søndag 15. februar 2015

BIOGRAFISIRKELEN 11 - HERRER MED BART


Mitt Liv  (1964)
 - Charles Chaplin

Kilde: Lokalt loppis.
Originaltittel: My Autobiography
Oversatt fra engelsk av:
Odd Bang-Hansen
 - og inneholder, i god tidsånd, ord som praleri, mondent 
og yndige kvinner med hvite halser og nette skikkelser.

Mitt bidrag i Biografisirkelen 11.
Kategori: Herrer med (ekte) Bart.




Jeg har valgt Charlie Chaplin.
Av mange regnet som verdens største og mest betydningsfulle filmstjerne.

 Fra søndag:
Innrømmelser, avsløringer og skandalen.
1. Jeg har 200s igjen, med mikroskrift.
2. Jeg hadde glemt at det var vinterferie
3. Chaplin har ikke bart  (sukk).
4. Basert på punkt 1 + 3 har jeg ikke annet valg enn å utsette sirkelen til onsdag.


Onsdag: (idag)
Boka er endelig ferdiglest.
411s. Mikroskrift. 3 dager etter fristen.
Det er bare å beklage. Med bedre research ville jeg sjekke skriftstørrelse og sideantall før jeg trakk den med på tvangslesekafe, og bevilget meg ei ekstra uke. Det hadde også hjulpet å vite litt mer om Chaplins virke på forhånd, slik at jeg ikke hadde kastet bort så mye tid på å tube filmeklipp, (på bib. grunnet manglende internett i hjemmet). 


Den var verd det
Boka er et forrestgump-isk fyrverkeri, der Charlie stiger opp fra et fattig grått London, til et liv i sus og dus på verdensscenen. Verdenshistorien fra tidlig 1900 til 60s. Det finnes ikke et navn fra denne perioden han ikke har møtt, spist eller diskutert med. Kongelige, politikere, ballettdansere, forfattere, filosofer, storfinans, komponister, malere, mordere, attentatmenn, presidenter, keisere, oppviglere, og selvfølgelig alle innenfor film og teater. Alle ønsket de å snakke med Charlie og høre hva han mente om dette og hint.

Det er en selvbiografi
, og det er meget mulig, faktisk høyt sannsynlig, at Chaplins påvirkning i disse celbre livene, framstår mindre viktig i alle de ordinære biografiene som er skrevet om han, men etter å ha vært flue på veggen i disse middagsselskapene og passiarene, velger jeg selvbiografiens selektive kjærlighet til subjektet - over de mer korrekte og påstått objektive tredjepartsberetningene.

For dette var svært tilfredstillende lesing
Når Chaplin snubler og velter med seg en mann i fallet, er det en selvfølgelighet at det er Rosevelt han lander på. Når han sniker seg unna fotografer og går på pub, når farlige banditter herjer byen, er det naturlig at det er disse han tilfeldig ender opp på svir med.

Picasso, Gandhi, Berlin, Satre, han har snakket med og har en mening om alt og alle.
Kun en brøkdel har jeg hørt om.

Verdensituasjonen på sekstitallet.
Tjuetallets børskrakk.
Tredvetall i Hollywood.
Verdenskrigene.
Det er i det hele tatt meget interessant. Standardperspektiv, med nok en en eldre mann, (75), som lett oppramsende, ser tilbake på et eventyrlig liv med retrospektvisdom, men det så store spenn, så mange karakterer, og så mye skjev kjent historie, at jeg likevel både ble overrasket og trollbundet

, skal jeg klage på noe må det bli de trettende feriene.


Eksempel:
, som både belyser syn på biografier, møtene og skrivestilen.
 - Jeg møtte også Emil Ludwig, i Syd-Frankrike, Napoleons, Bismarcks, Balzacs og andre voluminøses biograf. Han skrev interessant om Napoleon, men anvendte psykoanalyse i så overdreven grad at han stjal interessen fra selve fortellingen. Han sendte meg et telegram for å fortelle hvor meget han beundret City Lights og at han hadde lyst til å møte meg. Han var fullstendig anderledes enn jeg hadde tenkt meg. Han så ut som en forfinet Oscar Wilde med temmlig langt hår og en feminin linje ved den fyldige munnen.-
................................... 
Da jeg spurte ham hva han betraktet som det vesentlige når en biografi skulle skrives, svarte han at det var holdning til stoffet. "Da er altså en biografi en sensurert beretning av en forutinntatt forfatter", sa jeg. "Sekstifem prosent av histoiren blir aldri fortalt" sa han, "fordi andre personer da blir trukket inn." -

Jeg vet ikke hvor mye av dette lett humoristiske, forfinede språket er oversetter Bang-Hansen, hvor mye er Chaplin, og/eller tidsånden, men språket er lett, fornøyelig og pompøst veltalende på samme tid. Ordvalgene, gammelmodig inspirerende. Sistenevnte er sannsynligvis tiden. Jeg liker det snirklete.
, men skulle gjerne lest boka på engelsk.


Ikke så mye som et hårstrå på ville veier.
Alle bilder i innlegget er lånt fra googles verdensbibliotek.


Begynnelsen:  (for detaljfreakene: wiki) 
Charles Chaplin ble født i London i 1889.
Begge foreldrene var vaudevilleskuelspillere (revy?), men moren mistet inntektsgrunnlaget da stemmen forsvant. Faren drakk. Det livnærte seg med små/stråjobber fra hånd til munn, og flyttet inn og ut av fattigslige kvistværelser og fattighus, eller arbeidshus som de kalte det. Moren havnet etterhvert på asylet grunnet underernæring og faren drakk seg ihjel (37år).

Vi snakker ekstrem fattigdom og smågutter alene og skitne i storbyen. Ofte sittende ute, på trappa, hele natta, fordi farens nye kone også drakk. Alle var fulle eller innlagte. Teateret var den verden de kjente (han hadde en eldre bror) og det naturlige valg da de forsøkte å tjene penger - til mor.

Han påpeker at teateret var en levevei - ikke kunst.

Best
Dette bildet av tidlig, fattig London, og den kronglete veien mot småroller og teatertrupper. Senere gir han også gode bilder av Paris og sitt første møte med New York. Disse bybildene, og han selv uten penger, observerende og på vei gjennom gatene, er det jeg likte aller best ved boka.

Han blir tidlig (7/8) med i en omreisende trupp, og etterhvert en større rolle i en oppsetning av Sherlock Holmes (11). Forgive me lempelig sjonglering med alder og årstall. Boka er så tettpakket og det er ikke alltid vår mann Charlie gidder å opplyse om trivialiteter. Av og til brytes også kronologien til ære for et møte, eller god historie, noe som ikke gavner en trøtt og travel tvangsleser med lesesirkeldeadline.

Resten på rams.
En av disse truppene reiser etterhvert på turne til Amerika, men først ved andre reise bestemmer han seg for å bli igjen. Får jobb hos KeystoneCompany, som er pionerer innen filmkunsten (helt nytt konsept), og har spesialisert seg på forfølgelseskomedier,
- helt som på slapstickvis blir jaget av politiet.

Etterhvert begynner han å lure inn egne ting.
Etterhvert. Landstrykerfiguren.
Etterhvert - Is history!
Alt dette belyses i detalj i boka. Hver film, hvert filmselskap, hvert kreative problem.
Mørket og melankolien som oppstod når man er tom for ideer. Den ekstreme engstelsen og nervøsiteten som oppstår mens man venter på latteren.

Til tross for denne usikkerheten og at han bestemt hevder å ikke være noe melankoliker, er han alltid sikker på smak, ideer og veien å gå. Lønna stiger. Suksessen er overveldende. Filmer produseres på løpende bånd. I begynnelsen (1914), da han begynte hos Keystone, laget de en pr. dag. Senere en i uka. Det er ikke før etter krigen med manuskriptskriving og andre viderverdigheter at filmer begynner å koste millioner og ta år.


  
Om Landstyrkeren (The Tramp)
, karakteren som gjorde han berømt.
-  beskrevet for første gang til filmselskapet
 - De skjønner, denne fyren har mange sider, han er en ensom fyr, alltid går han og håper på å oppleve noe romantisk og eventyrlig. Han vil gjerne De skal tro han er en vitenskapsmann, musiker, hertug, polospiller. Men han hever seg allikevel ikke over å plukke opp sigarettstumper eller å ta sukkertøy fra småbarn. Og selvfølgelig, hvis situasjonen krever det, så går han ikke unn for å sparke en dame i baken - men - bare når han er mektig vred -



Kuriøst:
Han var lenge i mot talefilmer, og fortsatte, med suksess, å lage stumfilm, etter aller andre hadde konvertert. Fordi han ikke fant en vei videre, og det ikke kom på tale å gi Landstrykeren en stemme. Dette resulterte i tungsinn og lange verdensomspennende feriereiser, inkludert endeløse møter med berømtheter.

Kuriøst 2:
Kinoeiernes makt.


Hopp til 1940
Filmen Diktatoren:
Jeg nevner denne spesielt da den ble brua mellom stum og talefilm
, og fordi den fikk stor påvirkning på resten av hans liv.

Talen på slutten regnes blant verdens mest inspirerende taler. Youtubelink

En anti-nazistisk film som sendte han ut i storpolitikken. Plutselig ville alle ha han til å tale ved politiske tilstelninger, og flere av disse talene, slo tilbake etter WW2, da han ble stemplet som kommunist i USA. Backlash. Nå var alt feil. Han vare en medløper. En kommunist. En anit-patriot. Han hadde brukt ord som kamerater. Aldri søkt om amerikansk statsborgerskap. Rettsaker. Farskapssaker. Og etter å ha reist på ferie til Europa fikk han, etter 40år, aldri komme tilbake. (1952)

- Mine venner har spurt meg hvordan jeg kunne komme til å fremkalle slik en atagonisme i Amerika. Min svære synd var, og er fremdeles, at jeg ikke er konform. Skjønt jeg ikke er kommunist, så nekter jeg å stille meg på linje med dem som hatet kommunister. Dette har selvfølgelig støtt mange, deriblant Den Amerikanske Legion. Jeg har intet imot denne organisasjonen i dens sanne og konstruktive bestrebelser. Slike tiltak som Loven om krigsdeltageres rettigheter og andre velferdstiltak for forhenværende tropper og for trengende barn av veteraner er glimrende humanitære oppgaver. Men legionærene går lenger enn sin legitime rett når de under patriotismens forkledning griper inn ovenfor andre mennesker. Da forgår de seg mot selve fundamentet for det amerikanske styresettet. Slike super-patrioter kan komme til å bli de celler som omdanner Amerika til en fascistisk stat. - a visionary, a vision so scary - (slimshady)


Resten av sitt liv bodde han i Sveits.
, med 4 barn og sin unge kone (nr.3) gjennom 20+ år, Oona.

Ellers kan jeg berolige dere med at alt det andre.
Om filmen, livet, kjærligheten, er å finne i boka, men da må dere lese den selv.
, skal du først lese en selvbiografi i år, er dette et godt valg.
 Snusket ligger kun mellom linjene, men som en mann av sin tid, skiller Charlie strengt mellom erotikk og romantikk. Han er henfallen og avhengig av sistnevnte, men erotikken (man er ikke sexy, man er erotisk tiltrekkende) er en hverdagslig selvfølgelighet, menn driver med når de er ferdig med dagens arbeid...- , her siterte Chaplin noen andre, men hevdet ihvertfall selv og være absolutt uinteressert i forlystelser og - erotikk - mens han arbeidet......

 - En kjent romanforfatterinne, som hørte at jeg arbeidet på min selvbiografi, sa til meg: "Jeg håper De har mot til å si sannheten." Jeg trodde hun tenkte på politiske spørsmål, men det var mitt erotiske liv hun siktet til. Det ventes kanskje av en at en gjør rede for sitt libido i en selvbiografi, skjønt jeg vet ikke hvorfor. For meg gir denslags ikke noe større bidrag til forståelsen av et menneskets karakter. I motsetning til Freud tror jeg ikke noe på at seksualiteten er det viktigste element i adferdsmønsteret. Kulde, sult og fattigdommens skam har sikkert sterkere psykologiske virkninger - 
 - rent tilfeldig at 2 av mine utvalgte sitater inneholder Freud......


Om sin første kone Mildred
, som lurte han til ekteskap med ¨falsk¨ graviditet.
 - Enda jeg var glad i Mildred, så passet vi allikevel ubotelig dårlig sammen. Ond var hun ikke, men ganske uutholdelig katteaktig i sitt vesen. Jeg kunne aldri nå inn til henne. Hennes sinn var som inntullet i fjolleriets lyserøde silkebånd.  - 


Og Barten?
Han hadde kun bart på film.
Strengt talt er jeg diskvalifisert fra denne runden,  men hvis dere nå har lest innlegget helt ned hit, og deretter ser noen utubeklipp var det verd det likevel.

Jeg innser at det bare er jeg - og Hitler
, som har trodd denne landstrykerbarten var ekte.
 - Vanderbilt sendte meg en rekke prospektkort som viste Hitler mens han holdt tale. Ansiktet virket komisk på en obskøn måte - en slett imitasjon av meg med den dumme mustasjen, uryddig, stripet hår og en ekkel, tynn liten munn. - 

The End.

------------------------------
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FORBRYTELSE OG STRAFF
, de som gjorde det, det som ble straffet for det
, de som straffet dem, de som slapp unna
Bloggdato er 15.april 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her:

65 kommentarer:

  1. Jeg har lest ferdig og bloggomtalen kommer etter 12.00 i morgen, skal bruke lunsjen til å skrive blogginnlegg i morgen.

    Men jeg skummet siste kapitlene, da ble det så mye likt fra andre kapitler, men jeg føler jeg har fått mer kjennskap til Jimi Hendrix og han hadde bart!!

    Litt overrasket over at Chaplin ikke hadde ekte bart, tror du at Hitlers bart er ekte forresten? Og hvordan ville han ha sett ut uten bart?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kom over en selvbio av Hendrix, fortalt til en annen som skrev i går, og vurderte å kjøpe den, fordi gabriel er så krevende å lese for tidne, så lang , så mye tekst, så mange folk og hopp i tid etc.. Men gjorde det ikke..

      Slett
    2. Gro: Blogging i lunsjen kan jeg like, men du vet, det med onsdagsutsettelsen gjør at du ikke trenger stresse. Til eksemple er jeg fremdeles på s200 av 414 - enda jeg leste i flere timer igår.

      Anita: Garcia høres slitsom ut. Merksnodigheten med denne Chaplinboka er at den framstår som svært lite fristende. Lurvete cover, bittesmåskrift, en mann jeg i utgangspunktet ikke hadde noe forhold til, + manglende motivasjon frambrakt av manglende bart - likevel blir jeg kjapt revet med når jeg åpner den. Han er (var) nok en medrivende mann -)

      Slett
    3. http://groskrosverden.blogspot.no/2015/02/biografi-lesesirkel-xi.html Jeg fikk endelig gjort det :)

      Ikke så fornøyd med bokvalget mitt, jeg tror ikke det er Jimi Hendrix skyld, mer det at den formen som boken var skrevet i ikke passet meg.

      Anita: Jeg tror Jimi Hendrix er lettere å lese enn Garcia... :)

      Slett
    4. Sikkert letter å lese de notatene til Hendrix enn selvbioen til Gabito- men jeg er enda mer sikker på at jeg har mer igjen for å lese ferdig Gabitos bok- selv om det tar tiiiiid…… Ingalill: Enda godt du liker Charlie..C)

      Slett
    5. Gro om Jimi Hendrix:
      http://groskrosverden.blogspot.no/2015/02/biografi-lesesirkel-xi.html

      Synd at dette var en dårlig biografi. Som stor fan synes jeg mannen hadde fortjent et mesterverk!

      Anita: Jeg tror du ville likt denne Charliebioen.

      Slett
    6. Interessant, da må jeg ta en titt på den i et bibliotek nær meg når det lir på..:)

      Slett
  2. Jeg leste ferdig i dag, og som nydedikert bogblogger har jeg blogget om bok på rett dato. Flinke piker kan kalenderen. Det ble Joss Whedon fangirling på meg:

    http://elbakken.blogspot.no/2015/02/amy-pascale-joss-whedon-geek-king-of.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Elisabeth om Joss Whedon:
      http://elbakken.blogspot.no/2015/02/amy-pascale-joss-whedon-geek-king-of.html

      Den eneste, for meg, ukjente, bartemann, i dette celebre selskapet. Angående kalenderen, kom jeg plutselig på, at det med vinterferieforvirringa er en pariserfeil, altså din feil.....

      Slett
    2. Pffft…. Alt Paris-realtert er Silje sin feil. Kom ikke her og skyld på meg! ;)

      Slett
  3. Ikkje for å gni det inn, men (eller jo, det er nettopp det eg gjer).. eg er forlengst ferdig med lesing og blogging.
    http://bokbloggberit.blogspot.no/2015/02/biografilesesirkel-den-tredje-mann.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit om Den Tredje Mann:
      http://bokbloggberit.blogspot.no/2015/02/biografilesesirkel-den-tredje-mann.html

      Ok, det var ikke bare Elisabeth som kom med ukjent bart. Nå som jeg skjønner hvor utspredt verdens bartebidrag er, kan jeg bare rive meg i håret over at jeg ikke selv kom på polfarerne. De er jo programpålagt kraftig ansiktsbehåring. Verdensbildet ville vært intakt.

      (Sjokkert over hvor pliktoppfyllende dere er denne måneden, må være det nye året -)

      Slett
  4. HÆ! Hadde han løsbart! Da er jo Chaplin akkurat like kul som meg!

    Her er min bartemannbiografi:
    http://piaskulturkrok.com/2015/02/15/bokomtale-walt-disney/

    SvarSlett
    Svar
    1. Pia om Walt Disney:
      http://piaskulturkrok.com/2015/02/15/bokomtale-walt-disney/

      Yepp, du og Chaplin, (og McIntyre).
      Din er utvilsomt stiligst, selv om det selvfølgelig ikke var Chaplins feil at Hitler kopierte løsbarten hans. Herregud, kan det være at det i hele verden, gjennom generasjoner, bare er jeg og Hitler som ikke forstod at denne barten var falsk??

      Slett
    2. Eg syns jo ikkje din bart e så verst, den heller!

      Slett
    3. Det har du sannelig rett i!
      Den kraftigste barten i hele sirkelen -)

      Slett
  5. For første gang er jeg ferdig i tide! Det i seg sjøl er herlig og krever kryss i taket eller noe, for mest sannsynlig blir det ikke sånn i tida framover. Innlegg er her: http://boktanker.blogspot.no/2015/02/biografi-henrik-ibsen.html

    Svinger innom på onsdag for flere saftige barteavsløringer, hårete diskusjoner og anna snusk. Ha ei fin uke så lenge!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hedda om Ibsen:
      http://boktanker.blogspot.no/2015/02/biografi-henrik-ibsen.html

      Som jeg sa til Berit - dette var en dårlig måned å somle med biografien sin, med alle pliktoppfyllende ferdiglest, og blogget - på rett dato, det skjer jo nesten aldri -).

      Snusk og bartediskusjoner ja, det kan jeg love deg, selv om Charlie, som ikke har rukket opp bli 30 engang, påstår å ikke være spesielt opptatt av snusk (eh erotikk?), har han nettopp pliktskyldig giftet seg med en naiv, enfoldig og slu pike som 'løy' på seg en graviditet - eller i Chaplins (eller Odd Bang-Hansens ord, - ble engstelig - ). Mye av bokas charme, ligger i vokabularet.

      Slett
  6. Har vel ca 300 sider igjen, av 450- om Gabriel Garcia Marquez. Hatt besøk i hele helga, hun drar i morgen. Trodde likevel jeg skulle rekke det, men boka var mer krevende å lese, krevende ift konsentrasjon, våkenhetsbehov, enn jeg trodde.. Så da. Har skrevet et lite blogginnlegg med smakebit i natt, så langt: http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/02/leve-for-fortelle-en-smakebit-fra.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Endelig!
      En annen etternøler. Tenk at det skulle bli deg. Du som alltid er tidlig ut både med biografivalg, lesing og dokumentering. Gabi virker dog å være en meget omstendelig og slitsom mann. Vennter med linken til jeg vet om dette er ditt endelig innlegg, eller om det kommer et til??

      Slett
    2. Ja, denne gang sprakk tidsskjemaet, også fordi fristelsen til å lese en lett krim imellom slo til- kan jo ikke bare tvangslese heller, og selvbion til Gabito føles nå som et ekte tvangslesingsprosjekt.. Men jeg håper det lysner nå. Jeg fikk lest ca 50 sider i går kveld, og skal starte på et kapittel videre i hans unge år, hvor hans reiser til Bogota for å studere.. bare det å komme seg videre fra 200 sider i Barranquilla og AraCataca og hele slekta, et skritt videre til hovedstaden i Colombia, ca 2500 sider over havet, er jo fristende i seg selv, så da får vi se hva som skjer.. Jeg har nå også lest om hans seksuelle debut, så ting skjer.. så det kommer et innlegg til kan jeg si, men om det blir på onsdag, vet jeg ikke enda.. skal prøve å lese litt i kveld da…

      Slett
    3. Meter over havet, selvsagt, …godhsch , så opptatt av _sider_ for tiden… Har nå lest 237 sider , over halvveis, det snegler seg fremover, er midt inne i en poltisk turbulent epoke i Columbias historie, en av dem, og i Gabitos grynde forfatterkarrierre- han har fått to noveller på trykk i det viktigste litterære tidskriftet i Bogota, 18-20 år gammel..så noe rekker han å skrive mellom drikking av dårlig sprit på kafeene..

      Slett
    4. For en trettende omstendelig mann. Jeg må si disse små lesesnuttene dine ikke funker som reklame for boka. Chaplin er fres og fest i sammenlikning. Selv om jeg fremdeles har 150s igjen. Satser på å bli ferdig ikveld å skrive i morgen. Er det bare meg, eller bare deg, eller er Gabi en svært selvhøytidelig mann?

      Slett
    5. Ja, og ikke nok med det, det hoppes mye i tid og sted.. Men jeg tenker ikke at han er selvhøytidelig. Han er ca 70- sytti- år når han skriver dette og mimrer tilbake.. og det er mange morsomme sprell underveis.. mnage glitrende setninger og metaforer, festlige passasjer med mer.. det er bare så veldig ordrikt og mye frem og tilbake.. slik skriver han no bøkene sine også, slik jeg husker Kjærligheten og koleraens tid… masse folk, latin-amerika fargerikt osv..

      Slett
  7. Jeg ble ferdig med boka om Djengis på lørdag, men rakk ikke å blogge før jeg dro. Så det må vente til jeg er hjemme igjen. Greetings from the big apple!

    SvarSlett
    Svar
    1. New York? Din heldiggris!
      Men var du ikke der i sommer, også?
      Tidsperspektivene mine er sviktende!

      Slett
    2. Du husker korrekt! Billige billetter + villig lillesøster resulterte i ny tur og jeg fikk to turer på Strand Bookshop så det kan jeg leve lenge på! (at flyet måtte snu og man fikk seg ei ekstra natt i New Jersey er en annen historie). Fortsatt laaangt unna blogginnlegg (3 i kø) og all skulk av tvangslesingskafe (og resten av livet) skyldes balanseproblemer). Bedre lykke i mars?

      Slett
    3. Balanseproblemer? Krystaller?
      , og ikke nevn flyproblemer, får hjerteflimmer bare jeg ser et fly, godt man har hund, og slipper å reise.....

      Ellers sitter vi nå 'alle' her i gammellandet, med tvinnede totter og venter på Djengis.

      Slett
  8. Eh. Kan jeg være med? Siden jeg har skrevet en halv bok om Barte-Hamsun? http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2015/02/prosjekt-2015-knut-hamsun.html?m=0

    SvarSlett
  9. Hei Ingalill, jeg håper at du ser jeg har lest og blogget! Se link nesten øverst. Tar ingen sjanser vet du :)

    SvarSlett
    Svar
    1. I'm on it! Rotet meg bare bort i alle kommentarfeltene. Link legges til asap! Pluss for samvittighetsfullhet!
      Minus for lunkenhet til Hendrix - (leste nettopp innlegget ditt -)

      Slett
    2. Samvittighetsfull er jeg alltid, men blir litt lei og skuffet over dårlige biografier i det siste. Skal legge meg i bresjen og gjøre en bedre research til kategori 3. Neste kategori er allerede i boks :)

      :)

      Slett
  10. Da er barten til Hemingway i boks. Det ser nesten ut for at alle herrer med bart er et slit å lese om!? Mine 704 sider (som var usynlige da jeg lastet ned Amazon-boka) kom brått og tok meg. Jeg har lest 2/3 og skummet meg gjennom resten. Spennende mann. Langtekkelig og slitsom bio. Hvorfor leste jeg ikke Amazon sine anbefalinger mer nøye? Det finnes jo en dobbelt så bra bio (ifølge reviews på AZ) med halvparten så mange sider (ca350) til halve prisen (nå gjetter jeg) som er dobbelt så morsom (antakelse). Men - bio'en er (skum)lest, fordøyd og skrevet om. Det er det viktigste...

    http://ebokhyllami.blogspot.ca/2015/02/tvangsbartebio-hemingways-boat.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Marianne om Hemningway:
      http://ebokhyllami.blogspot.ca/2015/02/tvangsbartebio-hemingways-boat.html

      704s? Skjønner at jeg med mine 411 ikke har mye å klage over. Heldigvis er ikke min langtekkelig og kjedelig, vel, langtekkelig ja, og tidvis oppramsende, men svært interessant likevel. Leste den ferdig for 30min siden, og håper å bli grepet av nok inspirasjon til å skrive senere idag.

      Men? Hvorfor? Når det fantes en billig, kort bio, med gode amazonreviews, valgte du denne endeløse? Herrer med bart er tydligvis svært tidkrevende menn -)

      Slett
    2. Nå fikk jeg lest om Chaplin. Fantastisk god omtale som alltid. Du traff innertier med valg av (fake)bartemann! Jeg trodde også barten var ekte.. Da er vi ihvertfall 3 i verdenshistorien -) Idag skal jeg google Chaplin for å lære mer. Spennende fyr!

      Slett
    3. Du og jag, Marianne, - og Hitler.....
      Jeg har vært så fortørnet over denne barten, selv om jeg nå etter å ha lest boka og studert filmklipp og filmer ikke skjønner at jeg kunne være så dum, at jeg har angrepet alle i min nærhet med, revolverspørsmålet: Hva er det første du ser for deg når du tenker på Chaplin?
      Så langt har ingen svart bart......
      Sønnen som jeg trodde aldri hadde hørt om mannen, kom til og med trekkende med diktatortalen (?). Soo, det er jeg som er dum og uvitende. Dette er det endelige beviset.

      (Fikk du googlet, og hjernevasket resten av familien til stumfilmkveld?)

      Slett
    4. Jeg fikk googlet indeed! Og måtte jo høre diktatortalen på utube. Den hadde jeg glemt helt ut til du (din sønn) nevnte den. Teflonhjerne... Jeg kikket på Landstrykeren, men fikk ikke med meg resten av familien gitt. "Det der e altfor nerdete, mamma..." Har min datter med venninne (18) på besøk i fjellheimen og de ristet bare på hodet. Resten av Landstrykeren skal jeg se når de har reist.
      Selv hadde jeg svart på spørsmålet ditt: Han med stumfilmene i svart hvitt, han som gikk så rart med bowlerhatt og hitlerbart! Der ser du!

      Slett
    5. Stumfilm er ikke for alle, ikke for meg heller, tror jeg, ihvertfall likte jeg ikke chaplinfilmer da de av og til gikk på tv i barndommen. Liker ikke klovner heller, og ikke slapstick, men likevel:
      Det er noen av disse utubeklippene jeg finner underholdende, likte den fra diktatoren med barbereren, også tror jeg er åpnere og mer vennlig innstilt med boka fersk i hug.

      (18-åringene får du bare tvinge!)

      Slett
  11. Halleluja, du er ferdig! Riktig god bokanmeldelse var det også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det!
      Føler meg plutselig litt tom, selv om jeg bare har holdt på med boka ei uke, har jeg dratt den med overalt og lest hvert ledige øyeblikk, samtidig som jeg har underholdt resten av familien med spørsmålet:
      Gjett hvem han snakker med nå?
      Stusselig å gå tilbake til vampyrboka mi.

      Slett
    2. Ser forresten du lytter til Shift. Hva syns du? Jeg er ca 4 timer ut i boka. Veldig forskjellig fra Silo (Wool).

      Slett
    3. Akk og ve! Det blir vel som å banne i kirka, men jeg synes denne dystopien er kjedelige greier. Er ca 9t inn i toern, og det er tegn til å ta seg opp, slet alvorlig lenge, helt til de begynte å holde seg til et scenario (for se hvor lenge det varer) og jeg begynte å fatte mer interesse for folk og bygninger. Enern, holdt på å drive meg til vanvidd med alle synsvinklene. Det hjalp ikke at de hver for seg kunne være spennende, det ble rett og slett for mye.

      Og du? Jeg antar du spør fordi du elsket enern og gikk rett i veggen med nr.2???

      Slett
    4. Må legge til, jeg er kanskje ikke i dystopimodus.
      Hørte også The Bees (Biene på norsk) som oktober nettopp har gitt ut og som skrytes oppi skyene, og holdt rett og slett på å kjede vettet av meg.

      Slett
    5. Bingo! Syns ener'n var bra - to'ern sliter jeg veeeldig med. Ikke kommet lenger siden sist, for å si det sånn. Men 9 timer ut før det begynner å ta seg opp? Hørtes noe drøyt ut... Planlegger å lytte til den på flyet hjem. Men nå tror jeg at den kommer til å bli sovemedisin istedenfor... Synsvinkler i ener'n, ja enig - men de likte jeg. To'ern er veldig flagrende, og jeg har ikke sansen for noen av karakterene. Ennå...

      Slett
    6. Skulle ønske det ikke var så mye tidshopp, synsvinkler og ulike tidslinjer. Så jeg krysser alt jeg har på at han får samlet trådene og kjører rett fram i treern - en silo, (med ørsmå glimt fra enern) og masse plass til spenning og psykologisk dybde.

      Som trøst ble jeg mer engasjert i toern midtveis da alt stort sett foregikk i silo1, så klarte han ikke holde seg - og jeg datt av igjen. MEN, nå på rundt 10t er jeg definintivt mer med enn jeg var under de første fem. Har kjørt boka på 24-7 taktikken, uansett hva jeg gjor, Shift på. Det hjelper -)

      Slett
    7. God taktikk! Ikke helt gjennomførbar her på tur, men så snart jeg kommer hjem så blir det enklere. Det er ei bok man må ha kontinuiteten for å klare å henge med i. 10 min nå og da duger ikke...

      Slett
    8. Nix, her må man ty til utmattelsestaktikker til. Jeg har nå ca 40min igjen, og heldigvis har det imellom vært engasjerende ( i korte perioder). Tvangslytter - og avreagerer med lettsindig og actionpacked vampyrlitt. - for ungdom...
      Krysslitteraturen får vente til jeg er ferdig med sisteboka. Jeg drømmer om en rettfremhistorie.

      (Skal du ha vinterferie helt til påske?)

      Slett
    9. Jeg har 1 time igjen på toern, og selv om jeg er enig med deg Ingalill i at den tar seg opp - så er det jo gruelig kjedelig da. treern må bli bedre.. Og jeg lurer også på om Marianne skal ha vinterferie helt til påske?

      Slett
    10. Er nå nesten 1t inn i Dust (som heldigvis bare er 12t), og den virker foreløpig mer som Wool, selv om den foreløpig har skiftet synsvinkel bare en gang. For dere som leste førsteboka selv, er det nå innleser, samme dame som leste enern.
      Men, dessverre, er jeg nå lei, hele greia.

      Slett
    11. Jeg har gitt opp. Det ble for detaljert for meg. Du må fortelle hva som skjedde i bok tre neste gang vi treffes.

      Slett
  12. Nå, her, omsider: http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/02/leve-for-fortelle-av-gabriel-garcia_19.html#more
    nattano, skal lese om Chaplin i helga.:)

    SvarSlett
  13. Anita om Garcia Marquez:
    http://artemisiasverden.blogspot.no/2015/02/leve-for-fortelle-av-gabriel-garcia_19.html#more

    Skal jeg dømme etter tiden det har tatt, alle klistrelappene, og den antatte lengden på innlegget er det vel best at jeg også setter av helga -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, til du orket å gløtte. Jeg skrev innlegget på en time inkludert bildesøk og nedlasting inn i iPhoto og over til blogg. Dvs- jeg var møkkalei av hele greia- men trøster meg med at jeg leste grundig, samvittighetsfullt og markerte alle viktigheter- for meg selv- selv om jeg ikke, rett og slett ikke, orket å bruke timer på å videreformidle alt til andre lesere… Folk kan da vel lese boka selv (for fanden) ? Hm. Jeg trenger å gå løs på nye jaktmarker (litterært seff..)

      Slett
    2. Så enig. Folk får lese sine egne bøker, man kan da ikke forvente at vi stakkars overarbeidede leser for dem, vår jobb er kun å styre i rktig retning. Hviske ut kosemyten om at - det ikke spiller noen rolle hva du leser - så lenge du leser. Og dømt etter hva jeg leser akkurat i dag er det dystopi og tenåringsvampyrer som er tingen.
      Hva det den kloke kvinnen sa igjen
      - do as I say - not as I do - (?)

      Jeg har lest innlegget, det var imponerende innholdsrikt til en times arbeid, et bevis på nitidig nærlesing - eller god hukommelse. Måtte neste biografi - være lett og luftig!

      Slett
    3. Freudiansk innblanding.
      Jeg skulle skrive - viske ut myten -
      , skrev - hviske - og innser nå at det ble mye bedre
      , en slags dobbelhentydning, rett inn i øret med stille hviskende stemme, og alle dårlige leseimpulser - viskes ut.....

      Slett
    4. Vampyrer kan være ok, men ikke slike fjortisvampyrer- de er ikke for oss. Det går lenge mellom vampyrkunstverk som Brad Stokers, ja, det er vel over hundre år siden, og hva siden liksom? True Blood kanskje, men den ser man jo på TV. Dystopier, ja- men også fantasy florerer det av i disse dager.. Hva er greia med den virkelighetsflukten? Er det et faretegn? Er det tegn på kjedsomhet, angst, utenforskap, mistilpassethet, gi-faan, eller hva?

      Hehe, den freudianske glippen? Joda, hviske har så mye i seg- englehviskere, hestehviskere, hundehviskere, hviske i øret, fifty shades of nothing, Gabos horer, andre dører, utgang og inngang. Osv-

      Takk, ja jeg skriver vel rakst, og god hukommelse ar jeg vel stort sett alltid hatt, selv om den er litt sløvere nå om dagen. Men jeg tipper alle markeringene- alle understrykingene, blyantpenn og lapper, skjerper hukommelsen på det man har lest.. blir jo som å jobbe med en skolebok, studieteknikk.. Det må vel til skal man holde konsentrasjonen fanget om et slikt tvangslesprosjekt,en sådan bok.. Men nå skal der altså lystleses- både Navarro Skarranger og Stridsbergs siste.. de to neste ut. Går det trått , hiver jeg meg over Chris Tvedts Djevelbarn. Neste bio blir vel Marcus Thrane- aner ikke hvor lett og lystig det er, aner meg at det også er litt tungt, men lettere å lese, likevel, antar jeg. Det er i alle fall en ordentlig biografi, ikke en selvbiografi fra det latinske magiske realisme-landet.

      Slett
    5. Snakk for deg selv. Her ønsker jeg for tiden alle fjortisvampyrer velkommen - mesterverk hvorenn jeg snur meg. Dvs, øyeblikks mesterverk, glemt straks øyeblikket har passert. Slikt må til når man slitt seg ut på bartemenn og kjedelige dystopier.
      Det kan du ta som en advarsel - tar det for gitt at en god gruppe bloggere allerede har puttet Lalines Biene i lesebunken.

      Står i bib.kø på Skarranger, den er så liten og kort at jeg kan forsvare å lese, kun basert på at alle andre leser. Nysgjerrig på spriket som er iferd med å oppstå.

      Slett
    6. Ja, da, jeg snakker alltid for meg selv.Og du må bare kose deg med fjortisvampyrene, det er deg vel ungt, Twilight or not, eller har du noe mer sofistikert på tapetet? ;) Kjedlige dystopier, hinter du til Silo og nr to i serien? Vet ikke om jeg vil lese den, får se.. Biene har jeg dog ingen planer om å lese.
      Skaranger- ja- jeg visste at den boka vil det bli mange meninger om etterhvert, og det ser vi jo allerede..klart det med sånt språk og tøffe ungdommer, og drabantbyinnvandringsungdommer attpåte.. Men som Skaranger selv sa til Dagbla i helga om Morrabladets dprlige anmeldelser: Haagensen og Ellefsen - de er på en sånn litteraturvitenskaplig greie, og hallo det her er ungdomskolelever og ikke akademikere. (ikke helt ordrett da, men omtrent samme betydning)
      Litt mer avansert er Beckomberga, som jeg leste i går. Bra bok, men mørktung og trist, veldig berget av det veldig gode språket---

      Slett
    7. Så nettopp hadde du har både lest og ferdigskrevet Becomberga. Er glad alle sier den er lettere, eller, jeg vet jo ikke om det er bedre, men det gjør ihvertfall boka mer inviterende og enklere å starte -)
      Sparer omtalen din til jeg er ferdig selv
      , påvirkning må holdes på et minimum.

      Jeg klistrer advarsel både på Biene og Wool-trioen. Tviler også på at Skaranger er for meg, men man vet jo aldri, merkeligere ting har skjedd, og pga mye rar kritikk som har kommet, føler jeg meg vennlig innstilt.

      Slett
    8. Ja, den er enklere i konstruksjon, ja.. mer rett frem i språk og historikk. Hun sa i et intervju at etter at hun fikk barn selv har hun blitt litt midlere i formen, og tror ikke hun kan skrive slik som før lenger.. Så vi får nå se.
      Skal lese Darling River snart, men lurer på om det er lurt å lese Lolita først? (300 sider med små små skrift i en gammel gul pocket)
      Advarsel- good! Biene som bok har enda ikke fenget meg, selv om den får aldri så gode kritikker..
      Silo er jeg mer nysgjerrig på…
      Skaranger havner på longlista til BBP neste år. Jeg spår..

      Men over til Chaplin! Nå var jeg våken nok til å lese rolig. Interessant, litt vemodig faktisk. At Amerika nektet ham innreise.. og den trasige oppveksten da, mann. Men enda godt han ønsket seg noe mer enn sukkerrosa fjollete kattedamer..Og en pen ung mann var han.
      Han har noe til felles med Gabriel; skriver memoarer etter fyllte sytti, mimrer seg bort i avsporende historier/minner- dro til Sveits. Gabriel ble der i tre år, mens Charlie forever..
      Omgir seg med viktigperer kulturelt, og politisk.
      Sjarmerende og drag på damer.:)
      Men kanskje var din lettere å lese, fordi de amerikanske og europeiske referansene, og at vi har et forhold til dem og Chaplin, er oss nærmere enn den latinamerikanske/colombianske kulturen. ??

      Slett
    9. Det er vanskelig å fatte hvor stor han egentlig var. Da all film var stumfilm og han var den aller aller største - og eneste, av sitt slag. Sjokkerende egentlig, og noe helt annet enn filmstjerner av idag. Jeg tror du har rett i at referansene er nærmere og derfor lettere tilgjengelig enn hos Garcia. Og så tror jeg det gjør en forskjell at Garcia var forfatter, vant til, og glad i å skrive, og med stor tro på egen stemme - da trekker det gjerne i langdrag. Vil du lese om Chaplin, kan jeg godt ta den med til Lillehammer.

      Ang. Stridsberg.
      Du trenger ikke lese Lolita (tror jeg skrev akkurat det i omtalen min -), men når det er sagt, er Lolita ei bok alle burde ha lest. Ei bok det er umulig å forholde seg likegyldig til, på godt og vondt, og du kommer definintivt ikke til å angre på lesinga. Finn deg bare en annen utgave, med større skrift.

      Jeg hadde lest den da jeg leste Darling River, men det var lenge siden, og i etterkant tror jeg det ville vært enda bedre om jeg hadde lest den opp på forhånd. MEN - Darling River står også utmerket på egne ben, og du kjenner vel uansett Lolitahistorien?

      Slett
    10. Jeg husker jo godt Chaplin og stumfilmene vi så mye av på TV i oppveksten.. Kom forrresten til å tenke på filmen The Artist- (rise and fall..) lignet kanskje litt på Chaplin? Kanskje filmen var en hyllest til ham og stumfilmens æra? Husker faktisk ikke. God film btw-
      Ja, det hadde vært interessant å lest den bioen, så ta den med Lillyhammer blir fint.. hvor skal dere bo forresten?)
      Mulig at Garcia som er forfatter skriver annerledes, muligens, pga det..
      Jeg har jo tenkt å lese Lolita en gang, har vel lest litt i den, ikke hele- og myten er viden kjent, så den kan vi jo på en måte.. Godt at jeg ikke absolutt bør lese den før jeg leser Darling River.

      Slett
    11. Lolita - ikke absolutt - men en fordel -)

      Lillyhammer?
      Ifjor bodde vi på Raddison men fant ut at det ble for mange bakker, så iår klumper vi oss rundt jernbanen. Breiseth og Vandrehjemmet. Midt i smørøyet!

      Slett
    12. Ok. Lolita.
      Har bodd på vandrehjemmet før på Lillehammer og tenkte det nå også egentlig, best tilpasset min lommebok. Jeg har også bodd på Nansenskolen en gang, men da var jeg der på skrivekurs samtidig.. Begge deler sentralt!

      Slett