Viser innlegg med etiketten Marte Frimand-Anda. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Marte Frimand-Anda. Vis alle innlegg

tirsdag 27. september 2016

NORSK 2016; RYDDESJAU


Utenfor bildet sitter jeg (garantert) med tekopp og ullteppe, strålende fornøyd med at jeg fant White Teeth på bunnen, i tillegg til andre uleste/leste juveler (Jewell)  jeg hadde glemt jeg hadde. 
Ikke kaos, bare bunkekollaps og virkelighet.



Bokhøsten 2016 er igang.
Som vil si at peset for å finne den beste langlista til Bokbloggerprisen 2016 også er igang. For fullt.  Det  faktum at jeg i skrivende øyeblikk hører svensk og leser engelsk er tilfeldig, en glipp, alt jeg tenker er: norsk, norsk, norsk.  Så langt har jeg lest 12, men dessverre er bare en håndfull av disse verd å nevne. Da mener jeg ikke nødvendigvis nomineringsverdig, kun mentionable.

Har lest Espedal, Myhre, Fagerlund Aanes og Hjorth  (innlegg kommer, kanskje)
Planlegger Nina Lykke, Fosnes Hansen og Frode Grytten.
Hovedfokuset er på romaner
, forsøkene så langt på Åpen Klasse har vært nedslående

Derfor, før jeg tar  for meg mulige nomineringskandidater;
3 kjappe eksempler på 2016 bøker du bør hoppe over.
For ordens skyld: Alle 3 er lånt på eBokBib.
En ryddesjau:
---------------------


Mersalgsdronningen  (2016)
 - Ragnhild Gylver

Om dame som hater å jobbe på Nille og dør innvendig når hun må selge varer til kunder, spesielt hvis hun må foreslå selv, (ehmm, vi har tilbud på telys, hint hint).

Jeg mistenker at Gylver har forlest seg på amerikanske tilstander og prøvde  modellere boka si etter minstelønnsmottakere på Wallmart, på de som hverken har andre valg eller muligheter enn å bøye nakken for overmakta.  Å prøve å gjenskape samme drama i Norge, på Nille, med mersalg som den stygge ulven blir bare underlig.

Les heller Barbara Ehrenreich - Kjøpt og Underbetalt
---------------------------------------------------------------


Spring for Livet  (2016)
-  Kristin Roset

Slik blei eg frisk.

Om friidrettstalent som utvikler spiseforstyrrelser som tenåring etter en sleivete kommentar fra trener.  Utsprunget fra bloggen springerinne.no.

Bloggen er stor, fin og samfunnsnyttig. Den gir råd, hjelp og håp for spiseforstyrrede og inspirasjon til løpere. Det er en blogg, den er dynamisk, har kommentarfelt, innspill fra lesere, bilder. Som bok er det en tynn historie i flatt språk, med innklistrede blogginnlegg.

Advarsel:  Hør nå, bookbloggers, uansett hvor poppis bloggen er, uansett hvor mange som kommer med løfte om prestisje og penger i posten, uansett hvor mange som skryter av tegnsettinga di, av adjektivene, og sier du bør skrive bok. Ikke gjør det. DON'T!

Det kan selvfølgelig gå bra, (Linnea Myhre, Ida Jackson + diverse kakebakere), men mest sannsynlig går det på tryne. Hvis du må, Hvis bokutgivelse er din største drøm
; gro skjegg og finn et pseudonym.
------------------------------------------------------------------------



Føkk Lykke (2016)
- Marte Frimand-Anda  (essays)

Nok ei bok basert på blogg, casakaos.blogg.no
Det hender faktisk rett som det er at jeg leser bloggen
, den deles hyppig på facebook.

Frimand-Anda ble lei av glatt vellykket mammblogging og glansbildetframstillingen av foreldreliv på sosiale media, og pønsket ut mottrekket - se min grimme virkelighet, mitt casa med kaos -.

Det gikk et kollektivt lykkesukk gjennom glansbildemødrene, endelig noen som hadde rot, postgravid kropp med bilringer og barn som skrek. Antifotballfrueprosjekt ispedd litt feminisme og samfunnskritikk.  
Teller det alene som samfunnskritikk å være mot fotballfruer?

Jeg blir like irritert hver gang noen bestemmer seg for å blåse opp selvfølgeligheter.  Absolutt alle jeg kjenner har mer rot, flere bilringer, opppussingsproblemer, pengebekymringer, barnehageissues og ekteskapskrangler enn the Frimand-Andas. Ingen bekymrer seg eller nevneverdige over hvordan de ser ut på facebook. Hvem er disse menneskene som tror at fb-candlelight er ekte og lar seg provosere over rene gulv på instagram? I min verden er det forfatter Anda som er glansbildet.

Plutselig epiphany
 , er det de samme menneskene som blir sur over at Vigdis Hjorth ikke opplyser om hvorvidt det er hennes virkelighe far, eller romanheltinne Bergljots, som forgrep seg på Bergljot, ehm, eller Vigdis, i den siste vigdisboka (Arv og Miljø)? De realityforstyrrede?

Det er urettferdig men jeg hørte lydbok med Cailin Moran samtidig med at jeg leste Føkk Lykke, mye av den samme tematikken, bare mer gjennomtenkt
, mer musikk og mer humor. Drøyere.
Jeg sier det samme jeg sa om Springerinnen; les bloggen, glem boka!
, men står gummibåten klar til å frakte deg til den øde øya og valget står mellom disse 3
, ta den med!
-----------------------------

Soo, dette skulle egentlig bare være innledningen
 til innlegget om virkelighet og kjærlighetssorg, om Espedal, Myhre og Aanes-Fagerlund, sprinklet med Vigdis Hjorth, Morgenbladet og Kardashians
, men jeg skrev meg bort og det ble for langt.
Gidder ikke begynne på nytt eller slette.
Regn dette som et bonusinnlegg.
En samfunnstjeneste.
Jeg har gjort jobben.
Du kan gå rett på Hjorth og Renberg.
Som takk, kan du fortelle meg hvilke bøker jeg bør hoppe over....