tirsdag 28. mai 2019

2019: UKE 22 (Catch-22)

Rett før man blir fraløpt i skogen. De vinket ihvertfall..

Playing catch up, på alle plan

28.mai
Mem'ry Bay B&B er stengt for denne gangen.
Helga forsvant i et blur av katt (flerret opp låret), hund (kul på halsen), foreldre (sultne) og sol i skogen. Ingen av mine hobbyer er forenelig med sosial omgang.

Når og hvordan får dere veltilpassede og velfungerende egentlig lest. Og.  
Når skal verden bannlyse dyrlegekragen??
-------------------

29.mai
1. Helveteskrage!!
2. Hvor putter man de som vil flytte hjem når alle ekstra rom og kroker er gjort om til lesekroker og skrivestuer?  Må man bygge ungdomsgarasje (ref, us highschoolfilm)?  Må man selv flytte på kafe? Begynne å venne seg til emptynestsyndrom, part 3?
--------------------------------------------------------

 Yossarian anno 2019. Sjelfull, angsty, filosofisk og 'normal'. Pic fra google.

30.mai
George Clooney har laget 
Miniserie av Catch 22  (Joseph Heller) (1961)
Favorittboka over alle favorittbøker.
Aldri har fallhøyden vært større.

3 episoder ligger foreløpig på Sumo.
Nettopp ferdig med den første og måtte dele.
Det er bra. Språket er på plass. Karakterene er gjenkjennelige. Godt hjulpet av unge ukjente blankefjesa skuespillere, som kan bli akkurat det du vil. No baggage. Orr med epler i kinnene. Smartass Clevinger. Minderbinder med syndikatet. Major Major Major og snart Major. Oberster. Generaler. Bombemønster.

Jeg trodde jeg ville bli sittende på evig sånn-var-det-ikke repeat, men ble istedet dratt inn i forvirring, krigsabsurditet og den bunnløse maktesløsheten. Idiotisk morsomt og svart fortvilende. Nesten tristere enn boka og kan garantert sees uten å ha lest boka, selv om det er meg uforståelig at det fremdeles finnes mennesker, lesere, som ikke har lest dette mesterverket.

Den ligger tross alt på 1001 lista


-  Det som er til det beste for syndikatet.. -
Håper fortsettelsen holder stand og at det blir mange episoder.Hvem har sett? Skal se?
Venter til den kommer på Netflix?

Jeg kommer aldri til å slutte å misjonere.
10 år gammel link. 25.mai 2009.
De kalte han Caleb
------------------------------------




31.mai
Det var en fettkul!
Ble så glad av vi løp til skogs.
-------------------------
1.juni
Fremdeles ikke lest et ord.
Griller i regnet.
----------------------

The bridges of Mem'ry Bay. Mjøsa. Fjøsa. Pluss et dødt tre.

2.juni
Sur fordi hele den fine stien ned fra Ninabben har blitt sølevei (skoghogst) (skogsveilaging?).  To ganger satt skoa fast i gjørma. Måtte holde meg fast i et tre for å få den fisket opp. Det skulle tatt seg ut at jeg forsvant i manmade kvikkgjørme.

1 time senere og jeg måtta ha overnattet i gapahuken (fossregn), som en hvilken som helst litterærheltinne. (Helle Helle) (Hvis du vil).
Rant over!
----------------------
Ukeslutt

20 kommentarer:

  1. Ja, med dyr og foreldre på besøk, samt annen familie går tiden fort til tider. Så mye uforutsigbart. That`s life.
    -
    Vet ikke om jeg er kvalifisert til å svare på spørsmålet ditt. (veltilpasset ? velfungerende, på hvilken måte? utilpass? ) Jeg er i alle fall alene og disponerer fritiden min sånn nogelunde selv, så da går lesing foran andre ting jeg sikkert burde ha gjort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt uforutsigbart på en gang.

      Hva man burde ha gjort kontra hva man har lyst til å gjøre. Problemet er når hva man har lyst til plutselig blir - skulle ha - i det øyeblikket man begynner med det. Det største problemet her er å - ville det jeg gjør akkurat nå -. Den gode gamle - veien - framfor -målet-. Sukk.

      NÅ feks, burde jeg ha lest, burde ihvertfall løpe, for jeg feiget ut igår, gadd ikke vente ut tordenværet, utsatte, og nå har jeg ikke lyst, men burde, og kommer ikke til å gjøre det, ihvertfall ikke før ut på ettermiddagen. For trøtt og lat og dorsk og for full av koffein. Det er rene idiotien. For hvis jeg løper nå. Slipper jeg unna med EN tur, kontra de TRE jeg må ta, hvis jeg velger å gå nå og løpe senere, uten hund...

      (Dette er også en del av Leoplanen. Kjed vettet av minst en person hver dag, så de vet du er der -)

      Slett
    2. (hehe til Leoplanen)

      Utflytta barn/re-innflytta barn: Joda, been there... Min yngste var veldig ofte og crasha på sofaen i dagesvis da det var knute på tråden med samboeren- da det ble endelig brudd fikk han omsider, etter ganske lang stund hjemme hos meg, pushing og motivering, skaffa seg egen hybel.
      Den andre har også hatt korte mellomstasjoner, mellom flyttinger, men aldri lenge.
      Jeg har ikke hatt noe ekstra soverom etter at de flytta hjemmefra, så det sier seg at de ikke kunne bo lenge etter at de egentlig flytta ut..
      Men i kriser hjelper man dem jo.

      Skal hun (han?) bo lenge? Da må du ut med bøkene..eller bygge hytte på tunet.

      Slett
    3. Slik det høres ut blir det resten av livet, ihvertfall hele studiet, år på år. Regner dog med at reiseveien til Oslo blir lang og tung etterhvert, så sannsynligvis ikke så veldig lenge. Kan like gjerne begynne å bygge kårstue asap. Villa (ehm skur i hagen). Det blir sikkert helt fint, og jeg husker hvor trist jeg synes det var da han flyttet ut (militæret), og kommer sikkert til å synes det er like trist når han drar denne gangen også. Har bare problemer med overganger.

      Husker ikke i farta. Leste du noengang (etter alt mitt mas) Catch22?

      Slett
    4. Det ble tomt da dattar mi dro til sør-Argentina da hun var 17 som utvekslingsstudent. I det perspektivet med fare for å pådra seg en kjæreste derfra, er det å reise til Lofoten på besøk en lise. Det kunne gått værre..

      Minstemann var også i militæret, men fikk ganske ofte perm så det funka greit. Han i midten flytta til Lødingen et år, men det gikk ganske fint, og deretter på hybel på Byåsen med kompis, nå Frøya. Naturlige prosesser.
      Håper din sønn også finner ut at det er kjekt å bo i Oslo etterhvert. Så kan du besøke han, ta inn på sofaen og slippe dyre hotellutgifter;)

      Har ikke lest Catch22. Må jeg? Virker sånn, men vær fornøyd med at jeg skal lese Beistet. Den er lånt og lastet ned ..Så kort at det er en skam. Jevner ut Stilltsen.

      Slett
    5. Man skal passe seg for å pådra seg kjæreste når man er på tur. Plutselig sitter man der i en dal, i et fremmed land, inngjerdet, med mus i veggen og frue som ikke vil reise fra hunden (kjenner jeg en som ville sagt)

      Mistenker at det tar ei uke før jeg begynner å plotte så han aldri drar igjen..
      (kanskje).

      Beistet er så kort at den garantert vinner Bokbloggerprisen.

      Slett
    6. Sikkert sant, du har vel noen du kjenner som har vært i samme situasjon.;)

      Er veldig usikker på BokBloggerpris til neste år, med tanke på engasjementet så langt i år..
      Hvor ble det av alle de ivrige som ville så mye annerledes?

      Slett
    7. (eh, kanskje jeg ikke skal lufte slikt..)

      Slett
    8. Her er lufta for alle!
      Innså i dette øyeblikk at det er 1.juni idag, og offisielt over for Ninisamlesinga. Ble ikke så mye ut av det, men fantasien strekker ikke til. Vet ikke om det er motivasjonen/energien (min) som svikter, eller opplegget. Kanskje begge deler. Kommer bare ikke på hvordan det (jeg) kan gjøre det bedre, eller interessant. Håper dere som kommer etter er flinkere..
      (the pressure, the pressure)

      Slett
    9. Godt å høre.:)

      Hm, ikke godt å si.. Kanskje har de som leser blogg for tiden , rett og slett lest boka fra før?
      Eller noen leser og kommenterer ikke at de har?
      Vanskelig å måle det der..

      Kanskje jeg skal lage et videoinnlegg om Marsteins bok når tiden kommer.. kanskje..Rollespill med alle mennene og alle tidsepokene? Jeg som (omtrent) aldri bruker video i blogg eller ander SoMe. (note to self)

      Slett
  2. Huff,ikke bare bare med disse dyrene våre. Om jeg ikke er kattehvisker så er jeg i hvertfall kattepasser denne uken, til min datter sin katt. Og siden jeg også har en sur gammel dame av en katt så krever det litt logistikk for å få det hele til å gå rundt uten at de tar knekken på hverandre. Min datter sin katt er døv så hun må gå på tur i bånd,og sånn går nå dagene.

    Håper det får fint med hund og katt der hos deg.

    Som jeg skrev i forrige innlegg så blir det helst alt annet enn lesing for tiden.

    Målet mitt for juni er å lese ferdig alle de påbegynte bøkene fra i år og kanskje ta fatt på litt 1001-bøker, og ikke minst nobelkvinnene mine. Ligger faretruende langt etter...

    SvarSlett
    Svar
    1. Har sett instabilder av katta di. Litt av et artigfjes. Du burde nominere henne til den nye grumpy. Båndkatt er mer slitsomt enn hund, mm hun er vant til det da. Sønnen prøvde en gang på en av våre, sele, hun spente ut magen så hardt at da de var klar for å gå, halverte hun seg og smatt under ei bil. Dagens stakkar, har fem sting og superstram krage, siden ut kommer seg ut av den, ødelegger, og blir rabiat når vi skal sette på. Nå er den så stram som som den kan være. Bedre at hun lider noen dager enn å rive opp og pådra seg betennelser. Det er et slit dog. Sutrer og mjauer og jobber febrilsk med å bli kvitt den, eller bare sitter der og er døden nær....

      (Hundekulen skal sjekkes ut fredag).

      Ble stille i lesinga her også, etter Hiroshima, men håper det tar seg opp når jeg begynner på Schreiner. Leste du den saken (bok365, tror jeg), der noen (Kvalheim/haug) undret seg på hvorfor Schreiner ikke var å finne på kortlister og prisutdelnger. (Kanskje det var en anmeldelse, leste bare overskrifta). Vel, jeg har ihvertfall gjort mitt. Både når det gjelder lesing og stemming.

      (Så, forresten i margen, at Solgunn har skrevet om Sarah Waters Gjestene, hvis du trenger et ekstra spark i baken, der. Hun får sikkert Nobel en dag.)

      Slett
    2. Hehe.....ja kanskje jeg skulle gjort det? Pia har også hatt krave noen ganger, ikke akkurat det kjekkeste selv om det må til noen ganger. De finner kanskje på noe annet i fremtiden en gang selv om jeg pr dags dato ikke kan se helt for meg et alternativ til denne kraven.

      Leste saken om Schreiner og har linket til artikkelen/anmeldelsen i innlegget jeg la ut i dag så jeg har også gjort mitt for å få flere til å lese noe av ham.
      Satser på å lese ferdig "Beistet" denne uken.

      Takk for tips til omtale av "Gjestene", iler inn å leser. I be back :-)

      Slett
    3. On my way for å lese om Schreiner. Jeg skal også begynne på Beistet denne uka. Springeboka mi, som jeg mente å lese ut først, er for kjedelig, som er ekstra irritende siden jeg som regel er svært tilgivende når det kommer til løpebøker.

      Tabu: Elsker at Beistet er så kort.
      Dobbeltabu: Det øker sikkert antall lesere. Ikke det at de andre bøkene hans er så lange, men denne er jo ikke 100s engang.

      Slett
  3. Har intet å bidra med når det gjelder dyr, men fikk lyst å si hei. Kjenner meg igjen i tilbakeflyttende barn, de flytter heldigvis fort utigjen, siden det ikke er så glamorøst å bo hjemme. Nedtellingen min til leiligheten er vår, er kommet til 30 dager igjen, da flytter jeg (med eller uten mann og barn). Siden jeg har jobbet opp fridag på fredag, kan jeg med smil om munn ønske deg en god helg allerede i dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, til mangel på glamour.
      Sitter og skriver dette på onceupon a barnerom og har bestemt meg for å beholde det = mer glamour på den hjemkomne. Det nyeste og mest glamorøse rommet på 'godset'. Det eneste han må finne seg i er den stadige duren fra tredemølla.

      Noterer meg at du har let ferdig Beistet (sjekker det ut når jeg er ferdig selv), og krysser igjen fingrene for visning og sånt. (Synd for mann og barn hvis du forsvinner -)

      Slett
  4. Min erfaring med krage: noko herk, men nødvendig. Det tek den tida det tek.
    Har også erfaring med mellombels tilbakeflytta barn. Dei tek innmari stor plass! Men som Tine påpeikar; dei flyttar relativt raskt ut igjen. Yngstesonen flytta heim på gutterommet etter samlivsbrot for tre år sidan og saman med han (halvparten av tida); barnebarnet som då var knapt tre år. Ein stiller jo opp for "barna" sine i ein krisesituasjon. Det er rart og "feil" å ha vaksne barn buande hos seg, men også koseleg. Etter eit år flytta dei ut igjen. Det var bra og riktig sjølvsagt, men også stusseleg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det ikke rart hvor mye større plass de tar når de kommer tilbake. Har bare vært utflytte knappe 2år, og plutselig er alle rom for små. Så går det litt tid, så krangler man som om alle var 14, og så blir det like tomt når de flytter ut igjen. Blir man noensinne immun mot runddansen.

      Kan tenke meg det ble tomt og plutselig være 'uten' både barn og barnebarn. Det er jo tross alt bedre å ha de boende enn at de slår seg ned i Australien, eller noe. Får bare begynne med husbygging (og sparing), slik at det blir plass til alle. Det er ikke mange årene før det er moi som skal flyttes ut, fordi hun (moi) ikke kommer seg opp bakken, eller tisser i senga, eller rett og slett tar for mye plass. Det er bare å blunke, så er man der..

      (Skrekk: Skal umiddelbart gå og øve mer på husrom og hjarterom -))

      Slett
  5. Hei, nå er jeg på en helt ukjent maskin - tester om det er mulig å kommentere herifra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hah, det er maskina di.
      (Synes nesten synd på deg og all catch-up-jobben du må gjøre nå. Uke på uke med ting jeg undrer på om du har en mening om..)

      Slett