lørdag 22. februar 2014

SOUL VACATIONS OG GRØNNERE GRESS



Fugl  (2013)
 - Lisa Aisato





Bloggens første billedbok.
Jeg samleser kortlista til
Bokbloggerprisen 2013.

Siljeblomst
har ansvaret for Fugls februarsamlesing og hos henne finner du
omtaler, faglig stoff om billedbøker og intervju med Aisato.
Alt det andre = den offisielle siden.
Det var det praktiske.


Historien:
Fugl handler om ei jente som ønsker å fly med fuglene til varmere strøk
, men hverken har fjær, nebb eller vinger, og derfor må bli igjen i vinteren.

Boka lå på stuebordet i flere uker før jeg kom meg til å åpne.
Femtenåringen var tidligere ut. Han leste den i en reklamepause.
 - Hva er dette, kjære verdens beste mor? 
 - Bok med bilder,  gutten min.
 - Tenksomme hmmms ,men han leser.
-  Hva synes du da, lille venn?
-  - Best of both Worlds -
, i vår familie snakker vi høflig og kjærlig til hverandre
, ingen rullende øyne, fjortisstønn og kjeftbruk...naturlich.

Egentlig kunne omtalen sluttet der.
, for etter å ha lest den selv - eller sett på bildene, som tar mye lenger tid enn teksten synes jeg det var flott oppsummert, resten er honningmelk og smør på flesk.



Jeg leser billedbok ,assosierer, løpende.
Og er enig med absolutt alle andre.
Boka er fortryllende vakker. Fargene. Bestefarhjemmet. Jenta. Fuglene.
Ufattelig trist: Fargene. Menneskene. Vinteren. Jenta

Tristest av alt er siste bilde der bestefaren gråter og venter på våren
, og skal jeg tenke tilbake til tidenes morgen da jeg høytleste for mine barn, som i de aller fleste tilfeller gikk ut på å¨finne på hverdagsakseptable ting til enkle bilder, grunnet en forkjærlighet for Disneybøker med ubrukelig tekst, ville dette blitt særs slitsomt som legge-seg-bok.
 - og så gråt bestefar fordi jenta reiste sin vei.
 - hvorfor, hvorfor, hulk, hulk
, neiii, han gråter ikke på ordentlig,  bare gleder seg til våren og fuglene
, neeiii, han gråter ikke fordi hun er borte, men fordi hun kommer tilbake, gledestårer.
GLEDESTÅRER, hører du.
, hvorfor, hvorfor..
, nei hun dro selvfølgelig ikke sin vei, hun er bare inne i huset, for det er klart småjenter ikke forlater mor, far og besteforeldre, hun er selvfølgelig bare fugl når det er vår og de kommer tilbake.
, hvorfor, hvorfor?  - GLEDESTÅRER
, tenk hvor glad vi blir når du kommer tilbake
, tenk hvor glad mormor blir når du kommer på besøk,,
, tenk hvor høyt man ler etter tårer
, ok, hun dro fordi hun var ungdom, alle drar da, du også
, men det er evigheter til, evigheten 
, ikke før mitt ravnsvarte er blitt grått og du har fått fjær
Det blir vel fint. GLEDESTÅRER, sa jeg
Man er ikke gjennomglad før det renner, skjønner du vel...

Med tanke på at vi knappast overlevde Mufasas død i Løvekongen, og jeg først etter uker hadde fått hjernevasket døden til en hyggelig ting som hadde med skyer, kake og dansende løver å gjøre,
, glade tanker, minner, himmel -  og se hvor Simba smiler nå.

Med tanke på at jeg neste skapte nabotragedie da jeg ga bort boka om Cordelia som må i fosterhjem til femåringen som ble livredd og trodde de skulle kvitte seg med henne.


Moodmanipulator: og en av de tristeste sangene. Tell me:
Did you finally get the chance to dance along the light of day
, and head back toward the MilkyWay.


 
Bildet har makten i sine 1000 ord.
Lisa Aisatos bilder er mektige, vakre og skremmende.
Jeg har lest i andre omtaler at de tolker inn pubertet, forandring, anderledeshet. Å rive seg løs, bli voksen. Å forlate hjemmets lune rede. Å ønske seg bort.
Å ønske noe annet. Å fly.

I intervjuet hos Siljeblomst sier Aisato dette om målgruppen.
 - Skal jeg være ærlig tenkte jeg ikke noen bestemt målgruppe. Jeg tenkte at det kunne være en bok for mennesker i alle aldre. For de minste; et spennende, merkelig eventyr. De litt eldre kunne lese egne erfaringer og assosiasjoner inn i boka og kanskje se noe mer enn det eventyret de minste ser. For de voksne kunne kanskje hele historien være en metafor for noe annet. Først og fremt ville jeg lage en bok som kunne skape dialog mellom voksne og barn uansett hvordan de leser boka.-

Selv heller jeg mot at den passer for litt større barn.
Så store at de makter å selv lese, å overleve hulkingen etter Tom i Villmarka.
Å reise fra katten sin, sukk. Det er også en fordel å ikke gå fullstendig i oppløsning på bestefarsidene i Heidi. - du vet når han løper ned fjellsidene, eller når Heidi kommer med rundstykker.

Formatet derimot heller mot mindre barn og høytlesing.
Sidene er store, tynne og overlever ikke klisne nugattifingre, laminering?


Bildene er tjuvlånt fra http://www.aisato.no/


Trekk pusten. 
For voksne er boka, som sagt, vakker, og trist og vemodig.
Det er det gyldne, det grå, og de små, som må gå.
Det er alltid tristest for den som sitter igjen under treet, alltid alderdommen
, myrstråene, og de egoistiske små fuglebarna flyr sorgløst avsted
, forlater det gyldne hjemmet for grønnere gress bortenfor.
Jeg gjetter det ikke varer lenge før de begynner å kvitre
om hvorfor hun er så mye større og tyngre og tregere.
Allt du flykter fra har du alltid med deg, uansett hvor høyt du flyr.
- run but not hide -
, så kommer hun hjem og legger skylda på bestefaren
, mens han lukker ørene og bare er glad for at hun rakk seg hjem før han døde.

Slik går det når ustabile voksne leser billedbok. Leser sine egner metaforer, frykt, og twisted drama inn i historien, som forfatter Aisato foreskrev.

Man skal være glad for at jeg har store barn med ambisjoner om lange utdannelser uten barnefødsler, slik at det går noen år før jeg igjen slippes løs på de små med kreativ høytlesing.

Jeg lånte boka på biblioteket
, men kommer allerede i mars til å gi den bort i bursdagsgave
, på tross av alt jeg har sagt
, fordi jeg ofte tar feil og forfatter Lise sikkert har rett
, til en ett-åring.

Fugl hos tanum.no
Andre bokbloggere? Yes
, hele rukla, lista finner på Bokbloggerprissidene.


Vakkerlisa.
Lisa Asiato er født i 1981 og debuterte som barnebokforfatter i 2008, forøvrig er hun illustratør, billedkunstner, eks.butikkdame og jeg leste et glemt sted at hun betrakter seg mer som håndverker enn kunstner. Bibliografi, bøker og alt det andre finner du som vanlig på wiki.

I Bokbloggerprisens åpne klasse konkurrerer hun for heder og ære mot en ungdomsfantasy (Odinsbarn) og ei diktsamling (Urd).  Magefølelsen min tror fremdeles Odinsbarn trekker vinnerstrået, men tar jeg feil er Fugl en høyverdig vinner.


Neste bok ut i samlesingen er Agnes Ravatns Fugletribunalet.
Lise styrer skuta. Jeg har allerede lest og omtalt - her.
, lørdagen avsettes heved til OL 3mil og Fuglomtaler
, endelig kan jeg lese hva alle andre synes.

31 kommentarer:

  1. Hurra!! Med gull, sølv og bronse til vår flinke jenter og en fantastisk omtale fra deg så kan ikke denne dagen bli bedre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, men du tar feil. Kan jo bli skiskytterstafettgull også -)

      Slett
  2. Jeg hadde egentlig tenkt å hoppe over hele bokbloggprisen. Stille protest. Ikke lese noen flere av de nominerte, og nøye meg med å ha nominert Urd - og dermed ha lest den beste uansett. Men plutselig sitter jeg her med Odinsbarn i fanget, og tenker at - herrgud, denne kommer jo til å vinne, - og virkelig, jeg orker ikke tanken.

    Så nå må jeg lese Fugl også - selv om jeg er redd jeg er for emosjonelt avstumpet til å få noe ut av den (jeg er en av disse som ikke engang gråter når Mustafa dør, - og heller ikke når jeg ser den siste HP-filmen).

    Som alltid fantastisk og morsom omtale - jeg husker at det var stort fokus på gledestårer og andre illusjoner når jeg ble høytlest for (før jeg ble emosjonelt avstumpet).

    (Og helt til sist, i denne allerede for lange kommentaren - jeg står på stedet hvil i Cixi, kommer kanskje til å bli ferdig i mars - beklager så meget, men har en svak plan om å faktisk blogge om den når jeg endelig har krysset målstreken).

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle liker Odinsbarn. Det er bare å kapitulere. Jeg har ikke turt å begynne, for jeg innser jo at jeg kommer til å falle og miste klageretten. Jeg venter til siste sekund. Kanskje skal jeg til og med være så tøff at jeg hopper over - kanskje.
      Du liker den vel?

      Jeg hadde forresten også tenkt å hoppe over samlesinga - til jeg innså at jeg allerede hadde lest 2 av 6 - og resten var bilder, dikt og odin. (og wassmo, men det har jeg fortrengt). Har jo forsøkt å lese dikt i flere år, så da kan det like godt bli Urd som alle elsker, nesten like mye som Odinsbarn. Åpen klasse kommer til å bli SVÆRT spennende - selv om Odin vinner.

      Du er for ung til å være EKTE avstumpet, vent 20år til - then we can talk. Det er da du bare gråter til ting som angår deg selv - og tolker alt til å handle om deg selv. Fortregning. Dødsangst.

      Det er forresten fascinerende hvordan forfattere alltid skal skrive/tegne triste bøker for at barn skal ha kontakt med egne følelser (sannsynligvis) mens vi (jeg) foreldre gjør alt vi kan for å skjønnmale, lyve og gladlese bort alt det triste.

      Jeg føler meg svært effektiv og disiplinert som er long gone ferdig med Cixi. Trodde du hadde bare 100s igjen. Kanskje var det avsløringen om adoptivsønndrapet som ødela likevel!

      Slett
    2. Nei, jeg liker den egentlig ikke Odinsbarn - ikke på prisvinnernivå, i hvert fall. Den er (med 100s igjen, og mulighet for fantastisk, nervepirrende, klippehengende slutt som gjør at jeg totalt endrer mening) ok, men ikke noe mer enn det. Jeg blir mer irritert enn begeistret, men hadde i all ærlighet sikkert likt den mye bedre hvis ikke alle andre gjorde det.

      Ja, jeg har bare 100s igjen, og jeg gleder meg jo til adoptivsønndrapet - og liker boka godt nok, - men tror jeg rett og slett sitter fast siden jeg ikke lenger har en dato jeg må bli ferdig til. Motivasjon long gone.

      Slett
    3. AU. Nei, jeg liker egentlig ikke Odinsbarn. **

      Slett
    4. Fryd and joy og gleder meg til Odin-omtale, og selvfølgelig, Cixi-omtale. Du er den første som jeg har hørt uttalt at de ikke liker Odin. Kultursnobben var irritert og Tine ambivalent, men that's it - og på den andre side av streken har du alt fra 4+ til intens ELSK.
      Meget interessant!

      (Her er frist til deg. Hvis du ikke har lest/skrevet ferdig Cixi til jeg skriver innlegg for å mane alle til sportslesing, som kan skje hvilken dag som helst, blir du ikke med Tomalin-trekkinga og går dermed glipp av sjansen til å vinne Hardybiografi. Mhuah.)

      Slett
  3. For en nydelig omtale Ingalill- så mye du fikk ut av den. Jeg ver for rask, tenker jeg, da jeg leste den- selv om jeg har fått mye av å reflektere over også andre innlegg om boka.. og stadig ser bildene igjen..

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Anita.
      Det er jo ikke så mange sidene og det fort gjort å feie igjennom. Jeg gjorde det selv. Helt til jeg skulle skrive, da måtte jeg tenke litt.
      Det er to ting, jeg ikke fikk meg i omtalen som jeg har tenkt på mens jeg har lest andre innlegg. 1. Hun måtte forandre seg for å bli med fugleflokken. Bli som oss - or else?
      2. Hvor avslørende slike åpne historier er for leseren. Vi leser oss selv.

      Har systematisk lest fugl-innlegg i hele dag, så jeg ender nok opp hos deg iløpet av kvelden/morgendagen. Fram med kaffebrød.

      Slett
  4. Enig med Anita - vakker omtale du gir Fugl og du har fått med deg mange detaljer....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk
      , og som du nevnte selv i din omtale, uendelige tolkingsmuligheter.

      Slett
  5. Et utrolig spennende og godt skrevet innlegg! Interessant det Aisato sier om målgruppen, spesielt det at vi (voksne) gjerne leser inn våre egne metaforer. Hva ville et barn ha å si om boken mon tro? "Alt du flykter fra har du alltid med deg, uansett hvor høyt du flyr" - godt sagt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig!
      Jeg er også nysgjerrig på hva barna ville si, og hva forskjellen vil være basert på alder. Jeg innbiller meg at også de vil lese seg selv og sin hverdag inn i boka, men det er foreløpig gjetning.

      Slett
    2. Jeg skulle jo selvsagt hatt den med meg i barnehagen hvor jeg jobber, det perfekte sted å finne slikt ut! Må få dem til å kjøpe den, eller så skal jeg ta den med fra biblioteket.

      Slett
    3. - bare hold den unna klissete syltetøyfingre -)

      Slett
    4. Oooh, det skal være sikkert!

      Slett
    5. Jeg lånte boken og hadde den med i barnehagen, den står i hyllen der ennå, og flere av barna ville gjerne at jeg skulle lese den. Vi snakket først om hva de trodde den handlet om og etterhvert ble det mye prat omkring bildene. Tror jeg må lage et innlegg om det! Det var virkelig interessant :)

      Slett
    6. Ja, det må du gjøre.
      Jeg er mest nysgjerrig på hvordan de forskjellige år-ingene leste boka. Så deilige med egen research-gruppe -)

      Slett
  6. Hehe, godt å lese at det ikke bare er jeg som er ustabil voksen som leser egne metaforer og twisted drama inn i historien. Jeg fikk fryktelig mye ut av historien, og det gjorde en smule vondt! Men du så vakkert! Denne boka skal jeg også kjøpe, både til meg selv og andre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du, det blir veldig tydelig hvor vi plasserer oss selv når historien er så naken og fåmælt. Jeg tenker vi gjør det ialle andre bøker også, men det vises ikke så godt - heldivis - )

      Slett
  7. Jeg kommer ikke over - 22 bøker? Virkelig 22? Jeg har lest 2 ... i februar!!! Bare så du får med deg, at jeg har fått meg briller og kan nå lese den pekyrende lille skriften du bruker i innleggene dine. Nothing's invisible - anymore! -) Hvor de 22 kom fra? Flow River Flow! Om du var i tvil - og ikke så din egen mikrofont. Hah..
    Enig med deg når det gjelder Fugl. Mer utførlig forklart her, som vanlig, og med samme angrepsvinkel når det gjelder høytlesning for barn så er det kanskje ikke underlig. Format for yngre, innhold for eldre. Foreldre! Blogginnlegget ditt ble forøvrig høytlest til venninne pr. telefon. Hun hadde rotet seg borti bokbloggere som ifølge henne ikke kunne omtale bøker. Om ikke annet så har du fått en ny leser, selv om dere i utgangspunktet nok ikke leser de samme bøkene. Alt kan læres, du står nå ved kateteret.
    Jeg har ennå ikke kommet over oppgaveinnleveringen min på UiS, så jeg sitter og skummer litt fremdeles - usammenhengende kommentar her ser jeg - men det får våge seg. Mars kan kun bli bedre for egen del. Og sykkelbloggen har fått sitt første innlegg. Det er vår. Snart. Må bare ha noen dager til på planken min i fjellheimen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her går det mot verdensrekord, selv om jeg for syns skyld må innrømme at det er mye lettlest krim og lynkjappe lydbøker involvert. Og du har selvfølgelig rett - mindre løping betyr automatisk mer lesing. Noe må man foreta seg selv om sitter fast i sofaen, annet enn å se tv-serier, that is. Man kan jo bare drømme om for mye jeg kunne lest uten tv-slave flaws.

      Jeg skulle gjerne vært flue på veggen, under denne høytlesingen, sikkert det eneste tilfelle i verden hvor noen høytleser mine bloggposter. Jeg håper venninna ga bokblogger en ny sjanse og besøker meg ofte nok til at hun også snart sitter og bakser med Paringslek. Her er alle velkommen! Og jeg vil gjerne vite hvilke bøker hun leser.

      Jeg leste om huset i Candad og kommer nå bare til å kalle deg Mrs.Whistler - har de vinter hele året? Isåfall er det bare en ting og si:
      Splitterpine! Men gratulerer, du gjør deg glimrende som hushai - ingen leser småskrift som deg - alle andre forstørrer med brett - eller overser - som intended -)

      Slett
  8. Kjempefin bok!
    Kommer til å holde den på flere armlengdes avstand fra den omtalte ettåringen, som konsumerer

    SvarSlett
  9. Konsumerer bøker, på en helt annen måte enn deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, yep de sidene der er ikke helt egnet for - gjøre-selv-fingre. I mellomtiden kan det jo hende det passer for resten av flokken. Dvs, kanskje ikke frøken sensitiv, men hva med han i midten?

      Slett
  10. Jøss. Er jeg virkelig den eneste som tolket boka dithen at hun døde? Jeg fikk sånne Brødrene Løvehjerte-vibber med en gang, og tenkte at jenta var dødssyk, ensom og muligens litt suicidal fordi begge foreldrene hadde dødd i en grusom ulykke og hun måtte bo hos bestefar og fikk ingen venner fordi hun var så rødhåret og blek og litt rar. Så fikk hun viljen sin til slutt, fløy inn i døden, og etterlot seg en ufattelig trist bestefar.

    Jeg har kanskje lest litt for mange bøker om galskap, sykdom, Anna Karenina og "flukt" inn i døden? På tide å finne fram Anne fra Bjørkely. Eller, au da, hun er vel foreldreløs, hun også.

    Haha, for en genial idé å gi bort Cornelia til et barn som ikke er i fosterhjem! Onde kvinne. Jeg har to eks av Cornelia og skal gi dem bort til småunger når jeg sitter barnevakt neste gang. Skremme dem skikkelig med hva som kan skje hvis de ikke er snille, og deretter lese Heksene av Roald Dahl. Poenget er å traumatisere dem så fælt med bøkene at den virkelige verden fremstår som en rosa boble. Jeg blir en god mor, som du hører.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herregud!
      Du får meg til å høres ut som en solskinnsleser, som om ikke døden var nok i seg selv, bringer du inn selvmord, grusomme ulykker og venneløs ensomhet, det eneste vi har felles her er brustent bestefarhjerte.

      Når det er sagt, var jeg innom døden, leste også et annet innlegg (eller kommentar) om død, men svært penslig og pyntelig sammenliknet med din variant. Faktisk er det svært vanskelig å ikke tenke på død etter å få det så brutalt i fleisen. Fugl handler om død. Ferdig med det. Alle andre tanker har nå forlatt meg. Fløyet med fuglen.

      Slett
  11. Hehe, nettopp! Når Døden først dukker opp, dreper den alt. Også pyntelige solskinnslesninger. Min lesning er herved den Autoritære og Sanne lesningen av Fugl. Heldigvis for alle andre enn deg er den bortgjemt nederst i kommentarfeltet ditt, bare fordi jeg glemte å kommentere første gang jeg leste innlegget. Duh! Sånn kan man jo ikke holde på hvis man skal overta verden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Amen!
      (til både dødsfuglen og verdensherredømmet)

      Slett