Mhuahaha: De som påstår at de aldri ser på tv
, men abonnerer på utallige strømmetjenester.
4.mars
Ferdig med Kärlekens Antarktis
av Sara Stridsberg (2018)
Leser-e-eksemplar/papirbok (Aschehoug)
Oversatt av Monica Aasprong, i kombo med
Lydbok hørt på svensk (storytel)
Lest av Lo Kauppi
Om: Kvinne som blir drept og partert ved sjøen.
Om: Rusavhengighet, barnevern og morskjærlighet.
- Det sies at man dør tre ganger. Min første gang var da hjertet mitt sluttet å slå under hendene hans ved sjøen i skogen, andre gang, var da det som var igjen av meg ble senket ned i jorda foran Ivan og Raksha ved Bromma krike. Tredje gang vil være siste gang noen sier navnet mitt på jorda. Så jeg venter på at det skal skje - (s11)
Det første jeg tenkte: Kinderwhore-ish
-----------------------------------------------
5.mars
For enkelhets skyld, ifall det blir mange gjentakelser
, forkorter jeg Kjærlighetens Antarktis til KA.
Historien
Hindsight kjærligheten og sprøyta.
Drept kvinne, forteller om levd liv, mens hun venter på hun skal bli glemt på jorda. Pilleavhengig mor, rusmisbruk, barn som blir tatt av barnevernet, barn gitt til barnevernet. Hvordan det går med disse barna. Med mora. Og drapsmannen.
Svevende inn og ut av livene deres.
Kan man ha en favorittforfatter man ikke vil lese?
Sara Stridsberg er en av de jeg jevnlig omtaler som favorittforfatter, samtidig som jeg vegrer meg for å lese henne. Beckomberga, (som jeg vet jeg vil elske), har i flere år hatt fast plass på nattbordet. KA, har ligget på storytel siden svensk utgivelse (2018) og både e-bok og papir har vært i hus i uker. Jeg har sett jublende overskrifter både i aviser og på blogg. Har spammet utallige kommentarfelt om høye forventninger, hvor mye jeg gleder meg, og hvor høyt jeg har elsket og blitt påvirket av hennes tidligere bøker.
Likevel har jeg bare lest 2.
Drømmefakultetet (greide aldri skrive om den)
& Darling River (link til omtale)
Hvorfor vil jeg ikke lese?
Jeg har ikke noe annet svar enn at hun treffer meg. Nært og sant. Pirker borti gjemt og fortrengt. Det er noe svart der. Noe håpløst og uungåelig. Nedadgående spiral i vakkert språk. Mennesker dypt i smørja, som bare flyter i ring, som ikke vil, ikke kan, eller vet, de kan stoppe.
Om: Hvordan det å dø langsomt for egen hånd
bare betyr at man ikke vet hvordan man skal leve
Som leser er
Etter hun ble drept. Svevende rundt i et slags limbo kan hun se alt familien bedriver uten mulighet til å gripe inn. Se sønnen venneløs på skolen.
Se han begynne med heroin. Forsøke å henge seg.
Selvmordsforsøket var en av bokas sterkeste scener.
-----------------------------------------
6.mars
Jeg ga KA 4 stjerner på goodreads, ikke 5.
Nå lurer jeg på om det var fordi den var lettere å lese?
Om det var slutten, håpet, den lille sol
Repetisjonene? Forventningene? Fordi den tematisk plasserer seg midt i den norske samtidslitteraturen?
Sosialrealistisk. Kjent og kjært, men foredlet av stridbergspråk og struktur. Fortellergrepet har jeg vært borti før, fantasy og tv-serier. De 2 første jeg kommer på Ghost Whisperer og Medium. Ikke helt det samme, men nok til at jeg ikke svimler over nyvinning.
Den er også i bedre i papir.
Igjen. Alt flyter sammen i lydboka. En jevn fortelling.
Oppdelinga i korte episodiske kapitler, gjør det enklere å sortere tidsnivåene.
Distansen forsvinner og avsnitt jeg på lyd kan verge meg mot, borer seg inn.
- jeg har egentlig aldri ønsket å slutte med heroin. Ikke egentlig, ikke engang for Valle og Solveigs skyld. En slik innsikt gjør en tyngdeløs, vissheten om at det finnes noe som er større enn all kjærlighet. - (s69)
Sterke bilder
Hun er fremdeles opphengt i vann.
Skitten forurenset elvevann.
Akkurat som i Darling River. Gjørme og elvbredder.
Hun elsker regn, dør i vann, løper langs elva, skvulper, drypper, fryser
, broren drukner, skogen oversvømmes..
- Det hviler en forbannelse over familien vår, mørket kom med de store vannfallene og det forurensede elvevannet og det rant videre gjennom generasjonene. - s(144)
----------------------------------------------------------------------------
7.mars
Noen siste ord om Kjærlighetens Antarktis.
Om: Stockholm, usynlighet og storbyliv
Kunne sikkert fortsatt bevissthetsstrømmen ut uka. Sitert og skrytt. Det mer jeg leser i papirboka, det mer får jeg lyst til å dele. Diskutere. Dette med å velge heroin foran barna feks, jmf sitatet over. Føler det grenser mot politisk ukorrekt, innenfor ta-deg-sammen filosofien, men det føles også soo rett.
Formatforvirring.
Hva som skjer når man hører lydbok på svensk.
Jeg var sikker på at Innis kjæreste ble omtalt som tjeien, og synes det var er rart grep at både mor og datter var lesbiske. I mean, dette er Sara Stridsberg, alt har en grunn? Dette førte også til en del følgefeil, i forhold til, barnefar, som jeg først trodde var tilfeldig horekunde, deretter hallik, så en venn. Kanskje var det ikke legning, bare drugs? Hadde lest hele boka før jeg innså at det var en mann, og at navnet var Shane. Tjeien/Shane.
Boka ble med ett mer ordinær.
Second Opinions: (heftig anmeldt)
De fleste avisanmeldelsene ligger bak mur, men her er bloggerne:
Kortreiste lesetips, Anita, Beathe, Aariho, Kleppanrova,
Intervju fra deichman.blogg,
-------------------------------------
8.mars
Internasjonal kvinnedag. Hipp. Hipp.
Apropos: Frihet til bestemme over egen kropp.
Et siste sitat fra KA
Om: Kvinneliv og kvinnevalg.
- Til Gud og Djevelen og alle andre vil jeg si:
Den som elsker barnet mest kan også avstå fra det. -
- Og da de hadde tatt det som inntil nylig hadde vært like mye en del av meg som en involl, så tok jeg tingene mine og gikk derfra. Pelsjakken, veska, boken og sykkelnøkkelen min. Melken som rant fra brystene mine var grå, grå som oppvaskvann, som om kroppen visste at intet barn noen gang skulle drikke den. Snart satt jeg på et toalettgulv på sentralstasjonen med ei sprøyte i låret. Solveig så jeg aldri igjen. - (s272)
------------------------------
9.mars
Hva jeg gjorde på kvinnedagen?
Ignorerte mangelen på overkroppsmuskulatur. Måket våt snø. Svingte spade. Skuffet, puffet og hang over skufla. Fineste no manmade handmade innkjørsla i bygda.
--------------------------------------------
Joggeblogg: Strålende vær. Syrete lår. Vond ankel. 8km (3 is, 5 asfalt).
10.mars
2 episoder igjen av Heimebane (sesong 1)
Vurderer om jeg skal ignorere mitt anstrengte forhold til pling og tippekamp
og kjøpe meg et supppårterskjærf. å hei å hei å hei å hå..
Ukeslutt!
Åhh.. Stridsberg! Men ikke på svensk, neitakk. Ikke lest Kinderwhore enda, men skal jo. Kjenner imidlertid vegringen melde seg bare jeg ser tittelen. Er bare SÅ lei av traurige oppvekstromaner, uansett språk og i hvilken ende av spekteret traurigheten ligger. Høres kanskje temmelig grunn ut her jeg sitter, men trenger ikke andre menneskers problemer. Tror jammen jeg er klar for en skikkelig sci-fi. Eller Harry Bosch. Mer Bosch. Kanskje jeg har tippet aldeles over?
SvarSlettSvensker er best på svensk (jmf pippi), men det har vi snakket om før, og jeg er ikke absolutt, for jeg har nemligen funnet ut at dansker kanskje er best på norsk, kun basert på Helle/Marstein komboen. Ihvertfall var Helle Helles bok Hvis du Vil, litt spenstigere på norsk. Dette er den første Stridberg boka jeg har lest/hørt på svensk, og hun er like god på norsk. (Har lest i den norske utgaven parallellt).
SlettSkjønner akkurat hva du mener med vegring (skrev nettopp om det). Kinderwhore er sterk, men hun treffer ikke like urovekkende som Stridsberg, kan faktisk lese Kjos-Fonn uten å miste trua på universet. Kanskje fordi det er mer handling (ihvertfall i novellesamlinga), mer verb, man kan beskytte seg mot, mens man hos Stridsberg ikke har forsvarsverker. Vet ikke helt. Føler bøkene blander seg sammen.
Jeg prøver også å unngå andres problemer, gjør livet som leser meget vanskelig. Når det gjelder Bosch tar du meg straks igjen. Planen var å lese Minier, før neste Bosch, men det kommer stadig ting i veien. Får se hva som skjer når jeg blir ferdig med Voldens Historie.
(Du har tippet. Det er nesten like mørkt i LA ala Bosch som hos Stridsberg. Tror hu nog Connelly skriver med samme penn)
Skal jeg lese traurig så leser jeg Stridsberg. Har ei bok til liggende på vent på Kindle. Husker jammen ikke tittelen i farten. Heller Stridsberg, med måneder innimellom, enn 'alt det andre' som utgis i samme leia for tiden. Det er sikkert bra, velskrevet og gode bøker, men jeg vil ikke slippe dem inn på meg. Nok nå for en stund.
SlettJa, det er mørkt i LA også. Men så går turen til Vegas og syndene der, så kan jeg føle meg litt ovenpå igjen. Tror jeg må være den eneste som har bodd på The Venetian ei hel uke uten å bruke ei eneste krone på gambling. Vegas preller av. LA preller av. Kunstige verdener. Men når urovekkende bøker legges til nabolaget, da river det mye mer. Jeg er i en stadig oppadgående spiral, no-thing skal få snu trenden. (Som min venninne sa, tjuenitten - vekk med dritten).
Minier? Har du ikke lest siste Minier-boka? Må leses før neste Bosch! Bosch kan vente. Han går ikke ut på dato. Du må holde kontroll på Hirtmann, så kast deg rundt!
Argh, plutselig timet nettet ut og kommentaren min forsvant. Som minner meg på det du sa (et annet sted) om back-up, det er sannelig på tide!, men ikke akkurat nå, har gått tom for ved, og det er mørkt og jeg må finne meg en sofa og et teppe.
SlettTar rådet ditt om Minier før Bosch. Straks jeg er ferdig med Edouard. Mord i krim er noe helt annet enn mord hos Stridsberg. Hun river ut hjertet ditt.
(Mord i nabolaget tør jeg ikke engang skrive utenfor parantes)
Skrev om parallellene jeg så, Kinderwhore- Kjærlighetens antarktis, da jeg blogget om bøkene. Mye likt, men likevel så forskjellig behandlet litterært.
SvarSlettDen Kwanboka, er det Rike kinesere på norsk? Fikk den på bokmøte i fjor, men enda ikke lest.. Den skulle jo være saåå gøy!
Ja, godt du skrev om Kinderwhore/KA, så slipper jeg -). Har kommet så langt i skrivinga av Stridsberg nå, at det er trygt å lese andres innlegg. Kun skummet og lest overskrifter til nå. Enig med deg i at dette ikke er hennes beste. Husker ikke hvilket du har lest i farta (Bare BEckomberg), men begge de jeg har lest var sterkere. Faktisk litt godt. Hadde virkelig stålsatt meg før lesing. Til og med litt lyspunkter der på slutten (Solveig)..
SlettKwan: Det er tredjeboka. Rike kinesere er vel første. Skrev om den første i 2013, leste nettopp, og artig nok, hadde du skrevet i kommentarfeltet, noe ala
- leser den hvis den kommer på norsk -
Link:
http://moshonista.blogspot.com/2013/08/teatime.html
Har samme forholdet til nr.3 som den første. Greier ikke stoppe -)
Ja, siden de ble lest omtrent etter hverandre, ble det mye paraleller. Samme dritten, forskjellig vinklinger og tidsperspektiv.
SlettSolveig, ja, den lyse- det lyse .
Men den stakkars sønnen, han hadde jeg så utrolig vondt av.
Leste også Drømmefakultetet. I biosirkelen? Kanskje.. eller inspirert av .
Ok, så det var det med Kwan, Merkelig likt cover. Ikke mye endringsfantasi der i gården, men poenget er sikkert at det skal gjenkjennes. Selv om sånne som meg tror det er samme boka.;)
Aha-- må ha gjort inntrykk da jeg leste, men så hadde jeg glemt det. Må ta en titt igjen da..:)
(Internettprobs over hele fjøla. Blir ikke denne publisert, får jeg ta det i morgen.)
SlettJa, det er nok gjenkjennelse de går for når alle cover er lik. Dumt for de som ender opp med feil rekkefølge, men det er jo ikke alle som bryr seg om slikt. Bøkene følger så tett på hverandre at de nesten blir meninngsløse uten kronologi dog. Just saying. Ambivalensen er sterk, men som sagt, jeg kunne sikkert hørt 30t til.
Ja, det stemmer, både du og Marianne leste Drømmefakultetet i sirkelen. Tror jeg skal gjøre noe lignende, med Beckomberga (men det har jeg også sagt før).
Skal ta den - kineserne- frem nr jeg virkelig trenger noe lett lett og morsomt.
SlettTil innlegget ditt i dag: well done om KA:
Takk for link oxo.
Skikkelig avhengige velger rusen før ungene. Noen greier å bruke svangeskapet og den frøste tiden til å skjerpe seg, stak ut ny kurs, men det hender dessverre _for ofte_ at de sprekker, selv med mye oppfølging. Har jobbet med gravide rusmisbrukere, og vet den del om det. Sånn er det. Dessverre. Vanskelig. De kan jo være glad i ungene sine for det. De vil så gjerne, men er i rusfandens vold.
-
Shane og Inni (?het hun det? Har glemt det) hadde en nydelig kjærlighet for hverandre, og barna, og rusen.
Lurer på når jeg skal lese Darling River. Ble plutselig mer Stridsberg-inspirert.
Du vet at det går/kommer et teaterstykke av henne i Oslo nå?
Beckomberga er jo fin i familiekategorien:)
Hun het vel Kristine, eller Kristina, tror jeg, og ble kalt Inni, men det vet jeg bare fordi jeg har lest det andresteder. Er ikke så god på svensk som jeg tror, eks, Tjeien/Shane. Ikke rart egentilg. Samtidslitteraturen er full av bøker der de bare heter - hun og han og den, og gutten, og mannen og du..
SlettJa, les Darling River.
Takk for klaps på ryggen, men ikke tro at jeg er ferdig med boka -) Satte meg ned for å skrive Enquist og endte opp med enda mer Stridsberg. Nå skal jeg lese.
(Tviler ikke på morskjærligheten, synes bare det er interessant at hun setter ord på at sprøyta velges aktivt, foran barn, de fleste andre steder er det mer fokus på sykdom, fravær av valg, avhengig som styrer etc..)
Sitatene du har valgt av Stridsberg er sterke, veldig sterke når de kommer slik i små porsjoner.
Slett(Enquist er nok ikke like engasjerende, men han kan bli?)
Har begynt på islandsk krim, og deretter svensk er planen. Pause fra lesesirkeltvang.
Synes hele boka bestod av sterke sitater. Det er egentlig typisk Stridsberg. Husker jeg følte det samme da jeg leste Darling River hadde lyst å sitere meg gjennom hele boka. Et aspekt som ble fullstendig borte i lydboka. Likevel bra, men knyttneveeffekten av språket ble borte. Intet sjokk, men det er interessant å få det så tydelig servert.
SlettAngående Enquist, joda engasjerende, men ikke like mye som alt det andre jeg leser. Det blir, men kun noen avsnitt. Vanskelig å lage utenominnlegg i slikt strengt hver/dagsblogging regime.
Det blir krim her også. Minier.
Det er ihvertfall planen.
Ja, den er no det. Ingen tilfeldige ord.
SlettHun Yrsa- islandskrimmen jeg leser/leste ferdig i dag er ikke like/langt fra like kunsterisk/litterær. Slo meg veldig tydelig siden jeg nok har lest så mange romaner opptatt av språket i det siste, at den islandske falt ganske mye gjennom sånn. Men så er ikke språket det viktigste i en krim, bare det fungerer godt nok til å få frem plottet, karakterer, miljø og spenningen.
Tar en Yrsa til, men tror jeg leser Hjorths siste siden jeg skal på litteraturhuset på mandag og høre på henne.
Bokbloggere må alltid være beredt.
Beredt skal jeg også være til krimfestivalen, og legger derfor Minier og May på vent til jeg har lest en del av de som skal dit.
Hver gang jeg gløtter bort på Drømmefakultetet som står og lyser gammelrosa i bokhylla, tenker jeg 1) at jeg snart burde lese den og 2) på deg.
SvarSlettHva gjelder "TV" har jeg nettopp oppdaget gledene og tidstyveriet med RiksTV-appen. From the H to the U to the FF.
Kan ikke skjønne annet enn at Stridsberg er midt i blinken for deg. Det er forøvrig et perfekt tidspunkt å lese Drømmefakultetet på. Den er marsbok i Sirivils En slags Bokklubb = masse drahjelp og input. (så kan du tenke på meg i hele mars).
SlettHehe til 'tv'.
Har hørt det hele 2 ganger siste uka, på spm fra meg, har du sett x og/eller y. Nei, jeg ser ikke på tv.. for å i neste øyeblikk komme med noe netttvgreier...
ahh, til pretensjoner..
Jeg leste likegodt hele omtalen din, selv om jeg er midt i boken selv. Føler jeg trenger all den hjelp jeg kan få, når jeg går inn på dette som for meg føles som særdeles gyngende grunn. Nå skal det sies at det går bedre enn fryktet, så nå tar jeg Kindelen med meg ned i sengen :)
SvarSlettNei du, ikke hele omtalen (hehe), jeg blir tydligvis aldri ferdig med å skrive om denne boka. Stakkato strømming. Satte meg ned for å skrive om annen bok, med det kom bare Stridbergting på skjermen. Lar det stå inntil videre.
SlettNå er jeg nysgjerrig på om det at jeg likte denne mindre enn de du ikke likte, betyr at denne får bedre skussmål fra deg? Formelopplegg dette..
Akkurat denne uken er jeg bare deprimert!!! Hater at det snør, etter at vi hadde en forsmak av vår i forrige uke...
SvarSlettStridsberg har jeg ikke lest noe av, men Drømmefakultetet har jeg lyst til å lese, fordi jeg har lest så mye om den på diverse blogger i mange år.
Fullvinter igjen. Vi visste det kom, men det hjelper ikke på humøret å være forberedt. Har måket snø i hele dag, og såvidt jeg har sett på yr kommer det mer, + kuldegrader så vi er garantert at det blir en stund. Som jeg nettopp skrev i innlegget. Våren kommer (same procedure as last year) i mai.
SlettDenne er lettere å lese enn Drømmefakultetet, ikke fult så helsvart, jeg likte den bittelitt mindre, men marginene er mindre enn den manglende stjerna på goodreads.
(Rakk akkurat å presse inn en subb/jogg med hunden igår, kom ca halveis før det begynte å dryppe fra oven. Digre snøflak. Litt koselig hvis man fortrenger tanken på vår -)