mandag 31. august 2015

DE BESTE NORSKE 2015 BØKENE?

Mørket fra den norske folkesjela må ha infisert kameraet mitt. 
Alle bilder er dunkle. Alle historier grå.



Det er august, bokhøst og snart 2016.
For mange vil dette bety at sommeren såvidt er over.
For en tvangslesende bokblogger med mål om å lese de 20 beste norske bøkene fra 2015 - før jul, mens hun samtidig sjonglerer booker/1001/nobelkryss, tikker klokka altfor fort. Jeg leser på spreng. Hodet er fullt av ord jeg skulle sortert og skrevet ned. Hver gang noen spør meg om hva de burde lese står jeg bare og gaper.

Ting må skrives ned. Jeg har lest 96 bøker iår.
Knapt skrevet en omtale. Mental forstoppelse.
Den eneste redningen her - er - som alltid.
Samleomtaler. Korte oppsummeringer. Klare linjer.
, med andre ord:


Jeg leser norske 2015 bøker.
& forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015.
(Til tross for at vi ennå ikke vet hvem som vant 2014. Vinneren kåres 12.sept)

Etter 2 år med bokbloggpris har jeg lært at de aller viktigste er utvelgelsen.
Ingen rekker å lese alt. Iår har jeg en eneste agenda. Reinspikka romaner.

Bort med sjangeroverskridelser. Bort med de kortkorte. Bort med de som like gjerne kunne stilt i åpen klasse. Jeg vil ha lange bøker. Gode historier. Kompliserte plott. Humor. Grundig og detaljert karakteroppbygging. Totalromaner. Kollektivromaner.

Jeg vil rives med av spenning og fortellerglede.
Språklige finesser og samtidstriks er kun bonus.

Foreløpig har jeg lest:
-------------------------------


Ingrid Winters 
Makeløse Mismot
 - Janne S.Drangsholt  (2015)

Kilde: Lesereksemplar Tiden
Nominering BBP15? Sannsynligvis
Sagt før/bedre:  Lena



  

Digresjon:
Henriette Steensrup er blurpet på forsida, og ikke før var jeg ferdig før avisa kunne fortelle meg at samme Henriette hadde kjøpt filmrettighetene og så seg selv i hovedrollen som Ingrid Winter.  Som hånd i hanske. For hvem tenkte jeg på mens jeg leste? -  Steensrup. En God Nummer To. Riktignok kan hun ha plassert seg der nettopp fordi navnet hennes stod på permen. Kanskje var det meningen at vi alle skulle sitte igjen med en tanke om hvor  fantastiske Henriette hadde vært i filmen.
Isåfall - well played!,

Et friskt pust.
Endelig skikkelig norsk chic'lit, som spiller på alle chic strengene, uten å være overtydelig, og ikke minst uten å selges som chic, og uten at chicelementet  frarøver den alle andre kvaliteter.

Historie
Ingrid Winter, førsteamuensis i litteraturvitenskap, eks fagkoordinator, flytteklar, mor, hustru og utilpass reiser med jobben til St.Petersburg for å fremme forskningssamarbeid over landegrensene.

Interessant nok, skiller hun seg i utgangspunkt ikke fra norsk samtidslitteraturs andre mistilpassede kvinner og mødre. Lindes Nu Jävlar, fjorårets Liabø, Pusteproblemer. Årests Meyer Kroneberg. Alle sliter med småbarnsmas, barnehager, kjedsomhet og ytre krav.  Distansen til egne barn. Ekteskap i stampe.
Drangsholt drar den bare bittelitt lenger-  inn på sidesporet.

Lettere. Morsommere. Parodien.

Shopoholikerversjon av norske plagede, arbeidende samtidsmødre.
Her får du feilene/tabbene  -  1mill over takst på huskjøp
Kollegaene - kafka idioter som manipulerer og snakker i sirkler
FAU, foreldremøter og byråkrati
Fylla - ei flaske hoftesaft
Utropskapen - et uskyldig russerkyss
Mannen - tålmodigere enn engelen Gabriel

Og. Det underliggende såre elementet, som i ekte chicånd kun skimtes.
Angsten. Nevrosene.Tomrommet. Tehom.
Når kaoset overtar. Når alt forsvinner ned i det mørke hullet.

Eksemplet:
Vinsøl fra en søppelposet, som får barnehagebarnet til å si at morra til... lukter vin, og leder til et stempel som alkoholiker. Jeg ser allerede for meg Henriette i aksjon.
 -------------------------------------------------------------------------------------



De Bortkomne  (2015)
 - Marlen Ferrer

Kilde: Lesereksemplar Gyldendal
Nominering?  Tja....
Tidligere ut: Beathe

Jeg leste et sted at boka ble sammenlignet med Breaking Bad. Jeg er sikker på at forfatter Ferrer rev seg i håret da hun så det. Don't do me any favors. Med et slikt utgangspunkt er lista allerede lagt utafor allfarvei. Det eneste til felles her er voksne folk som tar narkotika. Og med det håper jeg alle Breaking Bad fans er beroliget (moi) og vi kan gå videre.

Historie:
Pene, akademiker Liv, snart 40,  har reist fra familien for å oversette roman i Mexico. Nå leier hun rom hos to drukne gamle hippier, med rene sjeler og hjerter av gull. Nettene brukes til sex, dop og fyll. Dagene til å komme seg etter sex, dop og fyll. Oversettelse på pause. Helt til det skjer noe. Som setter i gang noe annet, som gjør at hun mister passet sitt - og må bedrive sex, dop og fyll med andre
, som kanskje ikke var førstevalget

Baksiden lover en roman om uro, kjærlighet og eksistensielle valg.
 - Et liv på kanten av det etablerte, fylt av nytelse og flekkete laken - 
Jeg hadde innbilt meg at det var krim, og ble snurt da ingenting skjedde. Ingenting sammenhengende eller bindende. Handlingen drives av tilfeldige hendelser, beslutninger tatt i fylla. lystbølger Liv ikke makter eller vil si nei til. Det er greit. Eksistering gir ofte god litteratur - og underholdning.

Alt det man tvinges til å tenke på fordi man ikke har noe å gjøre.
Alt man kan glemme bare man drikker og knuller hardt nok.

Likevel synes jeg det her er mer oppbygging (ehm utløsning) enn forløsning. Pluss en merkelig sukkermelankolsk slutt som nestne lurer deg l å tro at noe skjedde likevel. Du fikk det bare ikke med deg. Det har selvfølgelig skjedd før.
Tog går forbi hele tiden.

Jeg tar tilbake det jeg sa om Breaking Bad.
For det mer jeg tenker på det er boka som en åpningsepisode. Tv-serie pilot.
Vi skimter potensialet, kulissen, alt vi her kan finne på, gjennom utallige episoder. Barnet og mannen hun reiste fra. Det andre barnet (shh, hemmelig).
Hippieparet - drømmeroller for aldrende skuespillere.
Alt det mørke, surrealistisk skremmende du kan få ut av Mexico City.

Henriette burde kjøpe filmrettighetene her også.
Det eneste som mangler er - det viktigste av alt -
Historien. Plottet. The storyarch
 - å finne seg sjæl er ikke nok.

Men. Jo. Og. Vet. Du.
Jeg likte den. Stemningen og karakterene.
Skulle bare ønske hun hadde en solid historie i bunn
, og at alle virkelig var bortkomne på siden av det etablerte
, ikke bare halve året.
---------------------------------------------------------


Fotturar i Norge
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Biblioteket
Nominering: Uten tvil.

Kortprosa. Åpen klasse


- Fotturar i Norge har blitt en gammel mann. Det er ikkje ofte han kjem seg ut nå lenger. Særleg om føremiddagene når veret er klart, lengter han til fjells. Han ser dei gamle nutanen gjennom vindauga på sjukeheimen. Ikke sjeldan er skylaget lågere enn fjella.
Fotturar i Norge treng innimellom hjelp av ein maskin til å puste - eit sikkert  teikn på at det går mot slutten. han hugsar då han framleis budde heime og fann ut at han ikkje lenger orka å runke kvar kveld før han sovna. Då hadde han tenkt at det nærme seg slutten. Det er lenge siden nå.
Fotturar i Norge har ein son og to døtrer som kjem på besøk så ofte dei kan. Det må vere ei pine for dei å sjå han ligge slik.Men det er lite han kan gjere med det. Han døyr så raskt han berre maktar.-

For meg som tilbringer store deler av livet på å gjemme meg for tida som går, ble jeg paralysert av denne førstesida. Den hører til kategorien tekster jeg bør sky som pesten fordi jeg ellers ender opp apatisk og drukken i myrstråmyra.

Fotturar i Norge er fortelleren. Eller jeg-et. Eller objektet. Eller Oddvar Brå.
 - kor var dei då Fotturar i Norge brekte staven, og kor var dei 11.sept 2001 -

En fisk
- Fotturar i Norge er ein rømd oppdrettslaks på ville vegar.
Ein svær feit jævel -

En bygning. En prest. En tanke.

Muligens skal det være et blikk på Norge. På hverdagsøyeblikk og hverdagsmennesker. Hva vi nå enn driver med, men det virker så trivielt å verbalisere det. Tiden renner gjennom alle tekstene. Angeren.

Jeg kan rett og slett ikke tenke på det uten å falle ned i den svarte meningsløshestgryta. Blir utslitt av å holde meg fast i kanten.

Siste setning:
 - Ein vet aldri hva ein har før det forsvinn for godt.
Som eit stykke dyrka mark lagt under den nye europavegen -
------------------------------------------------------------------



Dødt Løp  (2015)
 - Kurt Aust

Kilde: Lesereks. Aschehoug
Nominering? Jada
Sagt før: Berit

Siden det ikker har vært et løpsrelatert innlegg her på månedsvis, føler jeg behov for å underrette hordene av nye lesere om at jeg startet som, og er fremdeles i høyeste grad, en joggeblogger.

Jeg får aldri nok av løpsrapporter og stalker daglig blogger som lettbent, sirivil, femoversiri, silja, løpeguri og marit
, for å nevne de som ennå er aktive.
Kildene til Norges beste løpereferat.

En annen mindre kjent hemmelighet 
 er at jeg i en svunnen tid, hvor piracy enda ikke var påstått crime, brukte en hel måned på å laste ned sykkelfilmer. Best: Break away. American Flyer. St.Ralph, sistenevnte er en løpefilm, men så god at vi later som om vi sykler.

Etter boka var ferdiglest så jeg ikke bare disse nevnte igjen, men også Marco Pantani - The Accidental Death of a Cyclist (netflix)og støvsugde storytel på jakt etter sykkeldopbøker. Så langt har jeg hørt biografier av både
Tyler Hamilton og Lance Armstrong. 
De som avslører - ikke de tidligere som tildekker.

Inspirert!
Til tross for at dette er ei krimbok med en veldig enkel historie.

Erik, ekssyklist kommer ut av fengsel, der han har sittet for drap by fyllekjøring, og får et oppdrag. Han skal være undercoverhjelperytter i Tour de France og finne ut hvem av deltakerne som drepte sykkelmekaniker Louis. Doping nevnes kun marginalt. Annenhvert kapittel er en touretappe, en løpsrapport. Mellomkapitlene er tilbakeblikk på fylleulykken, tidligere sykkelliv og hvorfor det gikk som det gikk.

Etappene!!
Jeg leste den mens Tour de France pågikk og opplevde faktisk å se intervjuer fra dagens etappe 2015, der de sa omtrent identiske ting som de gjorde i boka. Det viser både at Aust har gjort researchen sin og at sportsintervjuer er ei forutsigbar greie. Jeg valgte boka foran tv-sendingene hver gang. Fordi jeg ville være inne i hodet til de som sykler. Ikke bare høre hva kommentatorene tror og gjetter.
Crossoverbiografiødelagt er fagtermen.

 Etterpå
Jeg har nå lest så mye om sykkeldop, eller Egdar Allen Poe, som de kalte EPO, iflg Hamilton, at jeg ikke bare gleder meg til neste år, men også har sluttet å tro på enhver påstått 'ren' sportsutøver, uansett sport. Bortsett fra de norske selvfølgelig.
Northug kunne aldri funnet på noe sånt. Aldri!

Summert?
Som sagt, spenninga ligger i touretappene.
Jeg elsket det når de var på hjul. Selve historien, bakgrunnen og hvordan det hele løser seg, er midt på treet.
Relativt enkelt. Lett å gjette. Helt ok.

------------------------------------------------------------------


Et Sted Skinner Det  (2015)
 - Vibeke Riiser-Larsen

Kilde: Biblioteket
Nominering? Nei.
De uenige: RoseM, Lena, Tine

  
Rett på
Sigrid jobber i informasjonsdisken i et større varehus, (jeg gjetter på xxl villmarksavdelingen), for å takle kunder og innpåslitne kollegaer går hun med barberblad i lomma. For å takle ensomheten når hun kommer hjem parterer hun mus. Pust. De er døde. Musefelle via fryseboks.

Det er starten. Vi lærer at Sigrid er et meget ustabilt menneske. Årsakene ligger i barndommen. Og vi skjønner umiddelbart at det ikke nødvendigvis er en god ting når Sigrid etterhvert får seg både venner og kjæreste. Forhold tar slutt. Naboer dør. Da holder det hverken med mus eller barberblad.

Jeg innrømmer glatt at boka mister meg ved dyrene. 
Det hjelper ikke at Sigrid er glad i hunder. At alle dyr som kuttes opp i denne boka ikke døde for Sigrids hånd. At det siste dyret, jeg ikke engang vil nevne, heldigvis aldri havner i leiligheten. Det er måten matrialet brukes på jeg sliter med. Virkemidlene.

Vekslingen mellom humor og alvor jeg ikke synes forfatteren mestrer.

Kapitlene på 'xxl'er humoristiske.
Blikket på kunder og dialogene i informasjonsdisken kunne gått rett inn i Drangsholt bok. Her er det makeløst mismot og idiotiske kollegaer nok for alle. Måtene de takler dette på er også like. Sigrid knytter neven rundt barberbladet i lommen. Ingrid stirrer ned i Tehom, hullet. Likhet slutt. Der Drangsholts bok danser på overflaten og holder en lett gjennomført tone, må vi hos Riiser-Larsen med jevne mellomrom omstille oss til alvor, isolasjon og musepartering.

Det er mulig jeg her kommer til kort og  ikke makter å lese musekapitlene med den ironiske distansen det inviteres til. Skråblikket på isolasjon og meningsløshet, som nevnes coveret. Ikke ser at jeg er ment å lese alt i samme lei. Et avstandsblikk på en psykisk diagnose i korte kvikke kapitler?

For meg fungerer det ikke.
Det rakner for Sigrid. Det raknet for meg.
Hadde Riiser-Larsen vært Harper Lee, og jeg vidunderredaktøren ville jeg sagt.
 - du, disse xxl kapitlene har virkelig potensiale, gå hjem og bygg videre på dem -
 - og vi ville hatt et nytt mesterverk - extra extra large mockingbirds -

Btw & forbehold:
Jeg leser nå A Little Life av Yanagihara, der hovedpersonen også selvskader, pga ting i barndommen. 700+ sider lang. Vidt forskjellige divisjoner. 
Sammenlikningen er urettferdig, men uungåelig.
------------------------------------


Jeg stopper her.
Intensjonen om kort og konsist mislyktes - igjen.
Har 70s igjen av Meyer Kronbergs I Beste Mening.
Har også lest ei diktsamling om veien ut av skapet Hålands Han (eBokBib)
, som var fortellende nok til at jeg følte jeg forstod, og foreløpig ligger an til nominering.

Neste bok ut er Et Ærlig Ansikt av Marcus Midre
, deretter Heidi Lindes Norsk Sokkel
, eller Simon Stranger, eller Askildsen, eller .....

Hva sier dere?  Hvilken norskebøker burde jeg prioritere framover?
Hvordan går det der ute? Hvordan ligger dere an?
Hvilken bok vinner?  Hva bør jeg brenne på bålet?

 , i tilfelle ingen andre har tips:
Tellemarck er fortsatt best
Fulgt av Fotturar i Norge.

74 kommentarer:

  1. Herlig post, ny norsk litteratur har gått meg fullstendig hus forbi. Jeg gleder meg til å lese Ingerid Winters makeløse mismot, må bare gjøre ferdig MB-lista først. Bokbloggertreff, jaaaa? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaa, Bokbloggertreff, selvfølgelig!
      Det makesløse mismotet er fort og fornøyelig gjort, noe annet men noen av disse bookerbøkene, som tar en evighet - jmf Little Life og samtidig presterer å være bedre enn alt det du leser innimellom.
      Ingen tårer grått ennå, jo forresten, en, men husker ikke hvorfor. ..

      Slett
    2. Good, good! Du får slå meg med den tjukkeste boka på bokbordet for å ha skrevet Ingerid heller enn Ingrid. Så det nå og det skjar i øynene.

      Slett
    3. Det er godt denne blødmen ble lagt igjen her. Det finnes ikke det kommentarfelt jeg ikke har besudlet med graverende typosynding. Jeg lister meg rundt i glasshuset og tør ikke slenge støvkluten på deg engang.

      Slett
  2. Flott gjennomgang, kjekt å få noen tips om prioritering. BTW, jeg likte alt som ikke handlet om sykling i Dødt løp :) Noen gode norske av året: Historien om et godt menneske, Det som en gang var jord, Bienes historie, Fuck verden, for å nevne noen. Jeg ligger godt an med 33 nye norske, men vil gjerne ha noen flere hete tips :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha - syklingen var jo hele poenget. Resten middelmådig og forutsigelig. Utrolig så forskjellig ting slår ut -). Fuck Verden - den hadde jeg glemt, i utgangspunktet den eneste ungdomsboka jeg planlegger å lese iår. Takk for påminnelsen. Tenker også hoppe over Biene - alle leser den - dessuten mistet jeg interessen for bier etter The Bees.

      Bestiller Fuck Verden straks.

      Slett
    2. Jeg har også lest Biene av Laline Paull, og syntes ikke så mye om den. Bare en ungdomsbok? Hva med Ord på S eller Zweet, de var veldig bra :)

      Slett
    3. Hmm, Zweet kanskje. Ord på S har jeg lest for mange omtaler av., uten at jeg føler meg fristet.

      Slett
    4. Nei, Ord på S bør du styre unna siden jeg elsker den dypt og inderlig. Den er ingenting for deg, tro du meg.

      Slett
    5. (hehe)
      Det har du nok fullstendig rett i Ellikken.
      ,, men - - the plot thickens -
      , du lkte vel også Fuck Verden?
      , og Unnskyld?
      , betyr dette at jeg egentlig ikke likte Unnskyld likevel, og ihvertfall ikke vil like Fuck Verden. Eller, det var Lena som likte Fuck Verden, og Unnskyld. Men dere er ofte enige, så det kommer vel på det samme?

      Slett
  3. Du skriver alltid så artige innlegg selv om jeg er på langt nær så flink til å legge fra meg noen ord før jeg forlater åstedet. Ingrid Winters... likte jeg og fant heller ingen referanser til Seinfeldt men så var jeg ingen fan av serien heller. De bortkomne hadde noe ser men nådde ikke opp hos meg, det ble som jeg sa i omtalen for mye "knulling - ut å ta seg en joint", ikke at jeg er prippen på noen måte altså.... Ellers så likte jeg Et sted skinner det veldig godt og er en av favorittene hos meg til BBP2015, men det er 4 mnd igjen av året så den kan enda havne langt ned på listen. Jeg har egentlig planer om å lese flere gamle bøker, aka Manbooker og 1001- bøker men med alle de nye bøkene som kommer i høst som jeg også har lyst til å lese så blir det tøft utover høsten. Tusen takk for link :-)

    Hilsen Beathe

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym, eller kanskje jeg skal kalle deg Beathe Beathe (internvits oss Hellefans imellom -)

      Leste Bortkomneomtalen din og du har selvfølgelig rett - mye knulling og jointer - og vanskelig å få tak på - fordi det egentlig ikke skjedde så mye. Mer som en smakebit enn en fullverdig roman - derfor denne tv-pilot referansen. I neste episode - det er da ting begynner å skje. Tror også boka hadde fungert mye bedre som krim - med et ekte oppklaringsplott. All eksistensialismen kunne fremdeles vært der - men den ville hadde noe utenforstående - et plott - til å holde alt sammen.
      Shh, det var dette jeg burde skrevet i omtalen..

      Jeg kan godt tenke meg at Et Sted Skinner Det kommer seg inn, ihvertfall på langlista. Dømt etter årets nominerte er det den type bøker vi bokbloggere liker -)

      Jeg vil også lese booker og gamle greier. Prøver meg på annenhver. Ei norsk, ei booker, ei lyd, ei norsk, ei booker ei lyd, etc etc etc.....

      Slett
  4. Eg er så fan av måten du skriv på!

    SvarSlett
  5. Norske bøker ja.. Sålangt i år har jeg lest svært så få - så få at jeg skjems over å innrømme det. Boka til Drangsholt må jeg lese, foredragsholderen min fra ifjor på UiS. Ellers så setter jeg min lit til at det dukker opp noe som frister fra høstlistene (som om ikke...). Jeg liker bedre 1001-bøker, jeg vil lese kanadisk litteratur, jeg vil få med meg noen Booker-bøker. Herregud, jeg har for få dager i året - ikke bare timer i døgnet! Ikke lest noen av dine her (ennå), så takk for gjennomgang!! Kan grundige omtaler av 2015 bøker kvalifisere for nominasjon tro? Så man unngår å lese alle bøkene fra perm til perm? Jeg lurer...

    SvarSlett
    Svar
    1. (Foredragsholder'n din - også har du ikke lest ennå, shame, shame. Var hun like blid som hun ser ut på coveret?)

      Det er for få timer - fortsetter det slik må jeg slutte med tv-serier og hundehold. 1001bøker er i det aller fleste tilfeller bedre enn bokhøst. Tryggheten i å vite at bøker har overlatt tiår og at noen andre har kvalitetssikret. Det er jo desverre ikke sånn at majoriteten av samtidsbøkene fremdeles er å finne på biblioteket om 50år. Da må vi i såfall lese Knausgård. Det vil være en skandale om ingen leser Knausgård.

      Les Tellemarck og Fotturar i Norge - da har du et sikkerstikk pr. kategori! Psst - jeg sparer dystopiinnlegget ditt til imorgen - svært spent på hva som gjorde at du ga Station Eleven topscore!

      Slett
    2. (Hun var like blid, hver eneste dag, og rasende dyktig. Hadde henne i engelsk litteratur, med Austen som fokuspunkt - rett og slett elsket forelesningene hennes! - Ikke shame, den som sparer - har -)
      Enig i at 1001 bøker trumfer de fleste nye, men så er det nysgjerrigheten da.. Når det gjelder Knaus så har jeg fremdeles hype-allergi, men livet er langt..
      Tellemarck har jeg allerede notert meg, Fotturar i Norge er veldig fristende. Så får jeg se om jeg får puttet dem innimellom alt jeg skal lese på utenforlandsk..
      Utfordring..jeg har allerede sluttet med hundehold..og Breaking Bad er foreløpig eneste serien jeg har sett fra start til mål (men jeg følger med på GoT!) Ikke mye å ta av der, så kanskje jeg bør si opp jobben helt? :D

      Slett
    3. Ja, selvfølgelig må du si opp jobben. Fulltids yrkeslesing er ikke forenelig med arbeidsliv og/eller andre betalende hobbyer. Du har vel hørt skremselspropagandaen om hvor tuppete bokbloggere blir av penger. Tenk nå bare på hvilken forstyrrende forvirring en lønnsjekk fra kiwi vil ha på vårt virke. Kontrollen over superlativene kan gå over styr. Ingen jobb, ingen tv, inget hundehold. Det er veien.

      På den andre side - er det pause i GoT, så kanskje det går likevel. Det er også pause i en annen fastpace seire jeg har gjort meg avhengig av - House of Lies - basert på en biografi fra konsulentlivet - the corporate - sånt som du holder på med???

      (kan tenke meg at Drangsholt holder fantastiske forelesninger - og om Austen - skulle gjerne vært der)

      Slett
    4. Sparer og sparer... jeg leste boka igår kveld. Kunne ikke dy meg. Janne ER Ingrid Winter, så jeg klarer ikke å se utenfor den rammen. Som gjør meg særdeles partisk. For jeg digget dama som foredragsholder, og hun er like ernergisk, direkte og mindfuck'ende som Ingrid i boka. Første del best, så absolutt. Men jeg likte hele boka, som ren underholdning med stor gjenkjennelsesverdi (spesielt huskjøp over takst, tålmodighet i barneselskap og plagsomt irriterende FAU-medlem...hehe...)
      Konsulentlivet, det var meg det. Jeg har nå nedtelling. Slutter i selskapet i slutten av året. No more konsulentfirma på meg i uoverskuelig fremtid. Nå skal jeg finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor!

      Slett
    5. Den gikk utrolig fort. Jeg brukte 2 dager, men du rakk jo knapt å åpne før du var ferdig. Det er godt og betryggende at du sier hun gjør seg live, sånn i fall hun skulle karre seg inn på kortlista og må 'opptre' for oss -)

      Vel, konsulentmarianne - jeg tror du må se noen episoder av House of Lies - om ikke annet for å avkrefte alt det jeg nå tror om deg....

      Slett
  6. Jeg har lest 24 norske 2015-bøker til nå, mye krim blant dem. Mine favoritter så langt er: Stjerner over, mørke under av Ingeborg Berg Holm (klassifisert som krim, men er en nydelig skrevet roman med krimplott) , Slik velger vi våre ofre av Bjørn Vatne (må leses!), Din alltid av Gøhril Gabrilelsen.
    Av krim kan Vidar Sundstøls Djevelens giftering og Frode Granhus sin Kistemakerene anbefales.

    Ellers har jeg tenkt å lese (har i ventebunken): Bienes historie av Maja Lunde, Norsk sokkel av Heidi Linde, Anne Helene Guddals Bebo, Pedor Carmona-Alvarez sin siste diktsamling (med langt navn), Bjørn Bottolvs Før snøen laver ned (krim), Frode Eie Larsens Englefjær, Jan Boris Stene og Knut Braa (trønderkrim), Lars Mæhles Bouvetøya 2052, Grete Kleppens Uventa vendingar,Leikvolls Forkynanren, Kjetil Bjørnstads- 60-tallet (men han får vi dessverre ikke til BBtreff uansett om han vinner, snufs) Vurderer også Birger Emnuelsen, Stranger, Loe? Lars Saaby Christensen, Gaute Heivolls nye novellesamling - og det blir sikkert flere… Akk, jeg går ikke tom for lesestoff denne høsten heller…

    De du har skrevet om har jeg vurdert som ikke-aktuelle i utgangspunktet, men jeg får se om det gir grunn til å skifte mening (kanskje spes Fotturar i Norge) .. Jeg er enig med deg ang Et sted skinner det, den likte jeg ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da, Anita, er vi de eneste 2 sålangt som ikke liker Et Sted Skinner Det.

      Jeg noterer meg Holm og Vatne, må inn å ta en ny titt å omtalene dine. Gabrielsen har jeg lest for mange omtaler av og disse krimbøkene sliter jeg med å mønstre interesse for. Guddals virker alt for lyrisk til å være roman, men kanskje denne trønderkrimmen - har du skrevet om den? Kan godt være jeg har gått glipp av det. Det er noen novellesamlinger jeg har tenkt å få med meg, men det får bli litt utpå.

      Jaaa, du bør lese Fotturar i Norge, Åpen Klasse trenger å fylles ut. Hålands diktsamling Han, var også OK, men jeg er som nevnt tidligere tilbakestående når det kommer til dikt. Bare det aller enkleste og/eller fortellende fenger.

      Slett
    2. Ja, kanskje er vi de eneste så langt..men det er jo ikke alle som har lest og blogget..

      Holm og Vatne , bra!! Best! Hørte Vatne på Litterær hagefest i Adrianstua i går, veldig god til å lese fra boka si, og folk satt og ble intens berørt..

      Guddals er nok en lyrisk roman, ja, kort også, under hundre sider. Ikke lest enda, kun bladd i..

      De to trønderkrimmerne Braa og Stene har jeg ikke lest enda. Stene fikk brukbar kritikk i Adressa i dag, litt sånn Sherlock-krim med lik/drap utenfor Vår frues kirke.

      Novelle, ja, ikke glem Kjell Askildsen, de skal også jeg ha med meg, og Ari Behns.

      Du likte ikke diktene til Torgeir Rebbeledo? De likte jeg.. Åstdesblomster.

      Fotturar i Norge, legges på minnet. Har bladd i den et par ganger faktisk..

      Åpen klasse: http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/05/da-himmelen-falt-av-nazish-khan-om.html#more Om tvangsekteskap/arrangerte ekteskap (ikke det samme som tvangslesekafe som er arrangert dog;) )

      Slett
    3. Leste halve Åstedsblomster, og det kan godt hende jeg gjør den ferdig. Syntes bare det gikk litt trått, og antar at det er meg og min diktlesing - ikke Pedersen. Jeg er litt lat på lyrikkfronten. Vil liksom at det skal gli inn av seg selv.

      Husker den om tvangsekteskapet og husker Askildsen. Derimot hadde jeg nesten glemt Laila Stien og Otervoll.

      Slett
    4. Forresten: Glem det jeg sa om å høre Nesbø på engelsk med Patti Smith. Mistrøstig, og 3 timer jeg gjerne skulle hatt tilbake.

      Slett
    5. Ok, der strøk vi den … Men Fotturar i Norge er ganske aritg, så langt.. onfire.;)
      Norsk sokkel grei nok, nok til at jeg leser videre etter 90 sider-- artig ide med å vri historiene inni hverandre slik for å belyse dagens velferdsstat og dens borgere..

      Slett
    6. Norsk Sokkel blir en av de første norske jeg plukker opp etter booker/engelsk pausen. Må bare lese Ferrante og Franzen først. Flaskehals.

      (Supert at du liker Fotturararar!)

      Slett
    7. Ja.:) Det går tråttere med Sokkel. Men det er sikker forskjell på historiene der. Jeg ser frem til å lese om NAV-sosialarbeideren som drar til Kreta og synes synd på alle, men den kommer jo på slutten. Begynte på Outlander på storytel i dag, endelig bilturer alene igjen så jeg får hørt litt lydbok. Har fire bind i papir liggende, og frykter det kan gå på bekostning av noen nye norske..Kombi lyd/bok (men lesing skal da være gøy, intesivt oppslukende også)

      Slett
    8. (Lesing gøy? Hva er du snakker om bokbloggar. Dette er arbe' vøttu -)

      Slett
    9. Ferdig med Fotturar i Norge for i år.;)
      Starter på Kajakkurs neste uke, siden Fotturar i Norge er død. Det var trist.
      Men ellers, mye morsomt.
      (jooo, jeg er som en liten pike, vil ha is, vil ha gøy, bb-arbeid er slaveri)

      Slett
    10. Spiser du is mens du leser får du klissete boksider. Da blir de enda mer arbeid.

      (så du hadde skrevet Forturararar omtale, jeg spår den er svært positivt?)

      Slett
  7. Jævla maskin! (og det er et kompliment.) Jeg står på venteliste på en haug av bøker (hvorfor har alle oppdaga ebokbib i høst?), så har ikke kommet i gang enda. De bortkomne går rett inn på ønskeleselista, muligens sammen med Riiser-Larsen (mvh Groteskika)

    ps: hva syns du om Cormac?

    SvarSlett
    Svar
    1. (fniiis til Groteskika, typisk at du kjører omvendt psyko,, og lar deg friste av de musene. Jeg lover deg at det er ikke så spennende som du tror...)

      Du kan få min. De Borkomne. Hvis du klarer å holde deg til treffet. Spent på hva du vil synes om den. Cormac?

      Det var min første, og jeg ble litt satt ut. Måtte høre den 2 ganger for jeg gikk til stadighet glipp av detaljer, til tross for at den var fantastisk lest. Nydelig lest. Da jeg fant ut hva som egentlig skjedde ble jeg satt ut igjen. Samtidig som om alt var helt naturlig innenfor de gitte rammene. Jeg heiet sogar litt på Ballard og syntes slutten var trist. Han lekte med grensene mine, Cormac.
      Går utifra at du er fan?

      Slett
    2. Ja takk til De bortkomne! <3

      Så bra at Cormac falt i god jord. Jeg har ikke lest Child of God, men den står selvsagt i hylla. Og nå spør du veldig vanskelig (Cormac vs Ballard), har ikke gjort opp noen meninger enda, men begge er veldig høyt oppe på skitne gamle (døde) menn lista. Har du lest Last Exit to Brooklyn av Hubert Selby jr? Tror den leder an i den kategorien bøker.

      Slett
    3. Hubert who?
      Et sammentreff? 'Helten' i Child of God heter også Ballard - Lester Ballard - og det var han jeg siktet til, selv om han andre Ballard, sikkert hadde sklidd glatt inn blant permene.

      Skitne gamle døde menn, ja, - ok - jeg får vel lete opp denne Hubert da. Nysgjerrigheten vinner.
      (De Bortkomne er din!)

      Slett
  8. Yey! Til at du likte Cormac (og knisfnis til dette med å måtte høre to ganger, og i samme slengen droppe stjernene på goodreads?!). Også yey til at du fremdeles liker A Little Life, alle tårene kom helt på tampen av boka for meg (mest etter at jeg hadde lest ferdig å skulle lage middag, det forvirret samboeren veldig - men jeg fikk ekstra dessert og lov til å se yndlings sitcom i stedet for å lage mat, så det var ok).

    Bokhøst? Norsk? Strøksnes kommer med bok om havet, og jeg lukker øynene for absolutt alt annet.

    SvarSlett
    Svar
    1. (favoritt sitcom? Ikke Kimmy vel? plz say no)

      Det er godt Cormac var knappe 3t. Skulle nok hørt 3 ganger for å være på den sikre siden. Stjernene på goodreads har gjort meg grå og gammel over natta, så mine nye strategi nå er å late som de ikke eksisterer hvis jeg ikke umiddelbart klarer bestemme meg - som jeg ser kommer til å gjelde det meste jeg leser. I all hemmelighet tenkte jeg - nesten 4 - men ikke helt - fordi det er sikkert Cormac sin feil - (og ikke lat som skjer på tur) at jeg måtte høre twice. Det er bare offentlig man skylder på dårlig konsentrasjon.

      Gruer meg til slutten av Little Life - det er innlysende at det ikke er fantasy HEA på gang, og jeg leser SAKTE - et par prosent i gangen og så over til noe annet.

      Strøksnes dekker åpen klasse. Jeg insisterer på at du også finner deg en roman.

      Slett
    2. Ok. Strøksnes og en roman (hvilken? Ingen av disse, og heller ikke Tellemarck (tror jeg)).

      Jeg slukte A Little Life, satte til side lydbøker og alt annet - hadde den med på buss og offentlig toaletter (takk Gud for lesebrett). Er imponert, men også litt sjokket over denne saktelesingen din (selv om det sikkert er lurt, - selv sitter jeg snart igjen med bare bruddstykker).

      Liker fremdeles Kimmy altså, - men nei, Parks&Rec for alle penga.

      Slett
    3. Hvis jeg ikke har klart og friste deg med en eneste roman - forslår jeg Bebo, som er kort lyrisk og sannsynligvis Urd-isk. Selv om det lureste er å lese Tellemarck. Den har ikke så mye vold, men akkurat passe med depravity.

      Little Life: Det blir rekord i lansomlesing, spesielt siden jeg nå også har begynt på Franzen og Ferrante. 3 bøker som sloss om oppmerksomheten. Tror jeg dropper norsken til jeg er ferdig med enten Life eller Ferrante. Det at jeg leser så sakte har gjort den serie-aktig. Skal holde hardt å rekke kortlistefristen.

      (Parks&Rec har jeg aldri sett)

      Slett
  9. Jeg skal også lage en sånn bloggpost, har lest 12-13 bøker så langt, og lastet ned Fotturar i dag :) Etter at jeg leste hva du skrev!

    Jeg prioriterer korte bøker, slik at jeg skal rekke så mye som mulig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fotturar er ihvertfall kort. Kortprosa kort.
      Blir spennende å høre hva du synes.

      Jeg går motsatt vei i år. Synes det ble så mange korte - og ganske like bøker å lese ifjor - fordi jeg begynte for seint og også trakk mot de korte. Så kjemper nå en - stadig mer tapende - kamp om å bare lese langt. Nesten umulig for det er svært lite av de lange nye som frister. PlanB er under utarbeiding.

      Av de 12-13 du har lest - hvor mange er nomineringsverdige?

      Slett
    2. Nomineringsverdige bøker:
      Roman - Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne
      Åpen Klasse - Ord på S av Guro H Gjestad og Kjære Søster av Alf Kjetil Walgermo.

      Nå har jeg kjøpt den nye romanen til Birger Emanuelsen og den er jeg spent på og så har jeg lest Klokken og Sengen av Eline Lund Fjæren. Den er jeg ikke sikker på enda, hva jeg synes om, den var litt spesiell :)

      Slett
    3. Elliken sier at jeg må holde meg unna Ord på S, så da gjør jeg det, inntil videre - ihvertfall til jeg ser den i bib.hylla. Da vet man jo aldri hva som skjer. Vatne er allerede notert etter Anita sang praises, men den søsterboka husker jeg ikke. Faktisk aldri hørt om Walgermo - men det gjelder forøvrig mesteparten av forfatterne som kommr med bok i høst = no biggie..

      Spent på Fjæren - soml ikke med omtalen!

      Slett
  10. Nå begynner jeg å bli litt stresset kjenner jeg, av alt som skal leses i høst. Og så har jeg begynt på Booker-bøker i tillegg. Og jeg leser ikke 100 bøker i året for å si det sånn.
    Jeg må prioritere ungdomsbøker siden jeg skal skrive semesteroppgave i høst med selvvalgt pensum. Noen bildebøker er fint da det kan kombineres med lesing for barn. Noveller hadde jeg planer om å prioritere, men foreløpig har jeg kun skaffet meg noen voksenromaner, så nå vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Ni dager i veka, Eikemo og Hvite jenter kan ikke synge blues skal leses. Og jeg må ikke glemme Bebo. Kommer nok til å gå litt for Groskro sin taktikk med korte bøker. Fotturar er notert. Ja, og så skal en klasse fra skolen være med på Ungdommens kritikerpris, så det avgjør nok hva jeg leser fra november og utover.
    Zweet og Slipp hold kan anbefales av vårens ungdomsbøker!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er derfor jeg uten nølen og skyld dropper det meste av barn/ungdomsbøker - fordi blir så godt ivaretatt av andre - inkl. deg! Har du lest Fuck Verden allerede. If so - hva synes du? Jeg tror/håper/føler at den passer meg bedre enn flere av de andre. Men det er selvfølgelig bare gjetning.

      Tripper litt rundt Zweet, ser mange anbefaler og liker, men Kaldhol er så følsom og nær, og jeg tror den uansett klarer seg uten meg. Kanskje forandrer jeg mening når januar nærmer seg - og jeg forhåpentligvis har lest ALT.

      Spennende med ungdommens kritikerpris!

      Slett
  11. Jeg har ikke lest Fuck verden, men har planer om det snarest. Jeg har akkurat begynt på Bouvetøya av Lars Mæhle (miljødystopi) som ikke har fått så gode kritikker. Den skal i det minste være spennende og satser på at den kan fenge ungdommen. Den skal jeg lese innimellom Booker.

    UKP blir veldig spennende ja. Jeg håper det kommer noen bøker på listen som jeg allerede har planer om å lese, og er litt redd for noen av de skikkelige mursteinene (Saabye Christensen og Harstad for eks). Leseperioden skal foregå helt til februar, så mtp BBP blir det nok harde prioriteringer her også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg burde absolutt lese mursteinene siden jeg nå går rundt og gnåler om at jeg vil lese lange bøker, men hverken Saabye eller Harstad frister, kanskje hvis de kommer på lyd - men sikkert ikke da heller, siden jeg har blitt så lat at jeg ikke gidder rippe cd-er -og heller hører alt på svensk og/eller engelsk.

      Følger med på hva du synes om Mæhle. Og Booker. Vi var vel ikke helt enige om Fishermen..

      Slett
    2. Har ikke sett at Mæhles bok er ungdomsbok, det står det ikke hos forlaget. Jeg har også fått den siden jeg ba om den, og ville ikke ha bestillt en ungdomsbok.. Nuvel…
      Tykk bok Ingalill: Ketil Bjørnstad 60-tallet.. Den har jeg på pulten, tipper det blir kos å lese den selv om den er rundt 800 sider.. så kan man lese de korte innimellom for å veie opp litt. Fotturar i Norge begynte jeg på i dag, på bussen. Fornøyelig. B.A.S.E.hopp og on fire.. hahaha..

      Slett
    3. Å rippe CDer er jo noe av det kjedeligste som finnes, så skjønner deg godt. Det gidder jeg aldri gjøre igjen, og er også så lat at da betaler jeg heller for en lydfil. Og så er det jo noen av dem på biblioteket også.

      Det skal ikke bli noe problem for deg å følge med på Mæhle og Booker siden det går i sneglefart med lesingen. Vi var ikke helt enig ang Fishermen nei, jeg likte den jo ganske godt. Men jeg synes dere Bookerbloggere er veldig strenge med bøkene på longlist. Ellers så er ikke bøkene noe å skryte av, og det er i så fall svært skuffende. Jeg liker Clegg foreløpig, men må si at jeg håper den tar seg opp.

      Slett
    4. Anita: Bjørnstad og alle hans årstall har null tiltrekningskraft på meg. Forestiller meg at det er nok en oppvekstvandring dypt i memorylane. Enda en versjon. Enda en. Men dog - jeg hører det skrytes, så jeg er villig til å snu - når det måtte passe sånn. (Shhh, ikke si at Fotturar også er morsom - da skremmer du bort leserne.....)

      Silje: Clegg er jeg kjempenysgjerrig på - selv om det er en tematikk jeg prøve å holde meg unna - død og sorg og sånt. Men skal jeg holde på den må jeg tydligvis slutte med bookerbøker. Mer enn familiehemmeligheter - tror jeg det er sorgbearbeiding som er tema for 2015. Er den sørgelig? Ikke for det - nå har jeg kommet så langt inn Little Life - at jeg immun mot alt.

      Det er de andre som er strenge. Jeg har bare lest 2,5 - og likte Spool of Blue Thread godt, var bare Fishermen jeg ikke fant tonen med. Når det er sagt er det noe rart med åretes bøker. Det er enten eller bøker. Jubel og/eller isvann.

      Slett
    5. Da så.. Men Bjørnstad skriver så fint. Kritikken han har fått er at den er for lang, og det kan hende.. Så vi får se. (leser ikke bokbloggere morsomme bøker? Eier de ikke humor? Vil de bare lese om tap og sorg og elendighet, mest mulig tåredyppende og traurig? hm)

      Slett
    6. Bra du likte A Spool godt, for den skal vi lese i en lesesirkel i høst, og jeg trodde det var den eneste alle mente ikke var noe spesielt. A Little Life virker jo grusomt trist. Clegg er ikke så altfor sørgelig foreløpig. Den handler mest om hvordan ulike personer i lokalsamfunnet forholder seg til tragedien og menneskene den rammet.

      Slett
    7. Silje: Spool berget seg pga siste del og Lily/Junior. Det hadde en helt annen dynamikk en resten, selv om den forsåvidt startet helt greit. Og Little Life er trist - og frustrerende - enda mer fordi jeg vet at det ikke blir bedre. Som regel har man alltid et håp om happily. Samtidig har den tatt et solid grep om meg. Hadde garantert hoppet over at det ikke vært for at jeg likte People of the Trees så godt. Clegg høres jo ut til å være rene oppturen i sammenlinking.

      (Anita: hehe - jeg velger å ikke svare på det - om humor og tåredrypp og traurighet - vil ikke ende opp på alenebord på treffet.........)

      Slett
    8. (nei da, jeg leser selv tåredryppende bøker , så lettrørt som jeg er, og om sorg og tap og sånt, men det må veies opp med noe muntrere, beksvart eller noe annet også.. Men bøker om 2.verdenskrig er jeg ganske mett av)

      Slett
    9. PS. Begravelsen til Fotturar i Norge var trist. Spesielt talen fra Den norske turistforening. Der er jeg medlem. Hva skal jeg gjøre nå? Kajakkurs foreslo de, Påmeldt.
      Fotturar i Norge har absolutt noe for den som liker død, sorg, tap, ensomhet og fyll også.

      Slett
    10. Fotturar i Norge er forutseende. Kajakk ser ut til å vre svært hot i år. Muligens fordi den kalde sommeren har fått folk til å holde seg oppå vannet - ikke uti. Jeg tror jeg må lese flere bøker av Sortland.

      (jeg - er egentlig lei av barndomskildringer, men det er utrolig hvor vanskelig det er å komme unna)

      Slett
  12. Jeg hadde tenkt å si noe veloverveid og intelligent, men pådro meg ME av å lese meg gjennom alle bøkene og tips om bøker som noen må lese før første januar, og går og legger meg istedet.

    Bebo kan du stå over, den vil forvirre deg like mye som en gjennomsnittlig diktsamling. Strangers roman kommer du til å hate, men jeg ser frem til å høre hvordan og hvorfor. Jeg vil gjerne overta Drangsholts roman neste helg? Yes? Til gjengjeld får du Superpularen av meg.

    Neste bok ut her er: Fotballbok. Sånn har det blitt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Puh,sier jeg da, for hadde du gått for veloverveid og intelligent, hadde jeg måtte hoste opp noe tilsvarende, og det er i øyeblikket umulig. Jeg gjør et desperat forsøk på komme inn i noe annet enn joggebukse til treffet - (og Oslo Maraton, kan ikke løpe i subbebukse), og sitter nå konstant foran knekkebrødpakka. Jeg har nå spist en hel pakke, 2 avakado og 3dl havregryn. Planen er å bli så mett at tanken på alt det andre i kjøleskapet gjør meg kvalm. Inkludert sjok&vin. Jeg NEKTER å komme på fest i kosebukse. Det sier seg selv at jeg da ikke kan svare på veloverveide og intelligente kommentarer.

      Jeg har lært i denne tråden, at Bebo, Stranger og Ord på S ikke er for meg. Jeg stoler blindt på mine rådgivere! Noe må man ha igjen for å ha tvangspredd lesesmaken sin i 6år -)

      (Mismot byttes i superpuling! Men fotball?)

      Slett
  13. Du kan godt komme på fest i kosebukse. Husk at når vi begynner å stille dumme spørsmål, og forfatterne + publikum blir ille berørt, må du flashe puppene foran scenen. Kosebukse vil gjøre synet ekstra minneverdig for alle. Hiv innpå!

    Jeg skal lese Ord på S, men kun hvis jeg rekker Fuck verden, Zweet og Kjære søster først. Jeg er også litt skeptisk til den, og har mer tro på de andre. Jeg har alle sammen, så du kan låne der også.

    Fotball, ja. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Biografi er det også, så jeg tror en gammel mann har tatt bolig i meg og myrdet den litt artige fjortisen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det Lundekvam? Jeg har også lært at Bebo mest sannsynlig ikke er noe for meg i denne tråden, men kan altså anbefale både Kjære søster og Zweet, som jeg likte bedre enn Ord på S (likte den og).

      Slett
    2. Line da, gispet hun høyt og blygt og bluferdig, med hånden over munnen og rødmende kinn - (litt skuffet over at du ikke nevnte brystvorter som sikker ville spiket googletrafikken min..).
      Bare tanken på et slikt scenario vaksinerte meg nesten mot sjokolade for godt. Nesten. Montro om de fortsatt selger sånne ParisHilton bukser, mysbukser med bling på stumpen??

      Jeg sier ifra hvis låning er akutelt. Foreløpig har jeg nok å lese. Fuck Verden er bestilt på bib - og de andre utsetter jeg til desember.

      Silje: Lundekvam? Det kan vel bare være Zlatan? Hver mer forresten Lundekvam?

      Slett
  14. Claus Lundekvam. Brann-, Southampton- og landslagsspiller som har kommet med selvbiografi nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selvfølgelig. Han med horer og kokain. Hvordan kunne jeg glemme det. Montro om slikt kan passere for Eventyrer - (jmf. neste biografikategori??)

      Slett
    2. Ja, det synes jeg det kan! I så fall er det mulig jeg slenger meg på;-) Line sier den er verdt å lese.

      Slett
  15. Betyr det at vi slipper konkurranse fra deg om fineste kjole?

    (Og sånn kan det gå når man tar det som en selvfølge at du mente forfatteren og ikke karakter i ei bok man ikke har lest.)

    Jeg har nå lest Bienes historie og Mannen som gikk gjennom lydmuren. Begge hadde jeg store forventninger til, men de rakk ikke opp. Hvor langt må man grave i norske 2015 bøker før man finner gull?

    SvarSlett
    Svar
    1. Monika - finest kjole var soo - pre2015. Nå er det retro som gjelder. Retro-bling-mysbuksa.
      Jeg vinner garantert. Har ikke spist sjokolade på 8 dager. Er uovervinnelig.

      Skuffet over at du ikke likte Lydmuren, hadde et håp om at den kanskje var bra. Og Biene får vente. Les. Du burde hørt på råd og lest Tellemarck da hadde du sluppet å grave til Kina. Den ligger på eBokBib den også. Blir svært overraskt hvis du ikke liker.

      Slett
    2. Tellemarck bør ikke svikte. Har hatt den på leselista siden din glimrende bonanzainnlegg.

      Slett
  16. Så plutselig nå, at sistesetningen din på Fotturar-omtalen er identisk med teksten jeg hadde på russekortet i 1984: "You don't know what you've got until you loose it. Det må være et tegn! - Fotturar står solid!
    Når det er sagt - er ikke helt overbevist om at du likte boka? Sånn egentlig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn egentlig!?
      Rystet den meg, alt det jeg ikke liker å tenke på, og ikke liker påminnes finnes, og ikke fikk jeg med meg humoren heller. Sortland skal være glad for at jeg er skolert nok til å se litterærkvalitet selv der jeg må lukke øynene på fjellet -)

      Du vet hva ekspertene - og Bjørneboe - sa? At gode bøkeer skal forandre deg. Jeg kan legge til ryste, sjokkere, frastøte og omslutte deg..

      (Jeg er nok fan, sånn egentlig -)

      Slett
    2. Sånn egentlig tror jeg deg... du hadde ellers ikke klart å gå deg vill på tur med devildog i kjente trakter = Gå. med øynene lukket. Med de ny fjellskoene, som du egentlig ikke har behov for, sier du. Man trenger ikke sekk for å gå på fjellet, men for å gå fjellstøtt.. i ulent terreng. Kan anbefale kart og kompass, også på lufteturer. Jeg gjenkjenner en skapfjellfotturgåer når jeg ser en, sånn egentlig -)

      Slett
    3. (hehe).
      Jeg går med øynene lukket, glued to sleipe, ankelbrekkende, greiner, på bakken, fordi jeg hører på lydbok. Ergo er jeg aldri, egentlig på fjellet/skogen, mm hovedpersonen er.

      Og de fjellskoene - representerer et stort sprik i mitt (sportslige) livssyn. Når det gjelder løping og joggesko, skal det være flatt og så lite sko som mulig, med mål om å styrke, og å bygge muskler. På fjellet derimot er skoene så støttende, tunge og stødige, at jeg knapt bøyer foten. På stylter ned fjellsidene, imotsetning til nå jeg løper, der hele fotsålen er plantet på berget. Worlds colliding. Sortland burde utdypet fottøyet mer.

      (En annen ting er at jeg er så pysete at jeg aldri kommer meg ned. Bruker 3 ganger så lang tid som opp.)

      Slett
  17. Du skrev denne omtalen da jeg gikk inn i bloggedvalen i full fart inn i studiemodus, så disse omtalene har jeg ikke lest før nå. Du hadde nok ikke fått meg til å lese Fotturane med denne omtalen. så du skal være glad (eller var det jeg som burde være glad?) for alle kommentarene du har lagt igjen på passende og upassende steder. Jeg ble fristet. Led meg gjennom boka. Og kjenner jeg litt etter litt klarer å kjenne på begeistringen. Det er noe med den boka. Makan, altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. (Det er godt jeg allerede har lest omtalen din, hvis ikke hadde jeg ikke skjønt noe av denne kommentaren, basert på den du skrev et annet sted - om å kjede seg ihjel -))

      Det er ganske fascinerende at man kan svinge slik - i et så kort bok. Måtte lese igjennom det jeg skrev en gang til, og det var ikke spesielt lystig, men alle morsomhetene gikk meg stort sett hus forbi, og jeg stoler bare halveis på de som sier boka var fornøyelig, og på Sortland selv, som jeg har lest - mener å ha lagt inn fornøyeligheter. Makan!!
      (Jeg er glad - mest fordi fotturalesinga ikke døde med den dystre omtalen.)

      Slett