mandag 17. oktober 2011

SOMMERFUGLER


Darling River (2010)
Doloresvariasjoner
- Sara Stridsberg

Oversatt fra svensk av: Monica Aarsprong

Se hvor jeg renner over at detaljer når jeg er skriver omtale 2 dager etter utlest bok. Ikke så mye som en skitten fregne glemt.




Sara Stridsberg vant Nordisk Råds Litteraturpris 2007 for boka Drømmefakultetet. Ei bok om dama som skjøt Warhol. Fiksjon basert på virkelighet - eller annen fiksjon. Romanen kun som en versjon av en annen roman. Intet nytt i månenatta og alt vi kan gjøre er å skrive nye versjoner av det som allerede er skrevet. Eller?

Darling River. Skitten forurenset og snart uttørket elv i Australia. Her plassert i Sverige(?), men det lukter dekadent inbred trailerpark Amerika av hele boka.

Boka tar utgangspunkt i Nabokovs Lolita. Du har vel lest den?
3 kvinner og ei ape. 3 hukjønn og ei mor. Mora må selvfølgelig forsvinne, for Lolita handler jo som man vet, for du har vel lest den?,
om kvinnebarnet og stefaren.

Lolita nr.1 er Lo.
I en leilighet inne i skogen bor hun sammen med faren. Mora har forlatt dem. Faren setter fyr på skogen og kjører bil om natten. Hele natta med Lo i baksetet. Gjennom aske og flammer. De kjører til havet og plukker opp horer. Elskov i forsetet og Lo i speilet.
Lo har en en øyesykdom. Hun bader i elven. Elsker med eldre menn på elvebredden og vasker seg i forurenset elvevann. Skitt og mudder og fregner som aldri forsvinner.
Bokas stjerne.

Den historien som bærer boka og skjærer seg inn i hjertet. Rått, skittent og sykelig. VåtmarksCharlottes utsondringer er kjemiske og sykehusrene i forhold til Lo og elva. Hun lever på søte kaker og alkohol, matet av faren, som passer på og beskytter.
Hun vokser seg ut av Lolitakroppen og elskerne forsvinner.
Klærne sprenges og hun eldes med lyntempo og vemmelse.
Tidens tann er gift for barnekvinner.
Fedme, stank, råte og moras kjoler holdt sammen med sikkerhetsnåler. Far er puppetmaster, vasker, danderer og dekker over skitt og sykdom. Det feite håret, byllene, skitten, den grensesprengende kroppen. Lo drømmer om mora og hvor lykkelig hun 'elsket' ved elven.

Lolita nr.2

Dolores . Som er gravid og kjører til Alaska med Rikard, sin nye ektemann. Også her forsvinner barnet i fett. Svulmende graviditet. Hun vokser og vokser og må søke ut av bilen da Rikard stadig veksler mellom kjærlighet og avsky. Han straffer henne, hun kryper. Han elsker henne, hun rømmer.
- så dør hun i barsel,
- for barn kan ikke føde barn.

Lolita nr.3
Apen i buret. Vitenskapmannnen som vil bli berømt som han som lærte aper å tegne. Men hun motstår, nekter, reagerer ikke på straff, overser, og det mer hun tåler det mer elsker og frykter han. Først når han prøver å drukne henne overgir hun seg og adlyder - tilsynelatende.
Også her er det skitt, avføring og dukkebarnet. De blanke øynene, kjolen han kler på, sløyfa i håret og følelsene han tilskriver henne.

Mora:
Hun som slipper unna
- men må leve med å ha overlatt barnet i mannens hender.

Har du ikke lest Lolita?
Glem det da.
For selv uten Lolita, er det ei foruroligende bok. Faktisk er Lolita irrelevant. Stridsberg skriver som om du selv kaver etter luft i skittent elvevann. Fett hår og kløende kropp. Språket fanger. Beskrivende og eksakt. Bildene lyrisk vakre og marerittkvalme i samme setning. Kvinnekropper i oppløsning.
Skitne barnekjoler
, blyantgrå øyne
og munnen full av karameller.

For engangskyld holdt baksideteksten det den lovet.
Nobelpris og knyttneveslag stod det.
Det er akkurat det du får. Midt i fleisen. Så svimlende at du aner at i elvemørke kan du lære om både mennesket, menn og begjærets natur.
Grumset, et svakt steinkast fra egen psyke.
Hva som kan skje hvis man slipper selvkontrollen
, oppgir alle rettigheter og flyter med.

Den etterlot meg med et tomt sug og urolig sjel, for det er ting her i verden man ikke vil tenke på, og fiksjon som variasjon av annen fiksjon - er ikke annet enn mennesket som en variasjon av et annet menneske. Du og jeg i speilet.
Natta er svart, psyken skjør og gulvet skittent.
Må vaske gulvet - asap!

ANBEFALES!
Kilde: Biblioteket
Flere blogger: Bokmerker, Metaingrid og Eli.
+ halve Sverige.

Know your writer:
Sara er født 1 1972, bor i Stockholm
og har barn men ikke førerkort.
Forresten har jeg flere ganger sette Drømmefakultet på fretex, men fordi jeg alltid har det travelt og Stridsberg ligner på Strindberg, har jeg alltid spart tiern.  

Neste gang.

Rart at denne ikke ble nordisk nominert ifjor?

13 kommentarer:

  1. Må jeg lese Lolita først?

    SvarSlett
  2. Hei,
    Den tar utgangspunkt i Lolita og det gir en ekstra piff og vite litt om den boka, men absoulutt ingen forutsetning.

    SvarSlett
  3. Wow - dette var en utrolig bra omtale. Jeg leste den i går og ble nesten litt rystet, kunne nesten føle litt av knyttslagene du "fikk".

    Jeg vet ikke om jeg vil lese den dog, ikke fordi jeg ikke tror den er bra, men fordi jeg rett og slett synes den virker for ekkel. Av og til orker man rett og slett ikke.

    Forøvrig liker jeg ikke Lolita heller, leste noe annet av Nabakov da jeg bodde i Russland men husker ikke hva det var, bare at jeg likte det bedre enn Lolita...

    SvarSlett
  4. Det er absolutt ingen kosebok. Den setter spor og jeg tenker stadig på den. MEN den er også så godt skrevet at man fryder seg underveis.

    (Jeg er heller ingen stor fan av Lolita.)

    SvarSlett
  5. Enig med Karin: Wow, for en omtale! Jeg kjente knyttneveslaget helt inn til Oslo, og satte nesten kaffen i halsen.

    Jeg leste Lolita for noen år siden, og er kjempefan av boken. Den er så velskrevet og intelligent, pluss at den utfordrer leserens moral på en utrolig spennende måte. Jeg er dog litt skeptisk til å lese denne. Ikke fordi jeg ikke tror den er bra, for der overbeviste du meg med god margin, men fordi jeg blir så påvirket av destruktiv litteratur. Den setter seg fast som søppel i kroppen og gir meg dårlig humør i dagevis etterpå. Halshugging og blod som spruter kan jeg leve med. Destruktiv atferd er derimot fryktelig å lese om.

    Men det er kanskje bare en unnskyldning jeg bruker i stedet for å konstatere at det er altfor mange bøker jeg vil lese, og så ALTFOR LITEN TID!! Argh! Du må følge ditt eget krav, Ingalill; anbefalinger kun hver 14de dag!

    Er dette en bok du har tenkt å book crosse? I så fall: I'm in. Jada, jeg er ekstremt vinglete idag:-)

    SvarSlett
  6. Dette var et av de beste blogginnleggende jeg har lest. Du er jo forfatter god som noen selv, du!

    Jeg har ikke lest Lolita, men vurderer å lese denne.

    SvarSlett
  7. Takk så mycket alle 3.
    (sa hon svenskinspirerat -)

    Det er en viss mulighet for at jeg heller ikke ville ha lest den hadde jeg lest omtaler først. Nå plukket jeg den opp helt tilfeldig fra biblioteket og lot meg lokke av baksiden.

    Men du har helt rett Line. Den setter seg i kroppen og påvirker humøret, sikkert derfor jeg helt mot normalt skrev omtalen så fort, hadde jeg ventet de vanlige månedene, hadde jeg sikkert vært mer nøytral.

    Jeg har tenkt litt på, etter jeg så kommentaren din, om hvorfor jeg likte denne boka men er lunken til Lolita. Tror kanskje det er synsvinkelen.
    Lolita fortelles av midtlivskrisemannen som betrakter pikebarnet, mens du her har kvinnelig synsvinkel hele veien, riktignok fanget og viljeløst, men det virker å komme innenfra, det som kun er objekt i Lolita.
    - også liker jeg språket - og er litt sur for at jeg er så dårlig på svensk.

    Boka kommer fra biblioteket, så ingen bookcrossing men så den bare kostet 40kr på svensk, hadde jeg hatt tid til å lese bøker om og om og om igjen - skulle jeg kjøpt og delt.

    (jeg holder meg til planen og skal kun omtale bøker jeg ikke likte de neste 2 ukene - cross my heart osv.)

    LilleS: Det er den vakreste kommentarene jeg noengang har fått.
    Neier dypt.

    SvarSlett
  8. Godt å høre, for etter Booker-innleggene er ønskelisten min like sprengt som bokhyllene. Svensk er jeg så dårlig i at jeg nok må ty til oversettelser, men de pleier ikke være så dyre i pocket.

    Interessant det du sier om synsvinkelen i Lolita, for det gjør også noe med hvordan man oppfatter karakteren Lolita. Hun virker så fandenivoldsk og utspekulert, en jentunge som ikke blir et offer selv om det er det man forventer av situasjonen. Jeg syntes det var vanskelig å finne ut hva jeg skulle mene om karakterene, og det var i seg selv en styrke ved boken. Men nå har jeg jo ikke lest de svenske Lolita-variasjonene, da.

    SvarSlett
  9. Apen er vel den eneste som blir betraktet av mannen på den måten du beskriver, som den opprinnelige Lolita. Han mener helt bestemt at hun er utspekulert og ondskapsfull.
    - mens hun i realiteten er innesperret i bur, utspjåket og i vitenskapsmannen vold.

    Føler jeg har et sterkt behov for at dere skal lese den!

    SvarSlett
  10. Interessant bokomtale! Du har kansje lest Drømfakultet allerede nå, hvis ikke: du MÅ!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg lånte den på biblioteket, men rakk ikke å lese før fristen gikk ut, og etterpå glemte jeg den bort i mylderet.
      - men den står høyt oppe på lista og jeg SKAL lese den. Jeg er litt spent på om de ligner på hverandre? Har du lest begge?

      Slett
  11. Du har skrevet en flott omtale, med masse begeistring, men jeg forestiller meg at boken er skrevet på samme måte som Medealand, og den ga meg ingenting. Låner denne på biblioteket, og ser hvordan det går :)

    SvarSlett
    Svar
    1. (Takk for det!)

      Nå har ikke jeg lest Medealand (ennå), men husk at Darling River er en roman - og dermed, for det aller fleste, mer tilgjengelig og kjent enn å lese dramatikk. Når det er sagt har hun sin helt egen stemme, det er mørkt, forstyrrende og vanskelig - og kanskje ikke for alle - selv om jeg selvfølgelig ikke forstår at det kan være mulig å mislike -).

      Slett