torsdag 3. februar 2011

NA-NA-NA-NA-NA


Det Tatoverede
Budskab
(2010)
- Kristian Olsen aaju

Originaltittel: Kakiorneqaqatigiit


Lest i forbindelse med
Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt.
Vi samleser bøker som er nominert til
Nordisk Råds Litteratur Pris
.
- og blogger i kor.

Dette er Grønlands bidrag
4.bok i prosjektet
& den første ever lest på dansk.


Siden jeg kvernet sånn på svensklesing under forrige bok er det på sin plass og ofre noen ord på dansken også. Dansken som jeg trodde skulle bli sååå lett - som en plett, en lek. Jeg burde visst bedre, lusa danser alltid på gangen og hovmodet står sjelden til påske.

Hvorfor er dansk så vanskelig?
Fordi: Det leker med hjerne og sanser. Det ser ut som norsk, men bare nesten, som om noen har gått amok med staving, ordstilling og setningsbygging. Jeg ble umiddelbart hensatt til gamle ungpikebøker og svunne tider - mig, dig, d-er og æ-er - bare for brutalt å bli rykket tilbake, da heltinnen må sjekke internett, e-post eller mobilen.
I mig & dig tider har man telegram og budsendere - ikke epost.
- grønlandskdansk, folkesjel og vridd logikk?

& for å ha sagt det, dansk, grønlandsk
, oversatt eller ikke.

- boka skjønte jeg ingenting av.

Story:
Forfatteren, Manuaraq, arver et brev av sin tante. Det inneholder et manuskript som han putter i en bankboks (?). Etterhvert skriver han det inn, langsomt og uengasjert(?) på pc og vi får da del i historien, men en og annen innskytelse fra forfatterM.
Manuskriptet: En politienke arver en etterforskning om mulige lesbiske kvinner med adresser tatovert på skambenet, innlater seg med den ene, møter noen andre, får bind for øynene
og en lykkelig slutt.

Mulige mordere, mord og Kafkapoliti.

Kvinnene heter stort sett noe på Na
og er umulig å holde fra hverandre
- vekslingen mellom 1 & 3 pers. forteller virker vilkårlig
- tilfeldigheter i kø, eg, hun som sitter på alfaomega informasjon sitter tilfeldigvis på kafebordet bak heltinnen, overhører noe og gir seg til kjenne.

Det reises mellom Grønland, Danmark og Norge, pøses på med trivielle detaljer, som kjøp av billetter, kaffedrikking, søvnkvalitet. Kanskje er det gradvis oppbygning og en eerie stemning det forsøkes på - og kanskje hadde jeg fattet det på norsk?
- som det er skjønner jeg virkelig ikke poenget.

Slutten? The Grand Finale?
muhahahahaha, big deal og leverspising(?)

Den er nominert til Nordisk Råd og jeg skylder som sagt på dansken.
Jeg MÅ gått glipp av noe vesentlig, just missed the train
& vinner den skal jeg klippe
av meg alt håret og løpet intervaller på 13/km.
Skinheadhooligansputnik.


Boka hos tanum.no

Know your writer - by sight.

Olsen vet jeg ingenting om
, men slik ser han ut.

+ for at jeg kan legge til Grønland på landsoversikten.
+ for nye ord og språklig fryd.
, eg: læbestift på læbene


& ikke minst: (jeg er lett å glede)
, å nette seg til
, - noe jeg konsekvent har begynt å bruke
,
vent på meg, jeg må nette meg til, - jeg kommer når jeg har nettet meg :))

Tidligere lest i Nordisk Samlesing -
I hemmelighet også kalt:
Dypdykk ned i de obskure nordiske folkesjeler.
Neste bok ut er fra Finnland:
Erik Wahlström: Flugtämjaren.
( - på svensk hos tanum.no)
Bloggdato for Wählstrøm er 17.februar.
Kanskje hopper jeg over.

10 kommentarer:

  1. Nå fniser jeg litt her altså. Å nette seg til var jo et strålende uttrykk, og jeg er sikker på at det gjør seg like godt i trøndersk dagligtale som på Grønland. Ja da.

    Jeg glemte og skrive noe om det i omtalen min, men jeg lurte på om boka er skrevet på moderne, vanlig dansk, eller på litt eldre, og kanskje mer omstendelig dansk? Jeg har aldri lest noe særlig dansk, så jeg aner ikke.

    En forvirrende, men fornøydelig liten bok.

    SvarSlett
  2. Ja, og så den tatoveringshistorien i utgangspunktet. Den glemte jeg helt å kommentere selv. Hvorfor? Hvorfor?

    SvarSlett
  3. He he, da jeg leste å nette seg til tenkte jeg at det var liksom det største "beviset" at boka var skrevet av en mann. Kanskje det blir det nye uttrykket i Norge fremover også.

    LItt interessant det der om språket. Dette var bare min andre bok på dansk, Vågen som var nummer to var vel heller ikke noe skoleeksempel. Spørsmålet er kanskje hvordan oversetteren har oversett (direkte eller prøvd å gjort det om til dansk....).

    Jeg skjønte ikke så mye av slutten, etter at de ble hentet av det flyet og greier så ble det bare surr her.

    SvarSlett
  4. Innlegget ditt var i hvert fall svært fornøyelig!

    SvarSlett
  5. Lillesøster: Det var på mange måter, som fjord sier,en fornøyelig bok, det glapp liksom unna, følte meg både fremmedgjort og begrenset.

    Fjord: Netting er enda bedre på trøndersk, kan nesten fordanskes med en ekstra,
    - æ må bare nætt mæ te :-))

    Karin: Grønlandsdansk kanskje?

    Merkelig: Jeg følge meg mer positiv til boka nå - etter å ha lest flere omtaler og tenk nøyere over språk/oversettelser og årsakssammenhenger.

    SvarSlett
  6. - TENKT nøyere over.
    (når det gjelder kommentarstaving er jeg håpløs, ydmyke unnskyldninger til alle typohell kommentarer jeg har lagt igjen rundt omkring.)

    SvarSlett
  7. Så artig omtale :)
    Lo mer av den enn selve boka :D
    Synopsisen din er fenomenal, og gjenspeiler det spørsmålstegnet jeg satt igjen med da boka var fullført.
    No ska æ nætt mæ te... Fantastisk!

    SvarSlett
  8. Nå har jeg ledd slik at jeg må nette meg litt..
    Den hadde jeg glemt, merkelig for det var eneste gang jeg trakk på smilebåndet.
    Herlig omtale!

    SvarSlett
  9. Det er jo i grunnen ikke rart at opplevelsen av boka vokser når vi leser hverandres omtaler og reflekterer sammen. Jeg vet ikke om opplevelsen av boka blir bedre, men den blir større hvertfall.

    Og jeg må få være der når du klipper av deg håret! Jeg skal nemlig filme det og legge det ut på nettet. Dette fikk meg selvsagt til å sette Olsen aaju som favoritt .... umiddelbart!

    SvarSlett
  10. - bare jeg får nettet meg nok og satt på løsbart, så skal det nok bli film :-)

    Faktisk har jeg tenkt særs mye på boka idag, på alt jeg sikkert har misforstått, mulige løsninger og den påstatte grønlandske omstændelighet.
    Boka har vokst til uante proporsjonere og fremstår nå mer som en kultbok enn den blanke filla jeg leste forrige uke.

    Mulig jeg må slette hele omtalen min og skrive en ny :-)

    SvarSlett