tirsdag 20. august 2013

MARATONKRISA - 4 UKER IGJEN.

Etter søndagens langtur, stivbeint, klissvåt og selvutløst.


Dagens: Skulle vært 8km subbejogg med hund.
Rolig tempo gjennom skogen for å jage siste langtur ut av beina. Istedet ble det ispose og netflix - og firkløver, kørtesi of det COOPerative samvirkelaget som gir deg måndlige gratiskuponger på det produktet du handler mest, = Firkløver.

Jeg har selvfølgelig falt igjen. Tidligmorgen på hundetur. Sklei på en sleip murstein, jeg har snublet i 1000 ganger før. Ankelvrikk av den typen som gjør at du må sitte på huk og si PLEASE PLEASE PLEASE - VIRK, hundre ganger før du reiser deg. Min egen private hovmesterhump, på vei ned til vannet gikk jeg i bue rundt, på vei opp - på snørra, selvmedlidenheten er uten grenser,


Istedet:
Søndagens: 20km
Løype Råholt/Hjemme.  (6,22/km)
Planen var 20km+, en fart jeg burde kunne holde i ei uke
og latteranfall i oppoverbakkene.

Resultatet ble 20km løpt, 1 gått, maxpuls i oppoverbakker og en fart så langt over evne at jeg stivnet og traff  veggen for første gang - noe som aldri har skjedd før, hverken i løp eller på trening. Fru negativ splitt, sprekker aldri, selv om hun knekker som ei fyrstikk når psyken svikter. På søndag ble jeg en erfaring rikere. Noe som er idiotisk i seg selv, for hvem er det som sprekker på trening, på rolig langtur, der planen er lav puls og subbefart, der det til og med er lov å gå i oppoverbakker. Det er tilpass til meg at jeg nå er så støl at jeg knapt kan bøye beina - og som kirsebæret i smørøyet
 - i tillegg har vrikket ankelen.

 Perfekt maratonløype?
Maratonangsten har aldri vært større.
Jeg kommer åpenbart til å åpne for raskt, alt krutt oppbrukt halveis. Denne gangen skulle det ikke mer enn svak helling til å lure meg ut på galeien. Marsjfart forandres herved fra 6,30 til  7.



Takk til Tone for nøkternt perspektiv, oppmuntrende ord og konkrete øvelser,
(aller mest fordi du sa at man ikke trengte løpe over 30, puh.)
Takk egentlig til alle dere maratonbloggere som stadig kommer med gode råd og inspirende
spark i baken hver gang jeg har svart krisesammenbrudd i kommentarfeltet deres.)

Neste gang jeg løper langtur, som  blir til helga (bank i bordet!)
- skal det være 25km, flatt
og så sakte at trehjulsykler og rullatorer triller forbi.


Fra midten til østen. Øverst, med far og hund på vei ut på feriejogg.
Nederst: Jeg har hatt flaks og har timet nesten alle ukas turer til regnvær.



Det går framover:
 07.aug  09,87km  To runder i lysløypa  (6,47/km)
 09.aug  08,50km  Intervaller på mølle (2min-6min)
 11.aug  12,00km  Feriejogg med hund og far  (7,12/km)
13.aug  10.00km   Rotesegbort i midten jogg m/hund  (7,23/km)
16.aug  13,05km   Hestestien mot Eidsvoll  (6,18/km)
18.aug  20,00km   Råholt/Hjemme  (se over).

Merk: 
Det har regnet i varierende grad på alle turene.
Jeg rørte meg overhode ikke mellom 2 og 7.aug
, og for de som scrollet rett til bunn uten og lese alle detaljer.
Jeg har løpefri, frostskader på ankelen og er tom for sjokolade.

Halvmaraton er fremdeles rekordlengden!

31 kommentarer:

  1. Vi får ekte majones - dobbel pakke gratis - hver gang. Men jeg liker ikke majones, og handler mest på helsekost og iherb, og ikke nytter det. Skal ut nå med to hunder og lillevalpen. Fremdeles vondt i kneet, og jeg skjønner ikke at jeg gidda melde meg på 1 mil - syns det virker helt uoverkommelig. Du er flink! 20 km er jo 20 km, selv om du sprengtes som vi sier her nordpå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Majones hver gang? Tror dere må ta en klagetelefon til kooperative, eller syndikatet som vi kaller det her i huset
      ,,, - det som er til det beste for syndikatet er, som vi alle vet, til det beste for alle -

      Vi får sjokoladeprodukter, forskjellig hver gang, Firkløver, TineSjokolademelk, Duoyoughurt etc, og en gang til og med hundegodis. Majones er en disgrace.
      (morra mi får pepsimax -)

      Jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg meldte meg på 4mil, jeg burde heller ha konsentrert meg om å løpe fort på 10. Argh.
      Det maratonkatstrofa, du, on the other hand, klarer dette, lett som ingenting. Jeg sier som highpulstone sa til meg, DET ER LOV Å GÅ (hvert tiende minutt -)

      - og sprengtes
      beskriver situasjonen eksakt.

      Slett
  2. "Fru negativ splitt, sprekker aldri, selv om hun knekker som ei fyrstikk når psyken svikter." Jeg måtte le ;-) Du får det sagt! Håper du ikke får varige men av det fallet.... lykke til!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Ankelen er øm men føles bedre å gå på, tror kanskje jeg tester den i ettermiddag. Så plutselig i høyremargen at du har løpt ultra på Matterhorn, må sjekkes ut straks!

      Slett
  3. Hvor spennende var vel livet uten en dæsj angst- eller det som utløser angsten kanskje? Ut av komfortsonen og det der.
    Har inegn kloke ord å komme med annet enn at du ikke skal undervurdeere kraften av positiv tenkning. You can do it!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.
      Jeg hadde dog et håp, da jeg meldte meg på i september ifjor at maraton ville vært langt inne i komfortsona allerede, og det eneste spørsmålet var hvor fort jeg maktet å løpe.
      (fniser litt til det der med positive tenkning, er det der hemmeligheten ligger, kan jeg like gjerne skifte til tiern idag -)

      Tilstå: Hvor lange turer og hvor mange løp du før ditt første maraton?

      Slett
    2. Nå var mitt første og nest siste (?) mamaryon i Nordmarka da, veldig kupert og alt det der, men treningsloggen forteller at jeg løpte en tur på 30, en på 35 og tre turer på 25 km + i forkant.
      Til maraton nr. 2 i Berlin rakk jeg ikke så mange lange turer, men den var jo kun 3 mnd etter Nordmarka...
      Spørsmålet er vel ikke om du klarer det eller ei, men kanskej heller om hvordan du kommer til å synes det er underveies, og om du blir lysten til å gjøre det igjen. Og DER kommer de positive tankene osv inn...!

      Slett
    3. Du hadde jo et solid grunnlag. Med max flaks kan jeg presse inn 3 lange turer til - skjønner at disse må være over 25km, og minst en over 30. Egenlig er det vel bare plass til to langturer, for man bør vel kanskje ta det litt med ro helga før?

      En annen ting er at alle sier turer over 3t, men det burde vel for meg bety turer godt over 4t, med tanke på hvor mye raskere dere er.

      (overhører det du sa om positiv tenkning -)

      Slett
  4. Håper det går bra med ankelen - og krisa. Å møte veggen er sikkert ikke gøy, men godt det ikke var på selve løpsdagen. Sier bare lykke til, og bøyer meg i støvet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hadde søndag vært løpsdag hadde jeg ikke engang kommet meg til halvmaratonmerket.
      Ankelen er forresten frisktmeldt, testet den igår, fremdeles øm å gå på, men kjente ingenting under jogg, kan dermed kategoriseres under - ULV ULV.

      Slett
  5. Du skulle blitt med på Det Røde Huset Backyard du - da hadde du vært klekkeklar for maraton nå. Men, det er ennå håp. Tro det eller ei, folk har fullført maraton med tynnere grunnlag. Om de har hatt det gøy eller forferdelig vites ikke;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skrev nettopp en laaan kommentar her, som bare ble borte. (??)
      Jeg sa:

      At jeg har lest om dette røde huset og hva som foregår der - og har i teorien tenkt at det høres ut som et fantastisk morsomt løp - og opplevelse. Men det er nok fordi jeg har hengt meg opp i dere som fløy gjennom seksern på 20min og hadde 40 til kos, pølser og øldrikking(?). Praksisen her ville nok blitt litt anderledes -)

      (De du nevner som fullførte på verre grunnlag var nok også fallskjermhoppere, ihvertfall eide de sikkert minst et par slalomski og en dose jernvilje.)

      Spørsmål til maratondronninga, (yes you)
      Hvor langt var det lengste du løp før din første, og hvor mange ganger? Hva med nå?

      Slett
    2. Jeg husker ikke før min første - siden det er fire hundre år siden. Hadde major skadeproblemer i leggene da - og husker jeg ikke kunne løpe med enn 15 km siste to månedene før maraton. Jeg kom meg gjennom! Det gjorde fryktelig vondt, men ikke i leggene:-)

      Før maraton i vår løp jeg 36 k, det er mer enn det som anbefales.

      Jeg har sagt det før, men sier det selvsagt gjerne igjen: det viktigste er å ha et godt fundament av turer på 20 km - og det har du! Få deg en tur på 25-30 km nå i helga - så er du sikra evig paradis og finfine bein. Æresord og ti kniver i hjertet. Det røde huset ville vært perfekt - det er også helt sant. Neste år!


      Har skrevet bittelitt generelt om maraton her: http://5-over.com/maraton/
      (Og der er det et par lenker tilbake til to siste maraton )

      Sånn der tekst som forsvinner når man trykker publiser er grobunn for tvangsinnlegging. Jeg har blitt litt flinkere på å kopiere teksten min før jeg trykker. Det skjer aldri noe galt de gangene jeg har kopiert.... :-)

      Slett
    3. (Amen til tvangsinnleggelse)
      Ny blogg, hvordan har jeg gått glipp av det.

      Har nå lest maratonoppsummeringa, og fnist av de med 80gels. - finfinebein og evig paradis - legges til løpsmatraet mitt, som foreløpig består av - easipisi, og Astrids no-big-deal. Uvurderlige råd.
      (men det røde huset er jeg mer tvilsom til.)

      Slett
  6. Nei og nei, hvordan skal dette gå?? :) Jeg følger med i spenning! Jeg sier som Byggmester Bob: "Kan det fikses? Klart det kan!" Blir det noen form for nedtelling til løpet her på bloggen din?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, her er det nok mer forvirring ala Postman Pat på gang.

      (Nedtelling, nja, tenker vel det blir det sedvanlige syteinnlegget i uka. Som om det ikke var nok med 42km og dårlig form, kommer det også både bokbloggtreff og doble førtiårsdager innimellom. Utfordringer i kø?)

      Slett
  7. En ting er jo helt bombesikkert, og det er jo at det er helt utenkelig at du starter for hardt nå. Litt lærdom har du jo fått. (jeg åpnet så vanvittig over evne i Oslo i på halvmaraton i fjor at det ikke ble gøy i det hele tatt, selv om jeg nektet å gjøre akkurat det. Nå løper jeg heller sakte hele løpet enn å måtte gå over fra superform til "litt usikker på om jeg har muskler i beina i det hele tatt faktisk".)

    Jeg har troen. Nå er du jo halvveis. Kanskje det går an å bygge opp psyken til å kare seg gjennom to halvmaraton på rappen. Jeg er overbevist om at du klarer det (og tenk så gøy da!) og du har jo fortsatt tid til å få lagt inn noen lengre greier. I mellomtiden er det jo bare å spise sjokolade og slappe av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du, slappe av...??

      Løp som det halvmaratonet du beskriver er den store skrekken. Normalt åpner jeg så rolig at dette så langt aldri har skjedd. Ikke så mye av planlegging, men fordi jeg er ekstrem treg i starten og trenger tid for å komme igang (en kombinasjon av alder og genetikk?). Hodet = different story og kan kortslutte ved hvert minste tegn til ubehag. (Eks. Sentrumløpet 2012.)

      Slett
  8. Det er ikke unroemalt å møte veggen på en treningsøkt. Du har ikke løpt så langt før, har sikkert ikke visst helt hva som er lurt å spise før du løp ut eller hva som var lurt å ha med på tur av geler/bars/sjokolade/saft eller hva :) Det er nyttig lærdom og nå vet du hvordan det kjennes. Neste langtur tar du med deg noe energi du vet du kan tåle og tester det.
    Masse positive tanker sendes i din retning! Lykke til og husk og ha det gøy underveis:) (og håper ankelen blir fort bra!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntring!

      Gels vet jeg ingenting om, burde kanskje testes ut. Men jeg har da løpt halvmaraton 2 ganger (sist i 2011), og burde ideellt ha lært av opplevelsen?? Jeg vet ihvertfall at jeg blir dårlig i magen av xl-1, har nå drukket meg gjennom 2 bokser og er klar for å prøve noe nytt. Maxim er innkjøpt så det får bli med neste gang. Ellers sverger jeg til tørkede aprikoser. Det virker som en lykkeamulett. Er det idiotisk å ikke ha med gels, og isåfall hvilken?

      (ankelgate er avblåst
      , nå er det hofta som er vond -)

      Slett
  9. Slapp av, det går fint! Ikke la deg affisere av alle fikse ideer om at du må gjøre sånn og slik før maraton. Ærlig talt, det er ikke SÅ big deal - hvis du ikke har tenkt å løpe sub- en eller annen vanvittig tid, mener jeg. Du løper mye, du har mengden i beina, det går helt fint. Bare unngå å skade deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, endelig - the voice of reason.
      Hadde helt glemt bort at det er du som har skyld for hele maratonpåmeldinga mi, reasonvoicen som hvisker barneskirenn, lettsomenplett, og man-trenger-knapt-trene...

      Jeg skal ta en runde og lese alle innleggene dine igjen, (host, også det fra Fredrikstad-)
      Mantra på neste langtur, blir NO BIG DEAL.

      Slett
    2. Nei men ærlig talt, vi amatørmosjonister later jo som vi er proffer og alt skal være sånn og sånn og ditt og datt (jeg er av de verste, helt klart!) Det ER IKKE så komplisert. Før både Skogsmaraton og Fredrikstad maraton trente jeg normalt, med én tretimerstur på forhånd. I Fredrikstad hadde jeg uflaks- det er ikke vanlig å få så vondt i begge låra etter 15 km. Det skjer ikke deg. Dessuten startet jeg altfor fort. Ellers er det bare å ta det med ro og ta delmål etter delmål. Ikke tenk tid. Du løper maraton og det er rått, uansett. Gå i alle oppoverbakkene på neste langtur (hvis Ingrid Kristiansen kunne på sitt beste kan vel du), ta med en kvikklunsj (ikke tull), stopp og knips litt bilder. Kos deg! Og så er du klar :)

      Slett
    3. (hehe), se der fikk jeg lyst til å melde meg på igjen, akkurat den fornuftige pekefingeren jeg trenger for å innse at nevrosen har tatt overhånd. Kvikklunsj, bakkegange og kos er ganske langt fra det marerittet jeg har hatt i tankene de siste dagene.

      Slett
  10. Endelig tør jeg slenge inn en kommentar på et løpeinnlegg igjen. Nyoperert med treneforbud, det blir jaggu ikke stort bedre enn det (sa den makelig anlagte med et bredt smil)! Aaaaaaaaaah! Deilige sofaen jeg snart skal legge meg ned i... Aaaaaaaaaaaah!

    SvarSlett
    Svar
    1. En annen ting, du har ikke vurdert å fjerne den mursteinen en gang for alle?

      Slett
    2. Operasjon er verdig grunn til NOEN UKERS løpeforbud, du burde være klar til Jessheim Vintermaraton -). Ihvertfall godt å høre at du er på bedringens vei og godt (sofa)mot.
      Det sier seg vel selv at du nå må avlyse denne jobbreisa og komme på bokbloggtreff istedet!!?

      (fjerne mursteinen?
      - da blir det jo et svært høl)

      Slett
    3. Høl = Fullstendig akseptabel forklaring til å ikke fjerne utysket. - Men hva med å bygge en platting over? Platting uten kanter? En sånn glidende overgang? Ingen skal komme her og påstå jeg ikke er løsningsorientert!

      Ikke du heller, for øvrig. Jessheim Vintermaraton høres unektelig fristende ut, hadde det ikke vært for 1) vinter=snø og 2) maraton, forklaring er overflødig.

      Maraton er gjerne lenger enn hundre meter, og det er noe... ja, for å si det rett ut, helt uten filter, møkk.

      Slett
    4. haha, skulle jeg bygget bro over alt jeg snubler i ville hele dalen mitt forvandlet til asia house. De tusen broers dal.

      (pst, det er mulig å løpe 3km og fremdeles påstå at man løp Oslo Maraton -)

      Slett
  11. Jeg løp min første maraton etter å bare ha to turer på over 20 km bak meg. Jeg klarte maraton på 4:14, men det var ikke bare gøy hele veien og hvis jeg ikke så sønen min på andre runde ved Aker Brygge så ville jeg nok gitt meg. HAn bare var så stolt at jeg følte kunne ikke skuffe ham. Etter det opplegget har jeg bestemt meg til å trene bedre før neste gang og jeg fikk med meg to turer på over 25 km og en tur på 30 km før neste maraton og den klarte jeg på under 4 timer og det var mye mer behagelig opplevelse. Du har fortsatt tid til den 30 kmturen, så ingenting å klage over, bare anklene holder

    SvarSlett
    Svar
    1. Den første maratonenen din er et eksempel på den jernviljen jeg vet jeg mangler, og det er derfor jeg stresser sånn. Føler jeg ikke har nok tid til å få presset inn nok turer og har ikke psyke til å improvisere.....

      Begynner å innse at en tid mellom 4,30 og 5t er no-go. Får konsentrere meg om å fullføre, og deretter komme under 6t.
      , også skal jeg ha HØY musikk, og skylapper så jeg hverken hører heiarop eller ser folk jeg kjenner, bare sånn ifall jeg må bryte og ikke vil bli sett -))

      (Det største problemet nå, etter å ha forsøkt meg på 25km i søndagens solsteik, er vannblemmer).

      Slett