mandag 5. august 2013

SKAM, SOL OG MØRKE SKYER

Nei, man kan ikke løpe når man har hyttenbesøk - og det tordner.
Just for the record, vi er like livredde i tordenvær  beistet and me.


Trening de siste 2 ukene
Det føles litt upassende å sitte her og skrive treningsinnlegg, på tredje dagen løpefri, med firkløver og kaffe, mens jeg venter på at min gressenkestand skal gå over og huset igjen skal fylles med mannesokker og taxfreeposer. Jeg er ikke skadet, har ikke mer enn vanlig vondt noe sted, men man kan jo knapt forlate huset uten at det tordner eller er for mye sol. Andre vektige og innlysende årsaker: Dårlige kokeferdigheter som gjør at vi har levd på frossenpizza, is og vin i 2 uker.  Trenger jeg egentlig flere?

Altså kun 4 turer siden sist:
Ingen progresjon, nedgang både på fart og lengde.
Det lukter maratonkatastrofe langvei.


25.juli  08km  Hjemmeløypa m/hund  (7,11/km)
28.juli  17km  Hestestien i regn  6,31/km (15,5km løping)
31.juli  08km  Hestestien m/hund,  (7,35/km)
02.aug 13km  Hjemme/Setreveien  (6,13/km)
05.aug - idag  - skal jeg forsøke. 
Det er mandag, ny uke og nye forsøk!

30 kommentarer:

  1. Dagens positive bakspark: det kan kun gå én vei..! :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du mener at den veien er oppover?

      Slett
    2. Selvfølgelig !!! :D

      http://www.youtube.com/watch?v=BOKnzF9dsaE

      Slett
    3. Hehe, takk for oppmuntrende Lillebjørn, for håpe lyst på livet betyr at veien oppover er det samme som nedoverbakker -)

      Slett
    4. Med Lillebjørn på øret kommer marathon til å føles om en eviglang nedoverbakke ;)

      Slett
  2. Syns fremdeles du er flink - du har jo lange økter her, 17 og 13 kilometer - det er jo bra! Jeg var i skogen i går kveld i øsende pøsende regn, og så trakk Pelle litt for hardt, og så gled jeg på en fururot og det gjorde så innigranskauen vondt at jeg måtte sitte helt stille i ti minutter og bare be til høyere makter om at det ikke var brudd. Hinket meg hjem og er hinkende på jobb nå - ikke brudd, ikke forstuelse, men kraftig forslått. Kanskje jeg ikke skal springe 10 kilometer om 6 uker, kan være heiagjengen din - og bruke tid på å male heiaplakat til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm, det er langt fra 17 til 42, fem ganger så langt som fra 0 til 10, noe som burde fortelle deg at avmelding grunnet forslåing ikke står i regelverket. Heiagjeng forventer jeg uansett at du skal være, uansett om du må hoppe rundt på ett bein er du ferdig før jeg har krysset startstreken. Jeg krever at du løper oppmuntrene ved min side, en gang pr. tier, mens du siterer entusiastisk fra dine favoritt catch22 avsnitt - de bør inneholde oppløftende fraser.
      (hils Pelle)

      Slett
    2. Pelle er hilst og nå jobber jeg med å skrive ned favorittsitatene mine. Har ikke så fryktelig vondt lenger, så kunne nok ha tatt meg en liten trimtur nå i kveld - men det har akkurat lynt og tordna, så da har jeg egentlig mer lyst til å lese. Og kose med Panda.

      Slett
    3. Jeg har nå 'løpefri' på fjerde dagen, og makter ikke gjøre noe annet enn å lese og spise sjokolade. Heldigvis betyr gressenkeslutten at noen andre kan ta timer i skogen med hunden mens jeg liker på sofaen.
      Gleder meg at du pugger sitater.
      Jeg er sikker på at jeg klarer et par kilometer til hvis du står på sidelinjen og hyler: DET SOM ER TIL DET BESTE FOR SYNDIKATET ER TIL DET BESTE FOR ALLE....
      (Panda blir nok en skikkelig maratonhund)

      Slett
  3. Hvis det er noen trøst har jeg også hatt en katastrofalt dårlig treningsuke!

    - Mest fordi jeg har fått hund :D

    SvarSlett
    Svar
    1. HUND???
      Det gikk fort, hadde ikke forventet slike nyheter før til neste år. Er det valp? Hvilken rase? ,og er det ikke akkurat som baby?
      Gratulerer!

      Slett
    2. Fort, ja... Da vi først hadde bestemt oss for det fant vi ut at det var best NÅ, for jeg kan ha hjemmekontor hele måneden og har det bra fleksibelt framover også. (Å vente et ÅR på noe er liksom ikke helt min greie.) Det ble en Engelsk springer spaniel, han er 6 måneder, så slipper vi å gå ut med ham om natten ;) Foreløpig går det over all forventning, men vi får se når vi starter hjemme-alene-treningen!

      Slett
    3. Nydelig! (for jeg lureså bildet borte hos deg), en smarting midt i puberteten, akkurat som min var da vi overtok, 7mnd og full av hormoner. Tenker dere sliter han ut fullstendig -). Er det omplasseringshund?
      Og du vet vel at jeg nå forventer endeløse innlegg om hundetreningens gleder og aller helst utfordringer??

      Slett
    4. Nei, han har vært hos oppdretter hele tiden, de ville helst selge ham til en jeger men måtte ta til takke med oss...

      Jeg er veeeldig spent på hvordan dette skal gå ;)

      Rapporter kommer! Og nå må jeg jo lese gjennom alle dine gamle innlegg for å lære av dine feil.

      Slett
    5. Du må umiddelbart legge ned all systematisk jogging og begynne med hundeforum. Det tar et par uker å komme igjennom og det er bare å håpe at du har knyttet dype kjærlighetsbånd til dyret på den tiden for den dominerende følelsen kommer til å være utilstrekkelighet - dette går aldri bra og vi bør nok levere han tilbake -))
      (mine feil har ikke jeg lært av engang)

      Slett
    6. Jeg får helt angst av hundefora. Gå tur med valpen. IKKE gå tur med valpen! Gi tørt tørrfor. Gi vått tørrfor! Vær mild med valpen. Vær streng med valpen! Den har det helt fint alene. Den blir traumatisert hvis du lar den være alene! Ja til bur. Nei til bur! Osv. osv. Og jeg har virkelig IKKE peiling på hvem jeg skal lytte til...

      Slett
    7. Commonsensen, tror jeg, og praktiske råd man kan leve med, som å oppdra en trassig toåring med mild stemme, avbalansert kroppsspråk og kilovis med pølse -)
      (hundefora er årsaken til månedslange depresjoner her i huset)

      Dette har jeg lært:
      Nei til bur, Cesar Milan, flexibånd, hundepark og kjeft.
      Ja til passeringstrening, sladretrening, langline, klikker og råforing.
      Lykke til!!

      Slett
  4. Så fint et bilde, har du lånt det av noen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Lånt? Hva mener du?
      Er ikke alle bildene som flyter rundt på nettet for alle.

      (psstt, siden jeg regner med bare fotografen ville spørre om slikt:
      - du var veldig flink med det kamera og kan godt maile meg de der vi smiler -)

      Slett
  5. Ingenting å skamme seg over! Det tordner her også, det er helt klart innevær. Men kjære Inga, nå vil jeg også ha et løpemål. Hva er målet ditt for tiden?

    Håper du har hatt en fin sommer uten altfor mye dårlig samvittighet! Kjempeklem på deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, Chassi, nå må du slutte å bare se på bildene og begynne å lese mellom linjene. Jeg skal jo løpe maraton i september, 42km på asfalt, uten adekvat trening, vekt og lyst.
      Det står i hvert eneste innlegg!
      (Du får aller nådigst en klem likevel)

      Slett
  6. Du imponerer, det maraton-løpet kommer til å gå veldig bra.
    Koselig bilde med hund! Hvis den lå der pga torden har du virkelig god kontroll! Max som er livredd vil ikke bli holdt på, han skal kun prøve å grave seg til Kina.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei du, dette bildet var bare kakekose, dvs, jeg som spiser kake og han som tror han kan få hvis han bare oppfører seg som et fangelskende selskapsdyr. Når tordenværet herjer ligger han pesende og ukontaktbar under senga og jeg under dyna med lommelykt.
      (kinagravingingen morer meg -)

      Slett
  7. Ingalill 18 km!!! OMG du tar virkelig i...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm, man er vel ikke spydig??
      , eller ironisk??
      , eller morer seg kostelig over at jeg ikke har kommet lenger enn til 18?
      (Isåfall blir jeg både dødelig såret og liveredd på samme tid.)

      Slett
  8. Det hjelper ikke å stresse fordi det blir for lite, for kort eller for sakte, altså. Det vet jeg alt om.

    Hva med å prøve kjempesakte og kanskje lengre? Eller raskt og kjempekort? Da kan du liksom slå deg på brystet og være skikkelig fornøyd med deg selv. Og det er i hvert fall det viktigste i min trening, å bli litt fornøyd. Hvis ikke gir jeg så lett opp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Panikken er godt festet, og uansett hva jeg gjør blir det for kort eller sakte -)

      Kjempelangsomt står på planen, neste tur skal gå så sakte at jeg at små barn kan krype ved siden av. Blir jeg ikke syk ( iøyeblikket er det 50/50, men jeg klamrer meg til håpet om at det kun er fordi jeg er tom for allergipiller.), blir det to runder i Trondheimmaratonløypa. GODE INTENSJONER.

      Slett
    2. Med gode intensjoner MÅ jo det gå bra til slutt!

      Slett
  9. Du skriver morsomt! Er det Trondheim maraton du trener imot?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk!

      Det sagnomsuste jomfrumaratonet er Oslo Maraton, (og takk og pris for det, tror Trondheim er enda noen uker tidligere.)
      Skal du løpe selv?

      Slett