mandag 28. mars 2011

HUMPEDITTEN


Stigninger og Fald (2010)
- Josefine Klougart

Lest i forbindelse med
Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt.
Vi samleser bøker som er nominert til
Nordisk Råds Litteratur Pris
.
- og blogger i kor.




Jeg visste det var noe annet jeg burde gjort igår enn å skrive Eshkol Nevo omtale. En gnagende følelse av noe jeg ikke orket, så kanskje husket jeg likevel at jeg burde nordiskblogge - men gadd ikke.

Noe som har preget hele min lesning av denne boka. Jeg kom aldri i gang, fant aldri flyten, viljestyrken sviktet. Plukket den opp, la den ned, tok den opp, la den ned, tok den med og slengte den til slutt i veggen - og ga opp på s.90.

Ingenting har fulgt oppskriften.
Oppskrift: Jeg leser ei bok til siste side, skriver et blogginnlegg innen rimelig tid og leser deretter hva andre har skrevet om samme bok - mens jeg river av meg hårdotter i frustrasjon over hvorfor ingen andre skjønner at jeg har rett og burde opphøyes til bokbloggene rikssynser.

Riktignok har jeg avbrutt 3 bøker siden bloggstart, men de var alle tjukke. Tror aldri jeg har gitt opp halvveis i ei så tynn bok før.
Så på jakt etter inspirasjon lot jeg meg lede ut i fristelsen. Jeg fulgte Knirks link over til nordisk radioprat, der en 'ekspert' på dansk? eller var det nordisk? kunne fortelle følgende dype ting om boka:

Ekspertutalelse:
Langt fra suget av eget bryst.
  • Den åpner og slutter med hester. - aha hester er fallossymboler.
  • Tittelen Stigninger og Fald finnes på de fleste plan i boka
  • - i språket, som synker og stige
  • - i følelsene - her er jeg med, opplevde flere bølgedaler underveis.
  • - i struktur og oppbygning - eller den ikke eksisterende spenningskurven?
  • - i landskapet som beskrives - humper og danskebakker.
Forresten:
Det er en 80s gårdsbarndomskildring fra Mols (Danmark).
- En lyrisk reise gjennom det landskapet som gjør oss til mennesker.-
(fra baksiden)

Lyrisk Prosa:
Jeg skjønner jo hva problemet er.
Poesi og landskap har aldri vært mine sterke sider. Jeg kan beundre naturen og stopper stadig på joggeturer for å fotografere trær og asfaltsprekker - men litterært er dette min akilleshæl. Flere ganger, i utallige bøker, har jeg tatt meg selv på fersken i hoppe og skumme over landskapsbeskrivelser, enhver svulstig bruk av adjektiver og skildringer av fjell og bekkefar.

Eg: leste jeg ut hele Hulebjørnens Klan i rekordfart da kun interaksjonen mennesker/dyr interesserte meg. Faktisk var jeg så ung da jeg leste serien at ikke engang kjærlighetsscenene fanget - jeg ville kunne lese om ulven, hesten og løva.
Ringenes Herre likeså, usømmelig antall sider
med alvelandskap, trær og horisonter.
Nesten all lyrikk går ut - bortsett fra Myrstrå Vipper - som jeg har bestemt meg for å nevne minst engang i uka. osv osv, fordi jeg ikke kommer på flere eksempler.

Poenget: Jeg henger ikke med fordi boka nesten ikke eier handling. Adjektiv over verb. Korte kapitler, normalt et pluss, vakkert språk og mange komma, jada jeg ser objektiv at det er pent, et godt stykke arbeid - men jeg føler stort sett ingenting.
Best, og det som gjorde de 90 leste sidene verd det, 90/171
, og den eneste gangen jeg ble løftet ut av meg selv:

Kapittelet på s.60
- De 2 første gange tok taterne al den mad, der havde været i huset, og min mormor havde bævende pakket det ned for dem i tasker og sække, mel, sukker, noget saltet kød, en nesten friskbagt kage med sukat og marcipan; den tredje gang havde ingen været hjemme, og røverne havde egenhændig gjennemsøgt huset, rum efter rum, væltet seg igennem værelser og skabe. Den tredje gang var værst. Den gennemsøgte kommode med de hængende skuffer, trukket åbne som en forslået mund med duge og breve og bøger væltende ud på gulvet, det havde nesten slået henne ihjel. -
Action, tatere som stjeler og volder sorg.

Jeg må innrømme at når det kommer til denne boka har jeg vært en dårlig leser. Det er ei bok som setter søkelyset på alle mine litterære svakheter, mine personlige preferanser - utover det som kun går på ren handling. Jeg velger ofte bort bøker pga tematikk - unngår snikende sykdommer, døende kjæledyr og svulstige epos - men her er det språk og min manglende vilje til å trenge igjennom det skorter på.

Lost, uten ytre handling, fiffige dialoger, ironi og Hemningways isberg, kun tuppen over vannet og resten under teppet.
Når det indre landskapet skal adjektivskrives blir jeg like hjelpesløs som når det er snakk om rislende vårbekker og harepus på skogbunn. Farer lurer og egne begrensninger kommer til syne.
Høy pidestall og dypt fall.

Jeg er bombesikker på at Nordisk Juryen jobber tematisk.
I år nominerer vi bøker om menneskesinnet, alle enige?
VEDTATT.


Josefine hos tanum.no
Jeg lånte den på biblioteket.

Talentfull.
Klougart er født i 1985, en pur ung debutant med verden for sine føtter. Neste gang jeg leser henne, som slett ikke er sikkert, blir det på norsk.
Merkelig nok slet jeg mer med dansken her enn hos grønlandsolsen.


Oppsummert: Ja det er urettferdig Josefine at du skal lide for mine svakheter, men hos meg havner du bakerst i nordiskkøen - etter tatoveringsolsen til og med.
Men du kan trøste deg med at jeg hverken har lest Vågen eller Fluetemmeren og at jeg innser at boka di sannsynligvis er strålende
- bare ikke for meg.

Tidligere lest i Nordisk Samlesing -
I hemmelighet også kalt:
Dypdykk ned i de obskure nordiske folkesjeler.

Dette var siste bok ut, da de manglende
ikke er oversatt til verdenspråkene norsk/dansk/svensk.
Vinneren kåres 11.April.
Min vinner: Avsløres dagen før. Hvem kan det være??

14 kommentarer:

  1. Jeg DIGGER dine omtaler jeg må bare si det DIGGER DIGGER DIGGER jeg ler høyt her jeg sitter ved kjøkkenbordet. Danskebakker og humpeditten. Utrolig bra.

    Kan ellers si meg enig i mye av det du sier selv om jeg nok likte poesien bedre enn deg. Men ganske kjedelig var det.

    SvarSlett
  2. Ikke alle bøker er for alle!
    Selv fikk jeg faktisk lyst til å lese boka etter omtalen din:)

    SvarSlett
  3. Jeg får alltid panikk når jeg oppdager forfattere som er yngre enn meg selv.

    SvarSlett
  4. Yep, hva kan de ha av livserfaring liksom, barn har vi jo alle vært,,,

    Jeg er kjempeglad for at jeg ihvertfall kunne gjøre boka fristende for en leser, omvendt psykologi :-), men du er jo selv poet,lillesøster og da har du nok et schwungende bedre grep om det lyriske enn meg!

    - og Knirk, takk for diggingen
    , og ideen bak samlesingen, håper vi gjør det til neste år også,
    + bookerprisen
    & de nobelnominerte, nå det kunne blitt riktig så underholdende!

    SvarSlett
  5. Kanskje vi skal ta Bookerprisen? Jeg synes Nordisk Råds Litteraturpris har vært litt vel smalt for min smak. Har bare likt en av bøkene faktisk. Og det er morsomt med panikkfølelse av yngre forfattere. Den skal jeg ta til meg og adoptere.

    SvarSlett
  6. Men du har jo ikke lest Tiller.
    Da hadde du likt 2.

    Jeg er med på Bookerprisen!

    SvarSlett
  7. Jeg har ikke vært med på denne samlesningen (ga opp tidlig, etter Vågen), men Bookerprisen høres genialt ut, der er jeg med!

    Ellers er jeg enig med Knirk, dette var en fantastisk omtale, jeg lo og lo (bortsett fra da jeg leste biten om Ringenes Herre og Hulebjørnens Klan, da gråt jeg litt...)

    SvarSlett
  8. HERLIG innlegg! Det er så godt å lese! Humpeditten - jeg begynte å le ved overskriften.
    Vedtaket ditt støttes.

    SvarSlett
  9. Blir også med på samlesning i neste omgang!

    SvarSlett
  10. Ja til mer samlesning. Gjerne Booker-prisen av to grunner. Jeg tror ikke det er så sært (spesielt når man ser på de som har vunnet tidligere) og engelske bøker er billigere enn norske...

    Når jeg tenker på alderen på forfatteren tenker jeg egentlig mest på dette diktet...
    http://karinleser.blogspot.com/2011/03/when-did-i-stop-being-20-and-other.html

    SvarSlett
  11. Jeg digger i kor med de andre her. Sånn generelt er bloggen din en fryd å lese om man har en dårlig dag. Da blir man jo i godt humør igjen med en gang! Du skriver nemlig utrolig morsomt!

    SvarSlett
  12. Hahaha - fantastisk omtale :)
    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om naturskildringer. Pga dem vet jeg hva skumlesing er...
    Eller er jeg enig i at det har vært mange rare bøker i denne nominasjonen - kanskje en samlesing av vinnerne av store priser er en bedre idé ;)

    SvarSlett
  13. Jeg digger også omtalene dine! Nemlig. Når det gjelder akkurat denne boka her så er vi jo litt uenige, men det gjør jo absolutt ingen ting, er bare morsomt.

    SvarSlett
  14. Så inspirerende kommentarer å komme hjem til :-)))

    Jeg tror også Booker blir mer tilgjengelig og som Karin sier, ikke minst billigere. Ikke like lett å få tak i bøkene på biblioteket kanskje, men det kan jo hende.

    Labben: Det var synd du gråt over bjørnen og ringen - men på den måten fikk jo også du del i samlesingen
    , stigning og tårefald :-)
    Når det er sagt er jeg en stor hulebjørnfan altså og har egentlig ikke så mye i mot Ringenes Herre heller.

    Yep Solgunn, litt uenighet må til.
    Likevel tror jeg alle vi som har samlest ihvertfall er enig i at vinneren blir norsk.
    - noe annet vil være en skandale!!

    (Må si jeg er veldig nysgjerrig på den samiske, et mesterverk?)

    SvarSlett