mandag 27. april 2015

SENTRUMSLØPET 2015

Lite løpsrelatert men det bildet som mer enn noe annet beskriver ståa, livet og hva som egentlig har foregått i dalen siden sist = på rompa, med hund, i allergienga. De med fantasi kan forestille seg lommer fulle av sjokolade, ølvom, bok i fanget og hvesende pust.

Å ligge i grønne enger
, sløve i hotellsenger
, eller:




Lørdag sprang jeg Sentrumsløpet 2015.
For første gang vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive løpet.

Følelsen er litt uengasjert.
Akkurat som både trening og dokumentering har vært det siste året.
Jeg har løpt raskere Sentrumsløp - og jeg har løpt flere dårligere. I 2013 fløy jeg gjennom på autopilot, i 2012 tøyde jeg på hver fortauskant. Iår var jeg ikke helt til stede. Ikke engang her jeg sitter og skriver - og prøver å gjenkalle dominerende følelser og detaljer. Det er akkurat som det ikke angår meg, som om det ikke var jeg som løp. Som å trykke play, og være publikum.  .

Det rareste er at jeg hverken var grepet av svartsinn eller de programmessige panikknervene. Det var aldri snakk om å bryte eller gå. Det euforiske blogginnlegget fra 13, det om bein på autopilot og et løp fullt av nedoverbakker var i minne, og selv om jeg er skråsikker på at det var færre nedoverbakker iår, hadde jeg likevel kontroll over hjernen. Problemet var heller at hjernen hverken hadde kontroll over eller interesse for beina.


2 av oss sprang i splitter nye sko. Jeg beregner at det øverste bildet stjal et minutt fra lårene. Testing av 3 ulike skopar på løplabbetmølla stjal 2.  Da snakker vi tangering av pers. (sh)


Løpsregler:
De hellige: Minst mulig klær. Kjent og kjært utstyr.
Bare det at jeg, en time før løpet, lot meg overtale til å stikke bort på labbet og kjøpe nye sko, uten vekt og demping, - til å bruke i løpet, sier sitt om hvor fremmed avbalansert jeg var før start. Hvor lite investert jeg var i resultatet. Hørte på opphav og labbetmann, begge skjønt enige om at selv minimaldempede sko ville være som myk mose sammenliknet med mitt beste medbrakte par. Lambi.

De tok feil.
De var som trampoliner.
, som forklarer manglende beinkontroll under løpet
, og at jeg har 3 liktorner under tåballene på hver fot, som jeg aldri blir kvitt, og som har fått skylda for manglende kilometer. Vi må seriøst snakke om liktorner, senere - alt dere vet, alle kjerringråd, og kjemiske triks, i kommentarfeltet med det.

Muligens kan jeg også skylde lårproblematikken på de nye skoene.
T'is a stretch, men de gjorde ihvertfall at jeg sprang fortere nedover, dundret og spratt, men uten evne til å holde farten på flatene, stillestående i oppoverbakkene. Lårene. Det høyre var så stivt og syrnet etter slottsbakken, at det var kun en spenstige muskelbunt som sprang som innleid pepper for kjæreste/venninne?
 som holdt meg gående
 - litt til nå som blir det nedoverbakke - det går sååå bra 
- du er sååå flink - bare rundt svingen nå ......
, jeg subb, ehm, trippet nærmere, lot som han var min, helt til det uungåelige
- opp med farten - tempo i bakken - og jeg lot han gå.

Surrealistisk.  Jeg hadde faktisk et par øyeblikk der jeg følte at det gikk greit - men klokka fortalte at jeg såvidt løp over 9km/t - og blaff nedover der jeg følte jeg stod stille - og klokka viste over 13km/t. Det er ikke rart jeg har vondt i lårene.
Jeg sier det igjen - trampoliner.


Lunsjen aka Hansen i farta, og de lange køene fra lørdagens nummerhenting.
Ikke et eneste bilde av meg løpende er foreløpig å oppdrive - heldigvis.

Oppsummert:
Alt lå til rette, alt var perfekt.
Været - (herlig sur vind og yr)
Strekken i ryggen som har plaget og dopet meg ned siste uka (borte)
Hotellrommet, akkurat der vi ville (Munch)
Parkering, kun 10m fra hotellet (Sentrum)
Middagen, 5m fra parkeringa (Persisk)
, selv om jeg valgte feil (udelikat/usmakelig)

Og tida? - (30 +27).
, 2min negativ splitt, muligens kunne jeg løpt 5 til i samme fart
, eller det var det trodde til jeg stoppet og krampa tok høyrelåret.
 - 58,04 (garmintid: 56,58)


Usikker på hva jeg synes om årets løypeforandringer. En gressbakke, og mindre nedover på oppløpet. Positivt at man slapp løpe hele Karl Johan, men kjedelig at man ikke fikk mer nedoverhjelp i spurten.


Noe negativt?
Altså bortsett fra alle ekstrakiloene, allergien, årets manglende trening, oppvarminga jeg aldri tar alvorlig, og den nevnte middagen?

En eneste ting:
Alle de som gikk hånd i hånd og stengte veien den siste kilometern og gjorde at jeg flere ganger stupte fram som femilskongen. Med spisse albuer midt i mellom. Hadde det ikke vært for dere, latsabber  
- det er greit å gå - men må dere holde hender??
- hadde jeg sikkert landet på 57
, som ville vært mitt nestbeste Sentrumsløp ever.
, se der - helt likegyldig til resulatet er jeg altså ikke -
 - kanskje jeg bare skal melde meg på 2016 med engang -

Flere?

26 kommentarer:

  1. Energisk innlegg,konkurranseinstiktet hvor er det?
    Burde du løpt uten musikk og 2kilos vannbelte?

    SvarSlett
    Svar
    1. Et under - takk og pris er det noen som fremdeles husker at jeg er en joggeblogger - og leser triminnleggene. Konkurranseinstinktet er forøvrig ikke-eksisterende. Kun innadvendt. Det har det vært siden jeg i oldendays stod på svømmestartblokka - og tenkte - at - jaja - blir jeg sliten - er det jo bare å bryte......

      (musikk og vannbeltet er påbudt utstyr)

      Slett
    2. Faren din fortalte, at du fremdeles bruker 2-kilos drikkkebelte på 10k
      Husk han løp sin første 10k,når du var 10 år
      R

      Slett
    3. Du vet, faren min er litt gammeldags, har forstår seg ikke så godt på nymotens greier som, musikkspillere, telefoni og drikkebelter.

      Slett
  2. Jeg husker at du er en joggeblogger, og jeg har en teori om det som skjedde når du løp - det var nemlig erfaringen din som slo inn, og det var en ro som senket seg over deg og gjorde deg behagelig uengasjert? Riktig? Gratulerer forresten! Du er knallflink og de der ekstrakiloene må du ha fått siden jeg så deg sist.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet slike ekstrakilo vises kun når man ifører seg kondombukser og spandextrøyer, under vide gensere er vi alle sylfider. That's the truth (uansett hva Trinny og Susannah måtte påstå.)

      Jeg er enig i at det er behagelig og ustressende å være uengasjert, ihvertfall for meg som tidligere alltid har vært hypernevrotisk med alle skavanker og nevroser known to man på startstreken. Mentalt var opplegget sjokkerende avslappet, men om det er noe formel å bygge Rom på - er heller tvilende.

      Slett
  3. Du må seriøst logge deg på igjen!! Kan ikke løpe uten følelsene!! Det er som å kaste sjokoladen i søpla. I warn u

    SvarSlett
    Svar
    1. Den advarselen tar jeg meget alvorlig. Bare tanken på sjokolade i søpla er dypt forstyrrende. Noe er galt og motivasjonen må graves opp. Om ikke annet hjelper får jeg ty til masseinnkjøp av sko og utstyr.

      Slett
  4. Ja, hva er det med disse fotgjengerne som på død og liv må gå hånd i hånd? La merke til dem jeg også, der jeg gampet oppover Karl Johan med det formål IKKE Å GÅ! Hrmpf!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ah Anita, løp du? Hvordan gikk det?
      Og, argh, traff du disse venninnelenkene også.
      Jeg tenker alle som sprang i en slik mur kan trekke fra et minutt.

      Slett
    2. Det gikk strålende, bare les: https://anitastaahle.wordpress.com/2015/04/26/runners-high/ Juhuuu!

      Slett
    3. Fantastisk! En gladrapport er akkurat hva jeg trenger!

      Slett
  5. Spreking! Blir det halvmaraton til OM? Jeg sitter forøvrig rolig i en stol og gleder meg til juni, da skal jeg begynne å trene igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sprek - men ekstremstøl i lårene.
      Har ennå ikke bestemt meg i forhold til OM, kanskje det er det som er hele feilen. Jeg må melde meg på ting tidligere. Det året jeg sprang maraton meldte jeg meg på et år i forveien. Til Sentrumsløpet først etter påske, altså knappe 2 uker før. Jeg heller mest mot halv. Shit kanskje jeg bare skal hoppe i det? Hva med deg? Når Juni kommer og kyssesyken jages på dør, halv i september? (eller var det sånn at du ikke kunne løpe?)

      Slett
    2. Når det gjelder OM så er jeg ikke sikker. Har bestemt meg for å ikke delta i år, fordi jeg er deppa over at jeg ikke kan jogge på 2-3 måneder, har faktisk jogget på mølle jevnt siden november til midten av mars.

      Men det virker som om du trener mye så en halvmaraton vil vel gå lekende lett for deg tenker jeg, det kommer vel mest an på om det blir altfor varmt til trening i juli vel? :)

      Slett
    3. Blir juli like varm som ifjor, hjelper det ikke engang å stå opp før fem. Det eneste som hjelper er å finne seg et øde treningssenter, i en kjeller, med AC, som ingen andre vet om - eller tilbringe sommeren på Svalbard - med snøløping.

      Jeg trøster oss begge med at det er leeenge til september og OM, og at det egentlig er lettere å trene til halv og hel enn 10km - man blir så sliten av å løpe fort......

      Slett
  6. For en nydelig rapport! Som alltid. Jeg føler jeg har vært der med deg, og det føltes som dn fin tur tross alt. Jeg har aldri deltatt på sentrumsløpet selv, for jeg bor i en annen by, (og om vi hadde hatt et sentrumsløp her så måtte det ha gått rundt og rundt i ring eller bare vært to kilometer langt), så dette med å holde hender og gå inn til mål var helt nytt. Jeg hadde blitt kanonprovosert!

    Bra jobba i alle fall.

    Hva slags sko kjøpte du?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en fin tur, tross alt. Jeg er bare litt forstyrret av denne gyldne middelveis greia, som regel er jeg langt opp eller dypt der nede. Superløp versus alt som er galt. Du skal ikke se bort ifra at dette er nok et alderdomstegn. Verden som ikke faller sammen kun fordi man ikke får det til i gateløp, eller (sukk) har progressjon på 5år???

      Jeg har opplevd denne håndholdinga før, i dameløp (kk-mila), forskjellen var at da stoppet de og holdt hender 500m etter start - 4 i bredden. Denne gangen skjedde det på den siste kilometeren. Merkelig. Sannsynligvis den gruppa som ikke greide målet om under timen og søkte håndpåleggende trøst i felles skjebne.
      (I have been there -).

      (psstt, du vet man kan ta tog/buss/fly til fremmede byer for å løpe løp, de gjør det hele tiden.....)

      Skoene var Brooks Pure Connect 4. Konkurranselettvektvarianten av favorittene mine. Brooks Pure Flow, som jeg egentlig skulle ha men som var utsolgt. Superlette og behagelig sko, der det eneste problemet er at jeg løper bort all gummi innen 500km - enten er det billig skitgummi - eller er de kun laget for fjærlette syfide løpere. Jeg sverger, jeg mister en gummiknott for hver dundrende landing - men de er så gode at jeg kjøper dem likevel. Løpsfølelse over fornuft.
      (Absolutt noe for deg!!)

      Slett
  7. Gratulere med vel gjennomført! Uansett hva du sier så er det imponerende innsats :) Selv har jeg, etter 6 mnd grunntrening (les:gåing) klart å jogge i 20 minutter i strekk i disse dager. Mens du står på, løp etter løp - imponerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Anne!
      Her skrev jeg nesten, et setning om at 1-2 løp i året vel ikke kan beregnes som - løp etter løp - men siden jeg faktisk forsøkte, hadde intensjoner, om å melde meg på Iformløpet igår (passer også fordi som jogger 20min i slengen) - lar jeg det passere.
      Løp etter løp, it is -)

      20 min i slengen er forresten utmerket og mer enn jeg gjør på en standard tur - jeg skylder på hunden - og overser den late elefanten. 6mnd til og du fyker forbi.

      Slett
  8. Av med vestlandshatten! Jeg er imponert! Jeg har lest så få treningsoppdateringsinnlegg hos deg i det siste at jeg trodde ikke du kom til å melde deg opp. Og at du vurderer halvmarathon? Det får den spinkle treningen min til å se ut som trim for eldre... Flott bilde på rumpa i vårenga! Allergisesongen har startet for sure. Kryss i taket for familien her. Foreløpig er ingen registrert mot noen allergi - kun husarbeid...
    At du løp i brand new shoes er for meg en gåte at du turte. Du kan umulig ha vært avslappet, heller dopet på pollen..(?) Et under at det gikk bra - vettet og forstanden og slikt -)
    Vel overstått løp! Jeg har ikke meldt meg opp på noe sykkelløp denne sesongen sålangt. 2015 er året for kosesykling og lystlesing. Av erfaring gir det et mye bedre resultat enn treningssykling og tvangslesing... Onwards towards new defeats!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vestlandsfanden?
      Sammenhengen mellom manglende motivasjon til treningsdokumentering er et direkte resultat av manglende motivasjon til trening. Ikke det at jeg ikke løper (finnes det annen trening?), men det er halvhjertet og klokkeløst. For noen år siden kunne jeg ikke finne på å forlate huset uten gps, nå har jeg knapt logget på 6-7mnd. Tror jeg bare må skaffe meg en sånn fitbit-greia (garmins selvf.) og starte 24-7 dokumentering. Med tvang skal dvaskt bedrives. Det virker jo på lesing....
      (Tvangsjoggekafe?)

      Eller om det virker på lesing, er egentlig et diskusjonsspørsmål, langt over de lærdes hoder. På 47 bøker har jeg knapt greid et kryss - og lystlesingens tilfeldigheter har ikke slått ut på listene. Akkurat som jeg ikke styrte egne bein i løpet er jeg maktesløs når - neste bok - skal velges.

      (Dopet på pollen - eller - pollenmedisin er faktis en meget god forklaring, og det at jeg kunne skylde på skoene hvis det gikk skikkelig dårlig.....)

      Slett
  9. Jeg forstår følelsen. Enten må du pause litt, eller, eller, eller, så må du finne deg en altfor bratt bakke og pushe deg skikkelig. Da får du iallfall kjent litt på jævelskapen.

    Og siden jeg har lest gjennom alle kommentarene og ikke funnet noe om liktorner:
    Jeg gikk på apoteket og spurte, og fikk to valg: et smertefullt apparat for å fjerne de umiddelbart (gikk ikke for dette valget selv), eller et "gnagsårplaster" som etser de bort. Har testet plaster-varianten, og det funker ganske fint. Ta et varmt fotbad med grønnsåpe først, og ta på plaster i 24 timer, så skraper du bort det du får til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode råd, for de som skal ut å gå.
      Kjent på jævelskapen, ja. Får vel ta noen intervaller i bakkene utenfor her. Det er lenge siden sist. Det burde være et godt tegn at jeg ihvertfall skriftlig velger jævelskap over pause...
      , irl - ???

      Foreløpig har jeg lagt meg på ei midt i mellom linje. Tvangslogging av aktiviteter. Har latt klokke ligge hjemme i et år. Nå er det det eneste som er forbudt. I tillegg til default-terapien - utstyrsinnkjøp. Nye sko, ny dings (bestilt vivofit) og kunne nå bare noen komme med musikk jeg aldri har hørt før, som jeg stikk i mot egen smak liker......
      Kanskje jeg må begynne med radio igjen.
      Hva med deg? Løping? Løp?

      Ære være for at du kommer med liktorntips. For uansett hvor mye nytt jeg kjøper spiller det ingen rolle hvis jeg ikke kan løpe pga tornene. Har prøvd plaster - det hjelper ikke. Har prøvd penn, no avail. Det jeg har nå er noe etsende som skal dryppes på hver kveld - deretter skrapes. Men det hender jeg glemmer det. Det har blitt bedre, men jeg må fremdeles bytte sko etter 5km på mølle - bare for å få annen belastning. Sheabutter - er det som har hjulpet mest - det mykner huden nok til at det ihvertfall ikke blir verre. Status Quo. Ingen har opplyst meg om dette torturapparatet du nevner. Urealistisk - er jeg fristet til å gjøre kort prosess, rive dem løs, selv om jeg har hørt at det er dumskap. Har ca 4 på hver fot, akkurat der jeg lander = kanskje ikke verdens verste løpsskade, men irriterende nok. Skal spørre neste gang jeg er på apoteket. Takk igjen for råd!

      Slett
    2. Jeg nei, jeg har vært dypt inne i likegyldigheten altfor lenge nå, og har så vidt begynt å løpe litt igjen. Kom på at det var greit om bunaden passer. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg bør kjøpe motivasjon ved å melde meg på et løp, eller om det bare kommer til å tappe meg mer.

      Synes forøvrig at liktorn er et grusomt stygt ord i forhold til skaden den representerer. Gnagsår er liksom helt innenfor, ikke flaut i det hele tatt. Liktorn, av en eller annen grunn føles det like flaut som ... mye verre ting. Men på apotek har de stort sett peiling uansett, og alltid hørt om verre ting enn det du strir med.

      Slett
    3. Jeg er for kjøping av motivasjon. Enten i form av nye duppeditter eller påmelding. Det er ikke sikkert det virker på forhånd, ihvertfall gjorde ikke påmelding av Sentrumsløpet det for meg, men det er sikkert fordi jeg meldte meg på bare uker i forveien, og det var 10km. Men

      , og her kommer gladnyheten.

      Jeg har fått en liten oppsving i etterkant. Overraskende. Men det har vært lettere å komme seg ut etter løpet - liktorner til tross. (De er vondest på mølle). - og takk takk for liktorntrøst. Jeg blir sjelden flau, men det hjelper lite når alle jeg spør om hjelp blir det -))

      Slett