når du sammenligner den med Dicker..

    SvarSlett
    Svar
    1. (altså Anita, er du virkelig ute og reiser igjen?)

      Nettopp, du sa det like godt som Herbjørg/sara, hvem nå denne Sara er, visstnok en nominert til Nordisk Litt.Pris - men den dagen jeg var nysgjerrig og skulle google mistet jeg nettet
      - nysgjerrigheten er nå død.
      Vi formidler den hemmelige tilstanden mellom leser og tekst, der forfattere har ingen innsikt. Ei heller på hvem som får ta del i hemmeligheten.

      Krauss:
      Mange elsker History of Love - blant annet Siljeblomst, leser du hennes omtale vil du garantert bestille boka asap. Bare husk at Quebert er parodien og Krauss gjør dette i ramme alvor.

      - blogging som tvangslesing er ikke et valg.
      Det er den indre flamme som driver oss, som Jack Black i Schoool of Rock
      - to change the world with our rock
      , og - stick it to the man..

      Slett
    2. Sant nok, valg er oppskrytt.;) den indre flamme, det indre driv, det som brenner og holder oss i live (kanskje) ? Nå er jeg ferdig med Vestfronten.. grusomme greier. Men å skrive kunne han..

      Slett
    3. Ja, han fikk virkelig satt ord på krigen Remarque.
      Har hørt at han har flere sikkerstikk i ermet. Tre Kamerater feks. Prøvde meg på den engang, men måtte levere tilbake til bib. fordi den hakket, fikk ikke med meg noe. Kanskje på tide å prøve papir?!

      Slett
  2. Sånn, da var samisk teater over for denne gang, og i dag var det skikkelig bra, og jeg er fornøyd. Du trenger ikke forsvare din integritet, den er bunnsolid, like solid som isen på vannene i Finnmark. Det snakkes om at man må bruke to forlengere til isborret for å komme ned til ørreten og det er 9.mai….

    Nok om det – her holder enkelte seg langt unna dramaer i andebloggdammen – mye drama og mye skrik, deilig å ikke forholde seg til det. Men seriøst – jeg slutter ikke å bokblogge selv om jeg ikke fyller alle kravene dine! Så du får bare holde ut!

    Når det gjelder bøkene du har lest er jeg mest fornøyd med at du likte Disse øyeblikk – der slet jeg litt med blandinga av dialekt og bokmål hos oppleser, men jeg likte historien, og syns den var ganske så kvinnesakskvinneoppløftende måte.

    Eller så vil jeg jo til Lillehammer, nå begynner tia å renne ut – men i fjor hadde jeg det veldig hyggelig, først en kveld med Anita og så en kveld med kritikerlaget og spesielt en gjeng fra Bergen. Nå vet jeg at verken Anita eller gjengen fra Bergen skal, og hvis venninnen med travel mann og andre forpliktelser plutselig blir forhindret er jeg så alene – og det er så kjedelig…….så jeg er så usikker.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Hvilket kompliment og bli sammenliknet med altaisen -)

      Bokbloggkravene er bare skremsel, blir man redd og nervøs av slikt, bør man ihvertfall flytte til shabbychic-land. Det er vel en del av tvangsnevrosen det og stadig må holde ut de som ikke konformerer til mine stadig skiftende krav -)

      Lillehammer it is, men da forlanger jeg at du ikke ditcher meg til fordel for kriitkarlaget. OG, ditt nærvær er sterkt ønsket i andedammen!

      Wassmo:
      Jeg er sjokkert over at jeg likte den - og nå må stemme på den til bb-prisen. Hadde jeg aldri gjettet på forhånd, og du har rett angående kvinnesaksperpektivet - man måtte holde ryggen rakere før, større sjanse for knekk.
      Minnet meg litt om ungdomsfavoritten. Det blødende hjerte (french). Jeg ble alltid så matt over at hun aldri kunne gi slipp - gi lillefingreren, og var like steil uansett - pga alle som stod klar til å ta hele handa, ta over. En følelse jeg håper er svakere idag. Kanskje?

      Slett
  3. Det er ikke alle som tåler sammenligning med Altaisen, så beæret bør du være.

    Lillehammer er spikra! Gleder meg vilt og litt uhemma!

    Jeg tror du har både rett og feil på siste antakelse - men noen vil alltid være klar til å ta hele handa, men det er ikke så mange som før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Beæret it is!

      Lillehammer:
      Hvilket Fagerholm skal du lese. Selv har jeg kun lest Den Amerikanske Jenta, men har nå både oppfølgeren og den aller siste Lola oppned liggende, ferske og urørte fra biblioteket. Sistenevnte er på svensk, men jeg mistenker at det blir mest snakk om den siden den er nyeste, og nyoversatt. 460s med svensk er bare litt overveldende. Til nå strekker min svenskleseerfaring seg kun til krim og chic.

      (Feminisme: Forhåpentligvis har du rett!)

      Slett
    2. Jeg velger meg den Amerikanske jenta og Lola oppned - sender forespørsel om anmeldereksemplar i dag, så får jeg lest den på norsk.

      Slett
    3. Gratulerer med bloggbursdag forresten - samme dag som min yngste søster blir 32 :)

      Slett
    4. Yeps, fem år. Jeg følger deg hakk i hæl.

      Jeg lurer på om jeg bare skal begynne på Glitterboka, og som det vente med Lola på norsk. Samitidig vil jeg ikke være utenfor hvis alle skal snakke om Lola - vet av erfaring at jeg ikke rekker begge. Etter denne forrykende lesevåren har latskapen senket seg.

      Får sende avsted et ønske etter lesereks. jeg også, ifall svensken blir for hard. Ser hun er utgitt på oktober, hvem blir det da, markedssekretæren?

      (hils grattis til søstra di.)

      Slett
  4. Dette var akkurat et slikt, herlig langt innlegg jeg trengte på en lørdagskveld (se bort i fra at jeg kommenterer på søndag morgen....). Jeg synes du oppsummerer bokbloggernes mange dilemmaer, fallgruver og utfordringer på en strålende måte! Jeg kjenner meg igjen. Her i huset har det ikke stått på tvangslesning, men snarere tvangsblogging. Tvangslesning gir i alle fall resultater i form av kryss/leste bøker. Tvangsblogging av innlegg som aldri blir publisert bortkastet tid... Jeg synes du har oppnådd mye denne våren :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har banket hodet i veggen flere ganger siden jeg skrev dette innlegget. Ikke bare tok det evigheter, men hvor teit var det ikke å putte alt i samme kurv, når jeg kunne spredt det ut, med ei bok i uka og tatt bloggfri til juli. ExhibitA: Hvis du tror bokblogging gjør deg smartere. Røm nå!

      Du har rett jeg har vært ukarakteristisk flink, og passer nå på å få det fram så ofte som mulig, for sannheten er nå at jeg står bom fast på Cora uten å komme videre. Hun er min flaskehals.
      (og jeg tror jeg elsker henne)

      Jeg savner innleggene dine,
      så ta deg sammen og skriv!

      Slett
    2. Jeg blir glad når noen savner meg der ute i den store verdensveven! Har selv noen flaskehalser av noen bøker som har stanset opp skrivingen. Det har vært et utrolig hektisk jobb-halvår, men jeg håper jeg kommer sterkere tilbake :) Kan ikke gi op bloggingen!

      Slett
    3. Gode nyheter.
      Så også at du allrede har kastet deg rundt og publisert, så da er alt på rett køl igjen.

      Slett
  5. Sier som Anita, innholdsrikt innlegg. Her var det mangt og mye, interessant stoff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi, I aim to please.

      Slett
  6. Gratulerer med dagen! Fem år er fantastisk, og du fortjener en medalje for din utrettelige innsats.

    Krauss var en ganske kjedelig bok, den skal gis bort. Hornby er kjøpt inn til Kindle nå, sånn at jeg har noe liggende i tilfelle abstinenser. Nå gleder jeg meg til å lese både Remarque og Wassmo, som er de neste bøkene ut fra stabelen min. Jeg har ikke begynt å ta i bruk gulvet ennå, fordi jeg har så mange hyller, men bunken på nattbordet bare vokser og vokser.

    Du bør lese ferdig Alberte og Jakob. Utrolig bra bok, og den blir bare bedre og bedre, synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal lese Alberte og Jakob, må bare tvinge fram lesetid i full offentlighet først, på harde kafestoler i store folkemengder, der det er umulig(ere) å sovne. Og samtidig slutte med alt som har med internett og episode-tv å gjøre.

      Wassmo var forbausende bra, hadde aldri trodd den var for meg, erfaringsmessig. Det jeg hadde lest av andres innlegg i forkant gjorde meg helt sikker på dette kom til å bli bom. Så feil kan man ta - eller, så riktig kan andre ta -)

      Tenk det du, fem år med bokblogging!

      Slett
  7. Ingen snork fra meg, men jeg er like opprørt som stormen rundt det stille øye i midten eller noe sånt. Metaforsmetafor.

    Hva er det jeg leser? Krauss er kjedelig og at man er lei samtidstriks med parallelle historier. Det er jo ni år siden Krauss brukte denne teknikken, hun visste sikkert ikke hvor mange det skulle bli totalt som brukte teknikken. Ok, kanskje ikke verdens beste forsvarstale, men jeg hjerter denne boka til det gjør vond. Sitter nå derfor med nesa i et lommetørkle etter behandlingen denne stakkars historien har fått. Les de første kapitlene liksom, PFØY! ;) Heldigvis er jeg et såpass raust menneske at jeg tiltros for dette vil ønske deg et aller hjerteligst gratulerer med vel overstått bloggjubileum.

    Wassmo ble med meg hjem fra biblioteket på lørdag. I motsetning til resten av landet har jeg ikke lest et eneste Wassmosk ord under min utdanning.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Shh, er det allerede 9 år siden 2005, det kan da IKKE være mulig.)

      Understreker at det var Line som sa boka var kjedelig, mens jeg sa at Leo var fantastisk
      (og var likegyldig til resten.) Det er jo formidlende omstendigheter at Krauss var tidlig ute, og urettferdig for henne at hun blir kritisert grunnet andres overbruk av samme virkemidler. Og kanskje hadde jeg vært like forelsket som deg hadde jeg lest den i 2005.

      Kanskje hadde jeg også likte den bedre hvis de første kapitlene ikke hadde vært så vidunderlige. Da hadde både skuffelse og nedtur uteblitt. Dessuten var jenta som leste Alma beyond skingrende. Så kanskje alt var lydbokas skyld?
      Føles det bedre nå? -)

      Hva i alle dager hadde dere på pensumlista istedet for Wassmo? Kan det være et generasjonsskille? Min alder Wassmo? Din, Ørstavik?

      (Og tusen takk for jubielumsgrats.)

      Slett
  8. *Kjenner etter* Jo, nå føles alt så meget bedre. Jeg så det var Line som skrev kjedelig, jeg tok bare all kritikk til hjerte og så det som én.

    Neida du, ikke noe så moderne som Ørstavik. Den mest moderne(norske) utgivelsen vi leste må ha vært "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Wiese. Etterfulgt av "Vildanden" av Ibsen og "Soga om Gunnlaug Ormstunge". Mulig vi leste flere norske, men det har jeg isåfall fortrengt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt det hjelper å skylde på Line -)

      Puster lettet ut, for eleven Mari som slapp Ørstavik, for de enda yngre, dattera feks, stod ikke lykken like bi. De la opp Ørsatviks Kjærlighet (Kjærligheten?) - og ble vaksinert mot litteratur til evig tid. Takk gud for Harry Potter og John Green.

      Slett
  9. For en super blogg, jeg elsker både bøker og løping :D Jeg liker godt Hornbys romaner, men har ikke lest noen av essayene hans - takk for tips :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og velkommen
      , her er det åpne armer for både løpende lesere, lesende løpere og Hornbyelskere. Regner med at disse tre kategoriene favner hele jordens befolkning.

      Hornbys essayer om bøker liker jeg bedre enn romanene hans. The Complete Polysyllabic Spree er den første. Gled deg!

      Slett
  10. Jeg hadde virkelig håpet (og trodd) at dette innlegget bare var en myte, noe du dro fram i kommentarer for å late som du fremdeles hadde stålkontroll på omtalene. Og om jeg så trodd at det skulle dukke opp, hadde jeg ikke mine villeste drømmer sett for meg at det skulle bli SÅ omfattende. Virkelig imponerende økning av omtaleprosent (men som du selv sier, hadde du fordelt det utover - hadde du jo ikke trengt å skrive et ord før til høsten). Kryssuttellingen din vil jeg ikke tenke på en gang.

    Forøvrig elsket jeg også The History of Love, hardt og intenst, men en uke senere klarte jeg ikke lenger å forklare hvorfor - for hver gang jeg skulle fortelle hva den handlet om, beskrev jeg jo en bok jeg ikke likte (- parallell historier, barneperspektiv, WW2 og hjertesmerte -). Nå vet jeg ikke lenger hva jeg syntes (bortsett fra dette ene:jeg elsker virkelig Leo).

    Når det kommer til Lillehammer sier jeg det jeg alltid sier når noe skjer på helg. Jeg kommer ikke, jeg jobber. Noe som, dessverre, også gjelder selveste bokbloggtreffet. Hjerteknust.

    SvarSlett
    Svar
    1. + herregud, du leser Odinsbarn! Gleder meg til å høre dommen!

      Slett
    2. Jeg angrer allerede på at jeg ikke delte opp. Tenk at jeg kunne være så dum. Nå har det nesten godt ei uke og jeg er ikke i nærhen av å være klar med noe nytt før om et par mnd. Nedlegger herved veto mot samleomtaler der man skriver mer om 3 linjer pr. bok. Brudd = lik bokbloggsanksjoner, når jeg må starte min egen undergruppekomite.

      Helt enig med deg ang. History of Love. Leo hadde fortjent egen bok. Kunne fint droppet tenåringsAlma.

      Odinsbarn: Jeg byttet til lydbok for i det hele tatt makte å starte. Er på cd4 og kjenner at egansjementet begynner å øke. Men de første 3 har vært TRÅ: Klarer ikke la være å irritere meg og sammenlinkne med Eirabu, men det har sikkert mest med at jeg har liten erfaring på fantasy. Hadde jeg lest like mye ungdomsfantasy som jeg leser om middelaldrende menn, ville det vært en annen sak. -- (er ikke språket litt enkelt?)

      Slett
    3. Hææ?? Ikke på treffet?
      Det går ikke. Vaktbytte og byttevakter og sjela til djevlene - for å få fri. Mager trøst: Lillehammerfestivalen varer ei hel uke og helger er for de fantasiløse.

      Slett
    4. Eirabusammenligning er døden for all norsk fantasy her i gården også. Leser for å lite, og husker alle gamle fantasyfavoritter som uovervinnelige - helt umulig å finne nye. (Og, ja, språket er litt enkelt).

      - der ser du hvor oppdatert jeg er på litteraturnorge. Helgebytting er overraskende vanskelig, men jeg skal så klart gjøre mitt beste.

      Slett
    5. Takk for at du sier språket er enkelt (og barnslig?), trodde lenge det var fordi fantasy ikke gjør seg på annet enn schwungende nynorsk. Toftes nynorsk er i en klasse for seg selv.

      Jeg tror også de har bommet med innleser på lydboka, en litt yngre stemme, dame, og kanskje er mer dramatisert innelesing ville gjort seg. Det er monotont og ikke spesielt levende. Tenker enda på mannen som leste Midnattsbarn - han hadde 1001 stemmer.

      Godt å høre at slaget om Bokbloggtreffet ikke er tapt. OG: Du er vel klar til junis crossoverrunde!?

      Slett
    6. Jeg føler også at norsk fantasy er dømt til å aldri fungerer på bokmål - men, det høres for kategorisk og drastisk ut til å faktisk stemme (?).

      Problemet med crossoverrunden er (for første gang), for mange alternativer. Jeg har både Mantel og ravharen i bokhylla, - men har egentlig lyst til å velge noe mer originalt. Også håper jeg at noen leser Marstrand-Jørgensens Hildegard, som jeg elsker.

      Slett
    7. Hvis originaltitet henger på at ingen andre leser den samtidig går Ravharen ut - for den har jeg også tenkt å lese. Den eller Blonde, som sannsynligvis vil si Den, for Blonde er 20 ganger tjukkere.

      (Hildegard tips noteres, (igjen?))

      Slett
  11. Duogdu for ett innlegg! Jeg har vist gått glipp av mye mens jeg har vært bonde på fulltid! Men nå begynner lammetåken å slippe taket og drengen er snart tilbake. Kun en vordende mamma igjen, jeg vurderer å ta henne på en løpetur slik at jeg kan slippe nattevakt :-)
    Og hva du har lest! Blir rent misunnelig, har ikke lest en eneste side den siste måned.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heltidsbonder har det ikke lett de heller. Fødsler og ull -)
      Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke har lest et ord - siden jeg skrev dette innlegget - (og kun begrenset med lydbok). Jeg ble overveldet både av lengden på innlegget og hvor kryss-flink jeg har vært - og gikk rett over til laubærlatskap.

      (Det fine med å være heltidsbonde er vel at dere nå som lamminga er over kan hvilke til høsten?
      (mhauhuha -))

      Slett
  12. Grattis med bloggjubileum! Min 3-års dag har visst kommet og gått i stillhet. Kanskje like greit. Og takk for inspirasjon - tror jeg.. Jeg re-lanserer meg selv i ny og mindre sliten utgave og havnet rett i blogginnlegget ditt. En kunstner verdig! Og du klarte nesten, men bare nesten, å knekke motivasjonen min. Etter to(!) gjennomlesninger fant jeg ut at jeg vil tilbake. Må tilbake til normalt energi-/blogge- og lesemodus. NÅ! Wassmo og Odinsbarn venter. Mer heldig har jeg vært med Remarque og Soyinka som er drøvtygget den gangen på 80-tallet, da også jeg leste Wassmo og Gerd Brantenberg på travelt på videregående. Jeg kryper meg sakte opp av dalen jeg har vært nede i, og satser på at sykling blant bjørner (litt senere i juni) vil sette fart i både blodpumpa og energien igjen. Jeg er på retur. Og godt er det. Herlig innlegg. Altaisen som inspirator - ikke verst!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sannelig på tide og se deg up and writing igjen. Her har altså jeg gått rundt og trudd at det var kun eksamenspress og prestasjonsjag som holdt deg borte fra eteren og så viser det seg nå, i etterkant, og du har vært en tur ned i det svarte energislukende lese/bloggvergrinshullet. Hadde jeg visst det ville jeg gått til aksjon med overveldende samleinnlegg for lenge siden.

      Det er bare de svake i ånden som mister motet av refsende samleinnlegg. De ekte blir bare sterkere i trua, som prinsessen på erten.

      Odinsbarn er en murstein. Jeg måtte ty til lydboka. I forrige kommentar (til haruhi) var jeg på cd3 og ambivalent, nå nylig startet på cd5, begynner ting å skje. Merk at det er 17 til sammen, it better be good, bedre enn hva jeg har latt meg fortelle.

      Velkommen tilbake!!

      Slett
    2. Sytten CD'er? Å-be-vare-meg-vel! Det hadde jeg mistet motet av! Jeg har papirvarianten, men liker best å lese mursteiner på Kindle. Da vet man igrunnen verken hva man går til eller ser mengden av CD'er/sider som gjenstår... Jeg lar meg enkelt lure! Men at det først begynner å skje på CD5... humm.. lover ikke akkurat godt for de første hundre og så sidene... Nå er det Den 13. Disippel som ligger på nattbordet. Koser meg med Egeland og albinoen Beltø fremdeles. TTfT (ting tar fremdeles tid) men jeg er faktisk i full fres fremover. (og har gått litt i tenkeboksen når det gjelder oppstart av Odinsbarn - jeg trenger ikke noe som kveler den begynnende returen av entusiasmen...)..

      Slett
    3. Update: Jeg er nå på cd11 - og det begynner da å bli (litt) spennende. Jeg tenkte litt på Hirka da jeg lå og tordenværleste Alberte igår. Så helt håpløst er det ikke. Leste nettopp Rose-Maries omtale og til tross for litt pirking på cutlery - likte til og med hun den. Og da sier jeg til og med hun - fordi hun påstår å ikke like sjangeren.

      Alle liker den jo. Ikke høre på meg.
      5cd-er til og jeg liker den også.
      , bortsett fra dette, den verste beskrivelse av et kvinnelig kjønnsorgan jeg noensinn har lest - og det i ei ungdomsbok.
      - sagt til Hirka av ivrig voldteksmann i fangehull: (fritt etter hukommelsen)
      Er det dette som er Råta
      (mens han grafser henne mellom beina)
      = touch my flower and rot.

      Dette satte vel fart i entusiasmen din?

      Slett
    4. Herregud! hehe... du kan virkelig det å ... motivere? Noe i tvil om hva jeg skal kalle den beskrivelsen... "Direkte" blir definitivt en underdrivelse... Jeg går igang med (eller, fortsetter med - heter det vel) Carl Frode Tiller og Innsirkling. Jeg aner jeg ble tipset av deg engang. Om den også. Liker den godt! Den ble bare glemt ut (under senga) her for et par måneder siden. Nå når Beltø er fortært (som fikk lesemotivasjonen min opp noen hakk - tidvis Saramago'ish) så er jeg klar for flere bøker! Nei nei - ikke spør om Paringslek! Ei heller Satan-boka. De kommer de kommer... en vår ... engang -)

      Slett
    5. Ahh, Carl Frode!!
      Innsnirklingene er ganske så riktig glødende anbefalt fra meg. Det er bra du er igang, for snart kommer nr.3. Hvis du har muligheten bør du også prøve lydbokversjonene. Til og med bedre enn teaterforestillingen. Jeg husker jeg gnålte til alle mens jeg leste at de BURDE høres - ikke LESES.
      , det er noe med rytmen og gjentakelsene.
      (merk: at jeg sier dette uten å ever ha forsøkt Tiller på papir -)

      Nå skal jeg pakke ned all elektronikk og sette krusen for Lillehammer. Festival med fokus på Monika Fagerholm - Tiller - og kanskje til og med Fosnes Hansen. Drømmen er å ringe han inn som en ekte gjeter og ikke åpne døra før han har kommet opp med et tilfredstillende svar på hvorfor han ikke har skrevet oppfølger til Beretninger.
      (Boka jeg ikke har lest men visstnok er så god at han nå er hatet blant leserene for å ikke følge opp. )

      Slett
  13. Som alltid er det bare en fryd å lese innleggene dine.. Gratulerer med bloggjubileum og en av bloggsfærens mest skarpe og særpregede stemmer :-)
    Jeg er ikke den store Nicole Krauss tilhengeren. Hva var det du skrev..litterære samtidstriks.. der har du oppsummert mitt synspunkt. Men det er mulig at jeg er forutinntatt fordi jeg vet at hun er gift med Jonathan Safran Foer,(ekstremt høyt og utrolig nært) som jeg opplever som ekstremt pretensiøs og utrolig irriterende.
    Room -- høres ikke ut som om den fungerte så bra som lydbok som i skriftlig versjon. Sensasjonalismen i at den er basert på en ekte fortelling, fascinerte som du vet meg. Men ellers er jeg så enig med deg, hvorfor denne trenden i å ta historier fra virkeligheten og bruke dem?
    Du leser så mye bra. Intet nytt fra Vestfronten - **respekt***

    SvarSlett
    Svar
    1. (Tusen takk Clementine
      , og bare får det stårlende komplimentet håper jeg du hadde en vidunderlig 17.mai.)

      Foer: Jeg leste et sted (bokelskere?) han han hadde skrevet ei bok som var helt lik Krauss'? Er det Ekstrmet Høyt?. Har den liggende, men hvis du sier at han er irriterende og pretensiøs - og hvis det i sammen åndedrag er ei bok som er en kopi av History of Love - tror jeg jeg skal klistre bookcrossingmerker på den med engang. (ehh, hvis nysgjerrigheten ikke tar overhånd -)

      Lurer på om det er nærheten i tid som gjør at jeg irriterer meg over Fritzl-fiksjonen? Normalt elsker jeg jo halvfiktive crossovers. Kanskje det bare er feelgoodformatet? Føler meg litt dobbeltmoralsk, men av og til har man ikke annet valg enn å godta eget hykleri.

      (Jeg skulle gjerne hatt æren av Vestfronten, men det er lesesirkelbok, så jeg får gi den videre til lesesirkeldirektør Line.)

      Slett
  14. Jeg har lest det samme om Foer og Krauss et eller annet sted. De hjelper sikkert hverandre, men jeg syns likevel at de er bleke kopier av det andre litterære superparet i NY; Hustvedt/Auster.

    Foer er et fenomen, i mine øyne virkelig oppskrytt, men like fullt et fenomen, og jeg syns absolutt du skal se på en av bøkene hans. Tror den første er bedre enn ekstremt høyt og utrolig nær, som er den jeg har lest. Den er gimmicky og full av modernistiske og visuelle grep. Men mange opplever den som svært gripende og rørende. --Jeg er bare ikke så glad i skrivestilen..

    Pussig nok er det en liten parallell her mellom ekstremt høyt.. og Room, fordi begge omhandler tragiske hendelser fra virkeligheten (11 sept) og gjør dem "søte" og følelesladet. Enig med deg at nærheten i tid blir vanskelig for meg, fordi det er noe fundamentalt feil å skrive feelgood bøker om tragedier fra virkeligheten. Og likevel biter vi på. Det er det jeg mente når jeg skrev om Room at jeg blir fylt med vemmelse over hele konseptet, og vemmelse for meg selv som leser det. Huffameg! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er Ekstremt Høyt jeg har, har sett på den noen ganger men til nå ikke følt meg klar for 11.sept-bok. Slik du formulerer det nå som - følelsladet/søte om tragisk virkelighetsliv - tror jeg den blir liggende en stund til. Det får være grenser!

      (Jeg ønsker, ønsker, ønsker meg - at du leser Monika Fagerholm, hvis du ikke har gjort det allerede.)

      Slett
    2. ...Og jeg ønsker, ønsker, ønsker meg at du lager et innlegg med en liste/ oversikt over de aller beste lydbøkene du har hørt.. På min iPod har jeg en genuint merkelig mix av bøker jeg har valgt pga leseren (som Alan Rickman og Kate Winslet) eller dårlige innfall (100 best love poems - blir fryktelig slitsomt etter hvert) eller idealisme (som fattigdom i Viktoriatiden..) HELP needed.
      Så --- hva med en liten deal? Jeg leser Fagerholm (hvilken av bøkene?) og du deler råd og erfaringer fra din lydbokverden? ;-) ;-)

      Slett
    3. Jeg har tenkt på denne lydboka lista siden jeg leste kommentaren din igår, og det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Ikke bare å liste ivei som jeg i utgangspunktet hadde trodd. Tror kanskje, (når jeg kommer over 2 innlegg/mnd grensa) at jeg må lage ei skikkelig liste - med begrunnelser og det hele.)

      Alle bøkene jeg kom i første omgang tror jeg du allerede har lest. Midnattsbarn og Freedom begge på engelsk. Freedom er fantastisk. Renbergs Vi Sees i Morgen er høyt der oppe og jeg likte også godt Hustvedts siste, (audible). Den eneste jeg er usikker på om du har lest er Renberg.

      Mange er gode, men kjenner som sagt jeg ble målbundet når jeg skulle nevne de aller beste, må gjøre litt research. Har forresten nettopp lastet ned en utgave av Bleak House der oppleserne blir kraftig bejublet i amazonreviewsen. Tror det kan bli bra. Great Expectations var - også bra. Der ser du.

      - men vil du høre noe du allerede har lest - er Freedom Franzen stalltipset.

      Fagerholm: Så langt har jeg bare lest Den Amerikanske Jenta, så all min forelskelse baserer seg på den, men vil du være først i Norge har hun blodfersk bok ut akkurat nå.
      Lola Oppned.

      (Off to avkommets svartbelte gradering.)

      Slett
    4. Håper det ble svart belte... :-)

      Takk for gode tips :-)

      Jeg håper du finner inspirasjon og tid til å vie et helt innlegg til dette, jeg hadde hatt stor glede av det. Kanskje jeg skal laste ned Midnight's Children i mellomtiden, det er tross alt en av mine favorittbøker noensinne,-- jeg har lest den flere ganger, men aldri hørt den opplest.

      Jeg beginner med Den amerikanske jenta, gleder meg, will keep you posted! :-)

      Slett
  15. Et omfattende og interessant innlegg - gratulerer med femårsdagen!
    Intet Nytt fra Vestfronten: brutalt og meningsløst. Jeg har ikke kommet så langt i boken ennå, men fornemmer akkurat dette allerede nå. Visstnok blir det verre. Jeg får bare lese videre og se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi vet jo hvordan krigen endte, så det er ikke mye sjanse for opptur - annet enn at boka var god selvfølgelig -)

      Slett
    2. Ja (fikk lyst til å skrive hehe, men det passer seg dårlig når det er snakk om en sådan bok) du har jo rett i at vi på forhånd vet hvordan krigen endte! Det kan jo (fremdeles for meg som ennå ikke er kommet særlig lengre) hende at fortelleren kommer fra det uten for mange mén.

      Slett
    3. Det var da svært hvor trått det går her da. Har du kjørt deg fast. Det tok meg forresten en hel måned å lese ut Cora - jeg forstår det fremdeles ikke.

      Har du ikke fått med deg slutten ennå - etter de mange bloggomtalene som florerer, skal ikke jeg ødelegge - men kun bekrefte det du allerede sier - - det kan jo hende at fortelleren slipper unna - uten mén -)

      Slett
    4. Jeg var midt oppi eksamener og kunne ikke tillate meg å lese annet enn pensumlitteratur, men straks den siste var overstått leste jeg ut boken i et jafs. Og ser at fortelleren slapp unna på en måte.

      Slett
    5. Ja, Birthe, det er jo også en måte å si det på -)

      Så Edit Piaf filmen her forleden og ble sittende og tenke på Vestfronten, nå var krig, front og soldater, bare en bisetning i filmen - men sett fra den franske siden, fra byen og de som ble igjen, samt resultatet og tilstanden til de som kom tilbake - var jo typisk og Remarque.
      Jeg tenker stadig mer på WW1.

      Slett
  16. Cora var treg helt til de plutselig snakka på dialekt. Da ble det fart i lesinga. Dessverre så går Alberte og friheten like sakte nå, selv om det søles rødvin over en lav sko.

    Jeg teller ned dagene til jeg endelig kan lese igjen uten å få dårlig samvittighet. Og ikke minst til jeg får tid til å skrive om hvor meningsløs krig er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takket være et tordenvær som stod på fra 7 til midnatt, fikk jeg, takket være naturkrefter og uttrukne kabler lest ut hele Alberte igår. Fra side 50 til slutt - på en kveld.
      Pga internett som ikke engang virket etter endt storm, kom jeg også et stykke i Glitterscenen. Monika Fagerholm er min nye heltinne!
      (Tror jeg venter litt med Alberte2 - selv om jeg etterhvert ble meget nysgjerrig på fortsettelsen.)

      Jeg sier det igjen:
      Tenk hvor belest jeg kunne blitt hvis jeg konverterte til Amish. Tenk hvor spennede det kunne vært med all den forbudte litteraturen under dyna, med lommelykt, og frykt for offentlig gapestokk.

      (Begynner Alberte å drikke, eller er det du som søler med vinen?)

      Slett