mandag 6. februar 2012

ULV ULV




Hundelytteren (2005)
Du och din Hund (2006)
- Jan Fennell

Originaltitler:
The Dog Listener (2005)
The Practical Dog Listener (2006)


Det må være underbevisste 'kontinentale' krefter som styrer min hundelesing. Den første ble lest på dansk, nr2 på svensk og The Puppy Listener som jeg ennå ikke har lest er innkjøpt på engelsk.

Jeg leser hundebøker
og ser hundefilmer, hundeserier og hunder på gata.
Research. Hvordan jeg skal kommunisere med, forstå og kontrollere min hund? Trening får komme senere. Ikke helt enkelt for en *kattehvisker*.

Jan Fennell ble jeg først oppmerksom på da jeg begynte å se Dog Whisperer episoder på tv og googlet for ekstrakunnskap. I de leirer som er skeptiske til Cesar Milan og hans hands-on rehabilitering, ble Jan Fennell stadig trukket fram som en mykere variant. Mange av de som kritiserer Cesar, elsker Fennell - også finnes det selvfølgelig de som er helt imot konsepter som i all hovedsak fokuserer på flokk og lederskap.

Foreløpig urerfaren og hundeløs er jeg ikke en av dem. Jeg liker både Cesar og Fennell, selv om Cesar uten tvil er bedre på tv. Sjarmerende meksikaner med perlerad og gebrokken eloquence kontra middelaldrende humørløs brite som snakker altfor fort, belærende og aldri ser i kamera. 
Humor er viktig

De sier stort sett det samme, men Jan Fennell ser ut til å være enklere å følge rent praktisk. Fordi hun sjelden berører hunden i displineringen antar jeg det er lettere for oss uerfarne og kopiere. Mindre rom for error og mer regler enn instinkt.
Ellers er de 2 sider av samme sak
, om enn ikke like omstridte.


Så hva sier hun? ulv ulv
At hunden er et flokkdyr som trenger en leder. Fyller ikke du sjefsstolen kommer hunden automatisk til å sette seg selv i posisjonen - og hunder er dårlig ledere i vår moderne verden (tsk). Dette er basert på erfaringer hun har gjort seg ved å studere ulver samt sin egen hundeflokk
  - med sterk inspirasjon fra Hestehviskeren.

Den sterkeste form for kontroll, says jan, er selvkontroll - og har du først tatt over lederskapet følger hunden gladelig. Tillitt, lojalitet og lydighet (ehh, sistenevnte må jobbes med på siden.). Hunder søker harmoni og balanse og kommer til å bli overlykkelig over å slippe familieansvaret.

Klippet fra hjemmesiden:

- The Amichien® method allows you to live in harmony with your trusted friend. This non-confrontational, stress-free, gadget-free method is achievable to anyone with an open mind and respect for the fantastic creature that is the Canine. This is not a dream it can be reality. By making simple adjustments to your lifestyle, you can communicate with your dog in a calm manner that he/she will understand and you will become your dog's best friend.

For å nå denne blissfulle harmonien er det 4 områder å fokusere på.
Hun kalle det Amichien Bonding.
  1. Mat (alfa eats first)
  2. Tur (= jakt, du går først)
  3. Adskillelse/Gjenforeninger ( ingen oppmerksomhet før hunder har vært rolig i 5min)
  4. Faresituasjoner (er sjefen rolig er hunden rolig)
- og med dette skal alle dine hundeproblemer forsvinne
og/eller forebygges. -


Jeg, som har hode fullt av Cesarslogans. No touch, No talk, No Eyecontact og befinner meg daglig i tårevåte dogwhisperer episoder - sett i familieplenum, synes hun er tam og kjedelig og oppfører seg som om denne ulvegreia er kruttet nyoppfunnet. Helt uten å ta hensyn til at dette har vært debattert, fulgt og forkastet i årevis. Men siden denne debatten har herjet mye lenger enn jeg har fulgt med og ikke minst fordi jeg fremdeles ikke har noe hund
- stiller jeg med på sidelinja.

Jeg velger det jeg liker best fra dem alle og lager min egen hundeskole. (mens jeg i hemmelighet betatt ser Cesarepisoder
og pugger excercise, dicipline, affection)

Viktigst: Ro i sjela og hunder er ikke menneskebabyer.
, men jeg lurer fremdeles på om jeg er stabil nok til dette?

Jan Fennell hos tanum.no
Mine kommer fra biblioteket.
Hjemmeside/blogg
og wiki for de som vil ha oversikten.

Know your dogpeople:
Jan Fennell var i utgangspunktet oppdretter av ustillingshunder, men forstod flokkaspektet først da hun skaffet seg en schæfer som tok over. Som katteflokkeier, synes jeg det er rart at det tok henne decades å nå AHA. Noe som gjør at jeg mistenker at den eneste forskjellen på henne og andre hundeiere er at hun skrev bok?




Hundeiere, tror dere på ulven?
, eller er det andre hundebøker jeg heller bør lese?
, og for de som ikke har fått det med seg:
Hund skaffes først i sommer/høst.

11 kommentarer:

  1. Haha vi er ikke flink til å følge to av de fire rådene:

    2. Tur = han suller rundt som han vil, noen ganger foran oss, noen ganger bak oss. MEN: han får ikke trekke i båndet, og når vi rykker litt forsiktig i båndet, da skal han komme.

    3. Gjenforeninger = han hopper opp på oss, vi koser med ham og er lykkelige for å se ham. Når vi får besøk av fremmede passer vi på at de hilser på oss før på ham. Hadde vi hatt en større hund tror jeg nok vi hadde øvd på å vente til han blir rolig før vi gir ham oppmerksomhet, men vi blir jo så glad når han er glad for å se oss =)

    Nr. 1 og 4 er grei. Aldri trøste en hund, da tror han at det er grunn til å være redd. Glad/normal stemme = glad og uredd hund.

    "Kommer når du roper, men ikke straks, for født til slave er ingen Dachs" = sta, men ikke håpløs!

    SvarSlett
  2. Artig.
    , og det skal bli interessant å se hva som skjer når jeg hunden kommer og all teori skal
    settes ut i praksis -)

    Tenker vel vi alle faller sammen og det bare blir dikkedikk og kosekos.
    Sånn sett er det kanskje lurere å starte med en voksen hund.

    (Forresten iflg. Fennell er all hopping på mennesker dominans.Han er sjefen -)

    SvarSlett
  3. Godt mulig det stemmer. De første ukene vi hadde Echo skulle han hele tiden hoppe opp på oss og jukke. Det var helt tydelig at han ville være sjef. Men det tok ikke lang tid før han skjønte at det ikke kom til å bli slik.

    Vi er nok litt slappe på de to punktene fordi vi ikke har opplevd at det har fått negative konsekvenser. Når han hopper opp er det fordi han vil komme nærmest mulig fjeset. Han elsker å kose og å slikke oss i fjeset. Uten å hoppe når han ikke opp, selv når vi bøyer oss ned.

    SvarSlett
  4. Hvilken rase er det du tenker på....? Litt misunnelig... Har alltid hatt hund (minus de siste 8 årene, og kjenner at jeg savner det!) Spennende! :-)

    SvarSlett
  5. hehe, det kan ikke være lett å ha så korte bein.

    AnneMette: Det blir nok BorderCollie. I utgangspunktet var det bare BC som var aktuelt (barndomsfiksering), men etterhvert har jeg blitt åpen for andre raser. Men det må være en hund jeg kan løpe med.

    SvarSlett
  6. Border collie er kjempefine hunder, så da gleder jeg meg til å se bilder! Tanten min hadde en blandingshund med mye border collie i seg, og hun var en herlig hund. Smart, leken og veldig snill. Det blir gyldne tider:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sommartider hei hei!
      Eksperimenterer med kommentarfeltet her, klarer ikke å bestemme meg for om jeg ville ha muligheten til å svare på enkeltkommentarer. Usikker på om hjernen min takler forvirringen.

      Resten av huset ønsker seg Pitbull, men der er dårlige løpere og dessuten forbudt -)

      Slett
  7. Til å være utgitt på 2000-tallet var forsidene veldig 80-tallet. Det er liksom de jeg har å bidra med i denne diskusjonen, det og det at jeg nesten holdt på å bli spist opp av en hund på bussen på vei til jobben i går. Eieren skulle på død og liv (det føltes i alle fall slik) trykke en gigantisk hund av ukjent merke mot meg. Etter 10 minutters gikk eieren og hunden av og jeg kunne nesten puste igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt observert Karin. Jeg tror faktisk hele Jan Fennell henger igjen i 80-tallet. Hår, klær og sikkert også enkelte meninger. Slik kan det gå på det engelske bondelandet -)

      Er du redd hunder, eller er det allergi?

      Slett
  8. He he, jeg tenker at på mange måter er det kanskje fint å henge igjen på 80-tallet.

    Jeg er mest redd, er også allergisk, men det er mest om jeg må være innendørs over en lengre periode med hunder (les: hundehår). Samtidig blir jeg også provosert over hundeeiere, de aller fleste har forståelse for at man ikke ønsker å ha nærkontakt med hunden sin og tar den unna, mens andre bare ikke bryr seg. Så litt irritasjon også:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Der gjør du meg oppmerksom på et mulig problemområde. Ser for meg en framtid da jeg forventer at alle jeg møter skal henført beundre, klappe og beskue den firbeinte.
      (enda jeg har lært at hunder skal man knapt se på -)

      Godt det er sommerferie før hundeanskaffelsen for jeg begynner allerede å føle meg utbrent.

      Slett