onsdag 28. mai 2014

LILLEHAMMER LITTERATURFESTIVAL 2014






Dette innlegget handler om
Lillehammer Litteraturfestival.
, som jeg deltok på, som blogger
, med samarbeidsarmbånd.


Du vet det jeg sa i forrige innlegg om hvor hardt det er å være bokblogger? Det er ikke helt sant.
Glem alt om cupcakes og lipgloss. Bokblogging rocks!


Stemningssettende bakgrunnsmatriale.
Jeg kom onsdag, dro hjem fredag, hadde selskap av sfærens 3 mest sosiale bokbloggere (Solgunn, Line og Elin), sov på Raddisson, spiste overalt, tok taxi opp alle bakker, og kom alltid, bortsett fra den gangen det bare var sju oppmøtte, for sent til første rad. Brisen og svetten. Og jeg mener da ikke konstant svett og småfull, kun at konstant lummerhet fikk meg til å søke brisen i ethvert åpent vindu.

Mine vakre medbloggere kjente alle
, jeg var hun som smøg under radaren - med skjegg - og blokk.


Det faglige.
Festivalen hadde et omfattende program, hver time, fra morgen til sent. Det sier seg selv at man da går glipp av det meste. Man må velge med omhu, skjære med kniv, og deretter håpe at andre kommer skuffet tilbake med bekreftelse om at de valgte feil - og du riktig.
Dette er de riktige valgene, punktvis og ufordøyd.
Festivalen slik jeg opplevde den
, hva valgte du?

Trekk pusten dette kommer til å bli årets lengste innlegg.



Onsdag:

17:00 Cafe Stift:  
Mørkt og Mystisk
Monika Fagerholm og Agnes Ravatn
skulle snakke om og lese fra de siste bøkene sine.

Fugletribunalet er lest og omtalt uten større begeistring.
Lola Oppogned er lånt på bib. - på svensk.

Monika Fagerholm så jeg fram til. Jeg har vært småforelsket siden jeg leste Den Amerikanske Jenta i vinter - og hadde stor tro på at hun kom til å være en formidabel personlighet. Dessverre oppdaget jeg raskt at jeg hverken er interessert i forfattere som snakker om bøkene sine - eller enda verre - forfattere som leser fra bøkene sine. Langt der bakerst i lokalet, ved veggen, kunne vi ikke se forfatterne - og da Monika var vanskelig finlandssvensk og Agnes lavmælt og sjenert, ble det mer interssant med blokk og vinglass.

Full blokk, tomt glass og ingen vinduer i sikte.

Fagerholm:  Snakket om å være finlandssvensk, om oversetteren sin som hun lar få frie tøyler, om sitt bestettende forhold til David Lynch. Hun har en mann som er snekker og har aldri opplevd småbylivet og mentaliteten hun skriver om i Lola, ei bok hun kaller en småstadsthriller, eller kanskje det var småbykrim. Som vanlig har jeg notert uleselige kråketær, og når jeg leser igjennom det jeg trodde var vidløftige betrakninger om rommet og forfatterne, ser jeg at jeg var mest opptatt av at jeg måtte på do, varmen og det idiotiske høyhælte skovalget.

Derfor er det godt mulig at jeg har funnet på dette selv
, men untill noen kommer ilende for å krangle, og motbevise
- hevder jeg bestemt at Fagerholm også sa:
- mord er et fint utgangspunkt for kunst,
- liv og død er alt, og sannheten finnes ikke i Lola.

På spørsmålet om sjangerkonvensjoner, svarte hun enkelt at hun bare ville skrive om skitsnakk og slarv i småbyen - og for mye fokus på sjanger/ironi ol, kun skapte avstand og måtte komme naturlig.

Ravatn, on the other hand var likegyldig til krim og spenning.
Jane Eyre kom selvfølgelig opp - og hun innrømmet at boka sannsynligvis ikke hadde bli skrevet, eller ihvertall blitt en annen, hadde hun lest Jane på forhånd. Hadde jeg ikke sittet fast i salt svette langt der bakerst skulle jeg spurt om hun har lest den i etterkant. Later vi som. Jeg finner det fremdeles uendelig underlig at Mr.Rochester er/var/noensinne kan være en fremmed.

Fordi jeg hadde lest Fugletribunalet og ikke var helt enig i forfatterens beskrivelse av boka mistet jeg fort ineressen for Ravatn. All hjernekapasiteten ble brukt på å forstå finnlandssvensk. Husker svakt at det var snakk om vitner, soning, skam og skyld. Ingen vitner, ingen soning. Ingen avsløring, ingen skam.
Erotikk ble tatt opp, men siden jeg ikke fant noe seksuell spenning, whatsoever i Fugletribunalet, falt jeg av.

Koblet ikke på igjen før Fagerholm snakket om egen skriveprosess
 - om hvordan vi leser for å møte sårbarheten
 - og om hvordan hun måtte skrive, skrive, ord, ord, ord, før individets sårbarhet dukket opp. - eller noe sånt.

Morsomst: da det ble stilt spørsmål om språklig minoriteter
og Ravatn skulle snakke om nynorsk etter Monikas utlegning om finlandssvensk.
Jeg tror Ravatn selv gremtes litt.




Ja, selvfølgelig vrikket jeg anklene på brostein, trynet i nedoverbakken  og hadde gnagsår nok til at jeg måtte gå barbeint i gress



HAGEFEST
20:00: m/grilling, konsert, opplesninger og standup.
, standup var dessverre ikke humor men open mic for debutanter og andre modige.

Monika Fagerholm (igjen) - husk hun var den jeg kom for.
Ruth Lillegraven og Josefine Klougart leste fra nye bøker.
Jeg hadde Urd i sekken og lekte med tanken på å få signert bibliotekesemplaret mitt, alle elsker Urd. Klougart har jeg ikke tenkt på siden jeg avbrøt debutboka hennes etter 90s. (Sladder fra scenen:  Josefine brevveksler med Espedal som elsker henne dypt og inderlig og hun blir beskyldt for å skrive som en middeladlrende mann.)

Som allerede nevnt
Jeg liker ikke opplesninger og forfattere burde ikke lese egne bøker.
Det gjelder alle de 3 stjernene, men ble enda tydligere på standup-delen, der en kritikerrost bok jeg alleree hadde planlagt å lese forsvant for godt fra leselista mi.

Hør mine ord. Tatover dem under panneluggen:
Hvis du leser dette og drømmer om, skriver på, eller er i ferd med å utgi ei bok.
Vokt deg for opplesninger. Med mindre du er et fyrverkeri, et komisk talent av McIntyre-proposjoner eller heter Vigdis, ikke gjør som forleggeren din sier, ikke les. Debattere, diskutere, kverulere, ja, men ikke les.

Blir det insistert og du står i fare for å miste både bokdeal og rikdom - lei en oppleser/skuespiller/Vigdis, eller gå kurs. Opplesing er en kunst!


Konserten var for høy for smalltalk, vegetardelen av grillkosten spartansk og det regnet.
Men det var sommernatt og de hadde ulltepper. 

Snikpeak: 
En purung debutant som kommer med bok om 
skjønnhetsidealer og forbudt kjærlighet - i India.
(((Taxi)))


Torsdag:

Tydligvis 
er det bare jeg 
som har lært at frokost 
er dagens viktigste måltid.


Straffer det seg å stille krav?
11:00, Eirik Bjerck Hagen om kritikk før og nå.
. og om å gå motstrøms i sin egen kritikervirksomhet 
, som det så fint står i introduksjonen.

Det jeg hadde gledet meg aller mest til. 
Kritikerlaget og deres Kritikerseminarer.  

Ingen fortalte meg på forhånd at disse seminarene, etterhvert ville bli lagt ut på Kritikerlagets nettside. Hadde jeg visst dette kunne jeg vært mer oppmerksom på rommet og taleren. Ryktene surrer om svetteringer og mangel på øyekontakt. Like til venstre satt også en celeber poet som jublet vekkelsesreligiøst hver gang det kom en godt poeng. Som det var var jeg mest opptatt av blokka - og den gleden at jeg satt ved vinduet.

I korte trekk: 
Med utgangspunkt i 8-års krigen 
mellom Wergeland og Welhaven.
Nei - vi er ikke smartere og mer kritisk idag.
Litteaturteori er ikke vitenskap.
Ingenting er, som vanlig nytt under solen
, og akkurat samme spørsmål og problemstillinger ble diskutert før.
Samme debatt.
Eksempler på motsetningspar og krangler.
Realist-Idealist. Essensialisme - Anti-Essensialisme.
Teorisme- Anti-Teorisme. Kritikk-Litteraturvitenskap
Form-Innhold. osv osv - og husk du kan lese hele greia hos Kritikerlaget.

I mine ord:
De som ville ha regler og lover mot de som mener kunsten er sin egen lov.
De som setter reglene først og innpasser verket mot de som kommer til verket uten metoder.
De som mener litteraturen avspeiler virkeligheten mot de som mener den er ubesudlet og rent.
Å kritisere ut fra seg selv - eller utfra verket

Til slutt kom Hagen med noen råd om hvordan man selv kan gå motstrøms i egen kritikk, eller styrke sitt ego som han også kalte det.
Riktig så fornøyelig, og den gultrota jeg lar henge
for å lokke dere til å lese hele innlegget på nett.
De sier det kommer snart.



Om Kritikk og Skam,   
12:00, Kari Løvaas.  (edit: endelig lagt ut i sin helhet)

Denne var så vanskelig at selv ikke min heftige notering klarer å holde begreper og synspunkter forståelig. Sannsynligvis fordi jeg ikke forstod.

Hun spør:
Kan skamfølelse knyttes til uoppfylte krav og forventninger?
Her nikket alle salens kløktige hoder, men jeg ikke skjønte helt hva det var man skammet seg over? Hvem som skammet seg?. Skam i litteraturen? Hos forfatteren eller karakterer? Skam i kritikken?

Hun snakket om ansvar, underliggjøring. Et falsk selv. Et svakt jeg - der hun brukte Knausgård som eksempel på å være prisgitt det ytre og stagnere i andres blikk. Siden jeg ikke har noe innsiktsfull oppsummering å komme med, serverer jeg her, ei side fra notatblokka.  Direkte avskrift. Ren kopi.
If at first you don't understand - - si det de andre sier
, eller ihvertfall det du tro de sa - i stikkordsform.

Sublime spyttslikkere. Bestikkelser, slaver. Longinos. Totalitært koseprat. Aldrende yngling. King Lear. Kultur smurt i olje. I verdens rikeste land. Rikdom gir inntrykk av automomi og frihet.
Kramper i beina, how refreshing the breeze  (eh, det var min egen innskytelse).
Hvilke typer kritikere vil samfunnet ha? Autentiske, ukrenkelige. Lacan + Ørstavik. Ordet fra faren. Ordet er lov. ÆHH, noen lukket vinduet. (meg igjen).
Skam utledet fra glemt glede og interesse.
Respektfull kritikk = å føle seg sett
, hvis ikke vil det oppvekke det opprinnelige traume
, elskelig - uverdig - skam
, forfatter - dialog - kritiker

Og veldig mye om den Hellige Ånd.
, som også så ut til å forvirre salen nok til at det ble flere spørsmål
, som gjorde at vi ikke rakk neste post på programmet
Erik Fosnes Hansen om Platthetens Tid.

Mine begrensninger er store- og jeg trenger minst en måned med sekundærlitteratur for å forstå dette innlegget.
Min skam:, at alle andre så ut til å inhalere kunnskapen ubesværet.
Skadefryd: (skam)rødmen i hennes ferskenkinn da spørsmålene om ånden den hellige strømmet på.

Etter en spurt tilbake etter å ha gitt opp Platthetens tid
, kom vi igjen for sent og havnet bakerst.


 Huset mitt 17.mai, før vannet kom.

 
Om Kritikernes krav til forfatterne, og omvendt.
14:00 En samtale med Vigdis Hjorth om kritikk av egne bøker
med utspring i essaysamlinga Fryd og Fare.

Det jeg sa om opplesing og snakking om egne bøker?
Null problem så lenge du heter Vigdis - Hjorth.
Levende og vittig, som alltid. Jeg lo til og med av historier jeg hadde hørt før (og gjenfortalt). Den med overgangsalderen, blodet og Cubabussen. Jeg skulle ønske det var mer om kritikk av bøkene, hvilke kritikk, og om hvordan det har forandret, hvis det har forandret, forfatterskapet - og ikke fullt så mye om Fryd og Fare, men bevares. Man følger med og trenger ikke engang se henne.

Hun sa:
Det er mer avslørende å skrive om andre (essays) enn å skrive romaner.
Jeg-et i sakprosa er direkte og mer biografisk.

Mye tid ble brukt på det påståtte Sebaldplagiatet.
, og diskusjonen om forfattere som låner/stjeler/lar seg inspirerer
, og konklusjonen ble: -  forfattere er og bør være, ravner.

Hun hevdet(edit: les hele samtalen hos kritikerlaget)
at kritikere bedre bør redegjøre for sitt eget ståsted, arbeid osv under kritikk.
Fra notatene: , fritt etter hukommelsen
- omskrevet, utbrodert, tolket og dramatisert.
Usaklig sier Bræine (samtalepartneren)
Nix sier Vigdis. Som Garborg og Skram.
Først rett og viktig i etterkant.
Hvor brenner det nå. Der brente det da.
Brann er kritikkens kontekst - å være der det brenner.
Når man ikke vet hvor kampen er må man dytte i riktig retning.
= udødeligheten
= på steingrunn i kritikersalen.

Så snakket de litt om kvinner og menn
, om forskjellene, om menn som ikke føyer seg blir bejublet for nyvinninger
, og kvinnene som gjør det samme og får høre at de ikke kan.

Leser alle Kierkegaard?

Her kom det heldigvis noen timers pause.
3t som skulle inneholde dusjing, spising, soving, lesing og søskenbarntreff.



Bildet er lånt av Solgunn. Det er garantert i dette øyeblikk SiriP avslører hva som skjer i bok 2 - som kommer allerede til høsten. Hvem skal lese?


Fabulerende Fantasy Bokbad
20:00, m/Kristine Tofte og Siri Pettersen.

Endelig forberedt. Alle bøker lest. Meninger og fordommer på plass.
Dessverre for fantasyforfatterne var det her full crash med festen på Maihaugen, der de blant annet kunne friste med bookervinnere og unge kjekke kjendispoeter, men heldigvis for oss, og blodfansen, betydde dette første rad
-  i et nesten tomt rom.

Pettersens Odinsbarn
var den siste boka jeg hørte før jeg reiste på festival. Frisk og fersk i minne, men altfor enkel og gjentakende, både i språk og handling. Hver gang jeg høylytt klaget ble jeg av min medblogger overhøvlet med at det var ei ungdomsbok, men, men - det betyr vel ikke at forfatteren trenger å kjøre ei maxgrense på 2 adjektiver pr.side?, sa jeg
- hver gang jeg fikk sjansen.

En annen men beslektet diskusjon fra middagsbordet.
Er det sånn at hvis man skriver streng formellitteratur, som serier, krim, og noe ungdsomsbøker, forholder man seg så strengt til sjangerkrav at man ikke evner yte sitt beste? Eller, rephrased, kan man skrive serielitteratur som litterært er på høyde med 'gode' romaner? Gjøres det? Vil det skuffe leserne?

Song for Eirabu
derimot likte jeg nesten like godt som forfatteren. Kristine Tofte.
Hun er unntaket som bekrefter regelen om at alle forfattere burde holde seg anonymt i bakgrunnen og la teksten tale for seg. Den eneste forfatteren på hele treffet som fikk meg til å ØNSKE å lese - alle hennes framtidige bøker. De hun ennå ikke har skrevet, de halvskrevne, de om - potensielt krenkende, ikke helt (u)traumatiske, men likevel helt ok - sex. Triviell sosialrealisme + en legeroman.
Mental forhåndsbestilling er innlagt - og hadde hun hatt en amazonknapp midt på nesen, hadde jeg albuet meg fram og trampet Hirkafansen til tenåringsmos - for å komme først.

Nesten glemt:
En spoiler fra Siri Pettersen som fikk salen til å gispe.
(eller holde seg for ørene.)



Litteraturquiz
22:00. Jeg vet jeg har brukt ordet høydepunkt i annenhvert avsnitt, men dette var desidert den høyden jeg hadde hørt mest om på forhånd. Å måle krefter med de som visstnok kan alt. Solstad, forleggere og forfattere.
Så ettertraktet at folk betaler for å se på.

Bare tre ting å si:
1 - Fryktelig moro og all hype innfridd.  (+ 100kr flaska)
2 - Vi trodde vi kom til å vinne
3 - Vinnerne slo oss med 20+ poeng.
 - men vi var høyere på resultatlista enn jeg pleier å være på Sentrumsløpet.

Etterpå var vi så blendet av egen smarthet at vi gikk på pub.
Lillehammers beste pub, sa Oslofolket, jeg undres på om de aldri har vært utenfor Oslogryta for identiske waterholes finnes overalt  (bortsett fra på Eidsvoll, der de istedet for å åpne straightup pub for allmuen satser på italiensk vinbar og delikatesseforretning.). 

Hjemme så sent at hele morgendagens program ble avlyst før 12
 - og jeg igjen spiste frokost alene. 

Quiz-lagene. Gjett hvem som knekket den vanskeligste nøtta - med Maria Gripe?
Gjett hvem som ikke kunne noe annet?  Foto: Solgunn, igjen.


Fredag:

Ingvar Ambjørsen/Ut av Ilden
12:00, Cafe Stift.
Vi skulle vært på Kritikerseminar og lært
om likheter/forskjeller mellom forfatter og kritikergjerningen
, men skippet alt for å få gode plasser på Ambjørnsen. Sjarmerte oss inn på et bord blant de aller mest hardbarka fansen, som kom 2t for tidlig for å sikre seg sitteplass med bord og utsikt. High five til flaksen.

Helt til
- lokalet ble så sprengfullt at folket måtte flyttes til øvre etasje og større sal. Jeg trodde hardbarkafansen kom til å knuse vinduet. Som først inn i det opprinnelige lokalet - ble de sistemann opp trappa og inn i festsalen.
Fra første rad - til bakerst i døra.

Selv fikk jeg panikk av folkemengden i trappa, og feiget ut. Baklengs inn i cafeen med klaustrofobi og koffertkontroll. Solgunn var godt forsikret og mente det ikke fantes tyver på Lillehammer. Jeg er nevrotisk av natur og VET hvor svart menneskesjela er - dessuten hadde jeg yndling joggeskoa i bagen. 
Uerstattelige i enda 500km.

Alle sa de var fornøyd med Ambjørnsen
, og boka kommer til å selge i bøtter og spann, dømt etter pågangen opp trappa.
, jeg skal låne på biblioteket, lange ventelister hjelper på lesebunken.
, ikke har jeg lest et ord siden jeg kom hjem heller - kun hørt Hustvedt.

Påstand fra svenske:
Ingen av Ingvars bøker er oversatt til svensk.
Dette kan da ikke stemme??


Det var det!
Over, ut, og hjem med toget.
Neste år, skifter vi hotell og blir hele uka.
Alle er påmeldt!
Hele årets program - engang til:
Noe å tilføye? Noe glemt?
, bortsett fra at jeg gikk glipp av både Tiller og Strøksnes?

33 kommentarer:

  1. Nå har jeg lest hele innlegget ditt (humret og fnist litt) (og hadde jeg vært der hadde jeg spist frokost med deg, jeg går aldri ut av hus ute frokost) og min første tanke er.... HVA ER SPOILEREN FRA SIRI PETTERSEN?????????

    Hilsen Nysgjerrige-Nils

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Karin, frokost er meget, meget viktig og siden du er så snill og leste hele, dette evighetslange innlegget, føler jeg sterkt for å avsløre hva som skjer i Odinsbarn. Altså jeg vet bare den ene tingen - men det er ganske sjokkerende og Siri Pettersen sa selv at hun forventet UPROAR fra fansen.
      (, også vet jeg at du egentlig ikke vil vite -)

      Slett
  2. Du gikk glipp av Tiller! I-N-G-A-L-I-L-L-!-!-!

    SvarSlett
    Svar
    1. Akk, det var ikke bare det at jeg gikk glipp av Tiller, men jeg gikk glipp av et intimmøte med Tiller på et lite hotellrom med kun en håndfull intervjuere, (courtesy Elin.). Jeg velger nå å late som om det var med vilje - fordi han somlet med 3.boka.

      Slett
    2. At Elin har vært på hotellrom med Tiller er nesten mer misunnelsesverdig enn at du har vært på fest med han. I tell ya!

      Forresten, Fun Fact (FFF) : Jeg elsker jo opplesninger, men har opplevd EN opplesing jeg ikke kunne holde ut: Sara Stridsberg. Gah.

      Slett
    3. hehe - det er vel typisk.
      Nå har jeg aldri hørt Strdsberg lese, men jeg elsker, elsker bøkene hennes. Hører forresten lydbok med Vigdis Hjorth akkurat nå - der hun leser selv - måtte bare, etter alt dette snakket om om opplesing. Det er ok, men anmasende. Langt fra noen Renberg.
      AAA - tenk at jeg kunne glemme å nevne Renberg blant de som ABSOLUTT burde lese selv - det er han de burde gått kurs hos alle sammen (dessverre også Vigdis.)

      (I sannhetens navn - har jeg aldri vært på fest med Tiller, jeg bare kjenner noen som har, men jeg har vært på fest PÅ Tiller.
      Det teller vel også?)

      Slett
    4. Nå måtte jeg google Innsirklings-omtalene mine, for jeg var helt sikker på at jeg skulle ta deg i en skrøne i kommentarfeltet. Men jammen er du jo ærligheten selv! Ja visst presiserte du at det kun var kjente av deg! Unnskyld!

      Tror jeg har vært på Tiller jeg også. Høh. I alle fall ved siden av ham, mens jeg rødmet og svettet og var enig i hans utsagn om at vi hadde fine navn på sønnene våre (dog ikke felles sønn).

      Jeg blir skikkelig flau om han googler seg selv og leser disse kommentarene, forresten.

      Slett
    5. (Per lyver aldri)

      Med Tiller. På Tiller. Ved Tillers side. (hehe)
      Det er fint du presiserer - både for meg og Tiller at denne sønnen ikke er felles. Jeg håper intenst at selv-googling er hans fremste hobby og det er er derfor denne tredjeboka har tatt endeløse år - da er det selvsagt at han før eller siden dukker opp her.
      (Når det skjer, har jeg bare en ting å si:
      Carl Frode: Man planlegger ikke triologi for så å bruke seks år mellom bøkene. Det er bare minutter fra du havner i Fosnes-Hansen-Land. Mannen alle har sluttet å lese pga manglende oppfølgere. Carl Frode, Det kan skje med deg!)

      Slett
  3. Fornøyelig lesning, man trenger ikke å være der når du er der og gir oss alle de saftigste sakene. Klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nå artigst å være der likevel da.
      Tenk alle tingene man kunne ha deltatt på.
      Mer sladder: Hanna Ørstavik er fantastisk fin på håret.

      Slett
  4. OJ, Ambjørnsen er han jeg også ville møte der. Men jeg har satt meg på venteliste på bib, og står langt frem i køa, og de har kjøpt inn fem stk, så den får jeg nok ganske fort, siden de ikke har startet utlånet enda.. Utrolig gøy å lese innlegget ditt, for jeg føler jo nesten jeg var der en liten stund.. jeg har jo vært der før, i fjor og en gang før. Og kjenner stemningen… lukta, køene, svetten, Agnes Ravatn (som jeg har hørt der før) og Fosnes Hansen (som satt på bordet ved siden av meg ute og spiste i fjor- og Vigdis i fjor, så vidt, men Solgunn fikk med seg alt …. jeg svetta ihjel der inne..nesten. Var det virkelig ingen mening i det Fosnes Hansen snakket om? Ellers er jeg litt enig med de gi at det er kjedelig , stort sett, å høre forfattere lese fra bøkene sine. Jeg bruker ofte å falle av lasset da, halvsove, tenke på hva jeg skal lage til midag i morra, som Jørn Hoel brukte å si på MGP-sendingene. Mne jeg liker å høre dem prate om bøkene sine og forfatterskapet sitt.. Jepp. Neste år vil jeg og dit igjen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skulle selvfølgelig ha vært der. The more the merrier ! Neste år!

      Når det gjelder Fosnes Hansen vet jeg ikke om det var noe mening i det. Vi kom for sent og ble stående så langt bak at vi hverken så eller hørte. Jeg innbiller meg at innholdet var i tråd med Sørensen - Trenger vi Bestselgerne? - men det er en gjetning. Jeg leste et sted (glemt hvor) at det var mye snakk om 50.shades - så da gikk vi kanskje ikke glipp av så mye likevel.
      (Jeg vet det er gammeldags og umoderne, men 50shades kjeder meg. Dessuten er det nesten ingen av de som vil diskutere bøkene som faktisk har lest dem - alle 3 - som meg - SUKK.)

      Opplesning er en kunst. Noe forfatterne burde lære før de sendes ut på festival. De eneste som jeg synes kom godt ut av det var Vigdis og Tofte. Tofte vant!

      Slett
    2. Jepp, hadde jeg ikke jobbet i helga, hadde jeg jo vært der. :)
      Ang Fosnes Hansen, så leste jeg artikkeln i avisa hvor han og andre uttalte seg kritisk til innkjøpsordningene, kjedene og forlagene og alt det der. Mye av de samme som Sørensen har kritisert ja- og som nå Ambjørnsen også er ute og har skrevet sin siste roman om. Mye av den samme tematikken.. At de da roter seg bort i en 50 shades diskusjon er jo dumt.. akkurat den hypen var jo temmelig spesiell.. Vi har jo en del andre bøker som får pallene, og fremstihylla og vinduet plassen, fordi det er bestemt sånn av forlagene og kjedene sammen. Og som fortrenger alle de andre gode bøkene som ingen visker om en gang..
      Vigdis er bra! Tofte- ? Har ikke hørt, men får litt dårlig samvit fordi jeg har de to bøkene hennes i hylla, enda ulest.. Faktisk.

      Slett
    3. Eirabu burde prioriteres. Husker ikke ifarta om du har lest Odinsbarn (men det har jo snart alle), men i min mening er det klasseforskjell mellom de 2 bøkene - langt uover det at den ene er ungdomsroman og den andre for voksne - på nynorsk.

      Før du leser Tofte dog - MÅ du lese Tiller
      - hva er det du somler med, nr.3 er like rundt hjørnet.

      Slett
    4. Ja, hva somlet består i , ja si d... Tiller står for tur, men først må je lese litt lettere lektere og noe fra Italia , og så e d de lesesirklene . Snart e d vel tid for biografi igjen og ? Og odins barn og Jane austen. Eirabu etter der igjen da, hvis den er så bra :)

      Slett
    5. Anita, - Den er akkurat så bra!

      (kun 2 uker igjen til crossoversirkel, og jeg tror alle har glemt det, må prøve å få opp et påminnelsesinnlegg iløpet av uka, tiden flyr)

      Slett
    6. Jepp, det var det jeg visste, at det står en crossocersirkel for tur ganske snart. Beklager noen ordleifer oppi der, men jeg tasta med mobil, og der snurrer det seg til noen ganger.
      Eirabu- mottat. Mulig fin sommerbok? Eller god å ha som høstbok under pleddet mens vinden ljomer utenfor?

      Slett
  5. Frokost er viktig, med det er også søvn! Og når enkelte klarer å uskyldige blåøyde finnmarkinger med seg på bar midt på natta, blir resultatet deretter. Jeg er fremdeles fornøyd med at jeg sov til 10.30 på fredag. Noe annet hadde ikke vært fysisk mulig. Jeg syns du har oppsummert festivalopplevelsene dine på en særdeles vakker og velformulert måte. Mitt innlegg kommer snart, kanskje allerede før helga. Du glemte forresten han med ett ord på en måned, men ikke fortvil, jeg skal dekke akkurat det....Jeg gleder meg til Lillehammer 2015!

    SvarSlett
    Svar
    1. (eh, på hotell er frokost alltid viktigere enn søvn.
      ALLTID, sove kan man gjøre når man er mett.)

      Jeg er svært glad for at du kjente deg igjen i opplevelsen, og gleder meg allerede til innlegget ditt. Forhåpentligvis vil jeg endelig forstå innlegget om skammen og ånden. Du har jo tross alt vært på Kritikerseminar før.

      - og jeg hoppet med vilje over han av smertelige av få ord, han var, after all, din venn!

      Slett
    2. Jeg har selvfølgelig en lang og reflektert kritikk av bidragene til Bjerck Hagen og Løvaas. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg husket dine kloke ord - uttalt i bakken på tur fra hotellet, det var noe med en smerte så stor at man måtte bo alene - men som du ser, så har jeg glemt det morsomme.

      Slett
    3. Takk og pris!
      Ordner du opp i begrepene slipper jeg og slite i ukesvis over nettartiklene. De kloke ordene du sikter til - som hverken er kloke eller spesielt vittige i etterkant var vel:
      - så mye smerte - så få ord
      , eller noe sånt. - om din nye bestevenn.
      Hørtes mye bedre ut i din tolkning -)

      Slett
  6. Jeg er veldig misunnelig på dere som var på Lillehammer! Takk for en glimrende oppsummering, og jeg kjenner at jeg får litt vondt i magen av sjokkerende avsløring fra Siri Pettersen. Uproar! Jeg antar det verste, og håper ingen røper noe før boka kommer ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste år Silje, da reiser vi alle mann!

      Odinsbarn:
      Det brenner i meg etter avsløringslyst, men vet jo hvor amper jeg selv hadde blitt hadde jeg kommer over sladring på nett. Derfor skal jeg ikke hinte engang. Jeg er elendig på å hinte. Til jul kjøpte jeg joggerulle (altså sånn man ligger og tøyer på i julegave til min kjære.) - var meget fornøyd med meg selv og hinte MEGET diffust - om at iår hadde jeg virkelig kjøpt noe fornuftig.
      Han gjettet det med engang??
      Hvem gjetter slikt??
      Derfor ikke så mye som et babyhint fra meg
      , skal ikke si hva jeg selv synes engang -)

      Slett
    2. Jeg har aldri hørt om joggerulle en gang, og at din kjære koblet noe fornuftig med nettopp den tingen er ikke mindre enn imponerende! Jeg hadde tenkt; jippi, jeg får en bokhylle, eller noe sånt ;-). DET er fornuftig i min verden.
      Fint at du ikke sier noe, men en anmeldelse av Odinsbarn må jo komme. Det mer enn aner meg at du ikke ble fan, og det er alltid interessant å lese andres oppfatning av en bok man selv likte godt.

      Jeg får nok ikke mulighet til å delta neste år heller,i allefall ikke hele uka. Kanskje i helga, det må jo gå :-)

      Slett
    3. Du vet man kan jo alltids få influensa akkurat den uka, (host, host), (snufs snufs). Helga er uansett fullpakket. Når jeg tenker på hvor lite vi fikk med oss - i forhold til hvor stort programmet var, blir jeg svimmel.

      Har ikke bestemt meg om jeg orker skrive om Odinsbarn ennå. Kanskje når jeg blir ferdig med Urd - og kortlista er ferdiglest. Bare Urd igjen og jeg har lest alle. Fjær i hatten til meg.
      Føler meg gjennomsiktig og forutsigelig, det lå jo i kortene at Odinsbarn kanskje ikke var for meg - men det trodde jo mange - forså å snu 90.rundt. - Ja.Ja:Ja (sa hun med gammelkonestemmen), det får vel bli ei rå.-

      Slett
  7. Det er godt jeg sitter på en PC uten kamera, for misunnelsen kan sammenliknes med flomlyskasterne en grå høstdag på fotballstadioen til Viking... Eg åg vil !!! Trøsten får være at jeg jo allerede er påmeldt til neste år! Mener det seriøst! Da skal det reises på litteraturfestival, og grunkene skal spares fra rett over sommerferien! Hørtes helt fantastisk ut - bortsett fra klaustrofobien i trappa. Der hadde du fått selskap av meg. Menneskemasser er jeg ikke spesielt flink på..
    Må også si sånn ganske eplekjekt (etter jeg nettopp har lest min første Tiller) :: hvordan kunne du gå glipp av Tiller ??? Jeg skal late som jeg kjøper somlekortet...
    Får heller glede meg over at ferien tar til allerede mandag. Og på Kindle'n ligger alt annet enn faglitteratur. Halleluja! -)

    SvarSlett
    Svar
    1. (Din misunnelse gleder meg -)

      Gode nyheter dette! Nyskolert som du er kunne jeg trengt deg der på skam-seminaret. Nå gjelder det å stå i hotellkø med det samme datoen for 2015 er klar, jeg spår bokblogginvasjon. Sparinga begynner nå!

      Når det gjelder Tiller trøster jeg meg med at han sikkert avslørte nøkkelplottdetaljer som ville avsløre hele David - slikt kan man ikke frivillig gå å høre på. Her gleder man seg med ører og øyne lukket.

      God tur til Canada!
      (din heldiggris - se der fikk du misunnelsen i retur - rett i fleisen!)

      Slett
  8. (Siden alle andre fokuserer på Tiller, og jeg kun har lest nr. 1 (sssh)). Enn at du gikk glipp av Strøksnes! Jeg vedder alle sokkene mine på at han sitter i samme klubb som Vigdis, - kul selv når han leser seg selv. Eller, nei - han er for smart til å lese egen tekst, forteller heller. Har sikkert syk sexappell.

    Ellers gleder det meg overmåte å høre at forfattere live stort sett er så kleint som jeg ser for meg (har ikke hørt en eneste forfatter ever). Jeg hopper glatt over Tofte-del av teksten av ren misunnelse. Og er helt enig i at ungdomsbokargumentet ikke holder mål ang. Odinsbarn. Sådetså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg mistenker at du har rett. Strøksnes har sikkert så mye sexappell, x-factor og stjernestøv at de ikke kunne annet enn å gjemme han helt til sist, etter at alle, unntatt lokalbefolkninen hadde reist hjem. (Tror det var et av de aller siste arrangementene på søndag.)

      Hvis ikke kunne det blitt Bieber/Beatles tilstander, - kulturkjerringer av skaftet, hvitvinsdammer overalt, og overbookede fly til Kongo. Ikke forsvarlig!

      Jeg mistenker at du også har rett i at han ALDRI ville lest - kun fortalt fra tur med glimt i øyet.
      (((gi mannen et talkshow)))
      , Gutta på Tur anno 2014 - over grensa
      , med livet som innsats.

      Tofte: Hun skriver nå både sosialrealisme OG legeroman - på bokmål! , og fortalte at de hun hadde fått mest kjeft for etter Eirabu var at hun lot Berghitte (14) ha utraumatisk sex med ektemannen. (Jeg følte meg svært middelaldersk, for hvis jeg husker riktig hadde jeg også, irritert sexkjeft i innlegget mitt. )
      Man blir såå forutsigelig når man runder år.

      Odinsbarn: Sådetså, oppsummerer alt!

      Slett
  9. Aja var man der! Takk for fantastisk innlegg! Ønsker deg en riktig god helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste år er det obligatorisk oppmøte -).
      God helg til deg også Anne!

      Slett
  10. Takk for sist! Når er det på tide med et møte i hovedstaden for å mimre, sladre og planlegge neste års tur?

    Jeg har også lært at frokost er dagens viktigste måltid. Derfor kan man godt spise den kl 14. Det man ikke kan gjøre, er å avbryte skjønnhetssøvnen for å spise. Da får man grå hår over natten, og hjernecellene dør. Man har ikke så mange hjerneceller å avse når man har vært på fest til kl 3. Med premature grå hår har man heller ikke noe på fest å gjøre. Geddit?

    Ellers: Takk for at du nevnte Kari Løvaas to fantastiske begreper - sublime spyttslikkere og totalitært koseprat. Jeg planlegger å skrive et tosiders innlegg om foredraget bare for å snike begrepene inn i min blogg (og den kollektive bevissthet), og for å bevise at jeg fikk mye ut av foredraget. Men nå planlegger jeg mye som det aldri blir noe av, så vi får se.

    Gjett hvem som ble rørt innerst inne i det følsomme hjertet sitt over at Maria Gripe-kodeknekkingen nå er nevnt på internettet?

    SvarSlett
    Svar
    1. (Maria Gripe var sjanseløs mot oss!)

      Det er lenge siden jeg var i hovedstaden nå, lenge, lenge, så kanskje får jeg prøve å skvise inn en tur før bussene slutter å gå - og alle reiser på ferie. Eksos og asfalt er akkurat hva lungene mine trenger i dette sydenværet. Syden er nøkkelordet. Slikt vær er kun for spesielt interesserte - og burde forbeholdes de som ønsker å betale for det, i fremmede land. Vi andre, som foretrekker 10 grader og skygge, bor i Norge for a reason. Hadde vi likt sol hadde vi flyttet til Afrika for lenge siden. Motargumenter blir sensurert!

      Jeg synes for øvrig du bør skrive den 2siders'n om Løvaas. Det ville hjulpet meg ( og 1 eller 2 til) som ikke forstod. Jeg aner en sannhet der i dypet, men vet ikke hva den er - eller om jeg enig i - rent bortsett fra at jeg har min egen tolkning både av spyttslikkerne og kosepratet.
      (som sikkert befinner seg mer på Paradise Hotell nivå enn Løvaas' høyere sfærer.)

      Det er siste ord fra meg - for nå er jeg tvunget til å boikotte deg til evig tid - pga den påstanden om at de (oss) premature grå ikke har adgang til festen. LINJEKRYSS!

      Slett